Både Braathens Back og Color Air sitt produkt ble for tidlig introdusert. Jeg personlig tror at Braathens overvuderte den forskjellen mellom Back og Best og de allefleste billetter i Best ble solgt til svaert rimmelige priser likevel, noko som man må skylde beinhardt konkurranse i disse årene.
Low-Cost i Europa tok av ca 2005, dvs ~10 års etter Easyjet sitt oppstart og nesten 20 års etter Ryanair ble transformert. Grunnen til at konsepted senere lykked er en rekke av årsaker, blant annet en helt forskjellig verdtsetting av produkted, når man forliker 98 og 2005. Folk aksepterte å fly no-frills. Konkurransen har tilspissed seg idag til lave priser. Bak i 98 ble konkurransen i store deler av Europa mer eller mindre ført over service, antall frekvenser og ikke minst en bonus-slag som kom til climax i 2000.
Først etter den systemisk krise etter 9-11 kom heile bransjen inn i en prosess hvor man begynnte a spare som helvete. Service-kutt kom først i USA, men med litt forsinkelse ogsa til Europa. Samtidlig falt leieratene for fly til bunn og dette miksturen la grunnlag for den fenomenalt vekst av lavpris-selskaper som vi sa fra ca. 2003.
Ergo er det alltid en mikstur av seg-forandrende rammebetingelser og verdier som gir noko nytt. I system-teorie karakteriserer disse to ting eksakt en dynamisk system. For tida er vi midt inne i neste "evolusjons-runde". Denne gang heter dette "ancillary revenue".