Cecilie på solotur til Hongkong med SAS i Business og Bakibussen
Heihei! Lenge siden jeg har bidratt med reisebrev her på denne kanten, så jeg tenkte å slenge ut en liten (øh, red. anm. Tror den kan bli ganske lang.) rapport fra turen min til Hongkong med SAS tidligere i år.
Jeg booket turen allerede i september i fjor på et Friends & Family salg. Bodø-Oslo-Stockholm-Hongkong-Stockholm-Oslo-Bodø kostet 3500 NOK. Ingen upris.
Reisen startet tidlig en torsdagsmorgen fra Cecilies HQ i Bodø. Jeg tok bussen til flyplassen litt over klokken 06, og subbet inn i terminalen litt småtrøtt et par minutter over halv sju. Flyet hadde avgangstid 0710 så det er jo pleeeeeeeenty av tid i Bodø.
Fikk printet ut en bagasjelapp og sendt kofferten avgårde på beste og nærmeste selvbetjente baggage drop. Kan ikke minnes at jeg sutret over å måtte vente nevneverdig, så da gikk det vel greit for seg uten noen form for kø. Og det er jo kjekt sånn på morrakvisten.
Videre opp trappa og gjennom fast track, som faktisk funker veldig greit i Bodø. Det er egen dedikert sluse for fast track og crew/ansatte. Det er en automatisk boardingkort scanner/sluse/ting som slipper deg gjennom dersom du har de rette bokstavene printet på.
Nada kø der også gitt. Kan tenke meg at den vanlige køen hadde 4-5 minutters ventetid. Rask, effektiv og hyggelig sikkerhetskontroll, uten for mye dilldall. Siden jeg jobber på BOO til vanlig, vet jeg at beltet mitt ikke piper, og at vinterskoene mine heller ikke gjør utslag. Så det gjør jo ting litt enklere. I det jeg rundet hjørnet etter sikkerhetskontrollen, ble praiårity bårding annonsert, så jeg ilte bortover flisegulvet og meldte meg til tjeneste. Viktig å sitte å vente om bord, må vite.
Neida. Jeg fant meg en sitteplass og satt der til det begynte å blinke «gate closing». Ut i fra setekartet på mobilappen skulle jeg visst få en treseter for meg selv baki flyet, så jeg hadde ingen hastverk med å komme om bord tidlig. I tillegg hadde jeg kun en liten sekk som håndbagasje som smetter lett under setet foran. Det er vel også derfor jeg liker å sjekke inn kofferten min når jeg er ute på tur.
Jeg kom meg uansett om bord, og fant frem til sete 23A. 23BC forble ledig.
Vi kom oss litt forsinka avgårde fra Bodø grunnet snø på rullebanen som måtte ryddes bort før vi kunne gønne nedover rullebana. Dessuten måtte vi jo deice også, etter nattens og morgentimenes snøfall.
Etterhvert ble jeg nok litt bekymret for min i utgangspunktet ganske korte connection i Oslo på drøye 45 minutter. Da vi omsider kom oss avgårde rett før klokken 8, og med en forventet flytid på 1 time og 20 minutter, tenkte jeg at, fillårn, dette kommer til å holde hardt, kunne purser berolige oss med at vi forhåpentligvis kunne fly igjen litt av den tapte tiden. Jaujau, la oss håpe det.
Servicen om bord tok til, og jeg slo til på en overprisa (men digg!) frokostboks til 70 kroner. Det er sykt dyr yoghurt + rundstykke med ost, asså.
Etter frokostservering kom den ene flyvertinna til meg og lurte på om jeg kunne tenke meg noe mer. «Et glass vann, hadde vært knall!» repliserte jeg, og et par sekunder senere dukket det opp både glass og vann. I flaske. Jeg fikk beholde hele flaska sjøl. Digg
Vi landet på Gardermoen noen minutter før kl 9 på den østre rullebanen, og kjørte bort til gate 10. Det er som kjent brakkeanlegget lengst unna alt (med unntak av Gate 19… eh, B)
Gate 10, ja. Det heter vel ikke det nå lenger. Gate A-ett-eller-annet, tipper jeg.
UANSETT.
Utendørsgate var egentlig litt ubeleilig denne morgenkvisten, fordi det var -20 celciuser, og jeg overhodet ikke var kledd for slike negative temperaturer. Litt dumt, sånn i retrospekt, for det var faktisk ikke mye varmere i Hongkong den helgen. Mer om det seinere.
Kom meg av flyet i en fei, og løp avgårde til Stockholm-flyet som ikke hadde begynt boarding en gang da jeg kom frem. Rett før hvilepulsen inntraff, ble boarding igangsatt. Jeg surret meg nok en gang sist om bord. Liker det best sånn
Vi kom oss av gårde fra Gardermoen uten for mye tull og fjas, og gutta som styrte showet i kabinen vartet opp med både strenge pålegg til Herr JegSnakkerITelefonenMinNårJegVilJEG! og noen smil til juniorene som reiste på tur alene.
Avgang på østre rullebane, og en rask kursendring mot øst etter avgang så var nesa rettet mot Stockholm-Arlanda.
Det var en forventet flytid på ca 40 minutter, så her hadde kabinbesetningen bare med å komme i gang med serveringen fortest mulig. Jeg ba om en smoothie, som flyverten ville jeg skulle betale for. Jeg trodde jo at de hadde begynt å få litt peiling på hvilken EB-status de ulike passasjerene har om bord, men den gang ei. Måtte røske frem diamantkortet, noe som ble kontant møtt med et lite snøft og en nærmest motvillig overrekkelse av smudien.
Okeeeei.
Vel, med eller uten smoothie, vi kom oss frem til Stockholm, hvor vi parkerte på den mest loungevennlige parkeringsplassen av alle. Den som ligger rett under trappa til SAS-loungene. Pørfekt.
Heihei! Lenge siden jeg har bidratt med reisebrev her på denne kanten, så jeg tenkte å slenge ut en liten (øh, red. anm. Tror den kan bli ganske lang.) rapport fra turen min til Hongkong med SAS tidligere i år.
Jeg booket turen allerede i september i fjor på et Friends & Family salg. Bodø-Oslo-Stockholm-Hongkong-Stockholm-Oslo-Bodø kostet 3500 NOK. Ingen upris.
Reisen startet tidlig en torsdagsmorgen fra Cecilies HQ i Bodø. Jeg tok bussen til flyplassen litt over klokken 06, og subbet inn i terminalen litt småtrøtt et par minutter over halv sju. Flyet hadde avgangstid 0710 så det er jo pleeeeeeeenty av tid i Bodø.
Fikk printet ut en bagasjelapp og sendt kofferten avgårde på beste og nærmeste selvbetjente baggage drop. Kan ikke minnes at jeg sutret over å måtte vente nevneverdig, så da gikk det vel greit for seg uten noen form for kø. Og det er jo kjekt sånn på morrakvisten.
Videre opp trappa og gjennom fast track, som faktisk funker veldig greit i Bodø. Det er egen dedikert sluse for fast track og crew/ansatte. Det er en automatisk boardingkort scanner/sluse/ting som slipper deg gjennom dersom du har de rette bokstavene printet på.
Nada kø der også gitt. Kan tenke meg at den vanlige køen hadde 4-5 minutters ventetid. Rask, effektiv og hyggelig sikkerhetskontroll, uten for mye dilldall. Siden jeg jobber på BOO til vanlig, vet jeg at beltet mitt ikke piper, og at vinterskoene mine heller ikke gjør utslag. Så det gjør jo ting litt enklere. I det jeg rundet hjørnet etter sikkerhetskontrollen, ble praiårity bårding annonsert, så jeg ilte bortover flisegulvet og meldte meg til tjeneste. Viktig å sitte å vente om bord, må vite.
Neida. Jeg fant meg en sitteplass og satt der til det begynte å blinke «gate closing». Ut i fra setekartet på mobilappen skulle jeg visst få en treseter for meg selv baki flyet, så jeg hadde ingen hastverk med å komme om bord tidlig. I tillegg hadde jeg kun en liten sekk som håndbagasje som smetter lett under setet foran. Det er vel også derfor jeg liker å sjekke inn kofferten min når jeg er ute på tur.
Jeg kom meg uansett om bord, og fant frem til sete 23A. 23BC forble ledig.
Vi kom oss litt forsinka avgårde fra Bodø grunnet snø på rullebanen som måtte ryddes bort før vi kunne gønne nedover rullebana. Dessuten måtte vi jo deice også, etter nattens og morgentimenes snøfall.
Etterhvert ble jeg nok litt bekymret for min i utgangspunktet ganske korte connection i Oslo på drøye 45 minutter. Da vi omsider kom oss avgårde rett før klokken 8, og med en forventet flytid på 1 time og 20 minutter, tenkte jeg at, fillårn, dette kommer til å holde hardt, kunne purser berolige oss med at vi forhåpentligvis kunne fly igjen litt av den tapte tiden. Jaujau, la oss håpe det.
Servicen om bord tok til, og jeg slo til på en overprisa (men digg!) frokostboks til 70 kroner. Det er sykt dyr yoghurt + rundstykke med ost, asså.
Etter frokostservering kom den ene flyvertinna til meg og lurte på om jeg kunne tenke meg noe mer. «Et glass vann, hadde vært knall!» repliserte jeg, og et par sekunder senere dukket det opp både glass og vann. I flaske. Jeg fikk beholde hele flaska sjøl. Digg
Vi landet på Gardermoen noen minutter før kl 9 på den østre rullebanen, og kjørte bort til gate 10. Det er som kjent brakkeanlegget lengst unna alt (med unntak av Gate 19… eh, B)
Gate 10, ja. Det heter vel ikke det nå lenger. Gate A-ett-eller-annet, tipper jeg.
UANSETT.
Utendørsgate var egentlig litt ubeleilig denne morgenkvisten, fordi det var -20 celciuser, og jeg overhodet ikke var kledd for slike negative temperaturer. Litt dumt, sånn i retrospekt, for det var faktisk ikke mye varmere i Hongkong den helgen. Mer om det seinere.
Kom meg av flyet i en fei, og løp avgårde til Stockholm-flyet som ikke hadde begynt boarding en gang da jeg kom frem. Rett før hvilepulsen inntraff, ble boarding igangsatt. Jeg surret meg nok en gang sist om bord. Liker det best sånn
Vi kom oss av gårde fra Gardermoen uten for mye tull og fjas, og gutta som styrte showet i kabinen vartet opp med både strenge pålegg til Herr JegSnakkerITelefonenMinNårJegVilJEG! og noen smil til juniorene som reiste på tur alene.
Avgang på østre rullebane, og en rask kursendring mot øst etter avgang så var nesa rettet mot Stockholm-Arlanda.
Det var en forventet flytid på ca 40 minutter, så her hadde kabinbesetningen bare med å komme i gang med serveringen fortest mulig. Jeg ba om en smoothie, som flyverten ville jeg skulle betale for. Jeg trodde jo at de hadde begynt å få litt peiling på hvilken EB-status de ulike passasjerene har om bord, men den gang ei. Måtte røske frem diamantkortet, noe som ble kontant møtt med et lite snøft og en nærmest motvillig overrekkelse av smudien.
Okeeeei.
Vel, med eller uten smoothie, vi kom oss frem til Stockholm, hvor vi parkerte på den mest loungevennlige parkeringsplassen av alle. Den som ligger rett under trappa til SAS-loungene. Pørfekt.
Last edited:
, svarte jeg.
Er ofte våken til 23 eller et par timer senere - kult å være en av de uber-tøffe-partyrulerne (eller hva-det-nå-heter) en gang i blant 
