Tenkte jeg skulle ta med noen ord om min nylige tur til Roma i oktober. Da det var neten ti år siden siste besøk i denne evige byen, ble tidspunktet funnet riktig.
Turen til Roma skulle gå med SAS. Foran gardinen. Til og med på business. Jeg flyr ikke ofte business og når det skjer synes jeg det er veldig stas. I god tid sjekket man inn. Manuelt på business-skranken til SAS. Kortet reisen var batelt med hadde jeg glemt å ta frem, og mens jeg lette etter utskriften la jeg passene på disken. Og tenkte kanskje det holdt. Damen bak skranken tittet opp på meg og lurte nok på hva jeg gjorde her. Blid var hun ikke, men hun fant da raskt ut at vi hadde rett til å stå der ettersom det stod business på skjermen og seter på rad 1 var rservert. Blid var hun dog ikke, og visst glemte hun ikke å minne om loungen (og heller ikke fast-track), som jeg tror de på check-in skal gjøre til alle business-pax? Men den (loungen) klarte jeg å huske selv...
:drink
Litt kø i vanlig security så det bar til fast-track. Og i det siste har jeg da brukt SAS fast-track litt. Og jeg undrer meg på en ting; hvorfor må de som sitter og skal kontrollere at vedkommende har rett til å bruke fast-track være så fordømt inni granskauen sure? Det er kanskje tilfeldig, men de fire (?) gangene jeg i år har brukt fast-track har jeg blitt slått av hvor slett humør det er på disse "vaktene". Det er mulig jeg gir boardingkortet feil vei når det skal leses etc, men vi snakker tross alt om et sted der noen av SAS's beste kunder finnes garantert. Hver dag. Er det virkelig ikke lurt om SAS sjekker om de som sitter der faktisk kan smile.
Hver gang jeg har vært der blri folk avvist der, blant annet en med sølvkort som fikk beskjed om at det ikke hjalp. Fair enough, men han begikk ingen forbrytelse med å prøve/spørre.
Vel i gjennom og etter et raskt besøk i taxfree bar det opp til loungen. Flott. Jeg liker denne. Dagens høydepunkt!!
Rolig atmosfære, gode stoler og passe utvalg mat/drikke/aviser. Man merker man blir bortskjemt når man går ut og kommer ned i maset/stimet på flyplassen.
Vel ombord kommer dagens desiderte største nedtur. Seterad 1 har ikke vindu på min side!!!!:headbang Ja jeg liker å se ut av vinduet og ja, jeg tenkte ikke på muligheten for at rad 1 ikke hadde det.:8: Jeg fikk dermed anledning til å se inn i veggen foran meg og der var tapeten delvis revet i stykker og hang og slang. Ikke særlig pent. Flyet var ikke nytt for å si det sånn. Jeg fikk sett litt, men fikk nesten nakkesleng da jeg skulle prøve å telle antall pax som skulle med LX til Zurich på gaten ved siden av. Konklusjonen var få som kom fra Zurich og mange som skulle til.
Det var to seterader business med 100 % belegg, en rad eco extra med 100 % belegg og bak var belegget ca 95 %, kun noen få ledige seter. Rett før pushing kom de siste business-pax inn som var et eldre ektepar som var fotvilt over at de ikke fikk sitte på samme seterad, men hadde fått plass bak hverandre på rad 1 og 2. Dermed måtte crewet oppsøke mannen på sete midtgang på rad, som satt fordypet i papirer og som åpenbart ikke hadde lyst å flytte til rad 2, men som gjorde det fordi det også var midtgang. Kan nevnes at mannen nok skulle på et viktig møte ettersom han tilhører ledelsen i den institusjonen som trykker penger i Norge (bokstavelig talt). Jeg stusset litt og lurte på om det er riktig av crewet å ta et slikt initiativ.
Vel oppe i luften var det servering. Jeg synes ikke så mye maten som ble servert i business, det må jeg ærlig innrømme. Klokken var så vidt passert 10 på formiddagen og etter min mening bør SAS seriøst vurdere om det er hensiktsmessig at matserveringen som hovedrett består en blodig tjukk og kraftig biff. Sikkert godt, men ikke riktig tidspunkt. Jeg er litt glad i det søte og foretrekker også en kake til dessert fremfor tunge oster. Nu vel, maten ble fortært. SAS ble noen flasker rødvin fattigere, jeg var fortsatt litt stiv i nakken, men ellers skjedd det lite utover at mannen som "måtte" bytte plass rett etter å ha kommet ut av flyet ble møtt og tatt hånd om.
En litt artig detalj er også at etter at fasten seat belt-skiltene slukket virket det som om hele business class måtte på do. Og mange ble litt oppgitt da det ikke var do foran. Ikke akkurat mye empiri å hente til "skal eco-pax få gå på do i business"- tråden altså... Dermed stod omtrent hele business class i laaaang kø bak i flyet mens serveringen begynte.
Jeg ventet til litt senere og opplevde et støynivå bak som gjorde at jeg var meget glad å kunne gå frem å sette meg fremst igjen, blir man bortskjemt så fort...?:8:
Selv om turen var helt fin, savner jeg et smil hos crewet. Jeg tror ikke jeg så de smilte en gang og det savner jeg litt.
Hjemturen med Norwegian er det egentlig ikke så mye å skrive om. Den var helt grei. Check-in gikk fint, hyggelig italiensk dame. Fiumicino blir aldri min favorittflyplass. Belegget hjem til Oslo denne mandagen var omtrent 85 %. Mange tydeligvis fra et reiseopplegg der de hadde hatt guiding da flere Italia-eksperter ble gjenkjent. Både professorer i arkitektur og idehistorie.
Hyggelig crew som serverte helt ok mat, men jeg har smakt bedre pastasalater med kylling. Men smilet var på plass hos crewet og det liker jeg. Kapteinen snakket gebrokkent norsk men landet silkemykt på OSL et kvarter før tiden. Flott utsikt (med vindu denne gangen!!) nordover og flott å se ned på Øresund og følge Sverige oppover. Vi starter dog nedstigning veeeeeldig sent, må ha vært over Hvaler e.l. enda nærmere Oslo, deretter var vi nok en runde nord for OSL før landing. Må også nevnes at reisefølget fikk vondt i ryggen av DYs stoler, jeg merket ingenting, men dette var ikke et av de nye 800-flyene.
Konklusjon: Jeg savnet smilet hos SAS, både ved innsjekk, fast-track og og i luften hos SAS. SAS sitt forsvar er loungen. Den er fin å ha.
Norwegian synes jeg leverte bra denne gangen, me mange etterlyste puter til litt nedsittede stoler, som de ikke hadde.
Turen til Roma skulle gå med SAS. Foran gardinen. Til og med på business. Jeg flyr ikke ofte business og når det skjer synes jeg det er veldig stas.
I god tid sjekket man inn. Manuelt på business-skranken til SAS. Kortet reisen var batelt med hadde jeg glemt å ta frem, og mens jeg lette etter utskriften la jeg passene på disken. Og tenkte kanskje det holdt. Damen bak skranken tittet opp på meg og lurte nok på hva jeg gjorde her. Blid var hun ikke, men hun fant da raskt ut at vi hadde rett til å stå der ettersom det stod business på skjermen og seter på rad 1 var rservert. Blid var hun dog ikke, og visst glemte hun ikke å minne om loungen (og heller ikke fast-track), som jeg tror de på check-in skal gjøre til alle business-pax? Men den (loungen) klarte jeg å huske selv...:drinkLitt kø i vanlig security så det bar til fast-track. Og i det siste har jeg da brukt SAS fast-track litt. Og jeg undrer meg på en ting; hvorfor må de som sitter og skal kontrollere at vedkommende har rett til å bruke fast-track være så fordømt inni granskauen sure? Det er kanskje tilfeldig, men de fire (?) gangene jeg i år har brukt fast-track har jeg blitt slått av hvor slett humør det er på disse "vaktene". Det er mulig jeg gir boardingkortet feil vei når det skal leses etc, men vi snakker tross alt om et sted der noen av SAS's beste kunder finnes garantert. Hver dag. Er det virkelig ikke lurt om SAS sjekker om de som sitter der faktisk kan smile.
Hver gang jeg har vært der blri folk avvist der, blant annet en med sølvkort som fikk beskjed om at det ikke hjalp. Fair enough, men han begikk ingen forbrytelse med å prøve/spørre.Vel i gjennom og etter et raskt besøk i taxfree bar det opp til loungen. Flott. Jeg liker denne. Dagens høydepunkt!!
Rolig atmosfære, gode stoler og passe utvalg mat/drikke/aviser. Man merker man blir bortskjemt når man går ut og kommer ned i maset/stimet på flyplassen.Vel ombord kommer dagens desiderte største nedtur. Seterad 1 har ikke vindu på min side!!!!:headbang Ja jeg liker å se ut av vinduet og ja, jeg tenkte ikke på muligheten for at rad 1 ikke hadde det.:8: Jeg fikk dermed anledning til å se inn i veggen foran meg og der var tapeten delvis revet i stykker og hang og slang. Ikke særlig pent. Flyet var ikke nytt for å si det sånn. Jeg fikk sett litt, men fikk nesten nakkesleng da jeg skulle prøve å telle antall pax som skulle med LX til Zurich på gaten ved siden av. Konklusjonen var få som kom fra Zurich og mange som skulle til.
Det var to seterader business med 100 % belegg, en rad eco extra med 100 % belegg og bak var belegget ca 95 %, kun noen få ledige seter. Rett før pushing kom de siste business-pax inn som var et eldre ektepar som var fotvilt over at de ikke fikk sitte på samme seterad, men hadde fått plass bak hverandre på rad 1 og 2. Dermed måtte crewet oppsøke mannen på sete midtgang på rad, som satt fordypet i papirer og som åpenbart ikke hadde lyst å flytte til rad 2, men som gjorde det fordi det også var midtgang. Kan nevnes at mannen nok skulle på et viktig møte ettersom han tilhører ledelsen i den institusjonen som trykker penger i Norge (bokstavelig talt).
Jeg stusset litt og lurte på om det er riktig av crewet å ta et slikt initiativ.Vel oppe i luften var det servering. Jeg synes ikke så mye maten som ble servert i business, det må jeg ærlig innrømme. Klokken var så vidt passert 10 på formiddagen og etter min mening bør SAS seriøst vurdere om det er hensiktsmessig at matserveringen som hovedrett består en blodig tjukk og kraftig biff. Sikkert godt, men ikke riktig tidspunkt. Jeg er litt glad i det søte og foretrekker også en kake til dessert fremfor tunge oster. Nu vel, maten ble fortært. SAS ble noen flasker rødvin fattigere, jeg var fortsatt litt stiv i nakken, men ellers skjedd det lite utover at mannen som "måtte" bytte plass rett etter å ha kommet ut av flyet ble møtt og tatt hånd om.
En litt artig detalj er også at etter at fasten seat belt-skiltene slukket virket det som om hele business class måtte på do. Og mange ble litt oppgitt da det ikke var do foran. Ikke akkurat mye empiri å hente til "skal eco-pax få gå på do i business"- tråden altså...
Dermed stod omtrent hele business class i laaaang kø bak i flyet mens serveringen begynte. Jeg ventet til litt senere og opplevde et støynivå bak som gjorde at jeg var meget glad å kunne gå frem å sette meg fremst igjen, blir man bortskjemt så fort...?:8:
Selv om turen var helt fin, savner jeg et smil hos crewet. Jeg tror ikke jeg så de smilte en gang og det savner jeg litt.
Hjemturen med Norwegian er det egentlig ikke så mye å skrive om. Den var helt grei. Check-in gikk fint, hyggelig italiensk dame. Fiumicino blir aldri min favorittflyplass. Belegget hjem til Oslo denne mandagen var omtrent 85 %. Mange tydeligvis fra et reiseopplegg der de hadde hatt guiding da flere Italia-eksperter ble gjenkjent. Både professorer i arkitektur og idehistorie.
Hyggelig crew som serverte helt ok mat, men jeg har smakt bedre pastasalater med kylling. Men smilet var på plass hos crewet og det liker jeg. Kapteinen snakket gebrokkent norsk men landet silkemykt på OSL et kvarter før tiden. Flott utsikt (med vindu denne gangen!!
) nordover og flott å se ned på Øresund og følge Sverige oppover. Vi starter dog nedstigning veeeeeldig sent, må ha vært over Hvaler e.l. enda nærmere Oslo, deretter var vi nok en runde nord for OSL før landing. Må også nevnes at reisefølget fikk vondt i ryggen av DYs stoler, jeg merket ingenting, men dette var ikke et av de nye 800-flyene.Konklusjon: Jeg savnet smilet hos SAS, både ved innsjekk, fast-track og og i luften hos SAS. SAS sitt forsvar er loungen. Den er fin å ha.
Norwegian synes jeg leverte bra denne gangen, me mange etterlyste puter til litt nedsittede stoler, som de ikke hadde.
