Det er mange tripreports her på forumet om Swiss foran gardinen, men ikke så mange om Y-klasse med flyselskapet. Da kommer dette kanskje noen til nytte.
Min oppgave var å komme seg fra England (der jeg var på konferanse med påfølgende ferie) til Russland, og deretter hjem til Tromsø. Det finnes minst tre flyselskaper som flyr LON-MOW direkte (nemlig BA, SU og BD/UN), men alle tre selger ikke enveisbilletter, da måtte jeg kjøpe t/r-billetter hos WIAS, hvis systemer klarer å overbevise LX at en returflight med *A, nemlig SK, betyr at første leg ikke koster for mye. Da ble det LX fra Heathrow. (Joda, SK tilbyr også LHR-CPH/ARN-SVO, men den har avgang klokka seks om morgenen, og dette skulle vi helst unngå, spesielt med en ettåring på fangen).
Flyet fra Heathrow gikk kl 1700. Vi var på terminal 1 omtrent kl 1430, etter å ha tatt Heathrow Express fra Paddington - ganske dyrt men komfortabelt. Det er kanskje 5-7 minutter å gå fra toget til heisen opp til terminalen. Swiss har flere faste skranker, som ligger i ytterste ende av avgangshallen hvis man kommer fra toget. Der står det også et par innsjekkingsautomater, og vi prøvde oss dit. Det funket ikke bra. Først måtte automaten ha billettnummer - ikke PNR - bra at vi hadde checkmytrip-utskrift med. Automaten er nokså uoversiktlig, og det tok ganske lang tid, og til slutt måtte vi vente i ca tre minutter før den ba oss henvende oss til skranken. Det var det vi gjorde.
Det satt en veldig hyggelig fyr der som var ganske ærlig og innrømmet at automaten er "rubbish", men han fant våre reservasjoner ganske raskt, og det tok ikke lang tid før vi fikk det hele med, inklusive en håndskrevet bagasjelappen for barnevogna - som vi forresten kunne ta med til flyet! Hvis en så stor flyplass som LHR tillater dette, undrer jeg hvorfor OSL ikke gjør det.
Det eneste problemet var at vi var for sent ute, siden vi ikke hadde tilgang til internett dagen før reisen, og kunne ikke bruke online-innsjekk, og da var de aller fleste plassene opptatt. Vi fikk altså seter 7D og 7E på tur til Zurich, men 24E of 24F til DME.
Da lå veien til security. Oppgangen var ikke stor, og vi ble invitert til Fast Track fordi vi hadde en infant med. Dette gikk rimelig raskt, og så var vi ute i shopping-området. På Terminal 1 må man vente der til ca 50 minutter før avgang, og det er først da man får vite gatenummeret - men så trenger man hele denne tiden, iallefall i vårt tilfelle. Gaten lå - igjen - i ytterste ende av en ganske lang pir. Det ble en ca 15-minutters gåtur med utsikt over et par store Airbusser og byggeplassen der Terminal 2 pleide å være.
Da vi kom til destinasjonen fant vi to gater, der den ene var vår gate og på den andre foregikk det boarding til Zagreb. Der ble det den vanlige Heathrow-prosedyren med å slippe alle inn først og åpne flyet etterpå. Og det var ingenting å gjøre der inne, det sto bare en salgsautomat som ikke virket.
Før boarding startet, fikk alle passasjerer med barn tilbud om å slippe inn først, men vår erfaring tilsier at det er bedre å komme inn sist. Så vi ventet til de fleste kom seg inn, og inntok våre seter i A320-100 som skulle ta oss til Zurich. Knyttenevetesten ble bestått med glans!
Pushback skjedde noen få minutter etter rutetid, men tidstabellen er åpenbart opplagt for denne ruten: ifølge tabellen er det 1:35 mellom LHR og ZRH, mens den virkelige flytiden er bare litt mer enn en time. Mens vi taxet i den vanlige Heathrow-køen, med hyppige oppdateringer om posisjonen vår, fikk vi se sikkerhetsvideoen, ikke ulik den man finner på Norwegians nye maskiner. Veldig profft syntes jeg.
Etter at flyen lettet fikk vi utdelt noen drinks (og man kunne be om mer) og en bitteliten boks med Movenpick-sjokolade. Den tysktalende besetningen var veldig serviceinnstilt, og det hele skjedde rimelig raskt. På skjermene viste de noen ganske idiotiske skjult-kamera filmer og iblant rutekart og sånt. Mot slutten av flighten fikk vi også en liten sjokolade.
Vi starta descend noen sted over Basel-Mulhouse lufthavn, men det ble litt rundflyging på ZRH, og da landa vi noen få minutter etter rutetid også. Det ble bussing - kanskje fordi det er en non-Schengen-destinasjon - men bussene gikk hyppig, og vi måtte ikke vente lengre enn fem minutter før vi kunne komme inn i terminalen. Det viste seg at vår flight til Moskva gikk fra akkurat samme område, altså non-Schengen bus-gates. Men først måtte vi gjennom security. Detter var en liten overraskelse - men jeg forstår at det kanskje ikke lønner seg for ZRH å ha et bittelite "rent" område med passkontroll, og det går bedre an å få pax fra LHR/LCY/MAN/DUB gjennom den "store" non-Schengen-området? Security gikk imidlertid på en veldig proff og rask måte, og før vi kunne blinke var vi inne og det sto allerede "go to gate" på vår flight. Vi hadde 50 minutters transfer ifølge rutetidene, men selv om vi var litt forsinka inn i ZRH var det ennå ikke boarding da vi kom til gaten.
Ombordstigningen foregikk også via bussene. Der var det en liten ikke-effektiv ting, nemlig at det sto en person men en bærbar skranke som het "Passport Control" og som sjekka folks pass - ikke en grensevakt men en representant fra handlingsselskapet, og man fikk ikke gå ombord før man fikk et stempel på kortet av ham. Ettersom ikke alle var klare over det, ble det litt frem-og-tilbake for mange i køen. Ellers gikk bussene igjen hyppig, og etter å ha levert barnevogna utenfor trappa var vi inne i vår A321 som skulle ta oss til Moskva.
Som sagt hadde vi seter 24E og 24F, men 24D viste seg å være fri, så vi kunne håpe at datteren skulle få litt plass mens flyvningen foregikk (i realiteten sovnet hun og våknet ikke før vi landa, men men). Igjen en tysktalende besetning - men til slutt hørte jeg en og samme flyvertinne snakke flytende både fransk, tysk, engelsk, italiensk og spansk - og litt russisk. Tommelen opp! Knyttnevetesten ble forresten bestått med enda mer glans enn på forrige flyvning. Der hadde vi en liten diskusjon med flyvertinnen som sa ut vi ikke måtte ha barnet på fangen siden hun var for stor - hun sa at det var bare opp til 2 måneder man kunne ha barn på fangen. Men vi var sikre på at det var 2 år - og hun bekreftet dette etter å ha sjekket med en kollega.
Pushback skjedde akkurat på rutetiden, og så var vi oppe i lufta. Fikk snart en runde med drinks, og etterpå ble det en ganske mettende varmrett med ris, kylling og bakte erter, en bitteliten kake og en rundstykke med smør, samt flere drinks. På skjermen så vi flere Mr Bean-filmer (tja...) Mot slutten fikk vi den samme "takk for at du flyr med SWISS"-sjokolade.
Besetningen var hele tiden eksemplarisk, selv når en gjeng russere så ut til å ville kjøpe hele tax-free butikken, men ikke før de fikk prøvd og smakt nesten hver vare - huff, det tok nesten en time. De var også hjelpsomme med de russiske immigrasjonskortene.
Vi landa i Domodedovo akkurat når vi skulle, kl 0155. Ganske snart var broen fikset, og vi var ute av flyet, og vips - der sto barnevognen vår ved utgangen (igjen, take note OSL, der man aldri kan gjette om vogna kommer med all annen bagasje eller man skal til bånd 10). Men så er man i Russland, der man ikke kan forvente funksjonshemming- eller barnevennlighet - går man bort fra gaten, så skal man ned tre trapper, og ingen heis.
Det sto en ok kø til passkontroll, men det sto også en flyplassbetjent som sa at det også var passkontroll en trapp opp - men bare på russisk, altså i praksis fungerte dette for å segregere russere og ikke-russere (ellers er det vanligvis ingen forskjell mellom skrankene lik den man får i Europa). Køen oppe gikk overraskende raskt, og etter kanskje 5 minutter var vi ute i bagasjehallen. Bagasjen kom trygt etter kanskje 5 minutters venting.
Altså: SWISS leverer absolutt varene: jeg legger spesielt merke til benplass og setekomfort og service ombord. To små ting er security ved transfer i Zurich (men i en såpass liten flyplass er det ikke noe stort) og filmvalg (det siste man kanskje tenker på når man bestiller). Ellers var jeg ganske imponert over hvordan DME har forbedret seg - men kanskje bare midt på natta.
Beklager, ingen bilder - litt vanskelig å få dem med et barn løpende rundt
Min oppgave var å komme seg fra England (der jeg var på konferanse med påfølgende ferie) til Russland, og deretter hjem til Tromsø. Det finnes minst tre flyselskaper som flyr LON-MOW direkte (nemlig BA, SU og BD/UN), men alle tre selger ikke enveisbilletter, da måtte jeg kjøpe t/r-billetter hos WIAS, hvis systemer klarer å overbevise LX at en returflight med *A, nemlig SK, betyr at første leg ikke koster for mye. Da ble det LX fra Heathrow. (Joda, SK tilbyr også LHR-CPH/ARN-SVO, men den har avgang klokka seks om morgenen, og dette skulle vi helst unngå, spesielt med en ettåring på fangen).
Flyet fra Heathrow gikk kl 1700. Vi var på terminal 1 omtrent kl 1430, etter å ha tatt Heathrow Express fra Paddington - ganske dyrt men komfortabelt. Det er kanskje 5-7 minutter å gå fra toget til heisen opp til terminalen. Swiss har flere faste skranker, som ligger i ytterste ende av avgangshallen hvis man kommer fra toget. Der står det også et par innsjekkingsautomater, og vi prøvde oss dit. Det funket ikke bra. Først måtte automaten ha billettnummer - ikke PNR - bra at vi hadde checkmytrip-utskrift med. Automaten er nokså uoversiktlig, og det tok ganske lang tid, og til slutt måtte vi vente i ca tre minutter før den ba oss henvende oss til skranken. Det var det vi gjorde.
Det satt en veldig hyggelig fyr der som var ganske ærlig og innrømmet at automaten er "rubbish", men han fant våre reservasjoner ganske raskt, og det tok ikke lang tid før vi fikk det hele med, inklusive en håndskrevet bagasjelappen for barnevogna - som vi forresten kunne ta med til flyet! Hvis en så stor flyplass som LHR tillater dette, undrer jeg hvorfor OSL ikke gjør det.
Det eneste problemet var at vi var for sent ute, siden vi ikke hadde tilgang til internett dagen før reisen, og kunne ikke bruke online-innsjekk, og da var de aller fleste plassene opptatt. Vi fikk altså seter 7D og 7E på tur til Zurich, men 24E of 24F til DME.
Da lå veien til security. Oppgangen var ikke stor, og vi ble invitert til Fast Track fordi vi hadde en infant med. Dette gikk rimelig raskt, og så var vi ute i shopping-området. På Terminal 1 må man vente der til ca 50 minutter før avgang, og det er først da man får vite gatenummeret - men så trenger man hele denne tiden, iallefall i vårt tilfelle. Gaten lå - igjen - i ytterste ende av en ganske lang pir. Det ble en ca 15-minutters gåtur med utsikt over et par store Airbusser og byggeplassen der Terminal 2 pleide å være.
Da vi kom til destinasjonen fant vi to gater, der den ene var vår gate og på den andre foregikk det boarding til Zagreb. Der ble det den vanlige Heathrow-prosedyren med å slippe alle inn først og åpne flyet etterpå. Og det var ingenting å gjøre der inne, det sto bare en salgsautomat som ikke virket.
Før boarding startet, fikk alle passasjerer med barn tilbud om å slippe inn først, men vår erfaring tilsier at det er bedre å komme inn sist. Så vi ventet til de fleste kom seg inn, og inntok våre seter i A320-100 som skulle ta oss til Zurich. Knyttenevetesten ble bestått med glans!
Pushback skjedde noen få minutter etter rutetid, men tidstabellen er åpenbart opplagt for denne ruten: ifølge tabellen er det 1:35 mellom LHR og ZRH, mens den virkelige flytiden er bare litt mer enn en time. Mens vi taxet i den vanlige Heathrow-køen, med hyppige oppdateringer om posisjonen vår, fikk vi se sikkerhetsvideoen, ikke ulik den man finner på Norwegians nye maskiner. Veldig profft syntes jeg.
Etter at flyen lettet fikk vi utdelt noen drinks (og man kunne be om mer) og en bitteliten boks med Movenpick-sjokolade. Den tysktalende besetningen var veldig serviceinnstilt, og det hele skjedde rimelig raskt. På skjermene viste de noen ganske idiotiske skjult-kamera filmer og iblant rutekart og sånt. Mot slutten av flighten fikk vi også en liten sjokolade.
Vi starta descend noen sted over Basel-Mulhouse lufthavn, men det ble litt rundflyging på ZRH, og da landa vi noen få minutter etter rutetid også. Det ble bussing - kanskje fordi det er en non-Schengen-destinasjon - men bussene gikk hyppig, og vi måtte ikke vente lengre enn fem minutter før vi kunne komme inn i terminalen. Det viste seg at vår flight til Moskva gikk fra akkurat samme område, altså non-Schengen bus-gates. Men først måtte vi gjennom security. Detter var en liten overraskelse - men jeg forstår at det kanskje ikke lønner seg for ZRH å ha et bittelite "rent" område med passkontroll, og det går bedre an å få pax fra LHR/LCY/MAN/DUB gjennom den "store" non-Schengen-området? Security gikk imidlertid på en veldig proff og rask måte, og før vi kunne blinke var vi inne og det sto allerede "go to gate" på vår flight. Vi hadde 50 minutters transfer ifølge rutetidene, men selv om vi var litt forsinka inn i ZRH var det ennå ikke boarding da vi kom til gaten.
Ombordstigningen foregikk også via bussene. Der var det en liten ikke-effektiv ting, nemlig at det sto en person men en bærbar skranke som het "Passport Control" og som sjekka folks pass - ikke en grensevakt men en representant fra handlingsselskapet, og man fikk ikke gå ombord før man fikk et stempel på kortet av ham. Ettersom ikke alle var klare over det, ble det litt frem-og-tilbake for mange i køen. Ellers gikk bussene igjen hyppig, og etter å ha levert barnevogna utenfor trappa var vi inne i vår A321 som skulle ta oss til Moskva.
Som sagt hadde vi seter 24E og 24F, men 24D viste seg å være fri, så vi kunne håpe at datteren skulle få litt plass mens flyvningen foregikk (i realiteten sovnet hun og våknet ikke før vi landa, men men). Igjen en tysktalende besetning - men til slutt hørte jeg en og samme flyvertinne snakke flytende både fransk, tysk, engelsk, italiensk og spansk - og litt russisk. Tommelen opp! Knyttnevetesten ble forresten bestått med enda mer glans enn på forrige flyvning. Der hadde vi en liten diskusjon med flyvertinnen som sa ut vi ikke måtte ha barnet på fangen siden hun var for stor - hun sa at det var bare opp til 2 måneder man kunne ha barn på fangen. Men vi var sikre på at det var 2 år - og hun bekreftet dette etter å ha sjekket med en kollega.
Pushback skjedde akkurat på rutetiden, og så var vi oppe i lufta. Fikk snart en runde med drinks, og etterpå ble det en ganske mettende varmrett med ris, kylling og bakte erter, en bitteliten kake og en rundstykke med smør, samt flere drinks. På skjermen så vi flere Mr Bean-filmer (tja...) Mot slutten fikk vi den samme "takk for at du flyr med SWISS"-sjokolade.
Besetningen var hele tiden eksemplarisk, selv når en gjeng russere så ut til å ville kjøpe hele tax-free butikken, men ikke før de fikk prøvd og smakt nesten hver vare - huff, det tok nesten en time. De var også hjelpsomme med de russiske immigrasjonskortene.
Vi landa i Domodedovo akkurat når vi skulle, kl 0155. Ganske snart var broen fikset, og vi var ute av flyet, og vips - der sto barnevognen vår ved utgangen (igjen, take note OSL, der man aldri kan gjette om vogna kommer med all annen bagasje eller man skal til bånd 10). Men så er man i Russland, der man ikke kan forvente funksjonshemming- eller barnevennlighet - går man bort fra gaten, så skal man ned tre trapper, og ingen heis.
Det sto en ok kø til passkontroll, men det sto også en flyplassbetjent som sa at det også var passkontroll en trapp opp - men bare på russisk, altså i praksis fungerte dette for å segregere russere og ikke-russere (ellers er det vanligvis ingen forskjell mellom skrankene lik den man får i Europa). Køen oppe gikk overraskende raskt, og etter kanskje 5 minutter var vi ute i bagasjehallen. Bagasjen kom trygt etter kanskje 5 minutters venting.
Altså: SWISS leverer absolutt varene: jeg legger spesielt merke til benplass og setekomfort og service ombord. To små ting er security ved transfer i Zurich (men i en såpass liten flyplass er det ikke noe stort) og filmvalg (det siste man kanskje tenker på når man bestiller). Ellers var jeg ganske imponert over hvordan DME har forbedret seg - men kanskje bare midt på natta.
Beklager, ingen bilder - litt vanskelig å få dem med et barn løpende rundt
Last edited:
