Hvordan opplever passasjerene i en flyulykke det (splittet fra AF447)

Polaris

Free Luigi
Mye interessant lesing her. Er helt fersk her på forumet, men drister meg til å spørre; Er det noen teorier på hvordan selve krasjet må ha føltes for passasjerene i det de styrtet mot havet? Var de ved bevissthet hele veien eller svimet de av?

Unnskyld at jeg spør: men hvorfor lurer du?
 
Re: AF 447

Quote:
Originally Posted by Hendz
Mye interessant lesing her. Er helt fersk her på forumet, men drister meg til å spørre; Er det noen teorier på hvordan selve krasjet må ha føltes for passasjerene i det de styrtet mot havet? Var de ved bevissthet hele veien eller svimet de av?

Unnskyld at jeg spør: men hvorfor lurer du?

Synes ikke det var så dumt å spørre om, garantert mange som lurer på om de som satt ombord var klar over hva som skjedde eller om de var uvitende.
Med så mange oppegående sjeler som det er her inne så får man svar på det meste man lurer på innen fly sektoren og fint at noen svarte Hendz. Sikkert mange andre runt om i verden og som lurer på om de omkommende følte/visste/ante hvilken sjebne de fikk. Hadde de etterlatte sett de svarene så ville vel de følt det på en måte bedre at de ikke var klar over hva som skjedde med de.

Hadde jeg hatt foreldre eller barn ombord på den flighten så ville vel jeg følt meg bedre innvendig at jeg visste at de ikke led før de traff havoverflaten...
 
Re: AF 447

Er det unaturlig å lure på hvordan passasjerene opplevde det?
For meg er det en naturlig ting å tenke på. Det var bl.a. barn som reiste alene ombord. Tror foreldrene ville bli beroliget (om man kan bruke det uttrykket) av å vite at barnet deres ikke visste noe før var over.

Imm
 
Re: AF 447

Jeg må si jeg forstår Polaris meget godt.
Slike spørsmål er unødvendige.

Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor? Spørsmålet ble stilt på en god og forsiktig måte og i respekt for de ombord? Dette er garantert noe mange lurer på, og det ble da også gitt i alle fall ett veldig godt og informativt svar også.
 
Re: AF 447

Unnskyld at jeg spør: men hvorfor lurer du?

Jeg må si jeg forstår Polaris meget godt.
Slike spørsmål er unødvendige.

De fleste som mister noen i en ulykke vil helst ha svar på alle spørsmål rundt hva som skjedde. Mange føler det bedre når de vet at deres nærmeste ikke led.
Før eller senere kommer det nok en film eller en video som viser hva som skjedde. Men mange jeg har snakket med har også lurt på om de som satt ombord visste noe før det uungåelige skjedde.

Så hva er galt med å spørre om de led eller visste noe de siste min av flighten?
 
Re: AF 447

Hvorfor trenger man å spekulere i hvordan noen hadde det før de døde, hvis man selv ikke har noe konkret tilknytning til dem? Fordi man har en hemmelig pervers tenning på å vite at folk led nød før de døde? Fordi man selv er usikker på hvordan det er å oppleve en styrt? Fordi man vil vite at de "ikke følte noe smerte" slik at man ikke forer en usikkerhet man selv har for flyvning?

Jeg spurte bare av ren nysgjerrighet, fordi vi i flyskrekkens kretser snakker mye om "slike type spørsmål". Interessant at man både i flyskrekkgrupper OG fly"interesse/hobby"grupper spør et slikt spørsmål.

Det er jo til sammenlikning ikke ofte man spør seg om hvordan folk i en kjedekollisjon på E6 opplevde sine siste sekunder, eller hvordan folk i en avsporning av et hurtigtog opplevde de siste sekundene. Alt blir så mye mer intenst med fly?

(Unnskyld om dette er OT).
 
Re: AF 447

Jeg synes det er naturlig at dette spørsmålet ville komme. Ser ingenting galt i det!
 
Jeg synes det er naturlig at dette spørsmålet ville komme. Ser ingenting galt i det!

Enig i det. Særlig når man får vite at "fallet" varte i over tre minutter.

Akkurat dette har vært slått opp relativt stort i media også, med intervju med en norsk enke som syntes det var så trist at mannen måtte ha vært så redd så lenge. Fram til hun fikk vite at "fallet" varte så lenge, hadde hun slått seg til ro med at alt hadde skjedd brått. De nye opplysningene rippet opp i alt og ga enken en ny sorgresksjon. Trist (men også fint), hvis det stemmer, som man kan lese her på forumet, at det likevel gikk brått. Media sviktet sin informasjonsoppgave og laget en sak bygget på makaber spekulasjon.
 
Last edited:
Re: AF 447

Det var faktisk "tenk hvordan det var ombord de minuttene" som var lunch-temaet vårt på fredag - jeg føler ikke at mine kollegaer er mer "perverse" en snittet. ;)

Jeg lurer i alle fall på dette, og om flyet var i spinn osv..
 
Re: AF 447

Ja, jeg også har tenkt på hvordan disse minuttene har vært for de ombord. Og jeg har mange ganger tenkt meg hvilken "lettelse" - om man kan kalle det det, for foreldrene til barna som reiste alene, hvis man ikke visste noen ting før det var over.

Jeg anser meg ikke som pervers for at jeg lurer på hvordan det har vært ombord. Og jeg ser heller ingen sammenheng mellom å kollidere med bil, og det å falle fra 12.000 meters høyde. Vi er mennesker, ikke maskiner.
 
Før vi går for langt her: Polaris har ikke skrevet at hun syntes spørsmålet var unødvendig eller perverst!! Hun var bare nysgjerrig på hvorfor dette spørsmålet ofte kommet opp.
 
Re: AF 447

Thank you. Og point still stands - ingen har besvart hvorfor annet enn "fordi".

Greit nok, men ingen har vel sagt at det er feil med noen annen begrunnelse enn «fordi» heller.

Jeg synes det er helt kurant å lure på om noen led eller ikke i ei ulykke. Takk for gode svar på det spørsmålet.
 
Re: AF 447

Polaris: Jeg spurte av samme grunn som deg; Ren nysgjerrighet.

I tilegg slo media veldig opp at flyet var flere minutter ute av kontroll og i full fart mot havoverflaten. Dette ledet igjen til at enkelte gikk ut i mediene og hevdet passasjerene opplevde vektløs tilstand og et rent helvette på nedoverturen. Jeg spurte her inne på forumet for å finne et svar som kanskje er nærmere sannheten en hva tabloidene serverer oss !

Jeg har ingen hemmelig tenning på at mennesker lider, slik du spør om. Snarere tvert om, jeg blir fort nedbrutt når jeg tenker på katastrofer som AF 477 o.l. Av respekt for de etterlatte og for å hedre minnet til de som omkom, mener jeg det er særdeles viktig å finne ut mest mulig om hva som skjedde når uforståelige katastrofer rammer oss mennesker.
 
Greit nok, men ingen har vel sagt at det er feil med noen annen begrunnelse enn «fordi» heller.

Jeg synes det er helt kurant å lure på om noen led eller ikke i ei ulykke. Takk for gode svar på det spørsmålet.

Selv om du ikke liker meg trenger du ikke kaste dritt ved enhver anledning? Eller har du et så stort markeringsbehov? :)
 
Ok, kan ikke dere ta den diskusjonen et annet sted. Jeg er nemlig tom for poppkorn. Fly, folkens! Fly!
 
Jeg tror årsaken til at vi lurer, er en kombo av alle forslagene dine, Polaris. Flyulykket er ofte spektakulære. Pressen tar for seg. Og vi, som fra naturens side skal være skeptiske til stor høyde og fart, har vel litt problemer med å forholde oss til det. Og i noen av ulykkene, som i den vi diskuterer, tar det lang tid fra ulykken er et faktum og til det smeller. Og det er jo fascinerende hvis det er sånn at flyet kan ha falt i tre min uten at folk skjønte hva som var i ferd med å skje. I bil og bussulykker går jo alt ofte litt fortere og lavere, så da er det lettere å forestille seg hvordan det har gått for seg.

Jeg tror tidsaspektet er viktig i andre sammenhenger også, f.eks ved alvorlig sykdom som kreft. Det er ofte en trøst hvis ting har gått smertefritt og raskt for seg.
 
Back
Top