Re: Flammer ut av eng. på SAS 736
Ikke ment som et innlegg for å opprettholde fagfolks interesse.
Men en beskrivelse av en reell situasjon der en kabinansatt ble så redd at hun bebynte å gråte.
Her på formumet har det mange ganger vært diskusjon hvorvidt bl.a. lavprisselskapenes mannskap er dyktige nok til å håndtere krisesituasjoner.
Og det har vært hevdet at folk i for eksempel SAS er bedre rustet mentalt, fordi de går igjennom flere psykologiske tester for å kunne bli ansatt.
Jeg setter min lit i alle selskaper at de ansatte gjør jobben sin, og også at de holder hodet kaldt i en hendelse som passasjeren opplever som dramatisk, men som i virkeligheten er helt udramatisk. At jeg sa "håper de ikke satt å gråt fremme i cockpit" var ment som en spøk. Det ble ikke forstått, så den beklager jeg.
At man ikke vet hvordan man reagerer før det skjer noe, det er forståelig nok. Men jeg går ut fra at det flyvende personellet vet hva som skjer når noe skjer, og vet om det er grunn til å være redd eller ei. Flyvende personale bør for eksempel vite at det kan komme stikkflammer ut av en motor, og at det er fullstendig ufarlig, og de bør også vite at å miste kabintrykket gjør at man må gå ned raskt, og at det også er ufarlig, og at man således ikke bør begyne å gråte.
Selv er jeg ikke glad i å fly (men har alltid vært facinert av fly), og følger alltid med på flyvertinnenes reaksjon hvis noe uvanlig skjer.
Saklig kommentar som sikkert gjør mye for å opprettholde fagfolks interesse for å lese og bidra med fakta på forumet...
Ikke ment som et innlegg for å opprettholde fagfolks interesse.
Men en beskrivelse av en reell situasjon der en kabinansatt ble så redd at hun bebynte å gråte.
Her på formumet har det mange ganger vært diskusjon hvorvidt bl.a. lavprisselskapenes mannskap er dyktige nok til å håndtere krisesituasjoner.
Og det har vært hevdet at folk i for eksempel SAS er bedre rustet mentalt, fordi de går igjennom flere psykologiske tester for å kunne bli ansatt.
Jeg setter min lit i alle selskaper at de ansatte gjør jobben sin, og også at de holder hodet kaldt i en hendelse som passasjeren opplever som dramatisk, men som i virkeligheten er helt udramatisk. At jeg sa "håper de ikke satt å gråt fremme i cockpit" var ment som en spøk. Det ble ikke forstått, så den beklager jeg.
At man ikke vet hvordan man reagerer før det skjer noe, det er forståelig nok. Men jeg går ut fra at det flyvende personellet vet hva som skjer når noe skjer, og vet om det er grunn til å være redd eller ei. Flyvende personale bør for eksempel vite at det kan komme stikkflammer ut av en motor, og at det er fullstendig ufarlig, og de bør også vite at å miste kabintrykket gjør at man må gå ned raskt, og at det også er ufarlig, og at man således ikke bør begyne å gråte.
Selv er jeg ikke glad i å fly (men har alltid vært facinert av fly), og følger alltid med på flyvertinnenes reaksjon hvis noe uvanlig skjer.