Hjem fra Russland med Nordavia, Aeroflot og KLM

D

DCHalvorsen

ScanFlyer Silver
Medlem
Del 1 Med Nordavia fra Samara til Moskva

(PS – beklager fraværet av bilder, hadde bare speilrefleks’en med på denne turen, og det er litt voldsomt å snappshotte med på fly og flyplasser, spesielt i Russland)


Mandag 19. juli 2010.

Så var det tid for å ha seg hjemover til Bergen etter to uker med dovne og til dels svært varme dager i Russland. Første strekket var russisk innenriks mellom Samara Kurumoch International Airport og Moskva. Utvalget av flyselskap som betjener den ruten er ikke lite, men de fleste nøyer seg med en eller to rundturer i døgnet. I prinsippet kunne jeg velge mellom følgende selskap, flytyper og moskvaflyplasser, dog med et lite forbehold om Gazproms flight.

Aeroflot A320 SVO
Utair Tu-154 og 735 VKO
Transaero B735 DME
Nordaiva B735 SVO (på oppdrag av Aeroflot)
S7 A319 DME
Globus 735 DME (på oppdrag av S7)
Avianova A320 SVO
Gazprom Avia Yak 42 VKO

Utairs Tu 154 fristet litt på papiret, men avgangen var allerede klokken 07:10 og dessuten hadde reisefølget visse innvendinger mot gamle sovjetiske fly. Så det endte opp med Nordaivas avgang klokken 09:50. Nordavia er gamle Aeroflot Nord og selskapet eies nå 100 % av Aeroflot. Utslagsgivende var avgangstiden og at de flyr til SVO, for vi skulle nemlig videre derfra. Å drive og transfere seg selv mellom Moskvas flyplasser er dyrt og tidkrevende med taxi og strevsomt med bagasje på metro og flytog.

Ankom Kurumoch en time før avgang, og prosedyrene var de samme gamle. Først en lett sikkerhetskontroll rett inn av døren, så vise passet til en dame som sjekker at du står på listen over dagens reisende, så stor sikkerhetskontroll av deg selv og all bagasje, så innsjekk. Alt gikk rolig og greit og uten stress eller kø.

I vestlig målestokk fremstår Kurumoch som en litt småsliten og sedat regionalflyplass, men den ligger på topp 10-listen over russiske flyplasser, har et oppland på over 3 millioner mennesker og hadde i 2008 knappe 1,5 mill. reisende. Den har to rullebaner på henholdsvis 2548 x 60 og 3001 x 45 meter.

Jeg var en tur ute på røykeplassen og så der snurten av en Lufthansa-hale som takset av gårde. LH og Czech har en daglig rundtur til hhv. Frankfurt og Praha. Av andre utenlandsdestinasjoner er det noen typiske russiske sydensteder, fortrinnsvis i Tyrkia og Egypt.

Boardingen skulle begynne 09:20, og det gjorde den. Vi tok plass i en buss. Reisefølget kom i snakk med en eldre dame. Hun og mannen var også ute og reiste russisk innenriks, men de skulle til Petropavlovsk på Kamtsjatka-halvøyen ni tidssoner i østlig retning.

Ute på oppstillingsplassen stod det noen Tu 134A, og en A319 til S7 – sistnevnte skulle også snart til Moskva. I tillegg var det også noe helikopteraktivitet.

Flyet vårt var VP-BXN, en B735. Denne ble levert til svenske Linjeflyg i 1990, men forsvant derfra da SAS overtok i 1993. Siden fløy hun for British Midland og British Airways frem til 2009 da hun kom til Aeroflot Nord, siden Nordavia. Nordavia har for øvrig også tre forhenværende Braathens-735 i flåten sin, gamle BRD, BRT og BRY.

Vi kom raskt ombord, og setet mitt var 15E, men med komplett ombordstigning var vindussetet F fremdeles ledig, så jeg flyttet meg dit. I sum var vel flyet 2/3 fullt, kanskje litt mer. Flytiden til Moskva var oppgitt til 80 minutter. Direkte romslig var kabinen ikke; jeg fikk plass til fingrene mellom kneet og setet foran.

Take off etter planen, og vi forlot et varmedirrende Samara fylke. Fra vinduet så jeg etter hvert ned på de enorme jorbruksarealene i volgaregionen. Men det er uår i år, tre måneders sammenhengende tørke så langt, og prisen på hvete vil stige på verdensmarkedet som følge av det. Vi passerte Volga ved byen Uljanovsk, hjemmebanen til det kjente frakteflyselskapet Volga-Dnerp. I sovjettiden hadde byen litt samme rolle som kristendommens Betlehem fordi ”frelseren” Vladimir Uljanov (også kjent som Lenin) var født og oppvokst der.

Det var tid for servering. Kabinpersonalet var hyggelig og forekommende, og vi fikk et dobbelt rundstykke med ost og skinke, pålegg i romslige mål og en liten pose tørket frukt og nøtter og i tillegg en enhet varm og kald drikke. For den kalde valgte mange tomatjuice, noe russere er glad i. Her i vesten er vel tomatjuice mer for spesielt interesserte, eller hovedingrediens i en beryktet drikk kalt Bloody Mary – beregnet på det litt tyngre klientellet av selskaps- og sydendrankere og folk som må ”reparere”.

Etter hvert nærmet vi oss Moskva, og vi kom inn nord for byen. Vi passerte høyt over Sheremetyevo i vestlig retning, dalte litt og snudde 180 grader og gikk inn for landing, tok bakken 11:17 og var ved bussgate 11:24. Vi kom raskt inn i bussen og videre til terminalen.

Jeg hadde ikke fulgt med i timen på utviklingen av Sheremetyevo og trodde i min naivitet at vi ankom den gamle innenriksterminalen på nordsiden av rullebanen. Men vi kom inn i en flunkende ny bygning hvor alt var så blankt og nytt at man så speilbilde av seg selv hvor man enn kastet blikket.

(en skjematisk oversikt over terminalsystemet på SVO finnes her:

http://www.svo.aero/en/between-terminals/ )

Jeg trodde vi var ankommet B/C-terminalene, men i virkeligheten var vi på den ganske nye D-terminalen, hvor Aeroflot har samlet all innenrikstrafikken sin. Hah – nå er det gangavstand til terminal F og utenriksflyene. Tidligere var man nådeløst utlevert til taxi- og minibussnæringen og en flere kilometer lang kjøretur mellom innland og utland.

Men – vi skulle nå ikke videre før i morgen og tok peiling på et av de to flyplasshotellene på Sheremetyevo, Novotel, som ligger rett over gaten i forhold til Aeroekspress-stasjonen. Det gjør for så vidt også det andre flyplasshotellet, Park Inn.

Fortsettelsene følger i denne tråden:

Del 2 En ettermiddag i Moskva og om å bo på Novotel SVO
Del 3 Med Aeroflot til AMS
Del 4 Med KLM til BGO
 
Veldig fin og innholdsrik rapport, selv uten bilder! :)

Men av ren nysgjerrighet må jeg spørre, hva er det som brakte deg på, ut fra jeg kan tolke, ferie til Samara? Virket veldig spennende med et "uvanlig" reisemål som dette!
 
Del 2 En ettermiddag i Moskva og om å bo på Novotel SVO

Spørsmålet om hva som bringer meg til Volga og Samara kan kort besvares slik: Familiære forhold og en stor og mangeårig kjærlighet til Moder Russland ;)

Novotellet på SVO bokfører seg med fem stjerner, og straks man er inne av dørene ser man at det er et typisk losji for forretnings- og tjenestereiser. Vi fikk rommet vårt til tross for at klokken ennå ikke var 12, og det var bra. Rommet i seg selv var bra. Gode 1500 kroner kostet det for en natt, eksklusive frokost. Internett var tilgjengelig som en forholdsvis dyr betalingstjeneste.

Og der har vi det: Betale ekstra for Internett og frokost, ganske dyrt begge deler. Novotel er bare ute etter pengene, og klientellet som holder til her er vel for det meste slike som ikke betaler regningen selv.

SVO var ikke noe blivende sted. Vi tok Aeroekspress inn til Belorusskaja og metroen videre til Ljublanka. Det ligger en stor og god bokhandel like ved denne beryktede bygningen.


Lubl.jpg


Ljublanka er en vakker bygning, men som fengsel og forhenværende KGB-hovedkvarter står den her som et monument over onder tider og millioner av uskyldige menneskers lidelse og død.


Fra Ljublanka er det ikke så langt ned til Den Røde Plass og Kreml. Har vært der før og det er ikke så mye å se, egentlig, men vi tok nå peiling på stedet likevel.

gate.jpg


På vei til Kreml i en typisk moskvagate. Brede fortau brukes hemningsløst som parkeringsplass, og jo dyrere bil, desto mer kan du ta deg til rette.


1of1.jpg


Her har Katharina den store havnet blant to av verdenshistoriens største skurker og mordere. Men det er mulig mannen i bakgrunnen ville vært better off dersom de to sittende fremdeles hadde styrt. Vi er ved inngangen til Den Røde Plass.


Wow.jpg


Store forventinger er det alltid blant de som for første gang går gjennom porten og inn på plassen. Dette er også det eneste stedet i Moskva man virkelig møter utenlandske turister i stor skala.


KrasnyjPl.jpg


Og dette er hva som møter den besøkende: Luksusvaremagasinet GUM til venstre, så den ikoniske kirken, så et av tårnene i Kreml og helt til høyre litt av bygningen til historisk museum.



Det var tid for middag, og vi tok metroen ned til stasjonen Leninskij Prospekt. Like ved ligger en Taras Bulba- restaurant som har såpass godt rykte at selv eliten i Moskva gjerne lar seg avbilde der. Taras Bulba er en restaurantkjede som serverer tradisjonell ukrainsk mat, servitørene er kledd i nasjonaldrakter og over høytalerne spilles folkemusikk. Kall det gjerne kitsch, men maten er god, rikelig og billig. Vi hadde hver vår trerettes og drakk rikelig med øl og kvas, og greide med det så vidt å få regningen opp i 200 kroner.

Så var det tilbake til hotellet. Nå var resepsjonen befolket av en ny type kunder: Pilot- og kabinuniformer fra et utall flyselskaper.

Avsluttet kvelden med et par gode halvlitere Sibirskaja Corona i baren. Russland forbindes gjerne med vodka, men etter Sovjetunionens fall har de sannelig fått skikk på bryggeriene sine, og utvalget av velsmakende øl er stort. Men typisk nok – oppdager servitøren at du er utlending når du bestiller øl, vil han helst prakker på deg en Tuborg.

Baren var halvtom og stille. Det satt noen enslige mannspersoner der og tuklet med iphonene sine og borte i et hjørne noen tyske flymannskaper som snakket jobb.


Del 3 følger snart:

Reise med Aeroflot til AMS
 
Jeg trodde vi var ankommet B/C-terminalene, men i virkeligheten var vi på den ganske nye D-terminalen, hvor Aeroflot har samlet all innenrikstrafikken sin. Hah – nå er det gangavstand til terminal F og utenriksflyene. Tidligere var man nådeløst utlevert til taxi- og minibussnæringen og en flere kilometer lang kjøretur mellom innland og utland.
Click to expand...

Var gangbroen åpnet nå? Sist jeg fløy inn der (08.juli) var den ikke åpnet, men så ferdig ut. Da labbet jeg over byggeplassen, noe som funket greit (og tydeligvis var helt lovlig).
 
Hickok said:
Var gangbroen åpnet nå? Sist jeg fløy inn der (08.juli) var den ikke åpnet, men så ferdig ut. Da labbet jeg over byggeplassen, noe som funket greit (og tydeligvis var helt lovlig).
Click to expand...


Joda, gangbroen (nokså labyrintisk) var åpen, men noen rullende fortau var ennå ikke satt i drift. I tillegg drev de med litt montering av lister og beslag.
 
Del 3 Med Aeroflot fra SVO til AMS


På rommet på novotellet duret aircondition’en slik gjennom natten at jeg i drømme trodde jeg lå på dekket på en båt i åpen sjø, og jeg våknet tett i hodet og en smule groggy. Vi takket nei til hotellets kostbare 900 rublers frokost, sjekket ut og gikk over gaten og inn i terminalkomplekset SVO. Flyet skulle gå fra Terminal F, og der er det en god TGI Friday. Der disket de opp med svær omelettfrokost, kaffe og ferskpresset juice til en brøkdel av prisen på hotellfrokosten.

Rundt klokken 09:00 var det høy tid for å ta fatt på utreiseregime. Det er ikke få kontrollstasjoner man skal innom:

1. Toll med rød og grønn sone
2. Kontroll og gjennomlysning av medbrakt bagasje
3. Innsjekk
4. Passkontroll
5. Sjekk av boardingkort
6. Sikkerhetskontroll av person og håndbagasje. (Her brukes bodyscanner)

Nummer 1, 2 og 5 er nokså proforma. Tidsbombene kan ligge i innsjekk og passkontroll. Jeg har opplevd å bruke en time på dette, og på airliners.net leste jeg om en som brukte hele 90 minutter, men er man heldig, så går det ganske raskt. Denne særskilte sjekken av boardingkortet virker litt rar, for samme kort sjekkes inngående og stemples i passkontrollen. Men Russland er nå en gang et land hvor man bare kan glemme å forstå alt.

I dag gikk det smurt. Vi var gjennom på 16 minutter. Det første som møtte oss på utland var disse sedvanlige uteliggerne (eller inneliggerne), de som reiser med Aeroflot mellom Vesten og Østen og som må tilbringe natten i terminalen. De ligger og flyter på benkene og ser omtrent ut som interrailerne på de store europeiske jernbanestasjonene på 1980-tallet, ustelte og forpjuskede.

Ellers er flysiden av terminal F et ganske fælt sted. Det er dårlig luft der og mesteparten av området er butikker. Serveringsstedene lever av pengeutpressing og åger. Jeg betalte omregnet 46 kroner for en liten kopp kaffe.

Vi skulle reise fra gate 51,utgangsdøren til den var klemt inne mellom motebutikken og parfymeriet. For skams skyld var det et par benker langs en vegg, men de fleste ventende måtte stå i en kø som buktet seg mellom butikker og vrimlearealer. Det sies at Aeroflot snart skal over i den nye Terminal D også med utenlandsavgangene. Jeg håper det blir en forbedring.

Boardingen var satt til klokken 10:00, og det stemte. De tok først om bord en mann i rullestol, noen familier med babyer og et par menn med dress og dyre billetter, så alle oss andre. Ved inngangen var det fritt valg av russiske aviser, og i flyet møtte kabinpersonalet oss med et feiende ”zdravstvujtje” (god dag). Jeg hadde sete 23E.

Jeg var kommet ombord i Aeroflots Airbus 320 214 VQ-BBB ”Jury Gagarin” bygget i 2009. Her virket alt nytt, fint og ikke minst romslig. Ikke noe problem med knyttenevetesten, og setebredden var også god. Et flott fly, rett og slett. Kabinen fyltes, og flyet ble neste full. En av de sist ankomne tok uheldigvis sete 23F, vindussetet jeg da omtrent så på som mitt.

Flight SU 229 har rutemessig avgang 10:25 (08:25 CET). Det var push back 10:30 og take off ti minutter etter. Vi var lovet en flytid på 3 timer og 5 minutter. Allerede under take off annonserte de at det først ville bli en runde med servering av drikke og deretter servering av lunsj. Til drikke tok jeg Coca Cola, og noterte at jeg fikk hele boksen på 0,33 og ikke bare et rasjonert glass som hos KLM.

Så kom varm lunsj med valget mellom biffgryte og fisk. Jeg valgte biffgryten som i tillegg til kjøtt og saus bestod av pasta (penne) og skårne gulrøtter. I tillegg fikk vi en boks kylling- og skinkesalat dandert med oliven, cherrytomat og salatblader. Det var to sorter brød, fint og grovt, smør og sennepsaus og et lite søtt bakverk til dessert. Du verden! På bortturen hadde vi sittet og maulet rundstykke, rosinbolle og sandkake hos KLM. Her var det i sum så mye kjøtt at det var et velvoksent middagsmåltid. Men russeren på F-setet slet. Han var vegetarianer og nøyde seg med å spise brødmaten. Da denne eteorgien var over kom de rundt med kaffe og te.

Kabinpersonalet var utsøkt vennlige, hadde dette lille blikket for den enkelte og imøtekom individuelle behov raskt og effektivt.

Etter maten la mange seg til for å sove. Andre slo seg på avislesning, ikke helt enkelt siden de fleste russiske avisene fremdeles er i fullformat. Selv finleste jeg in flight magasinet til Aeroflot, dels for å få tiden til å gå og dels for å praktisere russisk.

Blant dem som la seg til å sove var han i F-setet. Det gjorde at jeg nokså usjenert kunne se ut av vinduet, og lot blikket hvile på solfylte Skåne, Sjælland, Fyn, men over Schleswig-Holstein skyet det over.

Ti over 11 startet så smått innflyvningen, og de sa vi skulle lande 11:45. Vi tok bakken et par minutter før det. Gode ti minutter senere stod jeg fysisk i D-termialen, da ennå uvitende om fortredeligheten som ventet.

Denne reisen med Aeroflot kan oppsummeres slik. Hadde alle flyselskapene hatt i slik sittekomfort og servering, ville det vært sommer, sol og søndag i flybransjen året rundt. Aeroflot er bra!!


Siste del om køståing på AMS og forsinkelser på KLM til Bergen kommer snart
 
Som en som hadde SVO som hjemmeflyplass mesteparten av livet skriver jeg under det meste her. I lufta, på en god dag, kan SU være suverene. På bakken tvertimot...

Bra at du kom deg så raskt igjennom på SVO og ikke hadde noen problemer. Da jeg fløy derfra (og det var i begynnelsen av juli måned) slapp de to jentene ved gate en passasjer til feil fly, og da hun kom tilbake og sa at hun egentlig ikke skulle til København var de utrolig råe mot henne, og prata skit om henne seg imellom når hun gikk (altså at hun var idiot fordi hun gikk i feil gate, mon tro om de var helt uskyldige). Da jeg spurte om vi skulle levere barnevogna til dem (slik det skjer på f eks LHR) eller til noen ved flyet (de fleste andre flyplasser, etter min erfaring) var de også sure og sa at det ikke var deres problem - tja, hvem sitt problem er det da hvis ikke dere?

Men SVO F er mindre av en felle fordi det er færre folk nå.
 
Har mye av den samme erfaringen når det gjelder Aeroflot: god service, meget god servering i økonomi, men dårlig bakkeservice, selvom mye av det ikke er SU sin feil, men til nå dårlige flyplassfasaliteter og flyplassansatte som ikke snakker et kløyva ord engelsk. Hvis mye av dette bedrer seg, og de får langt lettere regler for transfervisum, vil SU bli en seriøs utfordrer på Europa- Asia trafikken. De har vel en av Europas nyeste flyparker snart og en splitter ny flott terminal på SVO.
 
Takker for interessante innspill og hyggelige tilbakemeldinger!

For de som eventuelt ennå henger med i denne tråden kommer her del fire, som er noe så prosaisk som er reise fra AMS til Bergen med KL 1189 den 20. juli i år:


Fra AMS til BGO


Da vi var vel i land på D-piren sa jeg til reisefølge at hvis vi diskré går litt raskere enn alle de andre fra flyet, så kommer vi før dem til passkontrollen og slipper å måtte stå så lenge i kø. De var en god idé, og vi la av gårde. Men da vi og mange andre rundet hjørnene og stod foran Schengens porter, hørtes formelige et klakk, klakk, klakk, klakk. Det var lyden av alle hakasleppene. Gått av banen – her var det ikke bare kø, det var et folkehav.

Veldig mange stilte seg bare bakerst ett eller annet sted og satte opp et tomt og trist ansiktsuttrykk. Noen andre tok et lite overblikk. Var kanskje noen av køene litt kortere? Jeg trodde i utgangspunktet ikke mine egne øyne, men de tre køene lengst til høyre, nærmest immigrasjonskontoret var betraktelig kortere. Stilte oss der under tvil, og jeg kikket og kikket etter skilt og tegn som kunne tyde på at disse køene ledet andre steder enn til pir C, men nei, det var all passports og veien til C. Morsomt – for Fast Track køen strakte seg pokker i vold mot E-piren og gikk nøyaktig like sakte som alt annet.

Etter hvert forstod jeg at det faktisk ikke var passkontrollen som var flaskehalsen. Passkontrollørene hadde ikke så mye å gjøre, flere av dem reiste seg til stadighet og skuet ut over folkehavet, andre lukket opp dørene bak i boksene og så ut som om de hadde lyst til å si noen sannhetens ord til det som foregikk der, mens atter andre så ut som om de var trøtt og lei av det hele. Tidstyven og årsaken til dette køkaoset var rett og slett at sikkerhetskontrollen som ligger vegg i vegg rett bak passkontrollen ikke arbeidet raskt nok.

Jeg stresset ikke, det var nok av tid til KL 1189. Derimot gav køståingen anledning til å studere de folkene som stod ved immigrasjonsluken. Det var en hel gjeng, menn og kvinner fra Afrika og Asia. Der skjedde det ingenting, og de stod der med slukkede blikk. Ja, ja – det er ikke bare bare på prøve seg på Festung Schengen. Etter 25 minutter var vi gjennom.

Vi gikk til gate C12. Der satt det ganske mange folk, og når man møter allværsjakker, fjellrevensekker, hiking-joggesko og Jo Nesbø-bøker, ja, så er kjære, gamle Norge som regel bare en flytur unna.

Boarding var tilsagt klokken 13:00. Rett før det kom gatepersonalet, og like etter flymannskapet i sine flotte uniformer. Og det var ikke måte på hvordan de håndhilste på hverandre, smilte og utvekslet artigheter.

Flymannskapet forsvant om bord, men det gjorde ikke vi. Snart kom beskjeden om boarding ville bli forsinket fordi catering ikke var levert. ?? Neivel. Minuttene gikk, og beskjeden ble gjentatt.

– Kan di ’kje bare fly oss til Bergen uten den der maten, gneldret det et stykke bak i køen.

Nei, de kunne nok ikke det. Derimot slapp de to eldre mennesker i rullestol inn forbi desken. Så ble de med små barn oppfordret til å komme frem. Uoppfordret kom også noen menn frem og insisterte. De reiste på biz. Hva som er små barn er visst opp til foreldrene selv å definere. Et ektepar dytte to jentunger på kanskje 8 og 10 foran seg, og ville også innenfor. Jentene holdt på å dø av skam og protesterte høylydt: ”Vi er ikke små!”

Etter 20 minutter var åpenbart maten levert og de i rullestol og de med babyer fikk komme om bord.

Men ingen andre, og igjen drog det ut. Ny beskjed om forsinkelse. De hadde fått problemer med en rullestol inne i flyet, og innen den var fjernet måtte vi vente. Nå ble det himlet med øyner og enkelte, undertegnede inkludert, måtte bite seg i leppen for ikke å smile. En sakkyndig i nærheten fortalte at hvis rullestolen hadde kortsluttet, så lot den seg nok ikke rikke på hjul.

Imidlertid slapp de folk forbi billettkontrollen, og de fine biz-reisende ble etter hvert helt borte i folkemengden. Han ene hadde satt seg i vinduskarmen og så rimelig trist ut. Det var ganske mange amerikanere blant de reisende, og to amerikanske tenåringsjenter stilte faren sin til veggs. Hvilken dag er det i dag, ville de vite, er det i går, i dag eller i morgen? De kom fra Seattle, og faren begynte møysommelig å regne på tidssoner. Jeg fikk ikke med meg svaret, for plutselig åpnet døren til broen og vi kunne gå om bord.

Vi kom inn i en 737 900, PH-BXR fra 2001. Jeg hadde sete 32E. Det var tredje E-setet på denne turen. Er det kanskje slik at Iatas hemmelige kontor for overvåkning av tri report-skrivere har utstedt følgende ordre: Gi han der Halvorsen E-seter og helst litt bak i kabinen, så holder han nok snart fred.

Helt tilfeldig ;) var jeg en av de første om bord, og fikk følgelig med meg nesten hele forestillingen som spilles i hvert eneste fly ved hver eneste boarding: Hvordan ulike mennesker forholder seg ved plassering av håndbagasje.

Du snakker, best er de som greier å sette seg samtidig som de slenger vesken i hattehyllen. De verste er de som både skal pakke om samt finne ett eller annet på bunnen av en bag innen de slipper andre folk forbi. Damer er i flertall der. En eldre lavvokst mann fraktet åpenbart hollandsk takstein i sin veske. Han måtte be om hjelp for å få lempet den opp. Og så har du de med gjennomsiktige tax free poser. Så forsiktig, så forsiktet lirkes posen på plass slik at det ikke skal tilstøte det kjære brennevinet noe. Alt dette tar et hav av tid.

Men det spilte ingen rolle. Styrehuset fortalte over høytalerne at air traffic controll hadde utsatt avgangen vår med ytterligere 10 minutter. Flyet ble etter hvert helt fullt.

Omsider kom vi oss av gårde og opp i skydekket som fulgte oss helt til Bergen. Jeg som kom fra en nesten helt ny A320 merket forskjellen. Mye trangere i denne maskinen, og også mye støy, suse og pipelyder som om det var åpning ut til friluft ett eller annet sted. På hele turen hadde jeg en liten kamp med mannen i D-setet om hvem som skulle ha albuen på armlenet mellom oss.

Serveringen kom raskt. De startet både foran og bak. Denne gang var det brødblingser og atter var edamerost pålegg. KLM har uten tvil fått en gunstig avtale med ysterinæringen i Nederland. Drikke fikk vi også, jeg et ¾ plastglass med Coca Cola.

Ellers var flyturen rett begivenhetsløs. Da vi nærmet oss Bergen sa styrehuset at der regnet det og var 15 grader. Ja, ja – endelig litt avveksling, for i Russland var det bare sol og opp mot 35 under hele oppholdet.

Vi landet i Bergen i øsende regnvær litt før klokken fire, ca en halv time forsinket i forhold til ruten. Da vi kom ned til bagasjebåndene, så jeg ut av vinduet at en svær A330 til Thomas Cook la til gate. Den kom fra Palma. Det var bare det som manglet, at sydensirkuset også skulle dukke opp. Vi fra KL 1189 var i det minste ordentlige reisende, med rutefly og all tingen, og de fleste kom åpenbart langt vekke fra og ikke fra kanaferie i Amsterdam. Men i det sydehordene kom veltende ned trappen, kom bagasjen vår og det var bare å skynde seg gjennom tollen. Der stod de meget mannsterke, men hverken jeg eller reisefølget ble stoppet. Ankomsthallen var stappet av pårørende som ventet på sine, og ganske sikkert mange historier fra sydenlivet i Palma osv.

For oss var det ikke annet for enn å finne en taksi i regnværet og si Fjøsanger.

Det er moro å reise, og det er moro å fly!
 
En aldeles strålende rapport fra deg igjen, Halvorsen! Tusen takk for den. Det danner seg bilder inni hodet mitt når jeg leser dine gode beskrivelser. Det er tydelig at du har et observerende blikk og et tenkende hode. Egentlig det beste reisefølge og tidsfordriv man kan ha på flyreiser, synes jeg.

Jeg har reist én gang med Aeroflot og var mektig imponert over rausheten både i måltidsporsjoner og drikkeservering. Etter denne rapporten frister en gjentur. Takk igjen!
 
En meget fin rapport. Selv har jeg forøvrig aldri opplevd noe problemer med speilrefleks på de russiske flyplassene. Selv med 300mm linse ute på tarmac i Petropavlovsk når Medvedev fant ut at det var på tide å reise tilbake til Moskva :)
 
Veldig bra og imponerende at du klarer å gjøre selv en kjedelig rutineflight AMS-BGO til morsom lesning!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Top