Blame (Air) Canada! En helgetur til Toronto i biz

[Fly med oss]

Etter å ha vært våken helt frem til klokken 0200 for få kjøpt en billig bonusbillett til Shanghai (hvilket jeg ved et under faktisk klarte), var det ganske brutalt å stå opp klokken 0650. Men... tanken på å skulle fly ut i verden gjorde at jeg til slutt fikk stått opp denne kalde januarmorgenen.

Vanligvis er jeg på vei til jobb så tidlig om morgenen, men denne dagen tuslet jeg heller bort til Nationaltheatret stasjon for å ta Flytoget. Jeg hadde sjekket inn kvelden før, så vel fremme på Gardermoen var det bare å dure rett bort til Business-skranken og levere én stk koffert og få utlevert boardingkort. Et par minutter senere var jeg på vei gjennom Fast Track og... vent, sa jeg Fast Track? Denne dagen var det heller Slow Track – og hvorfor? Jo, fordi slusen for almuen ved siden av var åpen, og av en eller annen bisarr grunn så har de en felles metalldetektor for almueslusen og Fast Track. Det er litt provoserende, selv om jeg på ingen måte hadde dårlig tid. Vel gjennom vandret jeg gjennom den evigforandrende tax free-butikken, opp én etasje og inn i SAS-loungen. Jeg fant meg en plass i en stille krok, og slaffet godt av... altså, helt til Erling Kagge med et slep av tre døtre(?) dukket opp. Nå nevner jeg ikke dette fordi Erling Kagge er en C-kjendis, men mer fordi de tre døtrene ganske høylytt uttrykte sin glede over gratis brus, kjeks og chips. Og jo mer de fikk å spise og drikke, jo mer hyper ble de. Det er vel sånn jenter i 8-14-årsalderen er. Ja-ja. Håper de fikk en god tur til New York (jentene var ganske tydelig drevne på hva som var hot og hva som var not i New York nå for tiden...)

----------
OSL-FRA
20. januar 2012
LH6281 (SK-materiell)
B737-600
Business
Sete 2A
----------

Så spoler vi forover en times tid, og vips så satt jeg i sete 2A i business-class på vei til Frankfurt. Dette var første gang jeg skulle fly ekte biz i Europa, så jeg var jo litt spent. Og jeg ble ikke mindre spent når jeg forstod at jeg ville være eneste passasjer i denne delen av kabinen - med tre og en halv rad å boltre meg på! Push-back på tiden, og etter litt avising så bar det av gårde med nesa mot Frankfurt. Det var jo hysterisk festlig å høre F/A informere om servicetilbudet på dagens flyvning, og hva som ville bli servert i business class - samt vite at jeg var den eneste som skulle få nyte godt av dette. Og jo, det ble jo ganske så bra service. Helt ypperlig, faktisk! Jeg begynte med litt champagne og snacks, før jeg byttet til hvitvin når maten kom (dagens varme lunsj bestod av en god lakserett).

Etter maten bad jeg om en whisky. Sånn passe glad og gearet brukte jeg resten av tiden til å knipse bilder, og rett og slett nyte turen. Men alt godt tar jo som kjent slutt, og etter ca. 1 time og 45 minutter i lufta var det touchdown på den nye rullebanen i FRA. Den føltes egentlig litt kjip på grunn av avstanden fra terminalen. Ryanair kunne sikkert tatt den i bruk, i kombinasjon med et partytelt som terminal. Men man skal ikke klage, for det ble ingen forkleparkering denne gangen (noen som tar den?). Det var rett til gate, og inn i terminalen.

Av en eller annen grunn så klarer jeg nesten alltid å rote meg bort på FRA. Denne gangen gikk det heldigvis bra, selv om jeg måtte snu etter å ha gått for langt i jakten på den lange og ubehagelige tunnelen som skulle føre meg til riktig gate.

Siden jeg hadde et par timer å slå i hjel frem til neste flyvning, gikk jeg til en Lufthansa-lounge jeg ikke husker navnet på - men det er en jeg ikke har vært i før. Opp en trapp, ikke så veldig stor, med nærmest null utsikt men ok utvalg av mat og drikke. Tiden går som regel fort når man sitter i en lounge (kanskje det har noe med drikkelsen man inntar å gjøre?) Det ble i hvert fall etter hvert på tide å gå til gate

 

[Fly med oss]

----------
FRA-YYZ
20. januar 2012
LH5466 (AC-materiell)
A330-343
First Executive (Business)
Sete 3A
----------

Jeg regner ikke med at jeg får noen protester når jeg sier at det alltid er spennende når man skal prøve et nytt flyselskap. Air Canada visste jeg ikke så mye om, med unntak av en trip report her inne samt litt googling.

Jeg var ved gaten i god tid før avgang (trodde jeg), men boardingen begynte akkurat i det jeg tok følgende bilde ved gaten:

Så da var det bare å stille seg i en lang kø for priority boarding. Et lite øyeblikk så det ut til at jeg var sistemann i køen, men så kom det noen som spurte om dette var køen for å gå om bord? Da jeg svarte at det kun var for priority boarding, så forsvant de igjen ganske så raskt. Men så var det meg igjen da! Boardingkort ble forevist, og fem meter nærmere gaten måtte jeg vise boardingkort på nytt i tillegg til passet mitt. Og da var det bare å slentre blid og fornøyd de neste meterne før jeg ble ønsket velkommen om bord av to medlemmer av kabinsetningen. Til sammen representerte de våre to vanligste kjønn Hmm, men så var det jo det med å gå om bord i biz i en widebody kombinert med det å være flyentusiast. Skal man være hoven og bjeffe ut "Ja, jeg vet hvor sete XXXXXA er!!" eller være ydmyk og la de som er på jobb faktisk gjøre jobben sin? Jeg velger alltid det siste, og lot meg fortelle hvilken midtgang jeg skulle suse ned i for å finne den kuleste plassen jeg noen sinne har hatt om bord på et fly! De av dere som har snust litt rundt og lest om AC fra før vet at business-class ikke er en vanlig widebody-opplevelse med seter i konfigurasjonen 2 + 2 + 2. Nei, på ACs A330 er det heller 1+ 1 + 1 i skråstilt fiskebensmønster. Det betyr at alle har direkte adgang til midtgangen, og at to av tre sitter ved vinduet. Og når jeg skriver at de sitter ved vinduet, så må det tolkes bokstavelig. For det betyr ikke nødvendigvis at man kan se vinduet der man sitter. Dette var jeg for så vidt klar over... og for de som ikke vet det, så ser setet sånn ut:

Ikke så mye utsikt der nei... med mindre du vrir på hodet til du får vondt Ellers kan jeg si at setet var veldig, veldig komfortabelt. Setet, og de få oppbevaringsmulighetene var fylt opp med saker som pute, teppe, amenity kit, magasiner, hodetelefoner og en flaske vann. Selve setet hadde flere innstillingsmuligheter enn jeg har opplevd med andre selskaper i biz, og det var også hyggelig at fully flat var en av innstillingene.

Men, som alle vet, så skal man ikke tukle med setet før avgang. Nei, før avgang i biz skal man utsettes for drikkepress og tvinges til å innta djevelens verk: alkohol! Så da var det bare å akseptere fakta - denne gang i form av "sparkling wine". *Slurk slurk*, og så var det hele borte.

Ja-ja. Så var det på med beltet, og i gang med taxing samtidig som sikkerhetsdemonstrasjonen rullet over skjermene. Etter å ha ventet lenge i kø var det endelig på tide å oppleve en skråstilt take-off. Det var i grunn ikke noe rart i det hele tatt. Jeg vil heller si at det var ganske behagelig, da kreftene ble mer jevnt fordelt. Vanskelig å forklare, men jeg syntes nå i hvert fall at det var en behagelig start på flyturen.

Vel oppe i luften var det på tide å lese gjennom menyen for å bestemme seg for hva man ville spise. Nå er det sånn at godt lesestoff blir bedre av noe godt å drikke, så når "min" flyvertinne spurte om jeg ikke ville ha en pre-meal drink, så svarte jeg at jeg godt kunne tenke meg whisky + cola. Det tok ikke mange sekundene før drinken pluss en skål med nøtter var på plass på den bittelille hyllen på siden av setet. Like etterpå var hun tilbake og lurte på om jeg hadde bestemt meg for hva jeg ville spise til hovedrett. Mitt valg falt på fisk (sorry, jeg husker ikke hvilken fisk det var), men det jeg husker er at det var fire forskjellige typer hovedrett å velge mellom. Det tok kanskje i overtid lenge fra jeg bestilte til maten var på plass, så i mellomtiden koste jeg meg videre med drinken min samtidig som jeg så hva de hadde å tilby av IFE. Det var en god del filmer, i tillegg til et godt utvalg av tv-serier. Mitt valg falt på tv-serien "Parks and Recreation" som jeg falt for umiddelbart Etter nesten en hel episode var maten klar - inkludert en deilig hovedrett som jeg gaflet i meg halvparten av før jeg fant ut at jeg burde ta et bilde Desserten fulgte etterpå, og mitt valg denne gangen ble en frukttallerken. Det passet i grunn greit med en lett dessert siden jeg hadde spist mye god mat i løpet av dagen.

Jeg kan ganske plutselig kommentere at på grunn av setekonfigurasjonen så var det ingen bagasjehylle midt i kabinen, noen som gjorde at den ble veldig lys og luftig. Har også tatt med et bilde av underholdningsskjermen:

Med tanke på at jeg var på vei vestover og at denne dagen kom til å bli lang, bestemte jeg meg for å ta en god og lang ettermiddagslur. Jeg våknet igjen rett før et nytt måltid ble servert:

Vel fremme på flyplassen i Toronto var jeg litt spent, siden jeg har hørt så mye negativt om immigration i Canada. Med tanke på at jeg bare skulle tilbringe to netter i landet var jeg forberedt på et avhør av en annen verden, men heldigvis var det null problem forbundet med mitt korte opphold. Så da var det bare å hente kofferten og kaste seg på bussen inn til byen. Skjønt, "kaste seg" er en overdrivelse når bussen bare går hver halvtime. Vi er fryktelig godt vant, vi som kan ta Flytoget hvert 10. minutt.

 

[Fly med oss]

-------------
TORONTO
-------------

Hotellet jeg hadde valgt var Courtyard by Marriott Downtown, som lå ganske sentralt. Det var kort vei til shopping, restauranter og uteliv. Rommet var... tja... akseptabelt. Rent og pent, men litt kjedelig.

Ikke langt fra hotellet lå "verdens største bokhandel". KULT tenkte jeg og gikk inn.

Og den var riktig nok veldig stor. Men etter å ha kikket meg litt rundt kom jeg til å tenke på at etter jeg kjøpte en Kindle så har jeg sluttet å kjøpe papirbøker, så da var det bare å dure rett ut igjen. Ja-ja. Neste stopp var Dundas Square (som sammenlignes med Times Square av de innfødte):

Nærmeste metro-stasjon lå rett ved hotellet, og siden lørdagen skulle tilbringes med å reise rundt omkring på sightseeing, så bestemte jeg meg for å kjøpe et dagskort. Jeg brukte det blant annet for å komme meg til CN Tower - som må ha vært byens største attraksjon! Det var bare å blotte AmEx-kortet, skrive under på at det var ok med 25 CAD for å komme inn og la seg befrakte med heis de 300 meterne opp. Været var bra og utsikten var både upåklagelig og krystallklar. Jeg kunne blant annet se Toronto City Airport. Kult

Også er det nå sånn at jeg er litt klønete av meg... og siden det dreier seg om en morsom opplevelse, så kan jeg jo dele den her :wow: Utpå lørdag ettermiddag begynte jeg å bli sliten, og tenkte jeg skulle ta en god og lang lur på hotellrommet. Men før jeg kom så langt merket jeg at vinterværet begynte å tære på huden, og da spesielt rett under nesegrevet mitt hvor huden var veldig tørr. Løsningen, tenkte jeg, måtte jo være å slenge på en stor klump med hotellets fuktighetskrem på det tørre området. Etter å ha utført denne handlingen, la jeg meg til å sove et par timer. Da jeg våknet var jeg ekstremt sulten, og bestemte meg for å ta heisen ned i resepsjonsområdet hvor de hadde en liten selvbetjeningskiosk med ymse matvarer. Her falt valget på en enkel sandwich som ble betalt i resepsjonen. Jeg syntes riktig nok at hun resepsjonisten så litt rart på meg... men jeg tok meg ikke nær av det. På vei opp igjen til hotellrommet delte jeg heis med et par på samme alder som meg. De så på meg, så deretter på hverandre på en litt overrasket måte før de så ned i gulvet i heisen. Det er vel ikke uvanlig heis-oppførsel, men jeg ble allikevel litt irritert over at de ikke svarte når jeg sa "hi, how are you". Tilbake på hotellrommet så jeg mitt eget speilbilde og la merke til at ikke alt var som det skulle være... jeg hadde jo glemt hele fuktighetskremen, og den hadde selvfølgelig tørket godt inn, men samtidig etterlat seg små, pulveriserte klumper... og plutselig hadde jeg samme ansiktsuttrykk som både resepsjonisten og paret i heisen: DET SÅ UT SOM JEG HADDE SNIFFET KOKAIN Nå er akkurat det en av de siste tingene jeg ville gjort, men det ble ganske så morsomt der og da

 

[jameson82]

Meget bra start. Bra du slapp lettere igjennom imigrasjon på YYZ enn jeg gjorde

 

[Fly med oss]

Spol frem til søndag, og etter en lang taxitur til flyplassen var det på tide å sjekke inn. Air Canada hadde 6-7 skranker dedikert til Business-class, i tillegg til to multi-skranker som i tillegg tok imot super-duper-ekstra-sjefsplatinum-kongekrabbe-kunder. Problemet var at bare tre av skrankene var bekvinnet, og køen var lang. Jeg følte meg ikke spesielt prioritert der jeg stod, og det ble mye uffing og oiing fra de andre i køen. Når det endelig var min tur hadde hun i skranken store problemer med å sjekke meg inn helt til Oslo. Hun bad meg derfor få et boardingkort for strekningen FRA-OSL når jeg ankom Tyskland neste morgen. Greit nok, tenkte jeg, men i det hun ga meg boardingkortet mitt oppdaget jeg at hun slett ikke hadde sjekket meg inn i det hele tatt. Det var faktisk en tilfeldig person på turistklasse hun hadde sjekket inn, så da var det bare å brumme vennlig så hun kunne gjøre hele jobben på nytt. Denne gangen ble jeg sjekket inn helt til Oslo.

Etter en omstendelig sikkerhetskontroll var det på tide å prøve det veldig morsomme ekspress-rullefortauet (Express Walkway). For de som ikke har prøvd et sånt før, så er det et rullefortau som går kjempefort. Man må faktisk holde seg godt fast, men ikke glemme å nyte turen

Neste stopp var Maple Leaf Lounge, som var stor og luftig. Utvalget av mat var så som så, men snacks og drikke var det ingenting å utsette på.

Det eneste negative med loungen var det trådløse nettet som var tregt... Faktisk så var de fleste trådløse nettene jeg prøvde i Toronto trege. Man skulle nesten tro noen hadde helt lønnesirup i alt som var :stir

Før boarding ble det tid til litt sightseeing i terminalen, hvis man kan kalle det det. Tilted Spheres var navnet på denne kreasjonen, av en kar ved navn Richard Serra:

Så var det på tide å nok en gang gå om bord i en fugl fra Air Canada:

----------
YYZ-FRA
22. januar 2012
LH5475 (AC-materiell)
B777-333ER
First Executive (Business)
Sete 5A
----------

Her var det nesten litt trangt i forhold til i A330en jeg hadde på veien over. I stedet for 1 + 1 + 1, hadde de vært frekke nok til å presse inn 1 + 2 + 1. Ja-ja. Godt det var en nattflyvning sier nå jeg ^_^

Servicekonseptet (og setet) var den samme som på flyvningen fra Frankfurt, bortsett fra at velkomstdrinken denne gangen var ekte champagne. Etter take-off falt valget på en cognac før maten ("kun" V.S.O.P.). Etter hvert var det middagsservering, og til forrett fikk jeg servert laks og en salat, samt et glass hvitvin. Til hovedrett valgte jeg biff, som var overraskende god. Den ble akkompagnert av en fyldig rødvin før jeg avsluttet med ost, kjeks og portvin.

Etter ennå en episode med "Parks and Recreation" begynte det å nærme seg leggetid. Men før jeg la setet bakover, bestemte jeg meg for å sjekke ut selvbetjeningsbaren. Den kunne minne om den som SAS har, bortsett fra at utvalget var bedre. Her var det linet opp alt de kunne tilby av vin, øl og sprit i tillegg til skåler med nøtter. Det var også sandwicher, sjokolade, brus, juice og vannflasker.

Etter en tannpuss la jeg meg, og sov veldig godt helt til frokosten ble servert neste morgen. Den tok jeg visst ikke noe bilde av, og ikke klarer jeg å huske hva det var som ble servert. Men jeg mener å huske at jeg var fornøyd, om enn noe trøtt og forvirret.

Vi landet i Frankfurt litt før kl 06, om jeg ikke tar helt feil. Siden det var såpass lenge til neste flyvning gikk jeg rett inn i første og beste Lufthansa-lounge for å slappe av. Planen var å jobbe litt, men jeg var ekstremt trøtt, og jeg valgte heller å sove et par timer i en liggestol. Med alarm på telefonen gikk det veldig bra, og jeg våknet i god tid før siste flyvning.

----------
FRA-OSL
23. januar 2012
LH6230 (SK-materiell)
B737-700
Business
Sete 2F
----------

I business-kabinen var det fem passasjerer, inkludert undertegnede. Også på denne flyvningen ble det servert en varm lunsj, og det var mer fisk. Det smakte slettes ikke verst.

Etter en ny lur våknet jeg når vi begynte nedstigningen til Gardermoen. En myk landing senere så var Canada-eventyret ute.

Hvis jeg skal gi en oppsummering av hvordan det var å fly business med Air Canada så må jeg si at det var en veldig god opplevelse. Setet, og kabinen, var helt fantastisk. Kanskje litt kjedelig hvis man reiser sammen med noen, men reiser man alene får man masse privatliv. Servicen er nok litt som hos SAS: hit or miss. På flyvningen til Toronto var det helt upåklagelig service, men på hjemturen var den litt mer mekanisk uten det helt store ekstra. Men hva gjør vel det når man kan kose seg i herrrrlige seter som AC tilbyr.

Og hvis noen lurer på om jeg kjøpte billetten på tilbud, så er svaret JA Den ble kjøpt 14. desember til ca. kr 9990,-. Og ja, jeg vet at jeg hadde fått dobbelt så mange poeng ved å fly LH-materiell, men jeg tror neppe business-kabinen kan måle seg med AC.

Det var det - takk for at du ville lese om turen min :fly

 

[Fly med oss]

Meget bra start. Bra du slapp lettere igjennom imigrasjon på YYZ enn jeg gjorde
Overskrifta på post #3 er Vancouver?

Takk skal du ha Overskriften er nå rettet

 

[Hpkris]

Super rapport Bra utsikt fra CN tower ja.

Synd du ikke la med bildet av kokain barten din

 

[Fly med oss]

Super rapport Bra utsikt fra CN tower ja.

Synd du ikke la med bildet av kokain barten din

Takk takk Jeg tror vi alle kan leve uten det bildet

 

[hanswest]

Takk for flott rapport, må si at de setene hos Air Canada så litt "rare" ut, men helt sikkert ok.

 

[ClassOne]

Takk for flott rapport. Canada står på lista over plasser å besøke.

 

[SeatBelt]

Flott og utfyllende rapport, meget spesiell innredning som jeg i utgangspunktet synes så litt grå og trist ut, men som tilsynelatende var komfortabel og en bra opplevelse. Takk for at du delte reisen og de fine bildene!

 

[Hypern]

Fin rapport, ser ut som SAS og Air Canada er bra saker på business klasse.

 

[Fly med oss]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg burde kanskje ha skrevet litt om mitt førsteinntrykk av Canada og canadierne, men det får komme her i stedet:

Sånn bortsett fra størrelsen, kunne Toronto minne litt om Oslo. Det var det samme klimaet, det samme lyset og de samme menneskene. Med det siste mener jeg at det var en etnisk sammensatt befolkning. I tillegg var det å møte canadiere litt som å møte seg selv i døra: de var forsiktige, reserverte, men veldig hyggelig når jeg tok kontakt med de. Også var det ikke så mange unødvendige fraser av typen "hi how are you, what's up, is everything okay there, thank you, oh you're welcome" som amerikanere har til tendens å bruke i tide og utide. Jeg skal nok tilbake til Canada en dag, men da blir det nok Vancouver.

 

[AlexanderDGL]

Takk for en fin TR!

Syns det var en irriterende setevinkel på setene om du ikke får sett noe spesielt ut av vinduet. Vurderer kanskje å ta en tur til YVR senere i år og kanskje spandere på meg BIZ billett. Er det å anbefale til en førstegangs-biz reisende? Air Canada, BA og LH er vel de største "favorittene" til å reise dit med.

 

[Mjolnir]

Takk for rapporten! Interessant å lese TR fra et selskap som ikke er så vanlig her inne. Toronto står på lista, så det er óg hyggelig å lese om

Forventet egentlig en litt mer negativ konklusjon ang. Air Canada utifra tittelen på rapporten

 

[A-380]

Takk for glimrende TR

Har selv flydd samme type seter hos Air New Zealand i B772, og synes disse setene er helt perfekte hvis en flyr alene. Lar også Air Canada deg velge hvordan du vil ha seteryggen under take off og landing?

 

[Fly med oss]

Takk for flere hyggelige tilbakemeldinger.

Syns det var en irriterende setevinkel på setene om du ikke får sett noe spesielt ut av vinduet. Vurderer kanskje å ta en tur til YVR senere i år og kanskje spandere på meg BIZ billett. Er det å anbefale til en førstegangs-biz reisende? Air Canada, BA og LH er vel de største "favorittene" til å reise dit med.

Ja, setevinkelen er på en måte prisen man må betale for å få litt privatliv, men det synes jeg det var verdt. For en førstegangs-biz-passasjer er vel egentlig det meste å anbefale Men det koster, så trikset er å benytte muligheten når det er tilbud.

Forventet egentlig en litt mer negativ konklusjon ang. Air Canada utifra tittelen på rapporten

He-he, jeg har tyvlånt deler av tittelen fra en sang i South Park

Har selv flydd samme type seter hos Air New Zealand i B772, og synes disse setene er helt perfekte hvis en flyr alene. Lar også Air Canada deg velge hvordan du vil ha seteryggen under take off og landing?

Nei, her måtte man ha setet i normalposisjon. Men så kult da, at NZ lar deg selv velge. Betyr det at du kan ligge under take-off? :8:

 

[A-380]

Nei, her måtte man ha setet i normalposisjon. Men så kult da, at NZ lar deg selv velge. Betyr det at du kan ligge under take-off? :8:

Nei, det finnes nok en rimelighetens grense, og husker jeg rett så var det kun ryggen som en kunne ha noenlunde som en ville. Men nå er jo New Zealendere ganske så avslappet fikk jeg inntrykk av.

 

[Fnate]

Takk for fenomenal rapport! Det ser slett ikke galt ut det der.

 

[MountainDew]

Artig rapport :up: