Hei, jeg har den siste tiden vært lysteknikker på Teatret Vårts oppsetning av Bjørnsons Over Æmne II. Vi har reist rundt til de videregående skolene i Møre og Romsdal og vist stykket til elevene, men oppi det hele ble vi, grunnet tidligere sammarbeid med Teater Astorka i Bratislava, invitert til å åpne deres Bjørnsonfestival med Over Æmne II. Reisen gikk tur/retur MOL-OSL-VIE med SAS og Austrian, utreise den 12. november, og hjemreise den 15., og det ble maxitaxi mellom Wien og Bratislava, som ligger ca en time fra hverandre. Her følger en bildereportasje fra reisen og oppholdet, alle bilder er tatt med mobilkamera og er uredigerte:
Utreise: For turen til Oslo skulle vi reise med SK4519 til Oslo, en 45-50 minutters reise. Innsjekk av bagasje gikk smertefritt, trass i mange kolli (rekvisitter, lysbord og annet utstyr de ikke hadde der nede), og det var bare å vente på flyet over en liten pris med 02. Ca en halvtime før avgangstid landet LN-BUC, en 737-500, og parkerte på stand 3. Ikke stort mer enn ti-femten minutter senere var jeg førstemann igjennom utgangen, og på vei mot flyet. Litt kjapp konversering med crewet, og jeg fikk skifte plass fra sete 7A til C/O
Backtracker rwy 07, en klar og fin vinterdag i Molde, vi er klarert for en right visual climb direkte mot radiofyret på Mesnali.
Jeg ble visst litt opphengt i flyvningen, og glemte å ta bilder under og etter avgang. Dette bildet er tatt over innlandet en plass, under descend
Vi er klarert dct SONER for en left circuit til rullebane 01R, og Gardermoen kan skimtes akkurat i kanten av tåkehavet. Etter litt fintenking spurte crewet om en visuell inflyvning, noe de fikk innvilget
Instrumentene mens vi er på downwind, på NAV-display ser man at vi har gått vekk fra ruta mot SONER, pga den visuelle innflyvningen, og ligger rett i rumpa på trafikk som har samme intensjoner som oss
Sving fra downwind til final så godt som fullført, og OSL skimtes rett forut
Mot vest var det pent vær, ingen skyer i sikte..
Mot øst derimot, var det en litt annen historie
Parkert på stand 23, vi takker for turen og beveger oss mot utenlandsterminalen
Turen videre gikk med Austrian Arrows (opperert av Tyrolean) til VIE, nærmere bestemt med OS336, en Fokker 70. Transit-tid var på ca 3 timer, så oppholdet gikk mest ut på å lytte til Gardermoen Ground på scanneren, en varm lunsj, og sudoku på telefonen. Grunnet en tur i siste liten på toalettet, og ti-femten minutter tidlig boarding, var jeg sisteman ombord i flyet, dog vel før rutetid. Ombord i flyet lirket jeg håndbagasjen på plass (det var trangt i hattehylla!), og smøg meg ned i setet mitt, 7A (samme sete som på forrige flight, nåja, booket sete i alle fall!). Glemte litt av å ta bilder på denne turen, men noe ble det.
Knyttnevetesten bestått, såvidt!
Til maten (som jeg glemte å ta bilde av, det var et helt ok smørbrød) ba jeg om en fanta, noe de ikke hadde, så jeg gikk for en lokal helt. Den smakte greit, litt som en blanding av Sprite og Villa.
Slik var utsikten over store deler av Europa
Vel nede på Vienna Airport, ganske pene disse Fokkerne!
Så fulgte en time med kjøring gjennom typisk østeuropeisk landskap, flatt og små hus i en klynge hist og her. Var såvidt vi fikk plass til ti mennesker, pluss sjåfør og bagasje i maxitaxien, men det gikk på et vis. Det bar rett på hotellet som lå fem minutter med bil fra Bratislava sentrum. Etter en kjapp utpakking møttes vi i resepsjonen og tok en taxi til sentrum. Dagen ble avsluttet med en god middag, og den lokale varianten av den obligatoriske reisepilsen, som smakte særs godt:
Fortsettelse følger
Utreise: For turen til Oslo skulle vi reise med SK4519 til Oslo, en 45-50 minutters reise. Innsjekk av bagasje gikk smertefritt, trass i mange kolli (rekvisitter, lysbord og annet utstyr de ikke hadde der nede), og det var bare å vente på flyet over en liten pris med 02. Ca en halvtime før avgangstid landet LN-BUC, en 737-500, og parkerte på stand 3. Ikke stort mer enn ti-femten minutter senere var jeg førstemann igjennom utgangen, og på vei mot flyet. Litt kjapp konversering med crewet, og jeg fikk skifte plass fra sete 7A til C/O


Backtracker rwy 07, en klar og fin vinterdag i Molde, vi er klarert for en right visual climb direkte mot radiofyret på Mesnali.

Jeg ble visst litt opphengt i flyvningen, og glemte å ta bilder under og etter avgang. Dette bildet er tatt over innlandet en plass, under descend

Vi er klarert dct SONER for en left circuit til rullebane 01R, og Gardermoen kan skimtes akkurat i kanten av tåkehavet. Etter litt fintenking spurte crewet om en visuell inflyvning, noe de fikk innvilget

Instrumentene mens vi er på downwind, på NAV-display ser man at vi har gått vekk fra ruta mot SONER, pga den visuelle innflyvningen, og ligger rett i rumpa på trafikk som har samme intensjoner som oss

Sving fra downwind til final så godt som fullført, og OSL skimtes rett forut

Mot vest var det pent vær, ingen skyer i sikte..

Mot øst derimot, var det en litt annen historie

Parkert på stand 23, vi takker for turen og beveger oss mot utenlandsterminalen
Turen videre gikk med Austrian Arrows (opperert av Tyrolean) til VIE, nærmere bestemt med OS336, en Fokker 70. Transit-tid var på ca 3 timer, så oppholdet gikk mest ut på å lytte til Gardermoen Ground på scanneren, en varm lunsj, og sudoku på telefonen. Grunnet en tur i siste liten på toalettet, og ti-femten minutter tidlig boarding, var jeg sisteman ombord i flyet, dog vel før rutetid. Ombord i flyet lirket jeg håndbagasjen på plass (det var trangt i hattehylla!), og smøg meg ned i setet mitt, 7A (samme sete som på forrige flight, nåja, booket sete i alle fall!). Glemte litt av å ta bilder på denne turen, men noe ble det.

Knyttnevetesten bestått, såvidt!

Til maten (som jeg glemte å ta bilde av, det var et helt ok smørbrød) ba jeg om en fanta, noe de ikke hadde, så jeg gikk for en lokal helt. Den smakte greit, litt som en blanding av Sprite og Villa.

Slik var utsikten over store deler av Europa

Vel nede på Vienna Airport, ganske pene disse Fokkerne!
Så fulgte en time med kjøring gjennom typisk østeuropeisk landskap, flatt og små hus i en klynge hist og her. Var såvidt vi fikk plass til ti mennesker, pluss sjåfør og bagasje i maxitaxien, men det gikk på et vis. Det bar rett på hotellet som lå fem minutter med bil fra Bratislava sentrum. Etter en kjapp utpakking møttes vi i resepsjonen og tok en taxi til sentrum. Dagen ble avsluttet med en god middag, og den lokale varianten av den obligatoriske reisepilsen, som smakte særs godt:

Fortsettelse følger
