Fikk alle bordene sitte da? Hvor mange bord fikk de plass til rundt hvert av sine egne bord?
Fnate til Junaiten
- Thread starter Fnate
- Start date
Fikk alle bordene sitte da? Hvor mange bord fikk de plass til rundt hvert av sine egne bord?
Ser frem til å høre hvordan det var.
Makan. Sånn er det når man blir gammel. Da er alt for et par år siden.
Tror det. Veldig små bord vet du, så det gikk nok en 7-8 stykker rundt hvert av seg selv
AA kantina på DEN var altså et fint gjensyn. Veldig lenge siden jeg har vært der, men var generelt ofte i Denver pga ulike årsaker, og det var også alltid pit stoppet på vei hjem fra Jackson Hole.
Tiden gikk fort med litt jobbing og etter det et glass vin. Men dæven... USD 13 per glass for vin i lungen (utenom husvinen) er relativt stivt. Men det var godt og en bra Pinot Noir. Deretter var det bare å kaste seg på toget fra A-terminalen til C-terminalen. Boarding var satt opp 40 minutter før avgang og balja var en 737-900.
Elefanten vil alltid helst boarde sammen med generalene, men får aldri lov. Heller ikke i dag. Han er tross alt bare velferdsoffiser og ikke velferdsgeneralmajor.
Setene denne Alaskabalja var utrolig gode å sitte i, og så synes jeg det er så innmari kult med gulv til tak teppene deres. Etter Virgin forsvant må vel AS være det siste quirky flyselskapet de har igjen her borte? Eller i vesten i det store og hele?
Pushet omtrent på tid. Flytid 2:34 og takset utover det som er den flotteste (å se på utenfra) flyplassen jeg vet om.
Vi hadde sete 1A. Det var helt stinn brakke men aldri trangt. Sidemannen min var litt quirky han også, så han passet jo greit inn der med Crocodile Dundee hatten sin og ymse remedier. Han sovnet under take off og drømte at det var kona hans som spurte hva han ville ha å drikke. Så når han omsider våknet skvatt han greit av at det var en flyvertinne.
Selv gikk jeg jeg for en GT, mens Elefanten kjørte Club soda.
Maten kan man forhåndsbestille frem til 20 timer før avgang. Det var egentlig bare ett valg som fristet og det var ostetallerken. Den var faktisk også skikkelig god og mettende.
Etter dette var det strengt tatt bare å høre på musikk. Tittet ut på den nydelige utsikten og lese om Skippy. Ble ferdig med bok 4 midtveis og fikk begynt på bok 5. Det holder pussig nok koken fremdeles, selv om jeg trengte en måneds pause der på et tidspunkt.
Fremme i Seattle tok vi taxi til hotellet. En gammel hippie som kjørte. Det er jo stort sett sånn med taxi her borte føler jeg. Det er enten en fyr som er for gammel til å bruke en app eller en yngre fyr som strøk på drug testen til Uber eller som rett og slett ikke kunne stave Uber. Evt Über. Volt. Ubér.
Jeg mener ikke det er slik i Norge altså, men her borte føles det litt sånn. Jeg har greit med biffer i forhold til taxier i Osloområdet, men det er en annen sak. Hippien var vaffel veldig hyggelig. MAKAN. Nå glir det helt ut her.
VI KOM FREM
Og på W fant elefanten sin første skikkelige minibar på utrolig lenge. Det er ikke mange som har det lenger.
Så får han heller leve med at det er Pepsi.
Nå må bare siste dagen med jobb gjennomføres før jeg endelig (!) skal hjemover mot Storsmurfen i morgen kveld. Så i morgen blir det nok å slå ihjel noen timer med fergetur ut til øya før flyet på kvelden.
Tiden gikk fort med litt jobbing og etter det et glass vin. Men dæven... USD 13 per glass for vin i lungen (utenom husvinen) er relativt stivt. Men det var godt og en bra Pinot Noir. Deretter var det bare å kaste seg på toget fra A-terminalen til C-terminalen. Boarding var satt opp 40 minutter før avgang og balja var en 737-900.
Elefanten vil alltid helst boarde sammen med generalene, men får aldri lov. Heller ikke i dag. Han er tross alt bare velferdsoffiser og ikke velferdsgeneralmajor.
Setene denne Alaskabalja var utrolig gode å sitte i, og så synes jeg det er så innmari kult med gulv til tak teppene deres. Etter Virgin forsvant må vel AS være det siste quirky flyselskapet de har igjen her borte? Eller i vesten i det store og hele?
Pushet omtrent på tid. Flytid 2:34 og takset utover det som er den flotteste (å se på utenfra) flyplassen jeg vet om.
Vi hadde sete 1A. Det var helt stinn brakke men aldri trangt. Sidemannen min var litt quirky han også, så han passet jo greit inn der med Crocodile Dundee hatten sin og ymse remedier. Han sovnet under take off og drømte at det var kona hans som spurte hva han ville ha å drikke. Så når han omsider våknet skvatt han greit av at det var en flyvertinne.
Selv gikk jeg jeg for en GT, mens Elefanten kjørte Club soda.
Maten kan man forhåndsbestille frem til 20 timer før avgang. Det var egentlig bare ett valg som fristet og det var ostetallerken. Den var faktisk også skikkelig god og mettende.
Etter dette var det strengt tatt bare å høre på musikk. Tittet ut på den nydelige utsikten og lese om Skippy. Ble ferdig med bok 4 midtveis og fikk begynt på bok 5. Det holder pussig nok koken fremdeles, selv om jeg trengte en måneds pause der på et tidspunkt.
Fremme i Seattle tok vi taxi til hotellet. En gammel hippie som kjørte. Det er jo stort sett sånn med taxi her borte føler jeg. Det er enten en fyr som er for gammel til å bruke en app eller en yngre fyr som strøk på drug testen til Uber eller som rett og slett ikke kunne stave Uber. Evt Über. Volt. Ubér.
Jeg mener ikke det er slik i Norge altså, men her borte føles det litt sånn. Jeg har greit med biffer i forhold til taxier i Osloområdet, men det er en annen sak. Hippien var vaffel veldig hyggelig. MAKAN. Nå glir det helt ut her.
VI KOM FREM
Og på W fant elefanten sin første skikkelige minibar på utrolig lenge. Det er ikke mange som har det lenger.
Så får han heller leve med at det er Pepsi.
Nå må bare siste dagen med jobb gjennomføres før jeg endelig (!) skal hjemover mot Storsmurfen i morgen kveld. Så i morgen blir det nok å slå ihjel noen timer med fergetur ut til øya før flyet på kvelden.
Last edited:
Satt noe lenger bak og merket at det blåste litt da jeg kom ombord, men det ga seg da de fyrte opp motorene.
Kanskje vi skulle kalle på Onkel Dag ..
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Onkel Dag har vært på ferie de siste årene, svarer ikke på telefon om det ikke er snakk om gratis pils.
Midtiblinken
ScanFlyer Gold
Dyrt og ha kone…..
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Vi må for svingende begynne å komme oss hjemover fra denne turen også. Men starten på det var en vaskeekte Fnatingdag. Det er Fnate sin belønning for å holde ut med Pappa på tur en hel uke, noe som (i flg Fnate) kan være en prøvelse i tålmodighet og stille aksept.
Så når Fnatingdagen kom var det en svært ivrig fyr som hoppet i senga 1 minutt etter frokosten hadde åpnet. Fnate var klar og sendte meg ned for å handle frokost i kiosken i lobbyen. På W har de ikke noe lounge eller noe, så det er å løpe ned og handle ting. Han var imidlertid usedvanlig skuffet over hva jeg kom opp med.
Det Fnate imidlertid ville denne dagen, var å dra på cruise med øyhoppingbonus. Å løse det når man er i Seattle er faktisk nok så enkelt. Man bare hopper opp i en lomme og får Pappen sin til å dra seg med nedover bakkene og bort til fergekaia. Fra fergekaia er det fullt cruise med både kiosk og huskestue, flere ganger om dagen, ut til en øy som vel egentlig ikke er en øy men som føles som en øy og hvor minst 1 av storforumistene her har oppholdt seg eller fortsatt oppholder seg.
Etter tips og råd har Fnate pelt seg ut godferga i sånn 11:35 tiden
Fremme på øyhopping er det viktig å hoppe, så Fnate hopper først til venstre og over en bro.
Før han går inn for rollen som 3dje benkesliter. Med 5 centimeter lange ben er det nemlig ikke noen spøk å gå langt.
Før han ender opp på noe som også har vært et mål for mang en Flyprat/Scanair utflukt opp igjennom årene, nemlig Harbour Public House. På Harbour Public House fikk vi pussig nok bord og kjøper dagens pakke med tomatsuppe, toast og tryllebrus.
På vei tilbake til båten blir det pitstop på ELEVEN vinotek
Før vi ender opp på fergen tilbake til Seattle igjen.
Om man har tid og er i Seattle er en fnatingdag det smarteste vi noensinne kan anbefale. Ferge ut på øya, rusletur, litt lunch og et glass vin. Så er det helt ok om man besvimer på bordet på vei tilbake.
Men etter Fnatingdagen må vi altså begynne på den virkelige turen hjem. Det viktigste er imidlertid at velferdssjefen er fornøyd.
Så når Fnatingdagen kom var det en svært ivrig fyr som hoppet i senga 1 minutt etter frokosten hadde åpnet. Fnate var klar og sendte meg ned for å handle frokost i kiosken i lobbyen. På W har de ikke noe lounge eller noe, så det er å løpe ned og handle ting. Han var imidlertid usedvanlig skuffet over hva jeg kom opp med.
Det Fnate imidlertid ville denne dagen, var å dra på cruise med øyhoppingbonus. Å løse det når man er i Seattle er faktisk nok så enkelt. Man bare hopper opp i en lomme og får Pappen sin til å dra seg med nedover bakkene og bort til fergekaia. Fra fergekaia er det fullt cruise med både kiosk og huskestue, flere ganger om dagen, ut til en øy som vel egentlig ikke er en øy men som føles som en øy og hvor minst 1 av storforumistene her har oppholdt seg eller fortsatt oppholder seg.
Etter tips og råd har Fnate pelt seg ut godferga i sånn 11:35 tiden
Fremme på øyhopping er det viktig å hoppe, så Fnate hopper først til venstre og over en bro.
Før han går inn for rollen som 3dje benkesliter. Med 5 centimeter lange ben er det nemlig ikke noen spøk å gå langt.
Før han ender opp på noe som også har vært et mål for mang en Flyprat/Scanair utflukt opp igjennom årene, nemlig Harbour Public House. På Harbour Public House fikk vi pussig nok bord og kjøper dagens pakke med tomatsuppe, toast og tryllebrus.
På vei tilbake til båten blir det pitstop på ELEVEN vinotek
Før vi ender opp på fergen tilbake til Seattle igjen.
Om man har tid og er i Seattle er en fnatingdag det smarteste vi noensinne kan anbefale. Ferge ut på øya, rusletur, litt lunch og et glass vin. Så er det helt ok om man besvimer på bordet på vei tilbake.
Men etter Fnatingdagen må vi altså begynne på den virkelige turen hjem. Det viktigste er imidlertid at velferdssjefen er fornøyd.
Last edited:
Joda, det er en fullbefaren øy. Eneste landforbindelse er med ferge eller over en bro med pizzalevering fra indianerreservatet på landsiden, som leverer vestkystens beste pizza. Pizzabilen kommer hver halvtime og leverer til heldige utvalgte. Ihvertfall gjorde den før ...
Første leg på turen hjemover var Alaska Airlines fra Seattle til Vancouver. At Alaska har blitt medlem i One World gjør jo en del ting utrolig mye kjekkere her borte på nordvestkysten.
På vei ut til flyplassen etter å ha plukket opp skramlet vårt på hotellet fikk vi det beste forslaget jeg tror jeg noensinne har fått på vei til en litt kronglete flytur hjem
JA, vi tipset Jesus. Man er sjuk i huet om man ikke tipser Jesus før en flight.
Alaska har et par lounger på SEA. Den første vi kom til etter security var relativt kjip men jeg fikk meg noe mat. Gikk for å få en øl i den betjente baren, som var et hull i veggen. I god US stil forsøkte jeg å legge igjen tips men det kunne jeg bare glemme, for Alaska Airlines forbød de ansatte i loungene å ta imot tips. I og for seg greit nok hvis de får ok betalt.
Etter å ha sturet i den litt loslitte loungen bestemte jeg meg for å gå videre til neste, som også lå litt nærmere gaten min og den var usedvanlig mye flottere. Ikke mye folk å spore heller, så jeg satt meg der og ventet og ringte hjem
Fint bad til og med, noe som er en sjeldenhet på lounger om dagen
Elefanten fant delikatessebutikken og var på nytt strålende fornøyd
Flyet var nok en gang min nemesis EMB175, men denne gangen hadde vi ikke klart å velge sete siden booking ref var med BA, så vi satt på 4C og der var det varmt og fint.
Flytiden var vel, om jeg husker rett, 40-ish minutter, så det skjedde enkelt og greit ikke så mye.
Og straks var vi fremme på YVR
På vei ut til flyplassen etter å ha plukket opp skramlet vårt på hotellet fikk vi det beste forslaget jeg tror jeg noensinne har fått på vei til en litt kronglete flytur hjem
JA, vi tipset Jesus. Man er sjuk i huet om man ikke tipser Jesus før en flight.
Alaska har et par lounger på SEA. Den første vi kom til etter security var relativt kjip men jeg fikk meg noe mat. Gikk for å få en øl i den betjente baren, som var et hull i veggen. I god US stil forsøkte jeg å legge igjen tips men det kunne jeg bare glemme, for Alaska Airlines forbød de ansatte i loungene å ta imot tips. I og for seg greit nok hvis de får ok betalt.
Etter å ha sturet i den litt loslitte loungen bestemte jeg meg for å gå videre til neste, som også lå litt nærmere gaten min og den var usedvanlig mye flottere. Ikke mye folk å spore heller, så jeg satt meg der og ventet og ringte hjem
Fint bad til og med, noe som er en sjeldenhet på lounger om dagen
Elefanten fant delikatessebutikken og var på nytt strålende fornøyd
Flyet var nok en gang min nemesis EMB175, men denne gangen hadde vi ikke klart å velge sete siden booking ref var med BA, så vi satt på 4C og der var det varmt og fint.
Flytiden var vel, om jeg husker rett, 40-ish minutter, så det skjedde enkelt og greit ikke så mye.
Og straks var vi fremme på YVR
Last edited:
Då schtår æ korrigert. Trodde det var en ørliten landkobling baki der jeg, men da var det en bro.
Desto bedre
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Det er nok en stund siden du var her
Pizza Resturanten i Suquamish ble til en god resturant og har de siste 5 aarene holdt til paa Bainbridge (rett bak Bainbridge Brewery Taproom) den er fremdeles meget god, men serverer ikke Pizza. Do har vi utmerket Pizza i Rolling Bay (Via Rosa) og Bruciato Downtown Winslow.Vi har ogsaa plutselig en av USA’s !! 10 beste Resturanter (samme eier som Bruciato).
Det er nok en stund siden du var her
Vi har ogsaa plutselig en av USA’s !! 10 beste Resturanter (samme eier som Bruciato).
Ja, det er jo 17 år siden Ted og jeg satte ut på den lange reisen østover.
. I live well with all four.
Ved ankomst YVR fulgte jeg ganske enkelt skiltene mot international connections. Det var jeg åpenbart nokså alene om for det var en veldig overrasket dame i dokumentsjekken da jeg kom.
- "Are you connecting international?????"
Det var jeg. Det var jeg helt alene om. Det var helt tomt. Og nesten like tomt fortsatte det å føles nede i terminalen airside på YVR international.
Følelsen var virkelig som når man reiste internasjonalt under Covid og man liksom kunne høre ekkoet av egne skritt når man spasserte igjennom CPH eller hvor man nå var. Det var som en reise 12 mndr tilbake i tid rett og slett. Og det meste var stengt.
Stengt var også BA kantina. Og den som jeg har såååå vage minner fra også. Jeg var der en gang når Storsmurfen hadde hevet seg på en impulsflight for å møte meg i Seattle. Vi endte opp med å drikke en del øl med en lokal forumist og fortsatte i god stil på vei hjem. Impulsen hennes hadde ikke holdt til Club billett hjem, men en hyggelig fyr i loungen spurte om ikke vi heller ville sitte sammen i 62J/K (mot en et ikke ubetydelig mellomlegg, som jeg ikke helt tok innover meg før AmEx regningen kom).
Uansett. Stengt var det. Sjukt stengt. Vi hadde god tid også. Heldigvis var det en sånn tredjeparts lounge åpen som man kunne bruke. Men det var langt å gå tilbake. Men det hadde vi jo på en måte tid til. Makan
Så der satt vi og sturet. Ringte hjem og plaget "hun der hjemme" midt på natten. Etter hvert oppdaget vi imidlertid balja vår utenfor vinduet.
Det skulle bli skikkelig deilig å fly BA igjen. Det er teit å savne noe så dumt som et flyselskap så mye, men når jeg, pellefanten og Oversmurfadormesteren tramper ombord på en BA balje så vet vi liksom bare at alt er i orden. Da blir det fint. Brusen flyter og alle er glade.
Men som digresjonens mor (far) så lar jeg det ikke stoppe der. BA har jo gjort det usedvanlig vanskelig å bruke dem etter Covid. LHR er jo et big f-ing mess. Rutetidene til Oslo har vært krise. Connections sjuke. Og antall kanselleringer helt på trynet. Så dette var rett og slett en ren bruk av voucher, selv om tidene var svært ymse.
Resultatet er at jeg har gått over til Air France. Nå gønner vi på for å få Flying Blue Platinum Ultimate istednefor BA, med mindre et tryglebrev til BA gjør at de fornyer oss en siste gang. Da snur vi på helen. Ellers er det desverre bye-bye Executive Club da vi ikke har en teoretisk sjanse engang til å fornye GGL kortet vårt etter all klabb og babb siste året. Men fornyer de dropper vi Flying Blue før man rekker å si ostekake, og går tilbake til BA over natta.
Digresjon over.
Etter litt om og men var det tid for boarding.
Dette viste seg å være første gang for meg i den nye kabinen. Den med sånne suiter med dør og sånt. Jeg må si jeg ikke helt forstår greia med en dør når den rekker dem som går forbi til brystet.
Er det for å hindre at høner og geiter fra economy skal komme seg inn i suiten? Vi vet ikke.
Elefanten koste seg uansett med sin egen miniskjerm. Han er vant med konseptet fra American.
Jeg hadde større skjerm
MAKAN. Nå deler jeg opp her. Masse skriblerier
- "Are you connecting international?????"
Det var jeg. Det var jeg helt alene om. Det var helt tomt. Og nesten like tomt fortsatte det å føles nede i terminalen airside på YVR international.
Følelsen var virkelig som når man reiste internasjonalt under Covid og man liksom kunne høre ekkoet av egne skritt når man spasserte igjennom CPH eller hvor man nå var. Det var som en reise 12 mndr tilbake i tid rett og slett. Og det meste var stengt.
Stengt var også BA kantina. Og den som jeg har såååå vage minner fra også. Jeg var der en gang når Storsmurfen hadde hevet seg på en impulsflight for å møte meg i Seattle. Vi endte opp med å drikke en del øl med en lokal forumist og fortsatte i god stil på vei hjem. Impulsen hennes hadde ikke holdt til Club billett hjem, men en hyggelig fyr i loungen spurte om ikke vi heller ville sitte sammen i 62J/K (mot en et ikke ubetydelig mellomlegg, som jeg ikke helt tok innover meg før AmEx regningen kom).
Uansett. Stengt var det. Sjukt stengt. Vi hadde god tid også. Heldigvis var det en sånn tredjeparts lounge åpen som man kunne bruke. Men det var langt å gå tilbake. Men det hadde vi jo på en måte tid til. Makan
Så der satt vi og sturet. Ringte hjem og plaget "hun der hjemme" midt på natten. Etter hvert oppdaget vi imidlertid balja vår utenfor vinduet.
Det skulle bli skikkelig deilig å fly BA igjen. Det er teit å savne noe så dumt som et flyselskap så mye, men når jeg, pellefanten og Oversmurfadormesteren tramper ombord på en BA balje så vet vi liksom bare at alt er i orden. Da blir det fint. Brusen flyter og alle er glade.
Men som digresjonens mor (far) så lar jeg det ikke stoppe der. BA har jo gjort det usedvanlig vanskelig å bruke dem etter Covid. LHR er jo et big f-ing mess. Rutetidene til Oslo har vært krise. Connections sjuke. Og antall kanselleringer helt på trynet. Så dette var rett og slett en ren bruk av voucher, selv om tidene var svært ymse.
Resultatet er at jeg har gått over til Air France. Nå gønner vi på for å få Flying Blue Platinum Ultimate istednefor BA, med mindre et tryglebrev til BA gjør at de fornyer oss en siste gang. Da snur vi på helen. Ellers er det desverre bye-bye Executive Club da vi ikke har en teoretisk sjanse engang til å fornye GGL kortet vårt etter all klabb og babb siste året. Men fornyer de dropper vi Flying Blue før man rekker å si ostekake, og går tilbake til BA over natta.
Digresjon over.
Etter litt om og men var det tid for boarding.
Dette viste seg å være første gang for meg i den nye kabinen. Den med sånne suiter med dør og sånt. Jeg må si jeg ikke helt forstår greia med en dør når den rekker dem som går forbi til brystet.
Er det for å hindre at høner og geiter fra economy skal komme seg inn i suiten? Vi vet ikke.
Elefanten koste seg uansett med sin egen miniskjerm. Han er vant med konseptet fra American.
Jeg hadde større skjerm
MAKAN. Nå deler jeg opp her. Masse skriblerier
Last edited:
Det var menyer og stell
Masse fine ting som jeg ikke hadde noen som helst planer om å spise. Jeg skulle nemlig bare sove. Denne gangen ble det ikke engang pre departure bobler. Det var take off og BAM, rett ut.
Våknet til frokost og ba om en panini. Paninien personifiserer vel strengt tatt BA om dagen. Den ble servert med stor entusiasme, men det var ikke en av paniniene på menyen. God var den uansett og jeg var sulten.
Før jeg dro fra YVR plaget jeg som sagt "hun der hjemme" på telefon og hun lurte å hvorfor jeg måtte vente 4,5 timer i London når det gikk et SAS fly 2 timer tidligere. Før take off turte jeg ikke gjøre noe Bongo stunt, i fall vi ikke landet på tiden på LHR.
Men når vi landet på LHR våknet jeg til denne:
I tillegg var det ledig for 18.000 poeng i SAS PLUS hjem. Og der hjemme satt Storsmurfen og ventet med vin. Eller ikke med vin, men med et ønske om vin. Vin som de solgte på tax free.
Da var jeg ikke vond å be. Det ble booket SAS PLUS i hui og hast. Hev meg på bussen fra T5B til T3. Ingen kø i security.
Årsaken ble imidlertid snart klar. Alle satt på Lufthansa loungen. Den var STUPfull i begge avdelinger. Man fikk sånn billett for å gå inn i Senatoravdelingen og der var, om mulig, enda fullere.
Dermed skar vi avgårde i tunnellen for å komme oss til Singapore loungen. Der var det andre boller, nemlig kjøttboller
På vei tilbake til SAS sin gate traff jeg en forumist herfra som fikk Senator billetten fra LH. Det funket panser det også. OG så var det bolaget hjem til Noreg.
Var litt kjip følelse å ikke ta BA, men med null servering, sen hjemkomst, null vin med oversmurfadoren og så i tillegg (viste det seg) 40+ minutter ekstra forsinkelse på BA770 så var det et ekstra best valg.
Og vipps så var vi hjemme fra den siste langturen i 2022
Heldigvis har over-styr-mesteren i Bongo en skikkelig luring av en booking på lager til nyåret. Så han kommer seg nok igjennom jula.
Masse fine ting som jeg ikke hadde noen som helst planer om å spise. Jeg skulle nemlig bare sove. Denne gangen ble det ikke engang pre departure bobler. Det var take off og BAM, rett ut.
Våknet til frokost og ba om en panini. Paninien personifiserer vel strengt tatt BA om dagen. Den ble servert med stor entusiasme, men det var ikke en av paniniene på menyen. God var den uansett og jeg var sulten.
Før jeg dro fra YVR plaget jeg som sagt "hun der hjemme" på telefon og hun lurte å hvorfor jeg måtte vente 4,5 timer i London når det gikk et SAS fly 2 timer tidligere. Før take off turte jeg ikke gjøre noe Bongo stunt, i fall vi ikke landet på tiden på LHR.
Men når vi landet på LHR våknet jeg til denne:
I tillegg var det ledig for 18.000 poeng i SAS PLUS hjem. Og der hjemme satt Storsmurfen og ventet med vin. Eller ikke med vin, men med et ønske om vin. Vin som de solgte på tax free.
Da var jeg ikke vond å be. Det ble booket SAS PLUS i hui og hast. Hev meg på bussen fra T5B til T3. Ingen kø i security.
Årsaken ble imidlertid snart klar. Alle satt på Lufthansa loungen. Den var STUPfull i begge avdelinger. Man fikk sånn billett for å gå inn i Senatoravdelingen og der var, om mulig, enda fullere.
Dermed skar vi avgårde i tunnellen for å komme oss til Singapore loungen. Der var det andre boller, nemlig kjøttboller
På vei tilbake til SAS sin gate traff jeg en forumist herfra som fikk Senator billetten fra LH. Det funket panser det også. OG så var det bolaget hjem til Noreg.
Var litt kjip følelse å ikke ta BA, men med null servering, sen hjemkomst, null vin med oversmurfadoren og så i tillegg (viste det seg) 40+ minutter ekstra forsinkelse på BA770 så var det et ekstra best valg.
Og vipps så var vi hjemme fra den siste langturen i 2022
Heldigvis har over-styr-mesteren i Bongo en skikkelig luring av en booking på lager til nyåret. Så han kommer seg nok igjennom jula.
Last edited:
Jeg vet. Skandale.....