Re: Cecilie på solotur til Hongkong med SAS i Business og Bakibussen
Yes, yes, da får vi vel avslutte dette reisebrevet da
Tid for hjemreise, altså. Taxituren ut til flyplassen tok mye kortere tid enn forventet, antagelig grunnet en rimelig imponerende toppfart på motorveien. Litt over klokken 05.30 var vi fremme, men innsjekkingsskranken var ikke åpnet enda, så da var det bare å finne seg en benk og vente på at personalet skulle dukke opp.
Det gjorde de jo etterhvert, og folk begynte og stille seg sivilisert i kø. Det var bare det, at bertene som skulle bemanne skrankene var mer opptatt av å legge et siste lag med sminke på før de fyrte i gang datamaskinene. Det varte og rakk. Tror de stod i nærmere 10 minutter og sminket seg. Hællendussan.
Til slutt fant de ut at de var anstendige nok i trynet til å åpne for innsjekk. Det var bare det at de også måtte vente på noen papirer fra dama som styrte showet nede i innsjekkingen. Til slutt fikk vi uansett sjekket inn, levert koffert, mottatt boardingkort og kunne bevege oss mot exit immigrasjonen og sikkerhetskontrollen.
Der var det ingen kø, og vips var man på toget på vei til riktig terminal, hvis nummer jeg ikke husker sånn helt i farta. 2 kanskje?
Who knows. De hadde i hvertfall en Singapore Airlines SilverKris lounge sånn i høvelig nærhet til gaten hvor SAS skulle dure avgårde til Stockholm. Måtte frem med det fysiske EuroBonus-kortet mitt i skranken til loungen, da det tydeligvis ikke holdt å scanne boardingkortet. Kan jo ha noe med EBD, men det stod jo SK*G på kortet, så skjønner vel ikke helt fuzzet.
Vel inne i loungen ble det tid for litt frokost/nattmat. De hadde noen litt slappe dumplings, samt toast og noe annet jeg ikke husker helt. Var ikke sånn supersulten, men et par-tre dumplings har man da alltids plass til.
I god tid før annonsert boardingtid, tok jeg turen over til Thai-loungen for å sjekke forholda der, og for å strekke litt på beina. Gaten som vi skulle dra fra lå nemlig ganske så midt i mellom Singapore- og Thai-loungen. Det er jo alltid litt godt å får labbet litt fra seg når man har muligheten til det, før en laaang reise med fly.
HKG terminal. Folk som er lei av gate 19…B, burde ta seg en perspektivreise til HKG.
I Thai-loungen kunne jeg konstantere at matutvalget var helt identisk med Singapore-loungen. Tok meg et glass vann, bedrev litt people-watching, og slappet av frem til det nærmet seg boardingtid. Begynte jo å bli rimelig trøtt på denne tiden, så jeg så frem til å kunne dumpe ned i setet mitt, og sove hele veien hjem, sånn ca. Det var i allefall planen.
Da jeg kom frem til gaten vår, hadde dem begynt å stille folk opp i to køer med motsatt retning. Den ene var priority-køen, og den andre var «resten»
Jeg stilte meg pent og pyntelig opp på halen av prioritykøen, hvor en av de bakkeansatte kom bort til meg, sjekket pass og skrev en liten krussedull på boardingkortet. Like etter ble vi sluppet om bord.
Siden jeg hadde avgang fra Stockholm på en torsdag, og hjemreise søndag, betød det to ulike besetninger. Jeg ble vist til riktig aisle, og kom frem til sete.. 35H, trur eg.
Boarding varte og rakk, og etterhvert ble jeg mer og mer overbevist om at ingen ville gjøre krav på setet ved siden av meg. Det var nemlig ganske folketomt i den fremre GO-kabinen, selv om setekartet i appen viste helt full kabin i GO. Hm hm.. Jeg lot forventningen om å få en komfortabel reise med Mr. No Body i setet ved siden av meg, bygge seg opp frem til purser kom med gladmeldingen «Boarding completed» og jeg kunne trekke et lettelsens sukk.
Som sagt, mye ledig i den fremre GO-kabinen, noe som betød at familen på 4 + 1 infant som hadde trøkket seg sammen på en 4-seter på raden bak meg, kunne spre seg litt utover. Det var flyvertinnen som proaktivt tilbød dem dette, noe jeg synes var hyggelig av henne. Tror særlig moren, som så litt småsliten og trøtt ut, satte pris på å kunne legge seg flatt ned over en 4-seter i løpet av turen.
Vi kom oss etterhvert av gårde fra gaten vår, men måtte taxe rundt hele Hongkong virket det som, før vi kom til rullebanen. Vi tok av litt før klokken 10, altså drøye 40 minutter forsinket. Forventet flytid var på ca 11 timer.
På vei til rullebanen. Cathay Pacific har greit mange fly!
Det var dessverre mye skyer og tåke etter avgang, så jeg fikk ikke sett så mye av skjærgården og sånt rundt Hongkong.
Rimelig raskt kom serveringen i gang, og nå hadde flyvertinnene som bemannet min midtgang stålkontroll på diamantene sine. Hun spurte meg hva jeg ønsket å drikke, og nevnte at jeg som diamant kan få så mye drikke jeg vil, både med og uten alkohol, i løpet av flyturen. Tok til takke med et glass eplejuice, som dessverre ikke kan måle seg med den eplemosten fra Ringi man får 20 rader lengre fremme i flyet, og et glass musserende vin. Siden jeg var helt utslitt etter å ha vært våken i nesten 24 timer på dette tidspunktet, anså jeg det som svært sannsynlig at litt alkohol ville ha en svært søvndyssende effekt på meg.
Like etter kom maten. Kylling, av noe slag, med en tomatsaus og ris. Ikke et spennende måltid, men det fungerte som vomfyll
Gjorde meg ferdig med lunsjen, ryddet det sammen og satt det på bordet til det tomme setet ved siden av meg. Tok en kjapp tur innom lavatory, pusset tenner og tuslet tilbake til setet mitt, for å prøve å få noen timer på øyet. I det jeg kommer tilbake til setet mitt, går den ene flyvertinnen forbi og lurer på om jeg ønsker noe avec til kaffen. Jeg takker høflig nei til dette, og sier jeg skal prøve å sove litt.
Som sagt, så gjort. Dro det tynne pleddet over meg, sparket av skoene, dro ned eyeshades og putta på øreklaffene fra Bose og ventet på destinasjon drømmeland.
Jo, jeg la ned setet så langt det lar seg gjøre også, og jeg fant overraskende raskt en mer eller mindre behagelig stilling, som jo delvis innebar å sitte på tvers av toseteren jeg hadde for meg selv.
Zzzzz….
Våknet etter ca 5 timer. Vi var da over Mongolia/Russland og wifi funket igjen, etter å ha vært avstengt over kinesisk luftrom siden avgang. Tok et bilde, postet det på Instagram, og søvna igjen.
Sov litt urolig de neste par timene, men det var kanskje like greit. Midtveis over Russland, var det tid for servering nummer to. Det ble utdelt en ferdigsmurt sandwich. Og noe å drikke (tror jeg). Tygget den i meg, og fikk et par timer til på øyet.
Våknet ca 2,5 timer før landing. Skrudde på tvskjermen, og fant meg en film jeg kunne stirre på resten av turen. Tror det var The Intern. Helt greit tidsfordriv.
Etterhvert startet before-landing serveringen. Den husker jeg ikke hva bestod av, men mulig det var noe varmt noe. En wrap eller noe? Anår ikkje
Stemningsbilde
Gleden av å følge seg selv på et fly, svinner aldri.
Jeg rakk akkurat å se ferdig filmen før vi begynte innflyvingen til Arlanda, hvor været var preget av tåke og regn.
Opp med fartsbremsen før landing!
Det ble en lang taxetur til F-piren, men vi kom da frem til slutt. Da var det bare å pakke med seg sakene sine, og takke for turen til flyvertinnene som stod i døra. La på sprang gjennom glasskorridorene til passkontrollen og videre til sikkerhetskontrollen for transfer.
Søsterskipet på vei til Chicago
Ganske effektivt opplegg, men det er jo litt smått med kun en sikkerhetskontrollsluse når et helt fly lander og mange skal videre med andre fly fra Arlanda. Det ble derfor litt kø. Slapp greit gjennom og kom meg avgårde til SAS loungen. Der trakk jeg en kølapp til dusjene, og satt meg ned med et glass vann og noen kjeks mens jeg ventet. Jeg ventet, og ventet. I følge monitorene i loungen, var jeg neste person i køen, men nummeret mitt kom aldri opp. Etter en drøy halvtime tok jeg kontakt med loungedamene, og de beklaget at datautstyret ikke funket helt som det skulle enda. En av dem geleidet meg til dusjrommene, og fant ut at begge var ledige.
Ja, da var det jo min tur egentlig da.
Dusjrommene på Arlanda er helt nye etter at loungen der ble pusset opp i fjor. Men de har jo begått en generaltabbe av dimensjoner når de har laget disse rommene. Det er kun en dusj og en benk der inne. Ikke en vask, ikke toalett. Og strengt tatt bør du ikke ha med så mange eiendeler inn der, for hele gulvet blir ganske vått etter en kjapp dusj.
Men det er jo litt vanskelig når man reiser alene og gjerne har litt håndbagasje med seg som man ikke vil at skal stå for seg selv ute i loungen.
Nei her har SAS skuffet meg litt og tatt en for enkel løsning som egentlig skaper litt frustrasjon, når det kunne blitt gjennomført på en mye bedre måte.
Uansett, en dusj er jo i og for seg en dusj etter 12 timer på et fly fra fjerne østen. Det var superdigg å kunne skifte til rene klær etterpå også!
