Polaris
Free Luigi
Liten gladhistorie fra de små gule Beechene
Nå er ikke denne TR'en fra meg per definisjon, men etter å ha besøkt min kjære bestemor fikk jeg lyst å skrive et par ord for å på en måte hedre LT's flyvende ambulanser - men også vise hverdagsmiraklene som kanskje går skjult for de ansatte.
Min kjære bestemor har i alle år vært husmor, vokst opp på landet og alt opp kyr og sau, samt en skokk unger. Hun flyttet ikke til byen før hun var godt voksen, og er derfor svært lite bereist. Har vært av typen som trives best med å være hjemme, velge det trygge og generelt ikke ta noen sjanser.
Derfor synes hun at det er rimelig skummelt når undertegnede drar ut med småfly, og fly generelt. MEN - hun har alltid kommet med kommentaren "jaja, jeg er nå så gammel at jeg aldri får opplevd det". Hun har nemlig aldri flydd selv.... Faktisk, har hun uttalt, hadde det jo vært litt gøy å prøve - men så falt hun alltid tilbake på at det var umulig så dårlig til beins som hun var. Flere ganger har hun nevnt det, jeg har tenkt og fundert - men ikke funnet noe løsning på det.
Nå skulle det gå så ille at min kjæreste bestemor har falt og brukket en del bein, forslådd seg kraftig. I hjembyen hadde de ikke kompetanse til å gjøre noe med det, så hun måtte sendes til Tromsø. Jeg var i all hemmelighet spent på hvordan hun skulle sendes hit....
Det var noen tindrende øyne som møtte meg når jeg nå var og besøkte henne, de kunne fortelle meg at til tross for all elendigheten så hadde hun faktisk fått fly!
Hun kunne fortelle at "de var så kjekke de der flyverne" og sykepleieren hadde vært svært hjelpsom under hele turen. Hun synes også det var veldig god ordning på hvordan de hadde fått henne inn i flyet. Det hadde visst blitt litt varmt og klaustrofobisk, men alt i alt var hun rimelig stolt. Ble litt stolt inni meg jeg også, for snilleste bestemoren min har fått oppleve å fly til tross for sin ganske sene "debut" - og de noe leie omstendighetene.
Takk til ansatte i Lufttransports avdeling "luftambulanse" (jeg blir litt forvirret av alle disse begrepene, "norsk luftambulanse" er vel bare helikoptre?) - i dag har et menneske på tross av mye elendighet fått oppfylt en drøm, på en flott utført måte! ^_^
Nå er ikke denne TR'en fra meg per definisjon, men etter å ha besøkt min kjære bestemor fikk jeg lyst å skrive et par ord for å på en måte hedre LT's flyvende ambulanser - men også vise hverdagsmiraklene som kanskje går skjult for de ansatte.
Min kjære bestemor har i alle år vært husmor, vokst opp på landet og alt opp kyr og sau, samt en skokk unger. Hun flyttet ikke til byen før hun var godt voksen, og er derfor svært lite bereist. Har vært av typen som trives best med å være hjemme, velge det trygge og generelt ikke ta noen sjanser.
Derfor synes hun at det er rimelig skummelt når undertegnede drar ut med småfly, og fly generelt. MEN - hun har alltid kommet med kommentaren "jaja, jeg er nå så gammel at jeg aldri får opplevd det". Hun har nemlig aldri flydd selv.... Faktisk, har hun uttalt, hadde det jo vært litt gøy å prøve - men så falt hun alltid tilbake på at det var umulig så dårlig til beins som hun var. Flere ganger har hun nevnt det, jeg har tenkt og fundert - men ikke funnet noe løsning på det.
Nå skulle det gå så ille at min kjæreste bestemor har falt og brukket en del bein, forslådd seg kraftig. I hjembyen hadde de ikke kompetanse til å gjøre noe med det, så hun måtte sendes til Tromsø. Jeg var i all hemmelighet spent på hvordan hun skulle sendes hit....
Det var noen tindrende øyne som møtte meg når jeg nå var og besøkte henne, de kunne fortelle meg at til tross for all elendigheten så hadde hun faktisk fått fly!

Takk til ansatte i Lufttransports avdeling "luftambulanse" (jeg blir litt forvirret av alle disse begrepene, "norsk luftambulanse" er vel bare helikoptre?) - i dag har et menneske på tross av mye elendighet fått oppfylt en drøm, på en flott utført måte! ^_^