Robbiedeluxe
ScanFlyer Silver
Del: III – Lounging i Frankfurt:
Vi hadde en relativ lang lay-over i Frankfurt på litt over 5 timer, årsaken til dette var at jeg egentlig hadde tenkt å booke oss om til LH sin flight i F – og den går før Asiana sin, i tillegg til at vi eventuelt ville være sikret nok timer på FCTen. Men etter å ha lest flere trip reports om Asiana sin service i F, ble jeg overtalt til å beholde den opprinnelige bookingen med Asiana og teste ut deres F-produkt.
Vi ankom Frankfurt uten videre boarding pass til Seoul, fordi LH ikke har avtale med OZ og derfor kunne vi ikke få boarding passes utstedt i OSL. Derfor var planen å komme seg ut av airside for i) pølse og ii) boarding passes!
Ikke sant.
Vi prøvde å finne frem til OZ sin skranke, men denne fant vi aldri. Vi stoppet på Starbucks før noen obligatoriske Instagrams, før vi omsider fortsatte jakten. Etter å ha vandret litt, gikk vi bort til LH sin innsjekkingskranke for F. Der forklarte vi at vi skulle videre med OZ i F og hvorvidt de kunne hjelpe oss med boarding passes. De bekreftet LH ikke hadde avtale med OZ,, men han skulle prøve å hjelpe oss. Det viste seg at OZ ikke åpnet sine skranker før om to timer, og nå var disse skrankene i bruk for en Qatar-flight. Men han fikk tak i en person som skulle hjelpe oss...
Vi vandret tilbake til QR-skrankene og der vinket en hyggelig koreansk dame til oss. Hun smilte og sa hun tilfeldigvis var på jobb før tiden, så hun beklaget over å ikke ha uniformen sin på, men at hun selvsagt skulle hjelpe oss. Dette skulle vise seg å være den koeranske servicen vi etter hvert opplevde resten av reisen. De er behjelpelige, men uten at det blir for mye eller for masete. Jeg har ofte opplevd at f.eks. TG eller SQ blir "too much" når de på liv og død skal være service-minded. Men mer om dette senere.
Hun ba om pass og spurte om hele reiseruten, vi forklarte vi ønsket å få boarding passes for å komme oss til loungen og bekrefte at bagasjen skulle bli sendt videre. Hun sa hun ikke helt stolte på at OSL hadde gjort alt riktig, så hun skulle personlig sørge for at bagasjen ble tagget riktig og også pakke disse inn i gule poser(!) noe som er standard service for F-passasjerer. I tillegg spurte jeg om vi kunne få 1A og 1K på 747en, for da jeg prøvde å ringe OZ tidligere i januar var disse setene blokkert. Dette skulle hun også ordne uten problemer, og med et smil.
Etter å ha fått en slik service var det bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen og til LH sin Senator Lounge. Sikkerheten er som alltid på FRA (med mindre man flyr ut av FCT) både profesjonell men streng – og uten ett eneste smil annet enn et og annet Zankju.
Inngangen til loungen
Vi fant raskt til loungen som lå ca 3 min unna gaten vår, så her kunne vi fint campe. Jeg har vært på FRA et par ganger det siste året, men aldri besøkt denne loungen. Spurte hvor gammel den var og den åpnet for ca. 1 år. Dette er vesentlig bedre enn de andre LH loungene jeg har vært så heldig å besøke de siste årene jeg har fartet rundt 38.000 fot over bakken.
Romslig kantine del I
Romsling kantine del II.
Maten i loungen bestod av cold cuts og litt salat. Makaroni, pølser og diverse annet snacks. Vel vitene om F-servicen, valgte vi å ikke spise så mye.
Dusj hadde dem også.
Maskulin deodorant.
Virker som om hele greia med denne loungen var City Lights temaet. Usikker på hva LH mener med dette, men halve loungen hadde kul belysning og en bar som kunne blande enkle drinker. Ble en whisky på meg og en cosmopolitan på frøken Deluxe (what else...).
Bar til venstre og lounging til høyre.
Bar.
Cosmo...
Etter et par drinker og en episode av House of Cards (anbefales!) var det på tide å boarde OZ-flighten. Vi var de eneste som gikk da flighten ble annonsert, og basert mine evner til å forstå asiatiske språk, virker det som om de aller fleste i loungen var japanere på vei til NRT. Vi gikk ned trappen og de få meterne bort til gaten og der var det fullt i Economy-køen. Til venstre for denne stod det en 18-20 pers i Business køen og ventet, men da vi nærmet oss gaten ble vi gjenkjent av den hyggelige koreanske damen fra innsjekkingen.
Hun løpt bort til oss, bukket, gav oss bagasjetags og forsikret oss at alt var blitt sjekket inn til BKK. Hun ba oss så følge etter henne, hvorpå hun tok våre pass og boarding passes og eskorterte oss forbi køen av tyske og koreanske forretningsmenn, og helt bort på flyet. Et bukk til og så tok 4 OZ flyvertinner over. De bukket, ønsket oss velkommen, og guidet oss til våre seter 1A og 1K.
Og for noen seter.
Vi hadde en relativ lang lay-over i Frankfurt på litt over 5 timer, årsaken til dette var at jeg egentlig hadde tenkt å booke oss om til LH sin flight i F – og den går før Asiana sin, i tillegg til at vi eventuelt ville være sikret nok timer på FCTen. Men etter å ha lest flere trip reports om Asiana sin service i F, ble jeg overtalt til å beholde den opprinnelige bookingen med Asiana og teste ut deres F-produkt.
Vi ankom Frankfurt uten videre boarding pass til Seoul, fordi LH ikke har avtale med OZ og derfor kunne vi ikke få boarding passes utstedt i OSL. Derfor var planen å komme seg ut av airside for i) pølse og ii) boarding passes!
Ikke sant.
Vi prøvde å finne frem til OZ sin skranke, men denne fant vi aldri. Vi stoppet på Starbucks før noen obligatoriske Instagrams, før vi omsider fortsatte jakten. Etter å ha vandret litt, gikk vi bort til LH sin innsjekkingskranke for F. Der forklarte vi at vi skulle videre med OZ i F og hvorvidt de kunne hjelpe oss med boarding passes. De bekreftet LH ikke hadde avtale med OZ,, men han skulle prøve å hjelpe oss. Det viste seg at OZ ikke åpnet sine skranker før om to timer, og nå var disse skrankene i bruk for en Qatar-flight. Men han fikk tak i en person som skulle hjelpe oss...
Vi vandret tilbake til QR-skrankene og der vinket en hyggelig koreansk dame til oss. Hun smilte og sa hun tilfeldigvis var på jobb før tiden, så hun beklaget over å ikke ha uniformen sin på, men at hun selvsagt skulle hjelpe oss. Dette skulle vise seg å være den koeranske servicen vi etter hvert opplevde resten av reisen. De er behjelpelige, men uten at det blir for mye eller for masete. Jeg har ofte opplevd at f.eks. TG eller SQ blir "too much" når de på liv og død skal være service-minded. Men mer om dette senere.
Hun ba om pass og spurte om hele reiseruten, vi forklarte vi ønsket å få boarding passes for å komme oss til loungen og bekrefte at bagasjen skulle bli sendt videre. Hun sa hun ikke helt stolte på at OSL hadde gjort alt riktig, så hun skulle personlig sørge for at bagasjen ble tagget riktig og også pakke disse inn i gule poser(!) noe som er standard service for F-passasjerer. I tillegg spurte jeg om vi kunne få 1A og 1K på 747en, for da jeg prøvde å ringe OZ tidligere i januar var disse setene blokkert. Dette skulle hun også ordne uten problemer, og med et smil.
Etter å ha fått en slik service var det bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen og til LH sin Senator Lounge. Sikkerheten er som alltid på FRA (med mindre man flyr ut av FCT) både profesjonell men streng – og uten ett eneste smil annet enn et og annet Zankju.
Inngangen til loungen
Vi fant raskt til loungen som lå ca 3 min unna gaten vår, så her kunne vi fint campe. Jeg har vært på FRA et par ganger det siste året, men aldri besøkt denne loungen. Spurte hvor gammel den var og den åpnet for ca. 1 år. Dette er vesentlig bedre enn de andre LH loungene jeg har vært så heldig å besøke de siste årene jeg har fartet rundt 38.000 fot over bakken.
Romslig kantine del I
Romsling kantine del II.
Maten i loungen bestod av cold cuts og litt salat. Makaroni, pølser og diverse annet snacks. Vel vitene om F-servicen, valgte vi å ikke spise så mye.
Dusj hadde dem også.
Maskulin deodorant.
Virker som om hele greia med denne loungen var City Lights temaet. Usikker på hva LH mener med dette, men halve loungen hadde kul belysning og en bar som kunne blande enkle drinker. Ble en whisky på meg og en cosmopolitan på frøken Deluxe (what else...).
Bar til venstre og lounging til høyre.
Bar.
Cosmo...
Etter et par drinker og en episode av House of Cards (anbefales!) var det på tide å boarde OZ-flighten. Vi var de eneste som gikk da flighten ble annonsert, og basert mine evner til å forstå asiatiske språk, virker det som om de aller fleste i loungen var japanere på vei til NRT. Vi gikk ned trappen og de få meterne bort til gaten og der var det fullt i Economy-køen. Til venstre for denne stod det en 18-20 pers i Business køen og ventet, men da vi nærmet oss gaten ble vi gjenkjent av den hyggelige koreanske damen fra innsjekkingen.
Hun løpt bort til oss, bukket, gav oss bagasjetags og forsikret oss at alt var blitt sjekket inn til BKK. Hun ba oss så følge etter henne, hvorpå hun tok våre pass og boarding passes og eskorterte oss forbi køen av tyske og koreanske forretningsmenn, og helt bort på flyet. Et bukk til og så tok 4 OZ flyvertinner over. De bukket, ønsket oss velkommen, og guidet oss til våre seter 1A og 1K.
Og for noen seter.
