-
Hei
Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.
Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025
Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150krBetalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:
https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025
(Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)
De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret
Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat
DeluxeReport: Til Koh Samui i First Class!
- Thread starter Robbiedeluxe
- Start date
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Beklager ventetiden! Har siste eksamen førstkommende fredag, so there's hope in a hanging snore!
The Viking
Gastronaut
Dette ser ut til å ta lenger tid og flere purringer enn krediteringen av TAM flighten min i mars til SAS kontoen...
Enten har noen tatt opp en lommebok og bestukket en programmør, eller så er det en feil med SAS-IT, fikk SAS-BP på en LH/OZ-kombo nå.
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Det er viktig å gjøre ferdig det man har påbegynt, lærte jeg fra min hardtarbeidende mor. Samtidig har jeg funnet ut at det å skrive en trip report flere måneder i etterkant, gjør at man gjenopplever reisen på en helt unik måte. Man kan se tilbake på minnene og -- hvis man har reist sammen med noen -- nesten foreta samme reise gjennom å dele ulike minner og opplevelser. Jeg anbefaler derfor flere til å ikke bare skrive LiveReports (selv om dette er in for tiden), men forsøke å ta notater og så se tilbake og reflektere over hvor heldig man er som kan reise verden rundt i F. 
Nå som jeg har satt konteksten for resten av tripreporten, så sit back and relax for her følger resten:
Del: V – Gangnam Style:
I siste avsnitt av deluxereporten kunne vi lese om en veldig bra tur med OZ i F, og om en morsom kaptein med mange røverhistorier. Da er det på sin plass med et bilde sammen med frøken deluxe:
Som tidligere nevnt, var tanken å komme seg til Gangnam for å ta en kopp te. Vi hadde totalt litt over 7 timer i Seoul, så det gikk akkurat å ta toget til byen og tilbake igjen.
Som vanlig i moderne asiatiske storbyer, kom toget raskt og tok oss effektivt til sentrum av Seoul.
Som dere kanskje vet fra en nokså kjent sang, er Gangnam en upscale bydel i Seoul med flere kontorbygg og privatskoler.
Når det er sagt, er det ikke så mye å se der -- men planen vår var jo bare å ta t-banen inn til byen for å kunne ta bilde av følgende:
Da dette var gjort, valgte vi å si farvel til kulden og sette oss på toget tilbake igjen til flyplassen for litt lounging, før flighten vår til Hong Kong samme kveld. Nok engang synes jeg Seoul er en hyggelig og effektiv by, men jeg burde kanskje tilbringe noen flere dager her -- kanskje med et besøk til DMZen også.
Nå som jeg har satt konteksten for resten av tripreporten, så sit back and relax for her følger resten:
Del: V – Gangnam Style:
I siste avsnitt av deluxereporten kunne vi lese om en veldig bra tur med OZ i F, og om en morsom kaptein med mange røverhistorier. Da er det på sin plass med et bilde sammen med frøken deluxe:
Som tidligere nevnt, var tanken å komme seg til Gangnam for å ta en kopp te. Vi hadde totalt litt over 7 timer i Seoul, så det gikk akkurat å ta toget til byen og tilbake igjen.
Som vanlig i moderne asiatiske storbyer, kom toget raskt og tok oss effektivt til sentrum av Seoul.
Som dere kanskje vet fra en nokså kjent sang, er Gangnam en upscale bydel i Seoul med flere kontorbygg og privatskoler.
Når det er sagt, er det ikke så mye å se der -- men planen vår var jo bare å ta t-banen inn til byen for å kunne ta bilde av følgende:
Da dette var gjort, valgte vi å si farvel til kulden og sette oss på toget tilbake igjen til flyplassen for litt lounging, før flighten vår til Hong Kong samme kveld. Nok engang synes jeg Seoul er en hyggelig og effektiv by, men jeg burde kanskje tilbringe noen flere dager her -- kanskje med et besøk til DMZen også.
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Del: VI — Lounging i Seoul:
Tilbake i Seoul gikk både pass- og sikkerhetskontroll meget raskt. Da vi hadde ankommet med OZ F, var tanken å slå ihjel 2 timer i F loungen, før kveldsflighten vår til HKG. Jeg har vært et par ganger før i de ulike C loungene på Incheon, men aldri F. Men first things first, om dere behøver WiFi passord til loungen, så er dette:
Inngangen til F-loungen er side om side med C-loungen, men logist nok mye mindre crowded.
Vi ble ønsket velkommen og kunne konstatere at vi var relativt alene i kveld.
Loungen er delt inn i tre, et spiseområde, generell sofaområde og små "rom" ytterst med utsikt -- la oss kalle dem biblioteksbåser.
I motsetning til andre flyplasser med utsikt, type Hong Kong eller Bangkok, så er det vanskelig å se ut på tarmacen. Kjipt, ellers hadde biblioteksbåsene fungert som hyggelige spottingkroker.
Loungen hadde selvfølgelig moderne toaletter og bad, så jeg valgte å ta en dusj etter x-antall timer siden jeg forlot det gamle kontinentet:
De hadde også bra utvalg av ulike typer jåleriprodukter som den metroseksuelle mannen vet å sette pris på:
Mat- og drikkeutvalget var bedre enn en vanlig C-lounge, men ikke FCT-nivå. De hadde en kokk til disposisjon som kunne lage "enkle" retter, jeg tok dessverre ikke bilde av menyen, men minnes den inneholdt "de klassiste asiatiske" i tilegg til et par vestlige valg som biff mv. Det var ellers et greit utvalg av kalde småretter, type salat og frukt.
Det kom også en kar og spilte på denne analoge saken:
De 120 minuttene gikk ganske raskt (i hvert fall etter at jeg dusjet i ca 45 min av de), så boarding ble annonsert og vi begynte å gå mot gaten. Merk den fine vinterpynten:
Etter et par timer i et kaldt Seoul, en kopp te i Gangnam og litt nudler med noe attåt i First-loungen, var vi klare til å ta dagens siste flight til Hong Kong. Sommerferie, here we come.
Merk at frøken deluxe har blitt vant til å velge rett dør nå. Uh-oh. Har jeg skapt et lite monster? ^_^
Tilbake i Seoul gikk både pass- og sikkerhetskontroll meget raskt. Da vi hadde ankommet med OZ F, var tanken å slå ihjel 2 timer i F loungen, før kveldsflighten vår til HKG. Jeg har vært et par ganger før i de ulike C loungene på Incheon, men aldri F. Men first things first, om dere behøver WiFi passord til loungen, så er dette:
Inngangen til F-loungen er side om side med C-loungen, men logist nok mye mindre crowded.
Vi ble ønsket velkommen og kunne konstatere at vi var relativt alene i kveld.
Loungen er delt inn i tre, et spiseområde, generell sofaområde og små "rom" ytterst med utsikt -- la oss kalle dem biblioteksbåser.
I motsetning til andre flyplasser med utsikt, type Hong Kong eller Bangkok, så er det vanskelig å se ut på tarmacen. Kjipt, ellers hadde biblioteksbåsene fungert som hyggelige spottingkroker.
Loungen hadde selvfølgelig moderne toaletter og bad, så jeg valgte å ta en dusj etter x-antall timer siden jeg forlot det gamle kontinentet:
De hadde også bra utvalg av ulike typer jåleriprodukter som den metroseksuelle mannen vet å sette pris på:
Mat- og drikkeutvalget var bedre enn en vanlig C-lounge, men ikke FCT-nivå. De hadde en kokk til disposisjon som kunne lage "enkle" retter, jeg tok dessverre ikke bilde av menyen, men minnes den inneholdt "de klassiste asiatiske" i tilegg til et par vestlige valg som biff mv. Det var ellers et greit utvalg av kalde småretter, type salat og frukt.
Det kom også en kar og spilte på denne analoge saken:
De 120 minuttene gikk ganske raskt (i hvert fall etter at jeg dusjet i ca 45 min av de), så boarding ble annonsert og vi begynte å gå mot gaten. Merk den fine vinterpynten:
Etter et par timer i et kaldt Seoul, en kopp te i Gangnam og litt nudler med noe attåt i First-loungen, var vi klare til å ta dagens siste flight til Hong Kong. Sommerferie, here we come.
Merk at frøken deluxe har blitt vant til å velge rett dør nå. Uh-oh. Har jeg skapt et lite monster? ^_^
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Del: VII — Avreise: Seoul - Hong Kong:
Når man først skal teste ut et flyselskap, hvorfor ikke teste å fly både F og C? Dette var også tanken bak bookingen med OZ, og jeg kan allerede nå si at OZ ikke skuffer i C, tvert i mot! Da vi boardet flyet ble vi godt tatt i mot av purseren og ble fortalt vi var de eneste passasjerene denne kvelden i C. Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt 30 seter for meg selv, så denne opplevelsen måtte jo bli bra.
Seoul — Hong Kong
Flight: OZ 749
Maskin: A330-300
Klasse: Business Class
Setet til OZ i C er et klassisk lie-flat-men-litt-i-nedoverbakke-sete:
Synes det ligner veldig på TAM sitt, som jeg har skrevet om tidligere:
Boarding gikk raskt, selv om economy class så fullt ut. Drikkebestillinger ble tatt i mot og jeg valgte å ro ned med litt whisky for å komme i feriemodus.
Flytiden mellom Seoul og Hong Kong er på rett under 4 timer, så her har man god tid til et ordentlig meal service.
Til forrett kom det en litt smakløs laks, men med godt tilbehør:
Så fikk vi en koreansk wrap, som smakte veldig, veldig bra.
Til hovedrett valgte jeg vestlig, men purseren insisterte på at jeg burde prøve det koreanske alternativet. Denne retten (som jeg tror heter Ssam Bap?), består av svinekjøtt som man legger i en wrap av enten salatblad eller bean paste. Det smakte fantastisk godt! God saus og veldig godt kjøtt. En god nummer 2 etter bibimbap.
Alt blir godt i en wrap.
Interessant tekstur på disse bønnepapirwrapsene.
Til dessert holdt det i massevis med litt frukt.
Purseren og resten av cabin crew var veldig hyggelige, så sånn sett merket vi ingen stor forskjell mellom F og C. Samtidig vil det faktum at vi var alene i C påvirke servicen betraktelig. Hadde vært interessant å teste ut OZ C på en "vanlig" flight, for å se hvordan de scorer vs. SQ, TG eller NH. Vi hadde i hvert fall flere hyggelige samtaler med ulike medlemmer av cabin crew, og alle var i godt humør og interessert i våre planer i Asia. Hadde planer om å gå litt rundt i kabinen (nå som jeg hadde 30 seter til meg selv), men fikk faktisk ikke tid etter all pratingen med cabin crew
Og plutselig var det på tide å lande i Hong Kong, der planen var å tilbringe én natt for å kunne spise crispy duck på vår favorittrestaurant.
Når man først skal teste ut et flyselskap, hvorfor ikke teste å fly både F og C? Dette var også tanken bak bookingen med OZ, og jeg kan allerede nå si at OZ ikke skuffer i C, tvert i mot! Da vi boardet flyet ble vi godt tatt i mot av purseren og ble fortalt vi var de eneste passasjerene denne kvelden i C. Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt 30 seter for meg selv, så denne opplevelsen måtte jo bli bra.
Seoul — Hong Kong
Flight: OZ 749
Maskin: A330-300
Klasse: Business Class
Setet til OZ i C er et klassisk lie-flat-men-litt-i-nedoverbakke-sete:
Synes det ligner veldig på TAM sitt, som jeg har skrevet om tidligere:
Boarding gikk raskt, selv om economy class så fullt ut. Drikkebestillinger ble tatt i mot og jeg valgte å ro ned med litt whisky for å komme i feriemodus.
Flytiden mellom Seoul og Hong Kong er på rett under 4 timer, så her har man god tid til et ordentlig meal service.
Til forrett kom det en litt smakløs laks, men med godt tilbehør:
Så fikk vi en koreansk wrap, som smakte veldig, veldig bra.
Til hovedrett valgte jeg vestlig, men purseren insisterte på at jeg burde prøve det koreanske alternativet. Denne retten (som jeg tror heter Ssam Bap?), består av svinekjøtt som man legger i en wrap av enten salatblad eller bean paste. Det smakte fantastisk godt! God saus og veldig godt kjøtt. En god nummer 2 etter bibimbap.
Alt blir godt i en wrap.
Interessant tekstur på disse bønnepapirwrapsene.
Til dessert holdt det i massevis med litt frukt.
Purseren og resten av cabin crew var veldig hyggelige, så sånn sett merket vi ingen stor forskjell mellom F og C. Samtidig vil det faktum at vi var alene i C påvirke servicen betraktelig. Hadde vært interessant å teste ut OZ C på en "vanlig" flight, for å se hvordan de scorer vs. SQ, TG eller NH. Vi hadde i hvert fall flere hyggelige samtaler med ulike medlemmer av cabin crew, og alle var i godt humør og interessert i våre planer i Asia. Hadde planer om å gå litt rundt i kabinen (nå som jeg hadde 30 seter til meg selv), men fikk faktisk ikke tid etter all pratingen med cabin crew
Og plutselig var det på tide å lande i Hong Kong, der planen var å tilbringe én natt for å kunne spise crispy duck på vår favorittrestaurant.
Last edited:
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Del: VIII — Peking Duck i Hong Kong:
Vel fremme i Hong Kong, kom bagasjen vår raskt ut (utrolig det at priority-tagen faktisk funker visse steder i verden), så vi gikk ut og fant første ledige og røde Toyota Comfort med sjåfør. Som tidligere nevnt, la vi inn ett døgn i Hong Kong siden vi begge er veldig glad i denne byen. Personlig synes jeg Hong Kong er blant de kuleste byene i verden, å gå rundt i gatene i Kowloon og se på folk, steder, butikker men likevel kunne ta MTRen til Central og oppleve en annen verden synes jeg er fascinerende.
En ting jeg har lagt merke til er at mengden telefoner har gått ned. Før var det ikke uvanlig at en taxisjåfør hadde 8-10 telefoner montert på dashboardet, mens de to siste årene har jeg ikke sett mer enn 1-2 per bil. Noen som vet hva som har skjedd?
I sedvanelig vis, falt valget på InterContinental som hovedhotelleverandør for hele reisen. Men denne gangen i Hong Kong valgte vi det billigere alternativet, nemlig InterContinental Grand Stanford. Dette hotellet ble renovert i 2011/12, så de nye rommene er blitt ganske så freshe og med nesten like god utsikt som InterContinental Hong Kong, som ligger nærmere Victoria Harbour -- men som koster 2 til 3 ganger mer.
Takket være en tysk selskap som er kjent i "miljøet" for å ha gode priser, fikk vi et rom for rundt tusenlappen. På grunn av Royal Ambassador-statusen, ble vi oppgradert til en fin hjørnesuite.
Fin stue:
Stort nok skap:
Som vanlig, fri minibar for Royal Ambassadors. Kan ikke klage!
Behagelig seng:
Romslig bad:
Som sagt er utsikten bra, men ikke like bra som det andre IC et steinkast bort:
Frøken deluxe er utrolig glad i dragon fruit, så dette fikk man levert gratis så mye man ville
Vi var ganske slitne etter en lang reise, så vi la oss til å sove ganske tidlig. Neste morgen ble det litt gåturer her og der, før vi omsider skulle innta vårt favorittmåltid i Hong Kong; Peking Duck.
En eller annen festival med rosa oster?
YUM.
Etter nesten en hel dag i Hong Kong, var det nå på tide å komme seg tilbake til flyplassen for vår kveldsflight med Thai til Bangkok. Det var litt småkjølig i Hong Kong, så både frøken deluxe og jeg gledet oss nå virkelig til å komme til varmere strøk...
Vel fremme i Hong Kong, kom bagasjen vår raskt ut (utrolig det at priority-tagen faktisk funker visse steder i verden), så vi gikk ut og fant første ledige og røde Toyota Comfort med sjåfør. Som tidligere nevnt, la vi inn ett døgn i Hong Kong siden vi begge er veldig glad i denne byen. Personlig synes jeg Hong Kong er blant de kuleste byene i verden, å gå rundt i gatene i Kowloon og se på folk, steder, butikker men likevel kunne ta MTRen til Central og oppleve en annen verden synes jeg er fascinerende.
En ting jeg har lagt merke til er at mengden telefoner har gått ned. Før var det ikke uvanlig at en taxisjåfør hadde 8-10 telefoner montert på dashboardet, mens de to siste årene har jeg ikke sett mer enn 1-2 per bil. Noen som vet hva som har skjedd?
I sedvanelig vis, falt valget på InterContinental som hovedhotelleverandør for hele reisen. Men denne gangen i Hong Kong valgte vi det billigere alternativet, nemlig InterContinental Grand Stanford. Dette hotellet ble renovert i 2011/12, så de nye rommene er blitt ganske så freshe og med nesten like god utsikt som InterContinental Hong Kong, som ligger nærmere Victoria Harbour -- men som koster 2 til 3 ganger mer.
Takket være en tysk selskap som er kjent i "miljøet" for å ha gode priser, fikk vi et rom for rundt tusenlappen. På grunn av Royal Ambassador-statusen, ble vi oppgradert til en fin hjørnesuite.
Fin stue:
Stort nok skap:
Som vanlig, fri minibar for Royal Ambassadors. Kan ikke klage!
Behagelig seng:
Romslig bad:
Som sagt er utsikten bra, men ikke like bra som det andre IC et steinkast bort:
Frøken deluxe er utrolig glad i dragon fruit, så dette fikk man levert gratis så mye man ville
Vi var ganske slitne etter en lang reise, så vi la oss til å sove ganske tidlig. Neste morgen ble det litt gåturer her og der, før vi omsider skulle innta vårt favorittmåltid i Hong Kong; Peking Duck.
En eller annen festival med rosa oster?
YUM.
Etter nesten en hel dag i Hong Kong, var det nå på tide å komme seg tilbake til flyplassen for vår kveldsflight med Thai til Bangkok. Det var litt småkjølig i Hong Kong, så både frøken deluxe og jeg gledet oss nå virkelig til å komme til varmere strøk...
Hypern
ScanFlyer Rusty
Tja kan være SAS ansatte på Gardermoen er litt late, de greide riktignok å tagge bagasjen min til TPE (via FRA, BKK og HKG), men boardingpass noe lengre enn til FRA var det aldri snakk om å få. Jeg tror dette skjærer seg når man benytter seg av online innsjekk på første legg (eller noen andre legs) som jeg har en tendes til å gjøre... Dette ble nå et sidespor.
Last edited:
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Del: IX — Lounging i Hong Kong:
Vi valgte å ta taxi til flyplassen, selv om flytoget fra Central er en favoritt hos meg. Den korte turen til flyplassen gikk unna raskt, spesielt pga. den fine soldnedgangen. Det er mye fin natur langs veien til flyplassen, og når man passerer en del av de massive broene så blir man litt fascinert av alle skipene som er på vei ut til verden.
Vi fant raskt frem til Thai sin First-skranke, som heldigvis ikke hadde like lang kø som i Economy…
Både sikkerhets- og passkontrollen gikk unna raskt, og vi satte kursen mot Thai sin First-lounge. Har tidligere vært et par ganger både på Singapore Krisflyer og Thai-loungen, og foretrekker faktisk Singapore sin business-lounge. Men denne gangen skulle vi til høyre, dvs. teste First-loungen.
Som andre rapporter her har kommentert før, er loungene nesten identiske og bare adskilt ved hjelp av en tynn skillevegg. Forskjellen er bedre mat og drikke, og at det er en vert/vertinne som tar i mot og henter absolutt alt. Man bare peker, that's it.
Dessverre satt det en mindre hyggelig kineser i loungen og behandlet som vanlig verten vår som søppel. Det var bare vi tre i loungen og han gjorde alt han kunne for å fremstå som en drittsekk. Jeg gav derfor verten vår alle kontantene jeg hadde på meg da vi gikk, og prøvde å takke for servicen (som var veldig bra) -- men også at han fortjente det for den gode servicen han gir alle -- "drittsekker inkludert", sa jeg. Skulle vise seg at dette ikke skulle bli vårt første møte med kinesiske drittsekker. Mer om dette senere.
Jeg har en greie for solnedganger...
Massasjestol:
Litt dim sum:
De uvaskede massene holder til bak her:
Etter noen timer avslapning og synking av diverse mailer og TV-serier, var det på tide å finne frem til gaten vår. Boarding hadde startet i C og F, så vi skled rett inn. Jeg var veldig spent på å prøve TGs gamle F-seter og service, før de forsvinner fra hele flåten.
Det skulle vise seg å bli en interessant tur...
Vi valgte å ta taxi til flyplassen, selv om flytoget fra Central er en favoritt hos meg. Den korte turen til flyplassen gikk unna raskt, spesielt pga. den fine soldnedgangen. Det er mye fin natur langs veien til flyplassen, og når man passerer en del av de massive broene så blir man litt fascinert av alle skipene som er på vei ut til verden.
Vi fant raskt frem til Thai sin First-skranke, som heldigvis ikke hadde like lang kø som i Economy…
Både sikkerhets- og passkontrollen gikk unna raskt, og vi satte kursen mot Thai sin First-lounge. Har tidligere vært et par ganger både på Singapore Krisflyer og Thai-loungen, og foretrekker faktisk Singapore sin business-lounge. Men denne gangen skulle vi til høyre, dvs. teste First-loungen.
Som andre rapporter her har kommentert før, er loungene nesten identiske og bare adskilt ved hjelp av en tynn skillevegg. Forskjellen er bedre mat og drikke, og at det er en vert/vertinne som tar i mot og henter absolutt alt. Man bare peker, that's it.
Dessverre satt det en mindre hyggelig kineser i loungen og behandlet som vanlig verten vår som søppel. Det var bare vi tre i loungen og han gjorde alt han kunne for å fremstå som en drittsekk. Jeg gav derfor verten vår alle kontantene jeg hadde på meg da vi gikk, og prøvde å takke for servicen (som var veldig bra) -- men også at han fortjente det for den gode servicen han gir alle -- "drittsekker inkludert", sa jeg. Skulle vise seg at dette ikke skulle bli vårt første møte med kinesiske drittsekker. Mer om dette senere.
Jeg har en greie for solnedganger...
Massasjestol:
Litt dim sum:
De uvaskede massene holder til bak her:
Etter noen timer avslapning og synking av diverse mailer og TV-serier, var det på tide å finne frem til gaten vår. Boarding hadde startet i C og F, så vi skled rett inn. Jeg var veldig spent på å prøve TGs gamle F-seter og service, før de forsvinner fra hele flåten.
Det skulle vise seg å bli en interessant tur...
Under vårt opphold i Thailand vart me og sjenert av diverse kineserar både titt og ofta. Som nordmenn vart me berre ignorert, men måten dei behandla dei innfødte på var direkte motbydelig.
Fullstendig mangel på respekt (thai-folket er jo eit veldig høflig folk som sjeldan seier ifrå om nokon er unormalt høglytte e.l.) og tilnærma trakassering av personale vart observert av fleire uavhengige personar, samtlige kinesiske.
Eg snakka litt med den eine innfødte guiden vår (som snakka flytande engelsk), og kunne fortelja om ein straum av kinesiske turistar dei siste åra. Ikkje alle var lika nøgd med måten dei oppførte seg på.
Det fascinerande er at nesten ingen av dei kan symja, så når dei er på stranda/øyhopping går alle med redningsvest, om dei så berre skal uti og vassa nokre få meter.
Forøvrig ein svært bra TripReport, gler meg til Koh Samui!
Fullstendig mangel på respekt (thai-folket er jo eit veldig høflig folk som sjeldan seier ifrå om nokon er unormalt høglytte e.l.) og tilnærma trakassering av personale vart observert av fleire uavhengige personar, samtlige kinesiske.
Eg snakka litt med den eine innfødte guiden vår (som snakka flytande engelsk), og kunne fortelja om ein straum av kinesiske turistar dei siste åra. Ikkje alle var lika nøgd med måten dei oppførte seg på.
Det fascinerande er at nesten ingen av dei kan symja, så når dei er på stranda/øyhopping går alle med redningsvest, om dei så berre skal uti og vassa nokre få meter.
Forøvrig ein svært bra TripReport, gler meg til Koh Samui!
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Del: X - Avreise: Hong Kong - Bangkok:
Hong Kong — Bangkok
Flight: TG 607
Maskin: B747-400
Klasse: First Class
Hadde på forhånd gledet meg til å prøve TGs gamle First Class. Jeg har selv bare prøvd TG F på de flyene som er leaset fra Jet Airways (B777 som flyr til bl.a. CDG), så for en relativ kort tur på 2 timer og 45 min så passet det bra. Kanskje til og med bedre enn bra. Jeg tror ikke helt at jeg hadde likt å fly i disse setene om natten, men til en kveldsflight så er dette tommelopp1 Med tanke på at man være stuck ombord SK i et midtsete i over 3 timer i BUSINESS CLASS, er det ganske utrolig å tenke på at i andre deler av verden er det faktisk mulig å fly slikt:
Siden vi satt helt foran i snuten på en 747, kunne vi ikke sitte ved siden av hverandre, så jeg fikk 1A og frøken deluxe 2A. Skal overhode ikke klage, men det blir litt rart å måtte snu seg for å snakke med reisefølget:
Kabinen:
Setet er som nevnt både romslig og behagelig for en kveldsflight. Det er litt 80-talls, både fargene og stoffet/materialet minner mer om gamle stuer der bestemor fremdeles ikke har fjernet plastikken på fjernkontrollen.
Man har en ottoman som man også kan styre litt på:
Setet har også en slik en Game Boy TV:
Hjemmelagede noise cancelling hodetelefoner ble delt ut:
Litt Dom Pérignon før avreise kan man umulig si nei til!
First-kabinen var full, med stort sett bare passasjerer over 60 år. Til høyre for oss (K-raden) hadde vi selskap av et eldre ektpar fra New Zealand, som må ha satt verdensrekord i stirring. De glodde veldig da vi kom ombord (vi var de siste), underveis og da vi ankom Bangkok. Jeg pleier å si hei når folk stirrer, men frøken deluxe synes jeg er teit når jeg gjør slikt, så jeg forsøkte å mind my own business og drakk et par Gin Tonics før maten skulle komme.
En liten amuse-bouche, som smakte veldig bra sammen med Gin Tonic:
Duken kom raskt på plass, merk at dette er blant de større bordene man kan få der oppe:
Hvitløksbrød i First er et must:
En lakseforret, som smakte veldig lite:
Denne gangen hadde jeg vært lur, så bestille lobster på forhånd, må si den smakte utrolig bra. Kanskje noe av det bedre jeg har smakt oppe i 38.000 fot. Har lest på FT at lobster kan være en hit-or-miss, men i mitt tilfelle var jeg heldig!
Peeeepppeeeeerrrr…
Litt dessert…
Og enda litt mer dessert:
Slike flighter har en tendens til å gå veldig fort, og slik skjedde også her... Etter en myk landing (en av de mykere jeg har opplevd på en 747) hadde vi omsider kommet til Varmen(™) og Syden®. Purseren takket for flighten og gav frøken deluxe kompliment for utseendet sitt, jeg fikk ikke så mye som en klem -- så dette skal jeg skrive klagebrev til TG og kreve 50% avslag for billetten. Eller noe slikt.
Hong Kong — Bangkok
Flight: TG 607
Maskin: B747-400
Klasse: First Class
Hadde på forhånd gledet meg til å prøve TGs gamle First Class. Jeg har selv bare prøvd TG F på de flyene som er leaset fra Jet Airways (B777 som flyr til bl.a. CDG), så for en relativ kort tur på 2 timer og 45 min så passet det bra. Kanskje til og med bedre enn bra. Jeg tror ikke helt at jeg hadde likt å fly i disse setene om natten, men til en kveldsflight så er dette tommelopp1 Med tanke på at man være stuck ombord SK i et midtsete i over 3 timer i BUSINESS CLASS, er det ganske utrolig å tenke på at i andre deler av verden er det faktisk mulig å fly slikt:
Siden vi satt helt foran i snuten på en 747, kunne vi ikke sitte ved siden av hverandre, så jeg fikk 1A og frøken deluxe 2A. Skal overhode ikke klage, men det blir litt rart å måtte snu seg for å snakke med reisefølget:
Kabinen:
Setet er som nevnt både romslig og behagelig for en kveldsflight. Det er litt 80-talls, både fargene og stoffet/materialet minner mer om gamle stuer der bestemor fremdeles ikke har fjernet plastikken på fjernkontrollen.
Man har en ottoman som man også kan styre litt på:
Setet har også en slik en Game Boy TV:
Hjemmelagede noise cancelling hodetelefoner ble delt ut:
Litt Dom Pérignon før avreise kan man umulig si nei til!
First-kabinen var full, med stort sett bare passasjerer over 60 år. Til høyre for oss (K-raden) hadde vi selskap av et eldre ektpar fra New Zealand, som må ha satt verdensrekord i stirring. De glodde veldig da vi kom ombord (vi var de siste), underveis og da vi ankom Bangkok. Jeg pleier å si hei når folk stirrer, men frøken deluxe synes jeg er teit når jeg gjør slikt, så jeg forsøkte å mind my own business og drakk et par Gin Tonics før maten skulle komme.
En liten amuse-bouche, som smakte veldig bra sammen med Gin Tonic:
Duken kom raskt på plass, merk at dette er blant de større bordene man kan få der oppe:
Hvitløksbrød i First er et must:
En lakseforret, som smakte veldig lite:
Denne gangen hadde jeg vært lur, så bestille lobster på forhånd, må si den smakte utrolig bra. Kanskje noe av det bedre jeg har smakt oppe i 38.000 fot. Har lest på FT at lobster kan være en hit-or-miss, men i mitt tilfelle var jeg heldig!
Peeeepppeeeeerrrr…
Litt dessert…
Og enda litt mer dessert:
Slike flighter har en tendens til å gå veldig fort, og slik skjedde også her... Etter en myk landing (en av de mykere jeg har opplevd på en 747) hadde vi omsider kommet til Varmen(™) og Syden®. Purseren takket for flighten og gav frøken deluxe kompliment for utseendet sitt, jeg fikk ikke så mye som en klem -- så dette skal jeg skrive klagebrev til TG og kreve 50% avslag for billetten. Eller noe slikt.
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Rett utenfor gaten stod det to golfbiler, unnskyld, First Class Carts, til alle F-passasjerene. Vi valgte den bilen med lavest gjennomsnittsalder, i håp om å få kjøre fort:
F-PAX COMING THROUGH!
Da vi kom til passkontrollen ble vi eskortert gjennom en diplomatkø, og alt må ha tatt maks 3 minutter fra vi gikk av flyet til vi, rettelse, våre tjenere, stod og ventet på baggasjen.
ZE GERMAN TANK! Muligens jeg glemte å skrive om det før, men Asiana leker ikke First. De pakker hele reisefølgets baggasje i tjukke plastposer (som ikke små barn må leke med, red. anm.) med FIRST all over the place. Det kan vi like. Hadde jeg gått på skole hadde dette blitt min nye gymbag.
Vi fant frem til den limousinskranken med tre bokstaver som jeg ikke husker navnet på, og bestilte en BMW 7-serie. Når dette koster mindre enn 3 drinker på byen her hjemme, så gjør det liksom ikke noe.
Meget behagelig kjerre, og veldig komfortabel baksete. Hadde plass til både knyttnever og håndbaggasje der.
Hotellvalget i Bangkok falt på... Inter... wait-for-it... Continental. Man har liksom ikke noe valg når a) man er Royal Ambassador (takk til min snille onkel i amerika, you know who you are), b) denne banken jeg jobber for har billige corp. rates og c) frøken deluxe samler på InterContinental nøkkelkort og legger disse ut på Instagram (og den offisielle InterCont-kontoen følger henne). Og hotellet? Det skuffet ikke.
F-PAX COMING THROUGH!
Da vi kom til passkontrollen ble vi eskortert gjennom en diplomatkø, og alt må ha tatt maks 3 minutter fra vi gikk av flyet til vi, rettelse, våre tjenere, stod og ventet på baggasjen.
ZE GERMAN TANK! Muligens jeg glemte å skrive om det før, men Asiana leker ikke First. De pakker hele reisefølgets baggasje i tjukke plastposer (som ikke små barn må leke med, red. anm.) med FIRST all over the place. Det kan vi like. Hadde jeg gått på skole hadde dette blitt min nye gymbag.
Vi fant frem til den limousinskranken med tre bokstaver som jeg ikke husker navnet på, og bestilte en BMW 7-serie. Når dette koster mindre enn 3 drinker på byen her hjemme, så gjør det liksom ikke noe.
Meget behagelig kjerre, og veldig komfortabel baksete. Hadde plass til både knyttnever og håndbaggasje der.
Hotellvalget i Bangkok falt på... Inter... wait-for-it... Continental. Man har liksom ikke noe valg når a) man er Royal Ambassador (takk til min snille onkel i amerika, you know who you are), b) denne banken jeg jobber for har billige corp. rates og c) frøken deluxe samler på InterContinental nøkkelkort og legger disse ut på Instagram (og den offisielle InterCont-kontoen følger henne). Og hotellet? Det skuffet ikke.
Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Jeg startet faktisk en tråd om dette da vi var på ferie: Hva er det med kinesisk kultur? Jeg følte jeg måtte beklage meg på vegne av dem opptil flere ganger. Thai-folket er kanskje noe av det mest sympatiske og hyggelige folket jeg noen sinne har truffet, at de blir behandlet som søppel gjør at jeg klikker.
Jeg mener bestemt at man skal ha respekt for folk, uansett hvor mye penger, utdanning, status whatever man måtte ha. Jeg merker selv hvor mye bedre service vi får når vi reiser, fordi vi tar oss tid til å takke, være høflige etc. Selv om vi flyr First eller bor på dyre hoteller. Jeg er rett og slett som Jennifer Lopez; "Don't be fooled by the rocks that I got. I'm still, I'm still Robbie from the block".
Du mener slik?
Antar dere alle kan tenke dere hvor mye jeg lo og pekte.
Hur man reagerar beror väl lite på om pursern är en han eller en hon?
Jag kan tänka mig reaktionen från det nyazeeländska paret om du hade hälsat på dem.
