Hvis det var like etter oppkjøpet, fløy "Bråthens" i hovedsak Nord-Norge med overnattingsstopp (=postflyene) mens SK-delen fløy i hovedsak dagsturer i Sør-Norge, uten overnattingsstopp (=retur til Oslo). Det forklarer nok hvorfor du ikke så SAS-piloter stable post, om det skulle gjøres et poeng av at noen gjorde det og andre ikke gjorde det, og skillet var akkurat der.
Hvorvidt man har tid til å stable post som flygende er også en annen sak. Om man kommer rett fra et annet fly og skal gjøre E.I., sjekklister, sjekke vær og så videre, så er det ikke så mye tid til å hjelpe de som tross alt skal gjøre det, å lempe bagasje, bære post, osv.
Hvis man derimot har sittet timesvis på bakken og ventet på den siste avgangstiden - postflyene nordover gikk som kjent ganske sent på kvelden, så kan nok alle og enhver fristes til å hjelpe til å laste, så man i det hele tatt kommer seg i seng den natten. Nå var det vel ikke så veldig lenge "Bråthens" fløy post for SAS vil jeg tro, - kontrakten var det SAS som hadde, og ikke så voldsomt lenge etter sammenslåingen (og var det ikke før operativ sammenslåing, tro?) vant Westair Sweden den, og de har hatt den siden.
Ikke at det betyr så mye, men påstander om at "de ene gjorde det, og de andre gjorde det", blir litt misvisende om man ikke tenker gjennom hvorfor det kanskje var som det var. Flygere i forskjellige selskaper er ikke så veldig forskjellige som man tror, men som ellers i livet kan små enkeltopplevelser (uten at man har det fulle vurderingsgrunnlaget) raskt gjøre at man drar feilaktige konklusjoner. Tenk bare om flygerne tenkte etterpå "i all verden hvor trege stuerne våre er i kveld, skal man få gjort noe må man gjøre det selv, selv etter en lang dag", for å sette det veldig (og spøkefullt, for det tror jeg selvfølgelig ikke at de tenkte) på spissen (-:
Forøvrig var Braathens et flott flyselskap, og det var synd at det gikk konkurs (eller var på vei til skifteretten, for å være pinlig nøyaktig), men dog bra for de ansatte at noen kjøpte dem så mange av dem beholdt jobben.
