Fikk dette svaret hos Forbrukerrådet (lang tekst nedenunder), ang. at selger har gått konkurs, og at man har handlet med kredittkort. Kort fortalt er det slik at man først skal rette kravet til konkursboet, og hvis dette ikke fører fram er kredittyter ansvarlig.
Dette svarte Forbrukerrådet meg på mail:
"Du kan forsøke å rette et krav etter kredittkjøpsloven § 8.
Forbrukerrådet har
på sine hjemmesider utarbeidet faktainformasjon om kriteriene for når
og
hvordan du kan rette et krav etter kredittkjøpsloven § 8.
Paragraf 8 i kredittkjøpsloven gjør det mulig å fremme pengekrav mot
kredittyter dersom du har kjøpt en mangelfull vare eller tjeneste på
kreditt.
Men for at du skal kunne rette et krav til kredittyter etter
kredittkjøpsloven
§ 8, må følgende fire momenter være innfridd:
1. Du må ha handlet på kreditt
2. Du må ha handlet hos en næringsdrivende
3. Det må foreligge en feil eller mangel ved varen eller tjenesten som
du har
kjøpt
4. Du må ha forsøkt å løse saken hos selger først
Er disse fire momentene oppfylt kan du:
5. Klage til kredittyter
1. Du må ha handlet på kreditt
Rent praktisk vil det si at du ikke bruker av dine egne, oppsparte
midler, men
kjøper for lånte penger. Det er tilfellet når du handler med
kredittkort.
Kredittkort er et kort som ikke er knyttet opp til noen konto, men hvor
du har
en forhåndsinnvilget kredittramme du kan benytte. Du får jevnlig
tilsendt
faktura, hvor du kan velge om du vil betale hele beløpet, eller om du
bare vil
betale det i flere porsjoner. I sistnevnte tilfelle vil du betale
renter på
det utestående beløpet. I Norge er det som regel et kort du har fått
gjennom
en avtale med en bank eller finansinstitusjon, og som er tilknyttet et
internasjonalt betalingsnettverk, som for eksempel Mastercard.
Hvis du har fått innvilget en kreditt på lønnskontoen din, og hele
beløpet til
det aktuelle kjøpet går av denne kreditten, og ikke av det du har
innestående,
er det også et kredittkjøp. I dette tilfellet er det altså ikke et
kredittkort
det er snakk om, men et vanlig debetkort knyttet til lønnskontoen din,
men
hvor du bruker av en forhåndsinnvilget kreditt.
Det er viktig å understreke at dersom du for eksempel tar opp et
forbrukslån,
og bruker av disse pengene til å kjøpe varer eller tjenester med
kontanter
eller fra lønnskontoen din, er det ikke et kredittkjøp, og du har
dermed ingen
krav i henhold til kredittkjøpsloven § 8. Men dersom selger ved kjøpet
formidler et lån fra en tredjemann til dekning av kjøpesummen, vil det
være et
kredittkjøp.
2. Du må ha handlet hos en næringsdrivende
Varen eller tjenesten som du klager på må du ha kjøpt som privatperson
fra en
næringsdrivende. Kjøper du fra en annen privatperson gjelder ikke
kredittkjøpsloven § 8. Bestemmelsen gjelder heller ikke når det er en
næringsdrivende som kjøper fra en annen næringsdrivende.
3. Det må foreligge en feil eller mangel ved varen eller tjenesten som
du har
kjøpt
Du må ha en reell grunn for å kunne klage. Dette kan være
kontraktsrettslige
feil mellom deg og selger, som for eksempel at varen/tjenesten er
forsinket,
at den ikke blir levert eller at den har mangler. Det kan også være en
feil
ved innholdet i avtalen eller ved måten avtalen kom i stand på, slik at
avtalen må anses som ugyldig.
Et annet eksempel er dersom selgeren ikke lar deg benytte deg av
angreretten
din, som gjelder blant annet ved kjøp på internett.
Dersom selger skulle blir slått konkurs slik at han ikke er i stand til
å
betale tilbake det han skylder, kommer også bestemmelsen i
kredittkjøpsloven
til anvendelse.
4. Du må ha forsøkt å løse saken hos selger først
Du må først rette kravet ditt mot selger eller tjenesteyter. Dette må
skje
innenfor vanlige reklamasjonsfrister. Forbrukerrådet anbefaler å
reklamere
skriftlig så snart som mulig etter at du oppdaget årsaken til klagen.
Ved kjøp
av ting er det alltid tilstrekkelig å reklamere innen to måneder, jfr
forbrukerkjøpsloven.
Vi anbefaler at man du i klagen til selger gjør oppmerksom på at du vil
vurdere sak mot kredittyter dersom selger ikke gjør opp. Dette vil
legge press
på selgerne til å følge regelverket.
Kommer du ingen vei i forhold til selger, for eksempel at han ikke
svarer,
nekter å godta din reklamasjon eller at han rett og slett er gått
konkurs, kan
du rette det samme kravet overfor kredittyter.
5. Rette en klage til kredittyter
Dersom selger ikke svarer eller svarer negativt, kan du som kjøper
rette krav
mot kredittyter. Du må reklamere til kredittyter så snart som mulig
etter at
du ble klar over at forholdet ikke vil bli ordnet av selger. Det er
praktiske
grunner til at lovgiver har bestemt at kjøper først skal forsøke å
ordne opp
med selger, før krav rettes mot kredittyter.
Kravet ditt overfor kredittyter må være sammenfallende med kravet du
har
overfor selger, og kan kun være pengekrav. Kredittyters ansvar er
beløpsmessig
oppad begrenset til kjøpesummen.
Du bør klage skriftlig, og legge ved nødvendig dokumentasjon, for
eksempel
kopier av kvitteringer og tidligere korrespondanse med selger.
Hvem er ansvarlig?
Kredittyter er ansvarlig og skal motta klagen. Kredittyteren er den
bank eller
finansinstitusjon som har innrømmet deg kreditt. Rent praktisk vil
kredittyter
som regel være det selskap som har utstedt kredittkortet. Det står
vanligvis
på selve kortet hvem som har utstedet kortet og er kredittyter. Har du
for
eksempel et Nordea Mastercard, er Nordea kredittyter. Har du et
Dinerskort
eller et Eurocard er Europay kredittyter.
VISA og Mastercard er eksempler på globale betalingsnettverk som
fasiliterer
kjøp på tvers av landegrenser, på Internett osv. De er bindeleddet
mellom
brukerstedet (den du kjøper varen eller tjenesten fra) og banken eller
finansieringsinstitusjonen som du har inngått en avtale om kort med.
Maestro
og Cirrus er andre betalingsnettverk, begge er kun knyttet opp til
debetkort.
I Norge er de aller fleste VISA-kort debetkort."
