Merkelig at jeg ikke har fått med meg denne tråden tidligere, credz til thread starter!
Advarsel: mange quotes/kommentarer
Jeg trives godt med andre på tur, og så trives jeg godt i eget selskap siden jeg oppfører meg høfflig og pent overfor meg selv. Fordelen er jo at jeg stort sett er samkjørt med meg selv på hva jeg vil, selv om jeg noen ganger er i tvil eller uenig med meg selv om hva som er best
Dog synes jeg det kan virke noe slitsom å reise alene i enkelte land/områder der man må passe på alt mulig rart hele tiden og kanskje løper en relativt stor risiko for å bli dårlig.
Som en tek-/science-nerd som jeg er så handler også dette temaet om trade-off (syns det ikke finnes et godt norsk ord for det). Det hele spørs hva man skal på turen / få ut av den tror jeg. Da jeg reiste til Sør-Amerika i fjor valgte jeg bevist å være med i en ukes lang tur-gruppe fordi jeg ville følt meg redd/ukomfortabel fordi jeg ikke kan spansk. Skal til Japan i jula, ingen anelse om språket der, og reiser med broren min uten problemer.
Edit: Når det er sagt, er det jo ingenting som er bedre enn å reise sammen med familie eller gode venner. Men det er ikke alltid timeplanen strekker til, og vil man da oppleve verden så må man for all del ikke skylde på at man ikke har noen å reise sammen med. Reis og opplev verden, om så det må skje alene
+1. Helt enig, jeg liker når folk sier: "ååå, vi skulle reist til X og Y". Da sier jeg, kanskje ikke alltid like passende, men men, ja, la oss reise på følgende tidspunkt. Vi finner et tidspunkt som passer men så går det ikke allikevel for de andre...
Derfor reiste jeg alene på heli-skiing i 2010 og brant en latterlig sum penger. Verdt hver krone, og lever fortsatt på gode minner fra den uken. Forstår penger-unnskyldning, men tid, vel, det handler kun om prioriteringer i mine øyne
Jeg heller nok litt mot begge deler. Kjekt å reise på tur med min bedre halvdel.
Jeg og mange andre har jo den sære hobbyen at vi reiser kun for reisen sin del (flyturen). De turene får jeg ha får meg selv. Prøver å få til et par slike turer i året gjerne inkludert litt planespotting underveis.
Jeg er veldig glad i å reise på tur med andre, og de jeg reiser med kjenner meg såpass at de syns det er spennende og løye at jeg kan så mye "rart". Eksempelvis skal vi til DUB på torsdag, kommer til å spolere de som reiser med SK og meg i motsetning til de som fly fra TRF med Ryanair
Jeg har reist alene på de fleste av de lengre reisene mine og det har gått helt fint. Det fine med å reise alene er som nevnt at man står fritt til å velge det man har lyst til å gjøre, uten å måtte tenke på noen andre. Det negative er jo at det alltid er hyggelig å kunne dele nye opplevelser med venner eller familie/kjæreste.
Men som andre har sagt her: det er bedre å reise alene, enn ikke å reise i det hele tatt!
+1
Jeg tror dette har mye med alder å gjøre. Da jeg var yngre, reiste jeg en del på fritidsreiser alene, men i mitt voksne liv kan jeg ikke huske at jeg har reist ett eneste sted alene på ferie. Da jeg var yngre reiste jeg dog mest med kompiser.
Reiser utrolig mye i jobben alene og når jeg har fri reiser jeg selvsagt med fruen som også er reisevant, dvs er vant til å reise minst 150k miles i året eller med kamerater til diverse sportsarrangement eller andre arrangement.
Det å dra på ferie i 14 dager til syden alene (eller andre steder) uten fruen, er ikke noe jeg ville vurdert engang
Og livssituasjon, ikke minst. Skulle ønske jeg kunne reist utrolig mye i jobben, jobber mot det
Og angående Syden, der har "alle" vært, det er jo ikke så kult. Jeg liker å gjøre spesielle ting, så når folk hørte at vi prøver å planlegge en tur til Nord-Korea i sommer så sa de: "Hvordan i alle dager skal dere komme dere inn?" hvor jeg sa: "Er mer skeptisk til hvordan vi skal komme oss ut!"
Kan det være fordi folk er ikke vil innrømme at dem reiser alene
Jeg personlig "skjemmes" ikke av å reise alene, jeg synes det bare viser at du kan stå på egene bein og ta ansvar.
Dessuten så lærer du deg selv å kjenne.
Helt enig. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag hadde jeg ikke tatt den beslutning det var å flytte utenlands alene i 2008. Utrolig skummelt der og da, men utrolig stolt og glad at jeg gjorde det nå.
Er enig med flere tidligere i tråden - i tillegg til måltidene, er det dumt at man ikke har noen til å "pushe" en. Som nå, når jeg ligger på rommet i Zürich og svarer på denne tråden, i stedet for å utforske byen. *smekk på fingrene*
*smekk* Få deg litt disiplin gutt
Eller betal for opplevelser før du reiser, da tvinger du deg selv ut!
Ellers kom jeg på en kjempefordel ved å reise flere sammen da jeg ankom Zurich lufthavn i går, og bare måtte på do. Er man flere, så kan en stå ute og passe på bagasje mens den andre er på do ^_^
Haha, samme skjedde meg i SVG i går... tok med baggen inn, var litt weird
Etter å ha lest deres synspunkter om temaet her ser jeg at jeg ikke er sprøyte gal, bare mer som "en av gutta" her inne.
Godt å se det er flere som tenker som meg
Min mening er at ingen av oss her inne er sprøyte gal, vi er alle glad i en felles hobby og så lenge vi ikke syns andre hobbyer er sprøyte gal, så er det ingen grunn for at vi skal bli sett på som det fra et annet perspektiv
Det handler vel om å være (tro mot) seg selv!
Har av og til samtaler av typen:
-Hadde vært spennende med en tur til Kina.
-Bli med meg på min neste tur, du kan fortsatt få billige billetter.
-Du skal sikkert kun være der en uke, jeg kunne tenkt meg å være der litt lengere når jeg først reiser så langt.
-Det er en helgetur jeg skal på.
-???
Hahaha, den ser jeg. Irriterer meg litt over at alle mine venner i YVR syns det er så langt til Europa og derfor må ha minst 2 uker fri. Dermed stopper de seg selv fra å oppleve/reise. Jeg har vært i YVR nå vel 7-8 ganger og de her en gang
klager ikke, men jeg syns det er litt trist på deres vegne...
