Da var man vel hjemme (snart et par døgn siden nå
)
Klokken passerte 16:00, og jeg fikk tak i en kar som hentet ut bagasjen til oss.. Han lurte på om vi trengte taxi, men jeg sa vi hadde bestilt bil. Hva var navnet? Foss sa du? Joda, bilen står klar.. Tuslet ut til en Lincoln Towncar med navnet mitt i bakruta
).
Lærte at ettermiddagsrush i New York er en treg affære (Dette var faktisk min første tur
fra Manhattan
til EWR.. Men med avreise fra hotellet litt over 16, var vi fremme på Newark Liberty International Airport, terminal C, litt etter klokken 17, etter spørsmål om hvor vi var fra, hva slags språk vi snakket, og om norsk var i slekt med tsjekkisk.
Betalte sjåføren 70 USD + toll + tips, og tuslet mot innsjekk.. Etter mitt forrige forsøk på å sjekke inn hos CO, hvor automaten i SFO fant et tau og hang seg, gikk det bra denne gangen. Fikk boardingpass, og en kar klistret tag'er på koffertene, og borte ble de.. Fulgte skilter mot Security, men det var selvsagt ikke riktig security. De har tre punkter på EWR, og damen som stod der henviste oss til den som lå nærmere gaten vår..
Tuslet dit, og der fant jeg unntaket som bekreftet regelen: En hyggelig, og nesten morsom TSA-agent
. Viste han pass og boardingpass, og han nærmest lyste opp: "It's Martin Foss!! It's you!! Going to Oslo!! Hope to see you again soon!!"
Kjapt igjennom, og det var fortsatt gost over to og en halv time igjen til departure. Ble så et par pizzabiter på ei lita sjappe, før vi fant gaten, og tok det med ro fram til avgang..
Ble etterhvert tid for boarding, etter å ha "verifisert" passet, og levert inn den lille grønne lappen.. Han som intervjuet meg på vei inn i landet, likte meg tydelgivis ikke, for i tillegg til å nærmest sette i gang et lite avhør av hva jeg hadde gjort i landet tidligere, hadde han stiftet fast den lille lappen på feil side av den stiplede linjen.. Overhørte også en samtale: "Altså, jeg har ikke fått noen sånn grønn lapp, jeg..." (Norsk dame, rundt 40-50 et sted)
Fant rad 16, som vi delte med en tilsynelatende trivelig amerikaner.. Var forøvrig ikke helt fullt, og bl.a. var hele 15ABC ledig.. Vår sidemann vurderte og hoppe fram, men siden de ikke kan reclines, droppet han det.. Var midlertid to andre karer som satte seg der, og davi dro, var fortsatt to av midtsetene ledige på exit-radene..
Pushet noen minutter over tiden, og brukte vel ca. en time til vi var airborne.. Kapteinen kommenterte forøvrig følgende: "We're now waiting for taxi-clearance. That means we're not longer in Continentals hands, but in the hands of ATC, or in the governments hands.. Now, I don't know if that's a good or a bad thing.."
Et øyeblikk var det også full stopp for alle fly ut av EWR, som skyldtes at luftrommet var fullt av innkommende fly.. Var dog ikke verre, enn at i løpet av den tiden kapteinen brukte på og informere oss om det, hadde de fjernet den restriksjonen, og to fly rakk og ta av i løpet av den tiden han brukte på å fortelle oss om det..
Airbourne ca. en time etter push, og en lettere shaky tur opp til cruise, men det roet seg..
Mat-tralla kom, og valget ble Beef, mest pga. av at de var midlertidig tom for chicken.. Litt skuffende andretur med drikketralla, da vår sidemann ved midtgangen fikk, men de glemte tydeligvis oss.. Nevermind, hadde medbrakt vann..
Frokosten kom et sted mellom Island og Norge, og var ikke nødvendigvis noe å rope hurra for. En liten croissant, en boks med syltetøy, og litt frukt. Smakte ikke gærent, men man blir jo ikke mett av det?
Landet på 19R, og husker jeg riktig, så reverserte de faktisk ikke motorene! Kom oss uansett kjapt nok av banen, og takset helt i andre enden, til gate 53. Kom oss av, og i retning bagasjebåndet.. Her rakk jeg både tax-free, og en tur på do, før min koffert kom som en av de siste..
Forlot OSL, sa hadet til Marius som ble hente av sin bror, og jeg tuslet ned til FedEx, pratet litt drit med en kollega, før jeg heiv meg i bilen og kjørte hjem..
Vi var enige om at turen hadde vært bra, og jeg syntes Marius mumlet noe om Washington DC, og Las Vegas, så vi får se ^_^ Jeg må innrømme at ved immigration, følte jeg meg lite velkommen (for første gang, etter tre tidligere turer til landet..). Virket ikke som om grenseoffiseren likte at jeg kom dit så ofte.. Men så fort man er igjennom immigration, er det et land jeg fortsatt trives godt i, så det blir nok flere turer.. Har jo tross alt over 30 dollar til overs, så jeg må jo få brukt opp de en gang
). I tillegg var hun klar over at Voss-vannet de serverte (i minibarene) var fra Norge.. Og ikke nok med det; Da vi stod i resepsjonen og ventet på bagasjen, dukket jaggumeg Madcon opp over høytalerene (de spilte konstant musikk i resepsjonen)..
