Jeg har vaert her i Gulfport et par ganger foer, ogsaa etter Katrina. Men denne gangen skulle jeg overnatte og faktisk ogsaa bli noen dager, saa Corporate Travel booket meg paa det som etter reklamen og doemme var et strandhotell.
Og det stemte godt - hoellet har en flott beliggenhet mot mexicogulfen. Men det det ikke sto noe om var oedeleggelsene som hotellet og dette omraadet fortsatt sliter med. Hadde haapet aa faa meg en dukkert i svoemmebassenget, men det er stengt. I likhet
med restauranten, baren og resepsjonen. Resepsjonen har tatt midlertidig bolig paa rom 217.
Oppe rundt flyplassen er det meste ryddet opp og gjenbygd, men her nede langs stranden ligger det hus paa hus fortsatt i grus.
Like ved hotellet ligger det en kirke som virkelig har faatt foele naturens vrede.
Mange steder er hjem under gjenoppbygging og mange av disse bor fortsatt i husvogner mens de venter paa at husene deres igjen skal bli beboelige. Andre steder hang det til salgs-skilt ved skadede eller totalvrakede hus.
Overalt flyter det med loesmaterialer, kvister, busker og trestammer. Jeg gikk en tur langs stranden foran hotellet, og overalt finner man gjenstander som er blitt vasket ut av folks hjem og trukket med naar vannet trakk seg tilbake. Videokassetter, moebler, klaer, sko, til og med store ting som aircondition-enheter. Jeg fant ogsaa en arm fra en liten dukke. Kanskje er det en liten pike som savner favoritten sin ..... Stranden er stengt for badende. Ikke saa rart naar man ikke vet hva man kan traakke paa eller treffe. Vannet er nok ogsaa fortsatt forurenset.
Huff .. det kommer til aa ta lang, lang tid foer dette omraadet vender tilbake til sitt gamle jeg.
Men - jeg er her for aa jobbe, og dagen brakte meg en Tristar med 215 soldater fra Irak.
Fuel maa vi ha!
.. og fornoeyde jenter klare for aa komme seg hjemover.
Denne krabaten landet to minutter etter oss.
Og det stemte godt - hoellet har en flott beliggenhet mot mexicogulfen. Men det det ikke sto noe om var oedeleggelsene som hotellet og dette omraadet fortsatt sliter med. Hadde haapet aa faa meg en dukkert i svoemmebassenget, men det er stengt. I likhet
med restauranten, baren og resepsjonen. Resepsjonen har tatt midlertidig bolig paa rom 217.
Oppe rundt flyplassen er det meste ryddet opp og gjenbygd, men her nede langs stranden ligger det hus paa hus fortsatt i grus.
Like ved hotellet ligger det en kirke som virkelig har faatt foele naturens vrede.
Mange steder er hjem under gjenoppbygging og mange av disse bor fortsatt i husvogner mens de venter paa at husene deres igjen skal bli beboelige. Andre steder hang det til salgs-skilt ved skadede eller totalvrakede hus.
Overalt flyter det med loesmaterialer, kvister, busker og trestammer. Jeg gikk en tur langs stranden foran hotellet, og overalt finner man gjenstander som er blitt vasket ut av folks hjem og trukket med naar vannet trakk seg tilbake. Videokassetter, moebler, klaer, sko, til og med store ting som aircondition-enheter. Jeg fant ogsaa en arm fra en liten dukke. Kanskje er det en liten pike som savner favoritten sin ..... Stranden er stengt for badende. Ikke saa rart naar man ikke vet hva man kan traakke paa eller treffe. Vannet er nok ogsaa fortsatt forurenset.
Huff .. det kommer til aa ta lang, lang tid foer dette omraadet vender tilbake til sitt gamle jeg.
Men - jeg er her for aa jobbe, og dagen brakte meg en Tristar med 215 soldater fra Irak.
Fuel maa vi ha!
.. og fornoeyde jenter klare for aa komme seg hjemover.
Denne krabaten landet to minutter etter oss.
