EuroBonus mistet sin verdi for "vanlige" passasjerer den dagen 25%-klassene ble innført. DinSides eksempel med at man må fly 50 ganger tur/retur London for å få en bonusreise (i Economy) til samme destinasjon er høyst reelt, fordi Q-klassebilletter (billigste 100%-klasse) koster idag 4000 kroner tur/retur fra Oslo - og da velger nok de aller fleste andre alternativer (DY, FR, BA, KL, LH etc.) når de skal på weekendtur. Og da har jeg ikke engang begynt på diskusjonen om hvor håpløst det er å finne ut av og å booke konkrete bookingklasser hos SAS.
Strategien til EuroBonus virker nokså enkel:
1. Ha en så stor medlemsmasse som mulig.
2. Selg medlemsmassen ut til partnere som betaler SAS gode penger for å kjøpe EuroBonus-poeng, som de i tur tilbyr til EB-medlemmer når de benytter seg av deres produkter/tjenester.
3. Poengopptjening for flyreiser med SAS skal hovedsaklig ligge rundt 0,5 poeng per krone brukt (maksimalt 1/1), noe som ikke er spesielt bra sammenlignet med andre selskaper.
4. Ved å tilby statuskort etter antall segmenter og ikke bare antall poeng, sikrer man seg en lojal kundemasse uten å måtte ta kostnaden med å dele ut EuroBonus-poeng i samme slengen.
Alt i alt en logisk strategi for et selskap som for ikke lang tid siden var på randen av konkurs, men jeg er ikke like sikker på om det er en bærekraftig strategi på sikt. Vanlige passasjerer vil alltid shoppe etter laveste pris, men lojalitet kan skapes hvis man åpenbart får noe igjen for det (f. eks. 100% i alle Economy-klasser = bonusreise hver 10. utenlandstur), mens mer erfarne bonusjunkies ikke vil nøle med å skifte bonusprogram om noe mer attraktivt skulle dukke opp.
