Bachelor i luftfartsfag, UIT

Hva vil et skole som Embry-Riddle koste per år egentlig? Ser jo mildt sagt interessant ut for min del nå.
 
Studerer man på hvilken som helst annen campus enn Daytona Beach eller Prescott koster det under halvparten av det PER ÅR. Man kan vel faktisk gjøre hele graden for rundt 15.000 USD. Når det er sagt, så har Lånekassa fra og med høsten 2007 tatt bort støtten der i gården også. :nor

Jumper G5 var spot on når det gjelder eksempler av hva folk bruker graden til. For å gi noen konkrete eksempler på hva min erfaring er, så har jeg hatt klasse med personer som:

- driver sitt eget ground handling selskap og vil ha mer innsikt i luftfarten for å fremme businessen
- en assisterende lufthavnsjef på en av USAs større flyplasser som fikk beskjed om at han trengte denne graden før han å fikk søke om stillingen med kortere yrkestittel.
- andre med bakgrunn fra enten sivil eller militær flyging som vil utdanne seg innen Safety for å blant annet søke jobb i NTSB (vil du ha jobb som accident investigator må man visst ha minimum CPL i bunn og minst en bachelor, sikkert med spesifikke fordypninger)
- en rekke flymekanikere som tenker som pilotene som tar utdannelsen. (it pays off in the end) De får også godskrevet kreditt for sin "grunnutdannelse" som mek.
- ymse piloter\managere i corporate jet verden som begynte som piloter en gang i tiden men nå ser at prøve å bli flygesjef etc.
- og kanskje flest: oppegående personer med interesse for luftfart men som IKKE ville utdanne seg til pilot eller ATC men heller gjøre noe akademisk utav det.

You name it egentlig, man kan enkelt se at behov i mange sektorer kan dekkes, og jeg vet om iallefall én relativ ny inspektør i Tilsynet som har sin bachelor fra ERAU, og jeg tror han gjør masteren nå parallellt med jobben. Det kan også sikkert være uendelig med stillinger i Avinor hvor det kan være "kjekt å ha", uten at jeg vet mer enn det.

Med den stillingen Statens Lånekasse har til utdanning kan det virke som det sitter litt for mange hjemme på berget og tenker "hva er vitsen". Det er synd, for kunnskap er lett å bære, og medlemmene her på forumet er sikkert ikke alene om ønsket at folk i ledende posisjoner har litt innsikt i yrket de er satt i.

Sånn. Det var nok "reklame", og jeg tar forbehold om at alt dette er skrevet uten å vite noe som helst om hvordan UiT evt. hadde lagt opp sitt program.
 
Last edited:
Man får sørge for at dersom dette blir en realitet, så må luftfartsmiljøet stå sterkt på hva som skal ligge til grunn for å bli tatt opp, og prioritering av hvilke egenskaper som er viktigst og som skal telle tyngst.

Enig, litt dumt vis de bare tar inn folk med 6'ere i matte og fysikk som kanskje ikke har den beste motivasjonen til å bli flyver. Jeg har ikke de beste karakterene på skole men motivasjonen min er det ikke noe å si på:)
 
Enig, litt dumt vis de bare tar inn folk med 6'ere i matte og fysikk som kanskje ikke har den beste motivasjonen til å bli flyver. Jeg har ikke de beste karakterene på skole men motivasjonen min er det ikke noe å si på

Her tror jeg du har et godt poeng. Jeg håper en slik utdannelse som UiTø prøver å dra i gang blir en realitet. Men det er dumt hvis det skal bli en eliteutdannelse for noen ganske få. Tror ikke vi kan unngå det dessverre. Men nå er det jo litt sånn med militær flygerutdannelse enda. Den blir jo fortsatt sett på som kremen av flygerutdannelse blant de fleste. Vi må kanskje bare godta at ikke alle får.
Det er trist at Norge som et så morderne land på de fleste områder fortsatt fremstår som rimelig steinalder innen pilotutdannelse.
 
Norge er rimelig tilbakestående på praktisk luftfartsutdannelse på tiden, men luftfarten er internasjonal, og det er mange muligheter for den enkelte. Høgskoler og universiteter i mange land tilbyr kurs på "remote learning", og har man først kommet i jobb med en CPL eller ATPL og har "fornuftig fritid", så kan denne brukes til videreutdannelse, og noe av pensum kan også relateres til eget selskap. Så selv om ikke de norske tilbudene står i kø, så er det mange internasjonale som gjør det. Kanskje selskapet man jobber i har et stipend eller en annen ordning for støtte til videreutdannelse, men man må nok selv undersøke hva som finnes.
 
Jumper, har du noen tips om "remote learning" hos utenlandske skoler innen luftfart?
 
Her tror jeg du har et godt poeng. Jeg håper en slik utdannelse som UiTø prøver å dra i gang blir en realitet. Men det er dumt hvis det skal bli en eliteutdannelse for noen ganske få. Tror ikke vi kan unngå det dessverre. Men nå er det jo litt sånn med militær flygerutdannelse enda. Den blir jo fortsatt sett på som kremen av flygerutdannelse blant de fleste. Vi må kanskje bare godta at ikke alle får.
Det er trist at Norge som et så morderne land på de fleste områder fortsatt fremstår som rimelig steinalder innen pilotutdannelse.

Jepp. jeg en ingen topp elev på skolen. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde klart en flyverutdannelse i regi av Uit. Selfølgelig, folk med 6'ere i fag som matte og fysikk har en fordel her men jeg mener at at jeg hadde klart det like bra fordi matten og fysikken er vel luftfartsrelatert og noe jeg har inntresse over. Da er det lettere å motivere seg. Men veldig synd vis de bare tar inn folk med topp karakterer som kun ser dette som en mulighet for å få seg en gratis utdannelse og en topp jobb. Men men , sånn er det bare , og kanskje ikke noe å gjøre med det. eller hva;)? Hjelper kanskje ikke å skrive et brev til dem og si hva jeg man mener? hehe..
 
Her er noen jeg fant ved å google litt:

http://programs.gradschools.com/distance/aerospace_engineering.html
http://education-portal.com/distance_learning_aviation_degree.html
http://www.petersons.com/distancelearning/code/search.asp

Men det er også engelske som har innen Flight Safety, mener jeg.

Skal man ha en "fullgod" utdannelse vil en kombinasjon av flysertifikater (og erfaring), økonomi- og ledelse (MBA e.l.) og spesialisering innen en form for luftfart gi en god utdannelse. Noen flygere har helt parallelle karrierefelt, f eks innen Human Factors, psykologi eller som leger, og det er selvfølgelig bruk for disse.

Et godt eksempel på en flyger med "tilleggsutdannelse" er ex-jagerflyger/forretningsadvokat Kjos - som har kjennskap til mange av de viktigste elementene ved å drive luftfart, både gjennom utdannelsen, og ved lang praktisk erfaring både i cockpit og i drift av selskap ("gamle" NAS) før det kom så langt som nå.
 
Skal man ha en "fullgod" utdannelse vil en kombinasjon av flysertifikater (og erfaring), økonomi- og ledelse (MBA e.l.) og spesialisering innen en form for luftfart gi en god utdannelse. Noen flygere har helt parallelle karrierefelt, f eks innen Human Factors, psykologi eller som leger, og det er selvfølgelig bruk for disse.

Hva med ingeniører, har man ikke bruk for de i luftfarten?
ATPL-teorien er iallefall en walk in the park om man har tatt en teknisk utdannelse på forhånd.
 
Hvilke stillinger trenger vi folk med den kompetansen til pr i dag, som ikke allerede dekkes bra nok av andre utdanninger?

Jeg må si at jeg fremdeles ikke helt skjønner dette. Fordi:
Hvis man skulle ta et 3-årig bachelor-program og bygge opp med flyging og ATPL-teori fra modellen som NAC hadde, så ville det ta 2 fulle studieår. Da sitter man igjen med 1 år med "tradisjonelle" bachelorfag. Hvem ville ta inn en pilot med "1 års tilleggsutdanning" til ATPL til en lederstilling i f.eks avinor, luftfartstilsynet eller OSL?

Jeg ser på forsøket til NAC og UiTØ på et siste desperat forsøk på å redde flyskolen i Bardufoss etter at SAS trakk seg ut. Å få den inn under statlig regi (og finansiering) var det eneste alternativet til nedlegging.

Hvis Norge kommer i pilotmangel, så kan det ganske enkelt løses ved å gi mye i stipend etter bestått ATPL. Hvis Norge trenger ledere med luftfartsutdanning, så kan man en bachelor i luftfart være løsningen, men uten flysertifikatdelen. Så lenge flygerdelen er med på å gi studiepoeng mot en bachelorgrad, blir utdanningen "for lett" til å gi noen mening i mine øyne.

Siden hindsight er 20/20, så er jeg utrolig glad for at jeg har min grad i noe helt annet enn luftfart. Dermed kunne jeg få meg jobb i en ganske annen bransje, da jeg ble fed up med det meste som har med fly og flyging å gjøre

Vel, så langt har vel utdanningsdepartementet konkludert med det samme som deg...

Jeg for min del synes idéen er god. Og selv om den akademiske delen er "for lett" i utgangspunktet er det allikevel en begynnelse. Får man en bachelorgrad hvor man har fordypet seg i ett av de områdene som berører den normale ATPL-teorien er det enklere å bygge videre seinere. Som det er nå må man jo starte fullstendig på scratch om man skulle fate interesse for akademiske fag i forbindelse med jobben.

På et sykehus kunne man vel ha dekket kompetansen som trengs for å drive et sykehus med folk fra andre utdanninger enn leger og sykepleiere? Og hvorfor har NTNU Siv. Ing. utdanninger som "Industriell økonomi og teknologiledelse" når man har andre utdanninger i Norge som burde dekke dette?

Nei, la legene fikse sjuke folk og la ingeniørene finne på smarte ting, så kan andre ta seg av økonomien og ledelsen... :)
 
Et lite sidespor:
Det er vel pr i dag ingen andre utdanninger som dekker pensum til ind.øk? Det er en utdanning med mye mindre økonomi enn navnet tilsier, og en fin skjæring mellom økonomi og teknologi. Et grovt anslag fra min side er ca 30% basis realfag og ca 30% teknologifag.De kritiske sier jo at de kan lite om mye, og bare kan brukes til å lage powerpoint presentasjoner, men de fleste har fått meget bra jobber etter endt studium

Edit: Og når jeg går inn og ser på fagplan deres, så har de 40-50% fellesfag med det vi hadde.
 
Last edited:
Som et lite apropos: Studentene ved industriell økonomi og teknologiledelse kan nok regne, men er noe ikke spesielt godt skolerte i hverken økonomi eller ledelse (riktignok konkludert basert på et veldig snevert observasjonsgrunnlag....). Som tradisjonell økonom er ikke jeg veldig bekymret for å møte slike kandidater når det kommer til økonomjobber.
 
Jeg har en mistanke om at en av grunnene til at det ikke har skjedd noe her er at det er tre-fire høyskoler/universitet som har jobbet med dette de siste 10 åra. Og da blir det mye drakamp i hver retning.
Jeg har vært borti argumentering fra Kristiansand, Bodø, Bardufoss og Tromsø. Kan ikke huske om Bardufoss var en UiT-greie, men mener faktisk å huske at det var en til skole som ville noe sånt.

jaja.

K
 
Så... vi mangler rett og slett noen som tar ansvar og setter i gang en kommisjon som kan ta stilling til hvor i landet en slik utdannelse bør ligge, og som på bakgrunn av dette kan si at "her vi vil være"?
 
Så... vi mangler rett og slett noen som tar ansvar og setter i gang en kommisjon som kan ta stilling til hvor i landet en slik utdannelse bør ligge, og som på bakgrunn av dette kan si at "her vi vil være"?

Jeg tror vi først og fremst mangler politikere med vilje til å bevilge økonomiske midler. Utdannelsen ved UiT/NAC ble faktisk vedtatt politisk, men det kom aldri noen øremerkede midler. Politikerne har som vanlig vondt i viljen.
 
Det er ikke sikkert det er grunnlag for å ha en slik utdannelse i Norge, til det er markedet for lite og kampen om hodene kanskje (jeg gjentar, kanskje) for stor, og luftfarten er for mange ikke sexy nok å jobbe i, i forhold til andre fremadstormende bransjer.

Men en ATPL og/eller en flyingeniørutdannelse kombinert med en grad, praktisk erfaring og til slutt en MBA og litt personalledelse som "voksenopplæring", bør gjøre en attraktiv for mange av de beste jobbene. Forutsatt at det er et godt, åpent, visjonært og klokt hode skrudd fast på den samme kroppen som sender CV'en. Men en søker med en slik utdannelse er trolig litt visjonær og klok i utgangspunktet, siden han/hun har spandert på seg et slikt kompetanseløft (-:
 
Hva med et skandinavisk samarbeid? Det er tydeligvis flere sektorer som burde tenke på dette enn bare forsvars-sektoren... EDIT; og da tenker jeg ikke bare på utdanning...
 
Back
Top