Haneda-Flesland med Finnair - lang tekst ingen bilder

[DCHalvorsen]

Dette er en beretning om en flyreise fra Tokyo til Bergen med Finnair 10.-11. juli 2025.

Hadde jeg visst at Finnair også betjener Osaka, hadde jeg bestilt returreisen derfra. Isteden ble det to og en halv time med Shikansen fra Osaka til Shinagawa i Tokyo og stappfull metro derfra og ut til terminal 3 på Haneda flyplass.

Selv om vi var nydusjet fra hotellet samme morgen, hadde vi møtt litt hetebølge underveis på den ferroviale reisen, så derfor var det rett til dusjavdelingen i terminalen. For 1500 yen (100 kroner) får man en halvtime i en dusj, utstyrt omtrent som på hotellrom. Deretter deponerte vi bagasjen. Det var ennå mange timer til AY 62s avgang 21:50.

Terminal 3 er imponerende stor med masse spisetilbud, artige butikker og en stor spotterterrasse. Helt problemfritt å tilbringe en del timer der.

Innsjekk startet tre timer før avgang, og vi var der da den begynte. Hetebølgen over Japan fikk denne kvelden sin brå ende. Fra toget hadde vi sett de enorme skybankene ute i havet. Nå kom tordenværet og styrtregnet. Spotterterrassen ble stengt, og inne i terminalen hørte vi hvordan det tordnet og lynte i ett sett. Etter hvert dukket TV-bilder opp som viste oversvømmelser inne i Tokyo.

Mens dette stod på, kom vi oss gjennom sikkerhetskontrollen, og den var enklere enn de vi har i Vesten. På flysiden kom vi straks inn i et univers av vestlige luksusbutikker og Tax Free. Vi tok oss en pizza og en øl. Jeg mente vi ikke trengte å spise så mye, for snart ville vi få mat på flyet. Der tok jeg feil.

Nede ved gate 143 møtte vi igjen mange av de vi hadde stått i kø med i innsjekk, en lett blanding av europeere og japanere. Et fly til Shanghai med China Eastern ble ekspedert der da vi kom.

Vi fikk beskjed om at ombordstigningen i flyet vårt ville bli forsinket, årsak værforhold. Tordenværet hadde gitt seg, men ute var det ennå tropiske regnstormer.

Rundt en time etter ordinær boardingtid slapp i om bord i flyet, en A350, første gang jeg har vært i en slik. Vi fikk beskjed om at avgangen var utsatt ytterligere en time, men i kabinen brydde ingen seg om det. De fleste var fullt sysselsatt med skjermene sine. Jeg flyr omtrent aldri langdistanse, så om utvalget var bra, vet jeg ikke. Jeg fant meg nå en film med Indiana Jones.

 

[DCHalvorsen]

Ved midnatt tok vi av, cirka to timer forsinket, og den forsinkelsen holdt seg stabil helt til Helsinki. På bortreisen fløy vi med Japan Airlines fra Helsinki, og jeg likte servicen og maten. Nå var jeg spent på hva Finnair hadde å by oss på simpleste reiseklasse. Først kom de nå rundt og serverte drikke, og det var for de fleste denne blåbærsaften som Finnair har som sin signaturdrikk.

Selve kveldsmaten ble etter hvert sein nattmat, dels grunnet forsinkelsen og dels grunnet avbrudd i servering fordi det var turbulens. Valget stod mellom panert svinekjøtt og ditto kyllingfilet. Etter gode 14 dager i Japan var vi godt kjent med begge. Kyllingfileten var slapp og hadde en konsistens som mer minnet om kyllingkjøttdeig. Det var en pastasalat til. Jeg liker all mat bortsett fra innmat. Pastasalaten var noe av det vondeste jeg noen sinne har smakt. Av alkohol bød de på vin eller øl. Jeg er glad i små forfriskninger, men har aldri forstått vitsen med å nyte større kvanta i en flykabin. De hadde for øvrig et bredt utvalg av det meste i salgsmenyen sin.

Vi satt i midtraden, bakerst i den fremre avdelingen på økonomi. Da natten senket seg viste det seg å være de verste plassene i hele kabinen. Rett bak ryggen vår var toalettene. Natten gjennom var det en evig slamring med dodører og denne fæle lyden fra vakuumtoalettene. På raden foran oss satt en ungt par med en baby, og sannelig var det ikke en baby til på vindusraden like ved. Kombinasjonen av stadige do- og dørlyder og babyer som jevnlig skrek, gjorde natten til flyreisen fra helvete, for å si det som det var.

Men vi skulle nå bare hjem og hadde fortsatt ferie. Som gammel geografinerd fikk jeg en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. AY 62 flyr over Nordpolen, og etter hvert satt jeg og fulgte ferden nordover på kart- og kompassidene på skjermen, så hvordan vi stadig krøp nordover på breddegradene før alt ble nullet ut og vi plutselig fløy sørover. Helt i Amundsen og Nansens ånd var det jo ikke, men jeg er glad for å ha opplevd det. Senere fikk vil også et papir som dokumenterte at vi hadde vært over Nordpolen.

Så gikk ferden sørover mot Svalbard, men det var overskyet. Etter japansk klokke nærmet vi oss brunsj, etter finsk klokke var det ennå natt. Det drog ut før frokosten kom, og jeg var lav på blodsukker og høy på kaffeabstinens. Frokosten var ens for alle; en boks med et stort stykke eggerøre, noen istykkerkokte grønnsaker og en smakebit wienerpølse. Alt er bra når man er sulten. Jeg drakk pappkaffen min med velbehag i trygg overbevisning om at det nok kom en runde til. Men det gjorde ikke det. Isteden begynte de å rydde i en fart. Jeg kunne sikkert gått og fått meg mer kaffe, men valgte heller å surmule over at de ikke kom til meg.

 

[DCHalvorsen]

Innover mot Helsinki var den japanske delen av kabinbesetningen rundt og snakket med utvalgte japanere. Det var nok brutte korrespondanser de redegjorde for. Selv hadde vi halvannen time til bergensflyet og ville nå det med god margin, hvis det da ikke var lange køer i kontrollene, da.

OH-LWN tok bakken med et brak i Helsinki slik at de som ennå halvsov, ble lys våkne. Vel inne ved gaten ble vi bak i flyet holdt litt igjen, slik at de mektige og rike på business-klassen skulle slippe å ha oss halsende i hælene på seg. Men løping i ulikt tempo ble det likevel. Til all lykke var vi de eneste passasjerene på den delen av terminalen rundt klokken syv. Sikkerhetskontrollen var tydelig oppbemannet for å få oss raskt gjennom, og en ung mann med kommandostemme stod og sjanghaiet reisende til København og Reykjavik for å få de raskest mulig gjennom. Men for asiatene ble det likevel mye styr med manuell kontroll av håndbagasjen. De var åpenbart dårlig informert om hva man ikke skulle ha i bager, vesker og kabinkofferter.

Innreisekontroll Schengen var 100 prosent automatisert. Legg passet på en skanner og se stivt inn i en avlang skjerm og ta for all del av briller og caps. Men det var det ikke alle som forstod, så der gikk det litt tid. Det var til og med japanere der, prøvde og prøvde i den tro at det sikkert gikk bra til slutt, men det gjorde jo ikke det. Det kunne godt ha vært en voksen fra grensepolitiet der, men folk var overlatt til seg selv. Noen stresset såpass at man skulle tro de var blitt non grata i Schengen.


AY 803 hadde avgang fra gate 40, så for oss var det kort vei å gå. Der stod det mange morgenfriske mennesker allerede, og for meg var veien kort til kaffekiosken, spanderte sågar på meg både muffins og croissant. Det var ellers veldig stille og rolig i terminalen. Flyet, en A321, kom noe seint til gate og gikk en halvtime forsinket. Mannskapet forklarte det med at de ikke hadde funnet flyet sitt (?)

 

[DCHalvorsen]

Denne avgangen mellom Helsinki og Bergen har noe så sjelden som mellomlanding, i Stockholm. Da vi reiste bortover med AY 804, mener jeg tre-fjerdedeler av pax’en gikk av i Stockholm og ble erstattet av ditto påstigende. Nå var det kanskje rundt halvparten. I ventetiden før de påstigende rant inn, kom rengjøringspersonale og ryddet søppel. Kabinbesetningen sjekket at all håndbagasje i hyllene hadde en rettmessig eier. Flyet var fullt fra Helsinki og neste fullt videre til Bergen. Serveringen er gratis vann eller blåbærsaft. Den som vil ha seg en kaffe må ut med 2,50 euro, noe som er en skam, for Finland ligger sammen med Norge i verdensteten på kaffedrikking. Ellers har jeg reist såpass mye med Finnair kortdistanse at denne turen var helt i tråd med mine tidligere gode erfaringer.

Stive og støle gikk vi i land i Bergen. Brutto hadde vi vel rundt 17 timer i flyseter bak oss, bare avbrutt av terminalformaliteter og en kaffepause i Helsinki. Søvnløsheten hadde vi i oss, og jetlag’en kom utpå ettermiddagen. Å være på byferie i Japan er heller ingen chill out, men lysten på å reise dit igjen er stor. Velger vi Finnair, skal jeg kjøpe med meg noe niste, og kanskje bruke noen mark (nei euro) på bedre seter i økonomi hvis vi havner i dolandskapet igjen. Babyer blir uansett et lotteri.

 

[Someone]

Takk for rapporten.

Og høres definitivt ut som om det burde ha vært investert i noen seter litt unna dass.

 

[EB]

Morsomt å lese rapport fra normalklassen til Finnair…fordommene mine ble på mange måter oppfylt.

 

[Fnate]

Takk for rapport. Det hørtes jo ikke spesielt best ut bak gardina på Finnair nei.

Kan trøste deg med at maten på Asia rutene deres ikke er spesielt best uansett hvor langt foran du sitter. Selv ikke de mektige og rike koser seg med den.