Jeg vet ikke, jeg, men jeg synes det virker som man tar utgangspunkt i worst case scenario, som uansett ikke kan være malen for hele arbeidsåret (pga begrensningene i timer), og så ekstrapolerer dette ut i det ekstreme. Hvis man har 900 flight hours og 2000 timer duty time så høres det ut til at det er noe svært galt med organiseringen av bedriften.
DY (og FR, såvidt jeg har forstått det) har en fast ordning med 5 dager på og 4 dager av. Dette skulle vel, selv med nokså intens belastning kunne gi en brukbar mengde hviletid mellom øktene. Er ikke dette en mulig løsning?
Det du, og enkelte andre også, påpeker er et poeng. Det er noe av det jeg synes er problematisk med hele debatten. Det begynner ofte greit. Så blir folk frustrerte over at "den andre leiren" ikke forstår og begynner å dra det lengre og lengre ut, i hver sin retning, for å få frem poenget sitt. Det kan jeg godt kjenne meg igjen i.
Det jeg personlig føler forsvinner litt er:
Hvor høy arbeidsbelastning er greit og, hvor mye skal den fordeles over tid?
Dersom man hadde fordelt maks arbeidstid relativt jevnt utover hele året tror jeg nok de fleste kunne vært enig om at belastningen ville vært levelig.
Slik er det ikke nødvendigvis, så problemet her er hva man skal kunne akseptere i "peaks"?
Det er høyaktuelt fordi det er veldig viktig for selskapene å kunne legge inn lange arbeidsdager. Dette for å kunne foreta lange t/r-flyginger slik at man i størst mulig grad slipper å legge crew på hotell.
Viktig er det også fordi det selskapene kan være interesserte i å legge høy produksjon på få dager.
Eks.
Du nevner 5/4 (100%stilling). Går man 80% så kan det være 4 på, 5 av. Avhenger selvfølgelig av selskap og avtaler. DY har f.eks. en litt annen arbeidsnøkkel på 80%.
Jo høyere belastning regelverket tillater, jo mer kan man få ut av hver arbeidsdag. Det har derfor vist seg (igjen avhengig av K-avtale) at en på 80% kan produsere like mange flytimer som en på 100% ettersom man er istand til å kjøre opp gjennomsnittsbelastningen. (Men likevel med 20% lavere lønn.)
Overført til en kontorarbeider: Med 37,5 timers uke vil det i såfall bety at personen kan gå 80%, med fri en ukedag, men likevel bli pålagt å arbeide 37,5 timer de resterende dagene. I full stilling kunne man kalt det fleksitid, men på redusert stilling blir konseptet litt tvilsomt.
NB! Jeg understreker at dette definitivt vil være noe som også ligger under selskapsvise avtaler. Jeg prøver kun å illustrere hvorfor det kan være interessant for selskapene med høy belastning over kort tid.
Når vi nå har sett at dette er noe selskapene ønsker, går jeg tilbake til innledende spørsmål:
Hvor høy belastning er greit?
Eksempelutdrag fra Moebus:
"The provisions of EU OPS for the maximum basic FDP of 13 hours (extending up to 14 hours) are not in keeping with the body of scientific evidence. Duty length has been associated with the risk of accidents. For duties of 10-12 hours the relative risk of an accident was 1.7 times higher than for all duties, and for duties of 13 hours or more, the relative risk was over 5.5 times higher".
Har man duty "13 hours or more" øker risikoen 5,5 ganger. (Jeg synes det er veldig mye).
Så spørsmålet blir da:
Er det greit å øke risikoen med 550% èn dag, selv om man kanskje har 4 dager fri etterpå?