PK772 – OSL-ISB
AP-BHV – Boeing 777-340ER
”PIA’s Business Plus class offers a range of exclusive services, from the time you leave your home till you land at your destination. It’s the only Business Class service that feels like First Class.”
http://www.piac.com.pk/PIA_Experience/pia-experience_businesscsrvc.asp
Flyet starter i CPH, plukker opp folk I OSL, og går deretter direkte til ISB. Denne gangen var de forsinket ut fra CPH, og vi ble totalt to timer forsinket ut fra Oslo. Selvsagt kom beskjeden om forsinkelsen i siste liten, så jeg greide å dra meg inn i Non Shengen-området alt for tidlig. Passkontrollen var for øvrig besatt av en svært hyggelig og snakksalig dame (dagens trend tydeligvis), så jeg fikk en lang og morsom historie om PIA passasjerer, forsinkelser og immigrasjonsproblemer mens køen bak meg bygget seg opp.
Bilde av markyharky - http://www.flickr.com/photos/markyharky/6919016054
«Thar - Colours of the Desert» har vistnok tre klasser ombord (jeg bare fant to klasser i salg). Business Plus seksjonen har 35 seter i 2-3-2 config, Economy Plus på 54 seter og en economy seksjon på 304 seter.
Jeg plantet meg fint ned på den halvfulle Business Plus seksjonen, som PIA sine hjemmesider selger som «the only Business Class service that feels like First Class».
Flyet ble levert i 2006, og interiøret ser ikke ut til å ha blitt vedlikeholdt særlig siden levering. Stolen er for så vidt komfortabel nok (type halvflat), men alt slarket og knirket. Jeg så også at det var noen som hadde problemer med å justere setet mens de satt, men med halvfull kabin var ikke det et problem å flytte. Under boarding ble det servert juice eller vann i solide glass i tillegg til en iskald klut. Hovedvekten av klientellet var pakistanere på vei hjem, men business hadde også noen ansatte fra den norske ambassaden i Islamabad.
Service i Business-kabinen ble utført av tre-fire medarbeidere + litt hjelp av og til fra crewet i Economy. Generelt sett snakket alle godt engelsk, alle var i strålende humør og de leverte svært god service.
Allerede før avgang begynte god matlukt å spre seg i kabinen, og det tok ikke lang tid etter take off før de startet serveringen. Serveringen startet med en grønn salat, servert med mikrobølget hvitløksbrød (rett fra frysedisken og slapp som fy). Ikke særlig inspirert, men salaten var helt ok når man dyttet litt olje på den. Hovedretten derimot var en åpenbaring, og ble tilberedt etter eget ønske. De trillet frem åtte alternativer fra ris og grønnsaker til tre forskjellige typer kylling. Etter å ha pekt på halve trallen fikk jeg en voksen porsjon med svært velsmakende mat – godt krydret og saftig kylling, dal, spinat og smakfull ris. Sammen med hovedretten fikk vi en boks med drikke og litt Naan. Dette var for øvrig siste gang på turen de serverte vann eller brus uoppfordret – resten av turen måtte du spørre etter drikke. Ikke bra!
Etter middagen ble det servert kaffe eller te, sammen med et kakestykke som jeg stod over.
Når bordet var ryddet av nærmet klokken seg midnatt, og det var på tide å sove. Setet var ganske komfortabelt, og hvis du ser bort fra en del knirk og slark var det helt på høyde med SK eller LH sitt sete. Teppet var tynt men godt nok, og puten var akkurat passe stor. Alt i alt sov jeg i fire timer, selv om jeg stadig vekk våknet av tax free salg og uorganiserte flyvertinner som svinset/løp rundt i kabinen.
Rett før landing ble lyset skrudd på, og en helt håpløs frokost ble servert. Frokosten bestod av frukt, samt en slapp og fuktig sandwich med så mye brie at det tøt ut i alle kanter. Etter tre-fire purringer fikk jeg et glass vann for å skylle ned frokosten, og før vi viste ordet av det var vi på vei inn mot landing.
Landing var bare 20 minutter forsinket, og crew sørget for at Business kom seg først av flyet. Benzair Bhutto International Airport har ingen broer, og alle må busses inn til terminalen. Vi ble kjørt til Rawal Lounge, hvor vi ble møtt av vår sikkerhetsvakt som håndterte immigrasjon på få minutter, og ti minutter senere satt vi i bilen i full fart mot hotellet. Ingen kø, ingen toll, ingen sikkerhetskontroll og ikke noe stress. Mest behagelige ankomsten jeg har hatt på lenge!
Vil vel heller kalle det Business Light grunnet lite spennende servering. 
