DC-10 - Dine minner
- Thread starter Someone
- Start date
Hatt flere turer med DC-10 i barndommen. Heldig som jeg var/er var det mye reising og da også noen chartere i året. Så GEN-PMI og div Hellas er opplevd ombord i Dumbo, Baloo og hva de nå het.
Minnes det som fantastiske tider og veldig moro med stort fly med to midtganger
Sent from my iPhone using Tapatalk
Minnes det som fantastiske tider og veldig moro med stort fly med to midtganger
Sent from my iPhone using Tapatalk
To rundturer for min del. GEN-RHO-GEN i juli 1990. Scanair DC-10-10. Hvis jeg ikke husker feil ble begge flygingene operert med SE-DHY. 05.05.97 GEN-LCA DK843 OY-CNU i siste utgave av Premiair's dekor (basert på dekoren til Airtours etter oppkjøpet). Husker det kom mye snø på Østlandet om natten og det var behov for avising på Gardermoen før vi kom oss avgårde mot Kypros. Retur 19.05.97 med DK844 og OY-CNY i hybrid dekor. Nye titler og ny logo, men ellers helt hvitt fly.
Det ble ingen turer med DC-10-30, jeg hoppet rett over på MD-11 og KLM
Espen
Det ble ingen turer med DC-10-30, jeg hoppet rett over på MD-11 og KLM
Espen
Last edited:
Første flyvning var juni/72 med American Airlines DC10-10 (reg?) LAX – ORD. Efter seat belt sign off, var der mange pax der gik bagud i flyet? jeg fulgte nysgerrig efter, det viste sig at der var en bar med sofa omkring, god ide, ingen mas med drinksvogn op og ned af aisle. Over Arizona, meddelte cockpit, at de havde fået tilladelse til at gå lavt ned ovre Grand Canyon, flyet vippet fra side til side så alle fik set Grand Canyon i fugleperspektiv, imponerende.
Sidste DC10 tur. SAS LAX-CPH november/90 SE-DFF.
/T
Sidste DC10 tur. SAS LAX-CPH november/90 SE-DFF.
/T
Husker godt Moby Dick, Bamse, Baloo, Snoopy og Dumbo fra Scanair. Min første flytur noensinne var med Scanair DC 10 GEN til PMI.
Fine turer med besøk i cockpiten også.
Fine turer med besøk i cockpiten også.
Her rakk jeg to turer, begge DC-10-30, på det man vel kan si å være mot slutten av deres karriere.
Først Continental EWR-CDG høsten 1999. Den gang CO var gode venner med AF, da jeg over hadde fløyet AFs 747-400 CDG-JFK. Andre og siste gangen av Northwest MSP-AMS i 2004. Det mest minneverdig var kanskje de relativt store vinduene. Ellers er DC-10 veldig forbundet med Premiair i min hukommelse, selv om jeg aldri var ombord i maskinene selv
Først Continental EWR-CDG høsten 1999. Den gang CO var gode venner med AF, da jeg over hadde fløyet AFs 747-400 CDG-JFK. Andre og siste gangen av Northwest MSP-AMS i 2004. Det mest minneverdig var kanskje de relativt store vinduene. Ellers er DC-10 veldig forbundet med Premiair i min hukommelse, selv om jeg aldri var ombord i maskinene selv
Mange turer med DC-10. Super maskin, stødig som bare det. I følge gutta foran var den også lett å lande mykt, om man visste hva man gjorde. Og det gjorde de. 99% av gangen kjente vi ikke at hjulene traff bakken.
Panoramavinduet i flight deck var imponerende. Gode observatørseter og masse plass.
Vi hadde en periode innleide F/E (Flight Engineers) fra BA. Dette var røvere i LN-RTP kategorien Masse munterhet. Spesielt én av de var en skrue. På lange turer over Atlanteren med BA kjedet de seg alltid. Han hadde med seg walkies om bord (jepp), og gjemte den ene under et panel på den ene doen utenfor flight deck. Fulgte med i kikkeøyet i døren til en pen dame gikk inn på det aktuelle toalettet, ventet et min, og ropte så i walkie’n “Hey, do you mind, I’m working down here!” og ventet på at damen kom stresset ut av toalettet. Gjorde det aldri i Premiair, og vet ikke helt sannhetsgehalten, men det var jævlig underholdende med slike historier på stopp når man var ute og spiste og drakk.
Dette var maskiner som bl.a. hadde vært hos AA. Midtre kabin hadde vært røykekabin, noe den også hadde vært i Scanair helt til rett før jeg begynte. Fint det. Airconditionsystemet på 10´ern slipper kald luft ned fra kanaler i taket, og 10´ern har god takhøyde. Når man står i 40 fuktige varmegrader med tre dører åpne og full AC, så trekker det bra gjennom flyet, og det kondenserer. En fuckload. Iiik, setet mitt er vått osv. Men det beste kom ved takeoff roll; det rant strømmer av kondensvann ned fra kanalene i taket. Spesielt rad 12-14 var som å sitte førsterad foran spekkhoggerbassenget i Nicotine World. Kan tenke deg fine fruer på tur når den lekre, hvite sommerhabitten blir kledelig sprayet av nikotinfarget vann. Det ble mye free of charge, alt hjelper jo med alkohol. Vi hadde faktisk blokker med renserivouchere vi kunne skrive ut.
Ene 10´ern, CNS tror jeg, hadde det med å støye veldig bakerst i cabin. Teknisk som man er, skjønte man jo fort at dette var resonansstøy, da lyden kom og gikk med endring i thrust. Plinget på F/E, som var glad for å få noe å gjøre mellom kaffedrikkingen, og han var enig. Plinget på skipperen som slakket litt av på toer’n, og jaggu - bråket forsvant likefort som det kom.. Etter litt opp og ned var det tydelig at noe vibrerte når #2 lå i akkurat cruise.
Ble kjent som “plinger’n”. Hver gang jeg fløy på CNS så var det alltid pling fra meg i det øyeblikket vi var på cruise eller vi var ferdige med å endre marsjhøyde. Vi fant aldri ut akkurat hva det var som lagde støyen, sannsynligvis bare en skrue på et panel som satt litt løst. Det var bare på det ene flyet. Selv etter check var problemet der fremdeles.
Gutta syntes bare det var kult at noen hadde interessen, og det ble mange bra samtaler der foran rundt tekniske løsninger om bord. Var en av de få i kabinen som hadde et snev av teknisk innsikt, så gutta delte villig i vei. De satte pris på et våkent øye og at ting ble rapportert inn. Dessuten kunne man jo fikse alt mulig selv. Vi hadde en fancy coat rack som ble heist opp i taket, som hadde en tendens å kjøre seg fast,den fikk man kjapt teken på. Døren til coat rack likeså. Var mye fiffige løsninger på de flyene. Kabindørene som ble heist opp i taket, jævlig elegant. Noe dritt om man måtte ha løftet de opp selv, veide vel 200 kilo (!). Heldigvis pneumatisk operert når de var armed. Overwing exit var like svær som de andre dørene, mener jeg å huske. Håndtaket for å heve og senke dørene var kul. Spak man løftet ut fra veggen, med en liten spak ved siden av man armerte dørene med. Heisene ned i galley var også ganske fete. Og galley var like stort som en toroms leilighet, med vindusutsikt til nesehjulet, og en diger cargo-type dør som man alltid tok en ekstra kikk på når man gikk forbi. Som om det skulle ha hjulpet om den hadde blåst ut under flight…
Underholdningssystemet var slitent, det var store, gammeldagse projektorer, en i hver “kabin”, altså tre stk. Lyduttak i armlenene. MUX-systemet, som det het, var jævlig upålitelig og sensitivt. Én kabelfeil kunne slå ut en rekke seter, og feilen kunne være en bitch å finne. Mekanikerne på bakken fikk et litt anstrengt forhold til meg, jeg var en stickler for at driten skulle virke så drittunge.. eh, de søte små barna kunne se film om bord, og sitte stille og holde kjeft. Ble ofte anmerkninger i loggen på MUX fra meg. Tenk deg en smekkfull DC-10 med 379 voksne pax til Malla, minst 50-60 småunger på fanget som skulle kravle overalt, og 12 i kabinen som skulle forsøke å kjøre møkktunge drinksvogner (hater det uttrykket, forresten) uten å meie ned alt for mange små håpefulle som krøp overalt. Jepp, fungerende lyd til tegnefilmen var et must.
Første turen min med nattstopp var den vintersesongens første stopp, som alle gledet seg til etter en heavy sommer. Vi skulle fly tomme fra TFN til LCA tror jeg det var, der kom det nytt crew på og plukke opp pax og fly hjem. Siden det var sesongens første stopp og vi skulle deadheade hjem, tok et par stykker i kabinen det litt ekstra ut. Ved utsjekk manglet kabinsjefen, han var visstnok kjent for å være seig on natten, og crewbussen kom. Alle andre stod klare utenfor hotellet. Så her sprang yngstemann inn i resepsjonen, fikk vekket kabinsjefen på tredje eller fjerde oppring, som på kav dialekt (skal ikke si hvilken for ikke å blåse vedkommende) svarte “hva faen er det, jeg sover”. Har aldri sett flyvertinner måpe så høyt da han kom stormende ned. Digert hår i tidenes fyllesveis, ubarbert, hoven i ansiktet, med klærne fra dagen før, med uniformfrakken utenpå (som om det hjalp). Klær som stakk ut av kofferten. Solbriller på og røyken i kjeften. Stinket fyll og tapashvitløk. Det var et syn jeg neppe glemmer. Og man skjønte jo fort hvilken vei dette kom til å bære utover vinteren.
Har aldri festet så mye som det året, selv ikke som reiseleder. Hei og hå. Men selv om jobben hadde sine perks, var ikke for meg. Etter halvannet år med festing hadde jeg drukket meg tilbake, og begynt på IT. Angret litt et år eller to etter, men det gav seg kjapt. Hyggelig å kunne se tilbake på en fin tid, og at man gav seg mens leken og leveren enda var god.
Pleier ikke å ha tid til å skrive så mye på forumet, men akkurat DC-10 fra Premiair er jo maskinen sin. Ble kanskje litt mye internpjatt, men regner med at en eller annen tidigere kollega kanskje får glede av dette
Panoramavinduet i flight deck var imponerende. Gode observatørseter og masse plass.
Vi hadde en periode innleide F/E (Flight Engineers) fra BA. Dette var røvere i LN-RTP kategorien
Masse munterhet. Spesielt én av de var en skrue. På lange turer over Atlanteren med BA kjedet de seg alltid. Han hadde med seg walkies om bord (jepp), og gjemte den ene under et panel på den ene doen utenfor flight deck. Fulgte med i kikkeøyet i døren til en pen dame gikk inn på det aktuelle toalettet, ventet et min, og ropte så i walkie’n “Hey, do you mind, I’m working down here!” og ventet på at damen kom stresset ut av toalettet. Gjorde det aldri i Premiair, og vet ikke helt sannhetsgehalten, men det var jævlig underholdende med slike historier på stopp når man var ute og spiste og drakk.Dette var maskiner som bl.a. hadde vært hos AA. Midtre kabin hadde vært røykekabin, noe den også hadde vært i Scanair helt til rett før jeg begynte. Fint det. Airconditionsystemet på 10´ern slipper kald luft ned fra kanaler i taket, og 10´ern har god takhøyde. Når man står i 40 fuktige varmegrader med tre dører åpne og full AC, så trekker det bra gjennom flyet, og det kondenserer. En fuckload. Iiik, setet mitt er vått osv. Men det beste kom ved takeoff roll; det rant strømmer av kondensvann ned fra kanalene i taket. Spesielt rad 12-14 var som å sitte førsterad foran spekkhoggerbassenget i Nicotine World. Kan tenke deg fine fruer på tur når den lekre, hvite sommerhabitten blir kledelig sprayet av nikotinfarget vann. Det ble mye free of charge, alt hjelper jo med alkohol. Vi hadde faktisk blokker med renserivouchere vi kunne skrive ut.
Ene 10´ern, CNS tror jeg, hadde det med å støye veldig bakerst i cabin. Teknisk som man er, skjønte man jo fort at dette var resonansstøy, da lyden kom og gikk med endring i thrust. Plinget på F/E, som var glad for å få noe å gjøre mellom kaffedrikkingen, og han var enig. Plinget på skipperen som slakket litt av på toer’n, og jaggu - bråket forsvant likefort som det kom.. Etter litt opp og ned var det tydelig at noe vibrerte når #2 lå i akkurat cruise.
Ble kjent som “plinger’n”. Hver gang jeg fløy på CNS så var det alltid pling fra meg i det øyeblikket vi var på cruise eller vi var ferdige med å endre marsjhøyde. Vi fant aldri ut akkurat hva det var som lagde støyen, sannsynligvis bare en skrue på et panel som satt litt løst. Det var bare på det ene flyet. Selv etter check var problemet der fremdeles.
Gutta syntes bare det var kult at noen hadde interessen, og det ble mange bra samtaler der foran rundt tekniske løsninger om bord. Var en av de få i kabinen som hadde et snev av teknisk innsikt, så gutta delte villig i vei. De satte pris på et våkent øye og at ting ble rapportert inn. Dessuten kunne man jo fikse alt mulig selv. Vi hadde en fancy coat rack som ble heist opp i taket, som hadde en tendens å kjøre seg fast,den fikk man kjapt teken på. Døren til coat rack likeså. Var mye fiffige løsninger på de flyene. Kabindørene som ble heist opp i taket, jævlig elegant. Noe dritt om man måtte ha løftet de opp selv, veide vel 200 kilo (!). Heldigvis pneumatisk operert når de var armed. Overwing exit var like svær som de andre dørene, mener jeg å huske. Håndtaket for å heve og senke dørene var kul. Spak man løftet ut fra veggen, med en liten spak ved siden av man armerte dørene med. Heisene ned i galley var også ganske fete. Og galley var like stort som en toroms leilighet, med vindusutsikt til nesehjulet, og en diger cargo-type dør som man alltid tok en ekstra kikk på når man gikk forbi. Som om det skulle ha hjulpet om den hadde blåst ut under flight…
Underholdningssystemet var slitent, det var store, gammeldagse projektorer, en i hver “kabin”, altså tre stk. Lyduttak i armlenene. MUX-systemet, som det het, var jævlig upålitelig og sensitivt. Én kabelfeil kunne slå ut en rekke seter, og feilen kunne være en bitch å finne. Mekanikerne på bakken fikk et litt anstrengt forhold til meg, jeg var en stickler for at driten skulle virke så drittunge.. eh, de søte små barna kunne se film om bord, og sitte stille og holde kjeft. Ble ofte anmerkninger i loggen på MUX fra meg. Tenk deg en smekkfull DC-10 med 379 voksne pax til Malla, minst 50-60 småunger på fanget som skulle kravle overalt, og 12 i kabinen som skulle forsøke å kjøre møkktunge drinksvogner (hater det uttrykket, forresten) uten å meie ned alt for mange små håpefulle som krøp overalt. Jepp, fungerende lyd til tegnefilmen var et must.
Første turen min med nattstopp var den vintersesongens første stopp, som alle gledet seg til etter en heavy sommer. Vi skulle fly tomme fra TFN til LCA tror jeg det var, der kom det nytt crew på og plukke opp pax og fly hjem. Siden det var sesongens første stopp og vi skulle deadheade hjem, tok et par stykker i kabinen det litt ekstra ut. Ved utsjekk manglet kabinsjefen, han var visstnok kjent for å være seig on natten, og crewbussen kom. Alle andre stod klare utenfor hotellet. Så her sprang yngstemann inn i resepsjonen, fikk vekket kabinsjefen på tredje eller fjerde oppring, som på kav dialekt (skal ikke si hvilken for ikke å blåse vedkommende) svarte “hva faen er det, jeg sover”. Har aldri sett flyvertinner måpe så høyt da han kom stormende ned. Digert hår i tidenes fyllesveis, ubarbert, hoven i ansiktet, med klærne fra dagen før, med uniformfrakken utenpå (som om det hjalp). Klær som stakk ut av kofferten. Solbriller på og røyken i kjeften. Stinket fyll og tapashvitløk. Det var et syn jeg neppe glemmer. Og man skjønte jo fort hvilken vei dette kom til å bære utover vinteren.
Har aldri festet så mye som det året, selv ikke som reiseleder. Hei og hå. Men selv om jobben hadde sine perks, var ikke for meg. Etter halvannet år med festing hadde jeg drukket meg tilbake, og begynt på IT. Angret litt et år eller to etter, men det gav seg kjapt. Hyggelig å kunne se tilbake på en fin tid, og at man gav seg mens leken og leveren enda var god.
Pleier ikke å ha tid til å skrive så mye på forumet, men akkurat DC-10 fra Premiair er jo maskinen sin. Ble kanskje litt mye internpjatt, men regner med at en eller annen tidigere kollega kanskje får glede av dette
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Mange turer med DC-10. Super maskin, stødig som bare det. I følge gutta foran var den også lett å lande mykt, om man visste hva man gjorde. Og det gjorde de. 99% av gangen kjente vi ikke at hjulene traff bakken.
Panoramavinduet i flight deck var imponerende. Gode observatørseter og masse plass.
Vi hadde en periode innleide F/E (Flight Engineers) fra BA. Dette var røvere i LN-RTP kategorien
Dette var maskiner som bl.a. hadde vært hos AA. Midtre kabin hadde vært røykekabin, noe den også hadde vært i Scanair helt til rett før jeg begynte.
Meget artig innsikt, setter stor pris paa aa hoere fra innsiden - kabinen. Jeg tror Scanair sine DC-10-10 kom fra United, det var vel SAS Cockpit i begynnelsen og av de jeg seilte sammen med i SAS Seil Klubb (ja vi drev med litt sosialt foer det ble sosiale media ;-) ) var med aa hente disse og var paa kurs hos UA i Denver Stapleton - noe kursing da disse var anderledes enn SAS sine DC-10-30.
Var ogsaa stor DC-10 fan, og det har blitt masse DC-10 flyvninger opp i gjennom aarene - uten tvil den flytypen jeg har blitt oppgradert mest paa :drink
Foerste tur var ATH-VIE-CPH med SAS - den gikk 04:45 fra Athen - kom i fra Nairobi og Johannesburg. Den ruten ble senere lagt om til JNB-NBO-ZRH-CPH og jeg floey ZRH-CPH mange ganger, den gikk paa kvelden fra ZRH og alltid masse plass for en ID reisende.
Har ogsaa en FlyPodish opplevelse med DC-10 - floey SK941 CPH - ORD med Swissair DC-10-30 SAS Crew i Cockpit og Cabin KSSU samarbeidet betød identiske maskiner hos KLM, Swissair, SAS og UTA og det var endel utvekslinger.
Med Europeiske Selskaper har jeg floeyet DC-10 med SAS, Swissair, Lufthansa og som LN-MOW ogsaa med BA (PHX-LGW / LHR husker ikke om vi ankom LHR eller LGW) men aldri KLM DC-10 av en eller annen grunn (kanskje er jeg litt LN-KOGish naar det gjelder KLM
) Ellers her i USA har det blitt mye DC-10 med American, Continental, United, Northwest og Hawaiian - i Asia med Thai og Japan Airlines - JAL var en Domestic versjon - satt paa bakerste rad og kunne se helt frem til foerste rad - ikke mye galley og toaletter paa de DC-10-40 ?
Det har ogsaa blitt ganske mye foran i nesa paa DC-10, SAS F-Class CPH-ANC-NRT, CPH-LAX og ORD-CPH. Northwest First SEA-MSP-OSL t/r (den lille italienerinnens triks og fanteri fikset F hele veien paa Standby Turist Klasse billetter (don’t ask don’t tell). Hawaiian First Class PDX-HNL som er en av mine aller beste flyturer. Sist men ikke minst x Antall First Class DEN-LGW med Continental (pris 1/2 kg Geitost)
Takk for fine historier! Veldig artig å lese. Husker jeg hadde ikke røyk sete i ScanairDC10, men røykeavdelingen var setet rett bak...
Tenk på det i dag!
Snakker om røyking. En gang med et charterselskap, ikke tier'n, la jeg opp sekken i bagasjehylla over hodet. Velter et plastkrus med sigarett sneiper og brunt vann. Sekken min trekker det til seg. Fysj! Klaget skriftlig etterpå men hørte ikke en skit...
Snakker om kondens i tier'n. Jeg opplevde kondens i virkelige mengder i Air Canadas 777 en gang. Seter var avsperret til og med...
Tenk på det i dag!
Snakker om røyking. En gang med et charterselskap, ikke tier'n, la jeg opp sekken i bagasjehylla over hodet. Velter et plastkrus med sigarett sneiper og brunt vann. Sekken min trekker det til seg. Fysj! Klaget skriftlig etterpå men hørte ikke en skit...
Snakker om kondens i tier'n. Jeg opplevde kondens i virkelige mengder i Air Canadas 777 en gang. Seter var avsperret til og med...
Jeg har hatt noen turer med DC-10. De første var en eller to T/R med Spantax til Kanariholmene på 80-tallet. Det var stort sett en tur i året, og husker ikke om det var ett eller to år som gikk med Spantax. Det jeg husker best var alle folkene i den trange ankomsthallen i gamle terminalen på BGO. Den var IKKE bygget for fulle charter DC-10!
Deretter har jeg hatt et par rundturer mellom AMS og MSP med Northwest på 2000-tallet. Disse har jeg begrenset minne fra, muligens kan baren ved gaten på MSP ta deler av skylden for det...
Deretter har jeg hatt et par rundturer mellom AMS og MSP med Northwest på 2000-tallet. Disse har jeg begrenset minne fra, muligens kan baren ved gaten på MSP ta deler av skylden for det...
Stemmer nok at mange kom fra UA. En fugl var definitivt tidl AA, mulig den hadde vært innom UA også. I lower galley hadde den AA-stickers på alle ovnene fremdeles. Den typen metallstickere som er umulig å få av. Likte ikke at maskinen hadde vært hos AA. Man gjorde jo sine tanker om man hadde gjort engine change med forklift på den fuglen tidligere
Ok, nå har jeg fått blod på tann, eller champis med vodka (som jeg pleide å servere kolleger som reiste med oss på ferie (ahem). Dette var tiden der AbFab rocket og stollybolly var en item) så her er et par historier til, siden dette er en minnetråd og alt;
Husker godt en posisjonsflight: "Cabin crew, fest setebælterne. Hold på hatten Humre humre" (skippern var dansk og en riktig munter dreng)
Så fort vi fikk opp hjulene, var det klampen i bånn og nesa opp. "Yeeee-haw" over PA. Herregud, som den kjerra kunne dra uten payload, kuleste jeg har vært med på. Nådde cruise på rekordtid. Nærmeste jeg kommer til å være passasjer på en av rakettene fra (dengang) McDonnell Douglas.
Toalettene på de flyene var noe for seg selv. Euuugh. Blue water, anyone? Blått vann som sirkulerte. De dassene var velbrukte og gikk lekk for et godt ord. Var ofte litt fuktig på gulvet bak der. Fint når gjester kom i sokkelesten for å gå på do :drunk:
MotbydeligEn smekkfull tur sent fra Tenerife, ville ikke en av toalettene flushe skikkelig. I stedet for å stenge det og skape kø, sørget jeg og en kvinnelig kollega på å gå inn med en flaske vann og flushe manuelt etter hver gjest. Disgusting, men hva gjør man ikke for passasjerer. Anyways, vi hadde en vannkran i bakre galley, men den var merket som "not potable". Vi pleide å spøke med at det var overskuddsvannet fra toalettsystemet (noe det selvfølgelig ikke var), og ingen brukte kranen noensinne, bortsett fra til å flushe dassene.
Vi hadde tre-fire toliters flasker med "toalettvann" fra den kranen stående klart på et klappbord ved døra i bakre galley. Det var sent, og vi hadde hatt en jævlig fin tone hele veien og det var god og løs stemning i crewet. Da vi kom tilbake fra en rask tur med wastevogna, stod en eldre herre og drakk fra en av "toalettflaskene". Vi knakk totalt og klarte såvidt å komme inn i galley før vi skrek og rullet (i klappsetene, ikke på det ekle gulvet) av latter.
En kollega fylte 50 på en posisjonsflight. To av de eldre gutta hadde tatt med seg gammeldagse lommelykter (led-stearinlys fantes ikke på den tiden), pakket fleecetepper rundt så de ble dempet, og lagt de ut i nedre galley. Noen tomme carts ble veltet og lagt som bord, og tepper og puter rundt til å sitte på. Papirduker, tallerkner og bursdagskake. Og faktisk et ørlite glass eller tre med bobler til hver, siden vi ikke skulle få pax om bord før morgenen etter. Vi snek oss ned, en og en, til kapteinen bad henne ta heisen ned, og crewet (bortsett fra flight deck) satt der med kake, "lys" og bobler. Good times.
Første gang jeg skulle smugle, var jeg ferdig med prøvetiden og tenkte at det var på tide å benytte taxfreerabatten til noget andet enn solbriller. Gjorde som de erfarne og stakk to halvflasker bak i bukselinningen. Bob's your uncle, tenkte jeg, og tuslet eplekjekt ned trappa (dette var gamle Gardermoen med parkering på tarmac). Halvveis inn mot ankomst (det var litt å gå) kjente jeg den ene flasken begynte å gli. Litt urutinert hadde jeg kjøpt en glassflaske med cognac, og den satt ikke så godt som plast. Prøvde litt diskrét å stoppe den, men til slutt var flasken på vei ned buksebeinet. En CA fra BU gikk forbi akkurat da klunket falt ut av buksebeinet, hun bare himlet med øynene og mumlet "amatør" da hun gikk forbi. Hehe. Det gikk for seg i de tider
Neste gang det gikk galt, holdt det på å gå veldig galt. En plastflaske gin løsnet i det jeg var på til å gå inn i tollen. På gamle GEN var tollen bare en gjennomgang på 3-4 meter med hver sin automatiske dør i hver ende. I det flasken smalt i bakken, åpnet døren seg foran meg. Det var et par på veien ut i andre enden, så unge lovende tuppet ginflasken så den fløy gjennom tollen og ut på andre siden. Ingen tollere oppdaget det. Jeg gikk hurtig igjennom, satte ned bagen, plukket kaldt opp flasken og gikk videre. Noen passasjerer stod der og måpte, de hadde sett hele greia. Jeg bare smilte og hilste "på gjensyn" og kom meg til helvete vekk.
Etter den historien hadde jeg alltid syltestrikk med meg i crewbagen :colgate:
De 6 aktuelle DC-10-10 flyene som Scanair anskaffet ble opprinnelig levert til Western Airlines. De ble så overtatt av Delta, da Delta kjøpte opp Western. Tre av flyene (SE-DHX, SE-DHY og SE-DHZ) var innom American før de ble levert til Scanair.
Jeg skriver dette siden flyenes forhistorie delvis er tema i flere av innleggene over.
Espen
Jeg skriver dette siden flyenes forhistorie delvis er tema i flere av innleggene over.
Espen
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Såpass gærn altså..? :colgate:. Dette var røvere i LN-RTP kategorien
Husker noen slike historier på 727: På veggen mellom cockpit og toalettet
var det en liten luke man måtte åpne for å få tilgang til knappene for fuel dumping, men det visste jo ikke ferske flyvertinner.
Når det var ny flyvertinne på besøk i cockpiten for å høre om vi ville ha mere kaffe sier en a flygerne til F/E: Jeg må en tur på toalettet, kan du se om det er noen der? Så F/En åpner luka på gløtt og sier, «ja det er ledig»
mens den ferske flyvertinna står der med store øyer og lover seg selv å aldri bruke det toalettet. :spin
Last edited:
OY-CNO ble nevnt. Det var eneste -30 i flokken og den hadde mildt sagt en brokete fortid. Den var også konstant syk og havnet stadig i media, først i Skandinavia og siden i The Sun og dets like da 'moderselskapet' tok den hjem. Hadde vi hatt Facebook på den tiden, ville nok uttrykket 'Airtour-fast' dukket opp lenge før Kjos-Fast ...
https://www.planespotters.net/airfr...-g-byda-finova-capital-corporation-fcc/34j0n5
Jeg husker godt "Oskar" og alt bråket han førte med seg. -CNO ble anskaffet i Premiar-tiden. Den eneste -30 i Scanair-flåten var SE-DFH, som ble hentet fra Lan Chile. Den var også den enste i flåten som ikke hadde "SunJet"-titler i halen. Kan ikke huske at -DFH skapte slike problemer og overskrifter som -CNO gjorde.
Espen
Espen
Det var SAS som leaset denne 86-90. Den fløy bare for Scanair vinteren 86-87.
Kom ikke Scanair -10 serien fra Western? Nuvel, samma det.
Edit: Ser nå at raider66 har historien under kontroll, men godt å få bekreftet antagelsen. Takk Espen!
DC-10, ja. En virkelig klassiker som fikk et noe ufortjent dårlig rykte.
Personlig har jeg kun hatt bare gode opplevelser på DC-10, bortsett fra på en tur hvor problemet egentlig ikke hadde noe som helst med flytypen å gjøre, men typen som fløy -og satt i nabosetet. Mer om det etterpå.
Min intro til DC-10 kunne knapt blitt bedre. Jeg skulle fra København til Amsterdam. Javel? sier du. Da ble det vel en SAS eller KLM DC-9? Nix. Flyinteressert som man jo var skulle man til Paris Air Show i 1981 og ruten var i beste Bongo-stil: FBU-CPH med Swissair DC-9, CPH-AMS med Finnair DC-10, AMS-CDG med Garuda B747. Og retur CDG-CPH-FBU med SAS A300 B3,5. Tre nye flytyper og to nye flyselskap. Stor stas. Billetten var av billigste sort og overraskelsen var derfor stor da man fikk beskjed om å gå til venstre i døren. Det viste seg at skuta var full av fulle finner som skulle finne på noe i New York (Ruten gikk HEL-CPH-AMS-JFK) så jeg ble "forvist" til første klasse!
Dærscken. Etter det var DC-10 en av mine store favoritter. Jeg fikk også prøvd SAS Førsteklasse på en charterrute til Thule på Grønland, dog uten førsteklasse service.
Totalt har det blitt 20 turer med DC-10, flere av dem på klappsetet i cockpit. Her må jeg si meg hjertens enig med vår mann i kabinen, hlorange, -det er verdens beste klappsete. En av minnene som virkelig har brent seg fast er take-off og utklatring fra JFK i klarvær, med hele New York og Long Island bokstavlig talt for dine føtter. Det vinduet må ha vært omtrent en meter høyt? Utsikten var i alle fall upåklagelig.
En tåkedag på Gardermoen (dette var før stortinget bestemte at det ikke skulle være tåke på Gardermoen) ble det diversion til Fornebu. Flyet kom fra Stockholm og skulle videre til JFK, gode gamle SK901. All unødig last og fjas ble hevet av og vi takset ut for take-off på 06, altså motbakke pluss fritt fall ned i Snarøyveien dersom skiten traff vifta og vi ikke klarte å stoppe. Vått og slapsete var det også. "Hmmmm" sa skipperen da vi rullet nedover mot enden av banen som bare var 2200 meter lang. "Jaaa, jeg ser det står 142 knop på V1 her, men så lenge det ikke brenner tror jeg vi går på 120!" Det fristet lite å prøve å stoppe før Snarøyveien. Line-up på 06, bleed off, full power med bremsen på, vente til alle tre var på 100% og off we go. Som hlorange sier, DC-10 var kjapp når den ville og vi roterte faktisk rett før krysset etter 15-1600 meter. Smått imponerede når vi skulle non-stop til New York.
Da var det stikk motsatt en sommerdag ut fra Los Angeles med Kastrup som mål. Om det var plass -og vekt- til noe særlig mer ombord måtte det ha vært et par tannpirkere. Smokkfullt bak og fulle tanker. Glovarmt var det også på ettermiddagen. I det vi får "Scandinavian nine-thirtytwo hevy, wind calm, jerr'e cleared for take-off twentyfour left" ligger det en United maskin på finalen til 24R som får følgende beskjed: "United three-fortyseven, continue appraach, we've got a DC-10 heavy departing on twentyfour left"
Rolling, rolling, rolling.... Banen på LAX er 3300 meter og jeg tror vi brukte nesten 3000 før nesa løfter og vi sneier sanddynene og bølgetoppene på vei opp. United får "Jerr'ecleared to land twentyfour right, wind calm" og svarer tørt: "United three-fortyseven, clered to land twentyfour right, copy the wind...and....yeah! He sure was heavy!"
Den eneste store bakdelen på DC-10 var setekonfigurasjonen på økonomiklasse som hadde den noe pussige 2+5+2 varianten. Knallbra på vindusrekka, men midtsetet fra helvete. Ikke bare én, men to(!) medpassasjerer å kravle over. Sågar på begge sider. På en tur fra JFK til GEN som Gardermoen het den gangen satt jeg i dette midtsetet og naboen var en røslig, godt voksen, svært velkledd (hvit skjorte, pendress og slips), kar som enten hadde hatt en usedvanlig tøff dag på jobben, led av flyskrekk eller rett og slett bare var alkoholisert. Eller en kombinasjon av alle tre. De første time gikk rimelig greit, men så fant mannen ut at han trengte sjokolade til kaffen. Dama ved midtgangen hadde utrolig nok klart å sovne så han fant da ut at det greieste var å klatre over oss tre andre, gå rundt hele kabinen, hente en konfekteske ned fra hattehyllen og deretter gjenta hele prosessen i revers. Som tenkt så gjort. Så var det å få åpnet konfektesken da. Det skjedde ved å rive den ene enden av esken og kjøre hele hånden nedi. Hvilket medførter at konfektbitene tøt ut av den andre enden og rett i fanget på meg. "Duh fåhhr bhar...hikk... fåsjynhe dæ me schojokolaææ!" Jo takk. Detr ble en laaang tur over Atlanteren, men han sovnet til slutt.
Edit: Ser nå at raider66 har historien under kontroll, men godt å få bekreftet antagelsen. Takk Espen!
DC-10, ja. En virkelig klassiker som fikk et noe ufortjent dårlig rykte.
Personlig har jeg kun hatt bare gode opplevelser på DC-10, bortsett fra på en tur hvor problemet egentlig ikke hadde noe som helst med flytypen å gjøre, men typen som fløy -og satt i nabosetet. Mer om det etterpå.
Min intro til DC-10 kunne knapt blitt bedre. Jeg skulle fra København til Amsterdam. Javel? sier du. Da ble det vel en SAS eller KLM DC-9? Nix. Flyinteressert som man jo var skulle man til Paris Air Show i 1981 og ruten var i beste Bongo-stil: FBU-CPH med Swissair DC-9, CPH-AMS med Finnair DC-10, AMS-CDG med Garuda B747. Og retur CDG-CPH-FBU med SAS A300 B3,5. Tre nye flytyper og to nye flyselskap. Stor stas. Billetten var av billigste sort og overraskelsen var derfor stor da man fikk beskjed om å gå til venstre i døren. Det viste seg at skuta var full av fulle finner som skulle finne på noe i New York (Ruten gikk HEL-CPH-AMS-JFK) så jeg ble "forvist" til første klasse!
Dærscken. Etter det var DC-10 en av mine store favoritter. Jeg fikk også prøvd SAS Førsteklasse på en charterrute til Thule på Grønland, dog uten førsteklasse service.
Totalt har det blitt 20 turer med DC-10, flere av dem på klappsetet i cockpit. Her må jeg si meg hjertens enig med vår mann i kabinen, hlorange, -det er verdens beste klappsete. En av minnene som virkelig har brent seg fast er take-off og utklatring fra JFK i klarvær, med hele New York og Long Island bokstavlig talt for dine føtter. Det vinduet må ha vært omtrent en meter høyt? Utsikten var i alle fall upåklagelig.
En tåkedag på Gardermoen (dette var før stortinget bestemte at det ikke skulle være tåke på Gardermoen) ble det diversion til Fornebu. Flyet kom fra Stockholm og skulle videre til JFK, gode gamle SK901. All unødig last og fjas ble hevet av og vi takset ut for take-off på 06, altså motbakke pluss fritt fall ned i Snarøyveien dersom skiten traff vifta og vi ikke klarte å stoppe. Vått og slapsete var det også. "Hmmmm" sa skipperen da vi rullet nedover mot enden av banen som bare var 2200 meter lang. "Jaaa, jeg ser det står 142 knop på V1 her, men så lenge det ikke brenner tror jeg vi går på 120!" Det fristet lite å prøve å stoppe før Snarøyveien. Line-up på 06, bleed off, full power med bremsen på, vente til alle tre var på 100% og off we go. Som hlorange sier, DC-10 var kjapp når den ville og vi roterte faktisk rett før krysset etter 15-1600 meter. Smått imponerede når vi skulle non-stop til New York.
Da var det stikk motsatt en sommerdag ut fra Los Angeles med Kastrup som mål. Om det var plass -og vekt- til noe særlig mer ombord måtte det ha vært et par tannpirkere. Smokkfullt bak og fulle tanker. Glovarmt var det også på ettermiddagen. I det vi får "Scandinavian nine-thirtytwo hevy, wind calm, jerr'e cleared for take-off twentyfour left" ligger det en United maskin på finalen til 24R som får følgende beskjed: "United three-fortyseven, continue appraach, we've got a DC-10 heavy departing on twentyfour left"
Rolling, rolling, rolling.... Banen på LAX er 3300 meter og jeg tror vi brukte nesten 3000 før nesa løfter og vi sneier sanddynene og bølgetoppene på vei opp. United får "Jerr'ecleared to land twentyfour right, wind calm" og svarer tørt: "United three-fortyseven, clered to land twentyfour right, copy the wind...and....yeah! He sure was heavy!"
Den eneste store bakdelen på DC-10 var setekonfigurasjonen på økonomiklasse som hadde den noe pussige 2+5+2 varianten. Knallbra på vindusrekka, men midtsetet fra helvete. Ikke bare én, men to(!) medpassasjerer å kravle over. Sågar på begge sider. På en tur fra JFK til GEN som Gardermoen het den gangen satt jeg i dette midtsetet og naboen var en røslig, godt voksen, svært velkledd (hvit skjorte, pendress og slips), kar som enten hadde hatt en usedvanlig tøff dag på jobben, led av flyskrekk eller rett og slett bare var alkoholisert. Eller en kombinasjon av alle tre. De første time gikk rimelig greit, men så fant mannen ut at han trengte sjokolade til kaffen. Dama ved midtgangen hadde utrolig nok klart å sovne så han fant da ut at det greieste var å klatre over oss tre andre, gå rundt hele kabinen, hente en konfekteske ned fra hattehyllen og deretter gjenta hele prosessen i revers. Som tenkt så gjort. Så var det å få åpnet konfektesken da. Det skjedde ved å rive den ene enden av esken og kjøre hele hånden nedi. Hvilket medførter at konfektbitene tøt ut av den andre enden og rett i fanget på meg. "Duh fåhhr bhar...hikk... fåsjynhe dæ me schojokolaææ!" Jo takk. Detr ble en laaang tur over Atlanteren, men han sovnet til slutt.
Last edited:
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
I stand very corrected ;-) Godt aa ting paa plass, jeg trakk vel en litt kort konklusjon basert paa at Pilotene fra SAS ble sendt paa kursing hos United i Denver - det var sikkert fordi UA hadde DC-10-10 Simulator.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
SAS «hentet» vel en god del DC-10-30 etter at 747 ble faset ut. Mine foreldre og broder EB saa en SK avgang paa Auckland NZ - med DC-10-30 ex Air New Zealand. Jeg mener aa huske at SAS kjoepte / hadde opsjon paa 2 DC-10-30 som aldri ble levert til Freddy Laker. Det tok svaert lang tid aa bygge om disse til KSSU Standard 1 aar + .
SAS overtok vel ogsaa en eller flere DC-10 fra KLM ?
SAS overtok vel ogsaa en eller flere DC-10 fra KLM ?
