Re: Drømmer og jomfruer 2013
Da er det på tide med å avslutte med hva som hendte det siste døgnet av Drømmer og jomfruer. På lørdag kveld kom et utrolig tordenvær med mye regn inn, så søndagen ble en del mindre varmt. Etter frokost bar det av sted, først til Victoria for å lagre kofferten og deretter Tuben til Lambeth North for å besøke Imperial War Museum London.
Stort nærmere museet var det ikke mulig å komme - det var stengt og skulle åpne igjen den 29. juli. Websiden til IWM varslet ikke noe slikt - kan vi si dette er typisk britisk? Heldigvis traff jeg på dette minnestedet som åpnet i juni 2012 på lørdagen, og det passet bra at det mindre enn en måned etter Dambusters 70-årsjubileum.
Bomber Command Memorial
Etter bommen på IWM ble mikroguiden for London, også kallt bykart, tatt frem og ned i Tuben bar det avgårde igjen. Etter noe gatevanding fra Waterloo havnet en på Tate Modern. Ekstremt mye folk gjorde at oppholdet ble kortere enn kanskje bra var, men det bar videre med apostlenes hester over Themsen på Millenium Bridge.
Da var det å vandre langs langs St. Paul, over Ludgate Hill, gjennom Fleet Street hvor avisene har flyttet fra men fremdeles tar seg av justisen
Videre bar det langs The Strand og Savoy
før en bøyde av i smuget på østsiden av Charing Cross Station ned mot Embankment Tuben og westbound District Line til Victoria. Det var tid for litt mat i skrotten (man kan ikke bare leve på vann). Valget falt på Cafe Rouge og gigot d'agneau. Litt husets rødvin og vann til gjorde susen - og normalen ved besøk til de britiske øyer var opprettholdt, lammeskanke skal man ha.
Jeg orket ikke noe mer byvanding, så da var det ta ut kofferten og å bevege seg i retning LGW på førsteklasse med Gatwick Express. Denne gangen var det ikke noen ulidelig varme om bord, men slingring og bråket var der fortsatt. På Gatwick ble kofferten sjekket inn, først etter å ha fjernet en bok om Art Deco for å komme under de magiske 20 kg. Boken ble dermed ekstra håndbagasje. Det var fremdeles mange timer (les fem) til avgang, men det gjør ikke noe så lenge det er mulig å ta bildet av fly. Jeg har funnet et perfekt sted på ettermiddagen med fly som lander mot vest. Det er sør på rampen til South Terminal. Forbi stedet kjører bussene for fjernparkeringen.
Politiet kommer også ofte mannsterke til stedet.
Men som vanlig så var ikke jeg interessant.
Timene gikk, og en mengde bilder ble resultatet. Jeg viser bare et bilde fra denne jakten, og siden dette var en drømmetur med jomfruer må en ha med en annen av typen.
Klokka var passert seks og det var på tiden å komme seg på innsiden. Jeg regnet med ville ta litt tid å komme gjennom sikkerhetskontrollen - ble hanket inn av hyggelige dame som henviste meg til Premium security check med null kø. Mindre enn et minutt senere var jeg på innsiden. En annen perk med Premium er du slipper å bli sluset gjennom the perfume maze. Tørst og ikke minst kaffetørst var det å begi seg i vei til Costa. Lammeskanken hadde også sluppet taket og det ble et free range egg sandwich i tillegg til espressoen og vannflaska. Nå var det å bare smøre seg med tålmodighet, iPhonen sa at det var rundt 30 minutter forsinkelse fra OSL på DY1310. Etter hvert ble så gate 15 gitt som stedet.
Inne på pre-boarding kom så LCH handlende. Han hadde vært på No. 1 loungen hvilket også jeg hadde hatt muligheten til å besøke siden jeg kom med 1st Class på Gatwick Express. Vi fikk da noen minutter med juging, og jeg var oppsatt på å sette en støkk i LCH vedrørende 787ens "fortreffelighet".
Vi kom da om bord. Mange kjente fjes i kabinbesetningen - faktisk var det identisk med torsdagens besetning. I tillegg var det to temmelig opptatte Boeing-representanter om bord (gul vest med Boeing-logo røpet det). Heldigvis ble de med på turen tilbake i sete 1D og 1E, så kanskje fikk ikke LCH i 1J helt skjelven?
Plassen i 4A var det ikke mulig å klage på
Mannen i 1J kan skimtes
DY1311 blocks on OSL 2340L og taxien leverte meg på døren 0125L.
Konklusjoner fra turen:
1. Tur til UK er aldri feil.
2. Tog er bedre enn fly innenlands i UK
3. Norwegians B787 vil bli et godt produkt når opplæringen av de kabinansatte er fullført og ikke minst Boeing har luket ut feilene på den.
4. Rolls-Royce motorer er og blir konge.
5. Treffer alltid hyggelige folk underveis.
6. Fikk i bakkant vite at jeg en kjente på et britisk forum var dispatcher på min Little Red flight - og at the lady in red ved hans side var ugift.
7. Nordmenn finner man overalt - selv i cockpit til Little Red.
8. Selv kvinner er interessert i fly. Traff ei snakkesalig som hadde vært om bord i Concorden på MAN mens vi ventet på bussen.
9. En god frokost er en god start på dagen.
10. Borte bra men hjemme best.
Toget "flyr" jo på 2 timer og 8 minutter i følge reklameplakatene deres bl.a. på Heathrow. Pass på at dere er på plass i tide da for det er ikke uvanlig med avgang 15min før tiden om vi får muligheten og selv om jeg er tilsynelatende er treg, er det ikke sikkert man venter 
