Forsvarets ulykkeskommisjoner har arbeidet utenfor offentlighet, av mange grunner, de fleste av dem gode. Grytøya var en tragisk ulykke på tampen av det som var etterslepsårene fra andre verdenskrig- og 50-tallskulturen, fire år etter invasjonen i Tjekkoslovakia, mens Vietnamkrigen fremdeles holdt på og mens Sovjet var meget tett både til lands, utenfor kysten og i luften rett utenfor grensen. Hemmeligholdskulturen var en del av det hele, akkurat som det om 35 år kanskje vil være vanskelig å forstå hvorfor norske soldater, spesialjegre og flygere som jobber i Afghanistan ikke omtales ved navn.
For å understreke det, Grytøya var, som alle de fleste flyulykker, en forferdelig ulykke som kunne og burde vært unngått, noe de pårørende minnes på hver eneste dag.
