B727-historier
- Thread starter LN-MOW
- Start date
Første gang var Air France i 1981 .. Fornebu-Køben. Skulle videre med en Sterling studentcharter. Muligens 727 det også. Fin servering, en velfylt boks med mat, rødvin og konjakk. Var kke sulten, så jeg puttet den i baggen.
Plukket den frem et sted over Tyskland og et par av medpassasjerene ble nysgjerrige på hvor jeg hadde fått den fra. Jeg pekte uskyldig på damen i rødt som var på vei nedover midtgangen, med det resultatet at det begynte å plinge rundt meg.
Damen synes ikke det var like morsomt som meg..
Plukket den frem et sted over Tyskland og et par av medpassasjerene ble nysgjerrige på hvor jeg hadde fått den fra. Jeg pekte uskyldig på damen i rødt som var på vei nedover midtgangen, med det resultatet at det begynte å plinge rundt meg.
Damen synes ikke det var like morsomt som meg..
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Tja, jeg kan jo kjøre en kommentar om 727, siden jeg er i nabolaget:
En gang for mange år siden jobbet jeg som flyger på en gammel 747 fra Tel Aviv til New York’s JFK flyplass.
Man landet ca 04:30 på morran, trøtt som en strømpe etter 12 timers fly tur uten ekstra mannskap. Hadde jo da vært våken i 18 timer og så enda 6 timer til på timeplanen før man var i køya, hjemme hos mor i Dallas. (Man var Texaner i 8 år)
Vanlig rutine etter en slik flytur over dammen er å hive seg i en drosje fra JFK til LGA og bomme klappsete fra kolleger med andre fly selskap, forhåpentligvis med første flyet til DFW.
(Jump seat, man flyr gratis på klappsetet i cockpit, selskapene har ikke noe i mot det og det er bra med en ekstra yrkesflyger der oppe i styrehuset om det skulle skje noe, som det gjør av og til, men ikke titt og ofte)
Uansett, her var unge LN-RTP og bommet gratis tur hjem til DFW og det ble godkjent, bestandig opp til Skipperen, han eier klappsete og kan sparke eller godkjenne folk på det klapp setet, kanskje med unntak av Luftfartsverket’s Inspektører på snar besøk uten bestilling, men Kapteinen kan også sparke dem ut av styrehuset, men da blir det litt papir arbeid etterpå.
(Hadde FAA fyren dårlig ånde, eller kanskje ble det en nervøs atmosfære i styrehuset med slike folk som pustet man i nakken?)
Nåja, jeg fikk tur og ble invitert til å sitte bak i kabinen. (Det er bra, men enda bedre å bli invitert til å sitte på Første Klasse, men den var stappfull. Typisk innenriks USA)
Så jeg satt der bak ved nødutgang på Babord side ved vingen. Man får som regel nødutgang hvis man er flymannskap. Har mye trening med å komme seg ut på kort varsel, det er også fordel. Derfor flyr man gratis,
Like etter avgang fra LGA på denne 727-200, jeg sløvet godt og nesten sovnet så smalt det noe jævlig og vinduet ved siden av meg lyste opp. (Det var ende mørkt utafor)
Jeg kjente litt risting og ble våken ganske kjapt.
Så ut av vinduet på en tåke strøm fra vinge tippen. Da var det fuel dumping på gang.
Skjønte kjapt at noe hadde godt skjeft.
Etter 2 minutter kommer det en kar som setter seg ved siden av og spør om jeg er kjent med emergency exit og evacuation procedures?
Joda, er jo så vidt det..
Det visste seg at han var en AA flyger som også fløy passivt og når det smalt ble ham kalt opp til cockpit for å hjelpe til, deretter kom han til mitt sete for å være sikker på at jeg var kjent med nød prosedyrer og nød utganger...?
Lang historie kort så var det punktering på et hovedhjul på Babord side og gummi restene fløy oppi side motor og kverket den godt.
Derfor smalt i øret mitt siden jeg satt like ved hoved hjulet og like foran venstre motoren.
Tenkte jo at nå er det tilslutt alvorlig, nå er man på lånt tid igjen, men det gakk fint som snus. Dem landet på JFK for det er lange rullebaner der. (Isteden for LaGuardia)
Måtte igjen hive meg i en drosje til La Guardia for å ta neste flyet til DFW.
To skritt forover og ett skritt tilbake.
Et år eller to senere var jeg arbeidsløs og havnet på jobb med akkurat det selskapet, AA og jobb på 727-200 som Flight Engineer, eller Second Officer, almost the same thing, but not quite.
Jobbet på 727 noen måneder som rørlegger, vanskelig kurs, dem bruker det kurset for å luke ut folk som ikke vil jobbe hardt nok.
Jeg måtte jobbe ræva av meg for å klare kurset og prøvene.
Trodde jeg var skarp og fin etter å ha jobbet som 747 Kaptein i flere år, men det der 727 rørlegger kurset var ikke noe for smågutter nei. Huttetu..
Så det er min 727 historie, man overlevde men det var fanken ikke enkelt...:angry:
En gang for mange år siden jobbet jeg som flyger på en gammel 747 fra Tel Aviv til New York’s JFK flyplass.
Man landet ca 04:30 på morran, trøtt som en strømpe etter 12 timers fly tur uten ekstra mannskap. Hadde jo da vært våken i 18 timer og så enda 6 timer til på timeplanen før man var i køya, hjemme hos mor i Dallas. (Man var Texaner i 8 år)
Vanlig rutine etter en slik flytur over dammen er å hive seg i en drosje fra JFK til LGA og bomme klappsete fra kolleger med andre fly selskap, forhåpentligvis med første flyet til DFW.
(Jump seat, man flyr gratis på klappsetet i cockpit, selskapene har ikke noe i mot det og det er bra med en ekstra yrkesflyger der oppe i styrehuset om det skulle skje noe, som det gjør av og til, men ikke titt og ofte)
Uansett, her var unge LN-RTP og bommet gratis tur hjem til DFW og det ble godkjent, bestandig opp til Skipperen, han eier klappsete og kan sparke eller godkjenne folk på det klapp setet, kanskje med unntak av Luftfartsverket’s Inspektører på snar besøk uten bestilling, men Kapteinen kan også sparke dem ut av styrehuset, men da blir det litt papir arbeid etterpå.
(Hadde FAA fyren dårlig ånde, eller kanskje ble det en nervøs atmosfære i styrehuset med slike folk som pustet man i nakken?)
Nåja, jeg fikk tur og ble invitert til å sitte bak i kabinen. (Det er bra, men enda bedre å bli invitert til å sitte på Første Klasse, men den var stappfull. Typisk innenriks USA)
Så jeg satt der bak ved nødutgang på Babord side ved vingen. Man får som regel nødutgang hvis man er flymannskap. Har mye trening med å komme seg ut på kort varsel, det er også fordel. Derfor flyr man gratis,
Like etter avgang fra LGA på denne 727-200, jeg sløvet godt og nesten sovnet så smalt det noe jævlig og vinduet ved siden av meg lyste opp. (Det var ende mørkt utafor)
Jeg kjente litt risting og ble våken ganske kjapt.
Så ut av vinduet på en tåke strøm fra vinge tippen. Da var det fuel dumping på gang.
Skjønte kjapt at noe hadde godt skjeft.
Etter 2 minutter kommer det en kar som setter seg ved siden av og spør om jeg er kjent med emergency exit og evacuation procedures?
Joda, er jo så vidt det..
Det visste seg at han var en AA flyger som også fløy passivt og når det smalt ble ham kalt opp til cockpit for å hjelpe til, deretter kom han til mitt sete for å være sikker på at jeg var kjent med nød prosedyrer og nød utganger...?
Lang historie kort så var det punktering på et hovedhjul på Babord side og gummi restene fløy oppi side motor og kverket den godt.
Derfor smalt i øret mitt siden jeg satt like ved hoved hjulet og like foran venstre motoren.
Tenkte jo at nå er det tilslutt alvorlig, nå er man på lånt tid igjen, men det gakk fint som snus. Dem landet på JFK for det er lange rullebaner der. (Isteden for LaGuardia)
Måtte igjen hive meg i en drosje til La Guardia for å ta neste flyet til DFW.
To skritt forover og ett skritt tilbake.
Et år eller to senere var jeg arbeidsløs og havnet på jobb med akkurat det selskapet, AA og jobb på 727-200 som Flight Engineer, eller Second Officer, almost the same thing, but not quite.
Jobbet på 727 noen måneder som rørlegger, vanskelig kurs, dem bruker det kurset for å luke ut folk som ikke vil jobbe hardt nok.
Jeg måtte jobbe ræva av meg for å klare kurset og prøvene.
Trodde jeg var skarp og fin etter å ha jobbet som 747 Kaptein i flere år, men det der 727 rørlegger kurset var ikke noe for smågutter nei. Huttetu..
Så det er min 727 historie, man overlevde men det var fanken ikke enkelt...:angry:
Nå er jo ikke B727 så veldig utbredt i Europa lenger, men heldigvis finnes det et kontinent som ønsker dem velkommen
B727 i Mogadishu
Kapteinen, Niel Steyl, har levd et... interessant liv og vært med på litt av hvert.
Tror han satt fengslet i Zimbabwe en periode for å ha fløyet soldater til et kuppforsøk.
Han har flere videoer fra B727 her:
https://www.youtube.com/user/nielsteyl1861/videos
B727 i Mogadishu
Kapteinen, Niel Steyl, har levd et... interessant liv og vært med på litt av hvert.
Tror han satt fengslet i Zimbabwe en periode for å ha fløyet soldater til et kuppforsøk.
Han har flere videoer fra B727 her:
https://www.youtube.com/user/nielsteyl1861/videos
Last edited:
Nå er jo ikke B727 så veldig utbredt i Europa lenger, men heldigvis finnes det et kontinent som ønsker dem velkommen
Denne vakre B727-200 flyr fortsatt rundt omkring. Jeg påtraff den i Nice i 2018.
Espen
Attachments
727, Husker enda turen på '80 tallet med Air Jamaica KIN-MIA.
Mens cabinen samlet inn middagen, ris og kylling foretok de en plutselig og skarp descent med det resultat at mattralla som stod i midtgangen bak føk ca 10-15 rader fremover i fri fart, traff tralla som var på vei ned forfra, de klappet sammen, løftet seg, ut kom rester av ris og kylling, før de landa igjen. Heldigvis gikk flyvertinnen på riktig side, og ingen, som jeg kunne se ble skadet.
Rett før landing MIA skjedde det samme, men da smalt det bare i galleyveggen.
Mens cabinen samlet inn middagen, ris og kylling foretok de en plutselig og skarp descent med det resultat at mattralla som stod i midtgangen bak føk ca 10-15 rader fremover i fri fart, traff tralla som var på vei ned forfra, de klappet sammen, løftet seg, ut kom rester av ris og kylling, før de landa igjen. Heldigvis gikk flyvertinnen på riktig side, og ingen, som jeg kunne se ble skadet.
Rett før landing MIA skjedde det samme, men da smalt det bare i galleyveggen.
Har ikke så mange turene i 727, var en tur til Malaga med Sterling på 80-tallet. Så var det en tur innenriks i Ecuador fra Quito til Manta. Tror det måtte vært ca 2008 plus/minus. Det var før jeg begynte å samle på flytyper og flyselskaper, så husker ikke med hvilket selskap. Men det gjør sikkert noen her inne?
Fikk noen turer:
Sterling FBU-ALC-FBU fra et telt på FBU i 1989, så etterfølgeren Sterling European i 1994 GEN-ALC-GEN. Mest minnerike av av på begge returene så streiket franske flygeledere så ble veldig forsinket og satt lenge å blomstret på ALC.
Siste turen var med United i 1997 LAX-SEA
Ellers så hvis jeg ikke husker feil fra 1999, var 727 ennå ikke helt uvanlig da jeg satt på Mets stadion og så på badeball og flyene inn til LGA
Sterling FBU-ALC-FBU fra et telt på FBU i 1989, så etterfølgeren Sterling European i 1994 GEN-ALC-GEN. Mest minnerike av av på begge returene så streiket franske flygeledere så ble veldig forsinket og satt lenge å blomstret på ALC.
Siste turen var med United i 1997 LAX-SEA
Ellers så hvis jeg ikke husker feil fra 1999, var 727 ennå ikke helt uvanlig da jeg satt på Mets stadion og så på badeball og flyene inn til LGA
Nei, jeg hadde flere turer på den tiden der. Det var trafikkfallet etter 9/11 som ga dem dødsstøtet.
Tror min siste tur var med Delta i 2001 ...
Dessverre bare fått en tur med 727 og det var ikke akkurat planlagt. Etter en uke med varme og pils på Mallorca skulle man hjem igjen med Sterling. Det hadde ikke gått helt som planlagt på morran når de hadde sluppet av Oslofolket på PMI og skulle fly Bergensere til BGO før de skulle returnere til PMI for å hente oss. Pablo som kjørte trappebilen hadde svingt litt tidlig når han skulle rygge unna, så han reiv løs døra på 737’n. Det medførte så klart en ørliten forsinkelse... De klarte etterhvert å finne startkabler og få røska liv i den gamle 727’n som jeg tror stod i CPH. Den fløy til BGO, henta Bergensere og landa utpå kvelden på PMI. 727’n hadde jo færre seter enn 737 og det ble litt loddtrekning om hvem som skulle få bli med. Bergenserne som da egentlig skulle til BGO på formiddagen ble sendt på hotell og vi som skulle til Oslo fikk være med. I hvertfall de fleste av oss. Det var en aldeles fantastisk tur og jeg er virkelig glad jeg har fått en tur med 727.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Sent from my iPhone using Tapatalk
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
...har vel fnatret (man fnatret med 727!) rundt en god del med 727 i forskjellige varianter, 727-100, 727-100 Combi, 727-200 - for meg var foerste moete med 727 paa slutten av 70 tallet FRA-CPH med Lufthansa 727-200 - en strekning jeg floeyet ganske mange varianter fra Boeing, 707, 727-200, 737-200, 737-300, 737-500, 747-200, 767-300ER.
Har i grunn reist ganske langt med 727 med en del interessante flyvninger - paa 80 tallet (tidlig) landet jeg med SK937 paa SEATAC i temmelig tett taake, det meste var kansellert naar vi landet og jeg skulle liksom paa godt Bongo Tryllereiser metode videre med en noksaa utfordrende reiserute (very early Bongo(tm)) - foerste steg var med Alaska 727-200 til San Francisco, den ble forsinket og forsinket og ennaa mer forsinket - hadde i utgangspunktet greit med tid i SFO - min videre Bongo gikk ikke foer 21:00 - saa jeg var ikke bekymret foer rundt 17:00 tiden - dog lys i tunnelen - boarding !! Inn i buss ?? Som ettervert fnatret ut av SEATAC ned mot I-5 og inn mot Seattle, dog fant den smarte busssjaafoeren en annen flyplass i god Bongo stil - Boeing Field hvor det stod en 727-200 (hva skulle det ellers vaere?) Chester paa halen og omtrent 18:30 tok vi av over Bainbridge Island (verden desidert beste oey) lite visste jeg i 1984 at jeg nettopp skulle bo paa Bainbridge. Satt paa foerste rad etter First Class - den gang fikk vi varm mat og vin ned til SFO (og noen mumler om at BOB er en form for fremgang ???? Fuster Cluck!!) - en hyggelig tur med 2 kvinnelige salgs representanter fra Carnival Cruise Lines - som etterhvert var svaert opptatt av at jeg skulle naa min forbindelse med Qantas i SFO - Micronesia var et greit samtale emne ;-)
20:35 var det touch down i SFO og parkert at Gate 20:47 - mesteparten av flyet (en 727) var naa klar over at den stilleste passasjeren paa 6A skulle til Micronesia og jeg var foerst av, og en rask spurt gjennom terminaler endte opp i Qantas Gaten hvor jeg rakk en 747SP - hadde funnet ut at jeg kunne relativt rimelig oppgradere min enveis SEA-MNL til Qantas Business SFO-HNL saa 21:01 datt jeg ned i sete 2A (Qantas hadde Business i nesa paa 747SP) og ble servert Champagne - noe som fikser allt (det var bare 25 timer siden jeg stod opp paa Kolbotn) - sov i grunn svaert godt ut til Honolulu - de serverte sikkert noe varm mat aa greier, men matlysten gikk mer i retning av Champagne (det er mye mat i gode druer - saa lenge de ikke ender opp som Rosiner!!!)
Ved 01:30 tiden landet vi i Honolulu (Reidar Town) og kofferten (Samsonite) var nok ikke like rask i SFO meg, saa i go Bongo Stil Lillestrøm We got a Problem!!!) hadde lagt inn et doegn i Honolulu - neste 727 avgang (hva ellers!!!) skulle ikke gaa foer 07:30 (30 timer senere) - saa det ble et hyggelig opphold paa Waikiki (Reidar Beach) og for de USD Qantas gav meg - ble det en skikkelig Hawaii Shirt (min foerste men ikke siste ;-) ) og en skikkelig Hawaii Shorts (Cool Dude!!) Kofferten kom med Qantas et doegn etter og 06:00 var jeg klar for en skikkelig 727 tur ! (727 vestover fra Honolulu ??) Air Mike med en 727-100 Combi skulle ta meg videre paa neste strekning Honolulu - Johnston Atoll - Majuro lang koe i innsjekking med mange avviste (en maatte dengang «reconfirm» som tydelig mange ikke hadde gjort - uansett fikk jeg sete 5A og var litt forundret over boarding prosessen - Air Mike stod ved Gate men de brukte trappene i halen og de startet boarding med Hoeyeste Sete Rad - hmmm ugler i mosen! Etterhvert ble det min tur og ombord skjoennte jeg hvorfor Rad 1 var siste rad !
Dette var ikke saa lenge etter at Korean ble skutt ned av Sovjet - og jeg husker at naar vi landet paa Johnston Atoll etter droeye 3 timer i luften over vann, vann, vann - bemerket side mannen at «hmm these guys can find this stamp of an Island in the middel of the Ocean - and the Koreans didnt know where they where ??» Johnston Atoll, som man ikke lenger kan komme til, var i grunn en rullebane lengde og 5 X bredden - ikke store greiene. Men en 727 Combi fant frem !!
Videre nesten 3 timer senere ankom vi Majuro - mitt foerste stopp - og etter et par utrolige dager paa en Atoll bar det videre med Air Mike - opp til Kwajalein Atoll - krysset igjen Dato linjen (727 er god til aa krysse dato linjer) - et kort stopp for aa slippe av noen militaere og ta med med oss noen andre militaere - foer det bar videre ned til Pohnpei (som het Ponape paa den tiden) og etter noen dager videre til Truk (Japans Pearl Harbor) og til slutt siste leg til Guam (hvor det var store oppslag om Pan Am skulle slutte aa fly til Guam) tok en dagstur med Twin Otter opp til Saipan via Tinian begge veier - flyselskapet var South Pacific Island Airways - et selskap som senere skulle skape litt historie i Norge !! I tillegg til en flaate med Twin Ottere (som ble floeyet av en gjeng LN-RPTere ) anskaffet selskapet 4 707 (slitne) som de startet Charter operasjoner med - hvorav en ikke helt etter boken Charter med FN Soldater fra Fiji som skulle til Libanon - det var som nevnt ikke helt etter boka - blant annet manglet de det meste som skal til for aa fly over Nordpolen - i grunn ikke noe problem inntil de floey over Nord Polen og var paa god vei innover Sovjet (som hadde en lei tendens til skyte ned Boeing Produkter) - dog ble dette oppdaget av det Norske Forsvar som fikk dem paa rett kurs(tm)
Vel etter noen dager paa Guam (rimelig redd for Slangene - som ikke finnes i Micronesia) bar det videre til Manila med en stor 727 en 200 !! Ogsaa med Air Mike hvor hjemreisen gikk via Tokyo med Thai DC-10 og over Nordpolen med SAS DC-10
Har i grunn reist ganske langt med 727 med en del interessante flyvninger - paa 80 tallet (tidlig) landet jeg med SK937 paa SEATAC i temmelig tett taake, det meste var kansellert naar vi landet og jeg skulle liksom paa godt Bongo Tryllereiser metode videre med en noksaa utfordrende reiserute (very early Bongo(tm)) - foerste steg var med Alaska 727-200 til San Francisco, den ble forsinket og forsinket og ennaa mer forsinket - hadde i utgangspunktet greit med tid i SFO - min videre Bongo gikk ikke foer 21:00 - saa jeg var ikke bekymret foer rundt 17:00 tiden - dog lys i tunnelen - boarding !! Inn i buss ?? Som ettervert fnatret ut av SEATAC ned mot I-5 og inn mot Seattle, dog fant den smarte busssjaafoeren en annen flyplass i god Bongo stil - Boeing Field hvor det stod en 727-200 (hva skulle det ellers vaere?) Chester paa halen og omtrent 18:30 tok vi av over Bainbridge Island (verden desidert beste oey) lite visste jeg i 1984 at jeg nettopp skulle bo paa Bainbridge. Satt paa foerste rad etter First Class - den gang fikk vi varm mat og vin ned til SFO (og noen mumler om at BOB er en form for fremgang ???? Fuster Cluck!!) - en hyggelig tur med 2 kvinnelige salgs representanter fra Carnival Cruise Lines - som etterhvert var svaert opptatt av at jeg skulle naa min forbindelse med Qantas i SFO - Micronesia var et greit samtale emne ;-)
20:35 var det touch down i SFO og parkert at Gate 20:47 - mesteparten av flyet (en 727) var naa klar over at den stilleste passasjeren paa 6A skulle til Micronesia og jeg var foerst av, og en rask spurt gjennom terminaler endte opp i Qantas Gaten hvor jeg rakk en 747SP - hadde funnet ut at jeg kunne relativt rimelig oppgradere min enveis SEA-MNL til Qantas Business SFO-HNL saa 21:01 datt jeg ned i sete 2A (Qantas hadde Business i nesa paa 747SP) og ble servert Champagne - noe som fikser allt (det var bare 25 timer siden jeg stod opp paa Kolbotn) - sov i grunn svaert godt ut til Honolulu - de serverte sikkert noe varm mat aa greier, men matlysten gikk mer i retning av Champagne (det er mye mat i gode druer - saa lenge de ikke ender opp som Rosiner!!!)
Ved 01:30 tiden landet vi i Honolulu (Reidar Town) og kofferten (Samsonite) var nok ikke like rask i SFO meg, saa i go Bongo Stil Lillestrøm We got a Problem!!!) hadde lagt inn et doegn i Honolulu - neste 727 avgang (hva ellers!!!) skulle ikke gaa foer 07:30 (30 timer senere) - saa det ble et hyggelig opphold paa Waikiki (Reidar Beach) og for de USD Qantas gav meg - ble det en skikkelig Hawaii Shirt (min foerste men ikke siste ;-) ) og en skikkelig Hawaii Shorts (Cool Dude!!) Kofferten kom med Qantas et doegn etter og 06:00 var jeg klar for en skikkelig 727 tur ! (727 vestover fra Honolulu ??) Air Mike med en 727-100 Combi skulle ta meg videre paa neste strekning Honolulu - Johnston Atoll - Majuro lang koe i innsjekking med mange avviste (en maatte dengang «reconfirm» som tydelig mange ikke hadde gjort - uansett fikk jeg sete 5A og var litt forundret over boarding prosessen - Air Mike stod ved Gate men de brukte trappene i halen og de startet boarding med Hoeyeste Sete Rad - hmmm ugler i mosen! Etterhvert ble det min tur og ombord skjoennte jeg hvorfor Rad 1 var siste rad !
Dette var ikke saa lenge etter at Korean ble skutt ned av Sovjet - og jeg husker at naar vi landet paa Johnston Atoll etter droeye 3 timer i luften over vann, vann, vann - bemerket side mannen at «hmm these guys can find this stamp of an Island in the middel of the Ocean - and the Koreans didnt know where they where ??» Johnston Atoll, som man ikke lenger kan komme til, var i grunn en rullebane lengde og 5 X bredden - ikke store greiene. Men en 727 Combi fant frem !!
Videre nesten 3 timer senere ankom vi Majuro - mitt foerste stopp - og etter et par utrolige dager paa en Atoll bar det videre med Air Mike - opp til Kwajalein Atoll - krysset igjen Dato linjen (727 er god til aa krysse dato linjer) - et kort stopp for aa slippe av noen militaere og ta med med oss noen andre militaere - foer det bar videre ned til Pohnpei (som het Ponape paa den tiden) og etter noen dager videre til Truk (Japans Pearl Harbor) og til slutt siste leg til Guam (hvor det var store oppslag om Pan Am skulle slutte aa fly til Guam) tok en dagstur med Twin Otter opp til Saipan via Tinian begge veier - flyselskapet var South Pacific Island Airways - et selskap som senere skulle skape litt historie i Norge !! I tillegg til en flaate med Twin Ottere (som ble floeyet av en gjeng LN-RPTere ) anskaffet selskapet 4 707 (slitne) som de startet Charter operasjoner med - hvorav en ikke helt etter boken Charter med FN Soldater fra Fiji som skulle til Libanon - det var som nevnt ikke helt etter boka - blant annet manglet de det meste som skal til for aa fly over Nordpolen - i grunn ikke noe problem inntil de floey over Nord Polen og var paa god vei innover Sovjet (som hadde en lei tendens til skyte ned Boeing Produkter) - dog ble dette oppdaget av det Norske Forsvar som fikk dem paa rett kurs(tm)
Vel etter noen dager paa Guam (rimelig redd for Slangene - som ikke finnes i Micronesia) bar det videre til Manila med en stor 727 en 200 !! Ogsaa med Air Mike hvor hjemreisen gikk via Tokyo med Thai DC-10 og over Nordpolen med SAS DC-10
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Husker en av mine første turer, som pax på 727, gjerne 40 år siden.
Fikk sete langt fremme, tror det var Eastern Airlines, like etter de-regulering i USA så det var god plass, kanskje mellom New York og Nashville, når man var elev på flyskole.
Veldig stille der fremme, vet ikke om det var på første plass, men husker midt sete var lagt ned så man satt nesten som i en Corona epidemi, lite folk og mange ledige seter.
Man satt jo med en røyk og en drink og syntes dette var fint som snus.
Det var også på natta så det var mørkt og avslappet, ikke skarpe lys for at det skulle serveres noe tjafs i full fart, nei det var så avslappet som det kunne være.
Tror dog at første tur på B-727 var med Icelandair fra Fornebu til Reykjavik i 1978, i Mai.
Der skiftet man fly til Icelandair DC-8-63 på tur til JFK og ble sittende ved siden av en liten Islandsk blondine og før man landet så hadde man telefon nummer og adresse til henne og det ble søte tider etterpå.
Huttetu, tiden går men det er som igår.
Fikk sete langt fremme, tror det var Eastern Airlines, like etter de-regulering i USA så det var god plass, kanskje mellom New York og Nashville, når man var elev på flyskole.
Veldig stille der fremme, vet ikke om det var på første plass, men husker midt sete var lagt ned så man satt nesten som i en Corona epidemi, lite folk og mange ledige seter.
Man satt jo med en røyk og en drink og syntes dette var fint som snus.
Det var også på natta så det var mørkt og avslappet, ikke skarpe lys for at det skulle serveres noe tjafs i full fart, nei det var så avslappet som det kunne være.
Tror dog at første tur på B-727 var med Icelandair fra Fornebu til Reykjavik i 1978, i Mai.
Der skiftet man fly til Icelandair DC-8-63 på tur til JFK og ble sittende ved siden av en liten Islandsk blondine og før man landet så hadde man telefon nummer og adresse til henne og det ble søte tider etterpå.
Huttetu, tiden går men det er som igår.
B727 er et fly jeg dessverre aldri fikk reist med. 
Jeg fløy svært lite utenriks på den tiden 727 var i trafikk i Europa og dermed ble det aldri noen turer med den.
Et lite minne fra B727 har en jo likevel. Jeg husker Icelandair brukte B727 som også LN-RTP nevner. På 80 tallet var det svært få utenlandske selskaper som hadde regulær rutetrafikk på Flesland. Men Icelandair startet opp en rute midt på 80 tallet en gang fra Bergen til Keflavik med forbindelse videre til byer i USA. (Jeg husker ikke årstall, men den gikk i allefall i 1985). Det var egentlig ganske stort å få en slik rute til Flesland. Den ble traffikert med B727 fra BGO til KEF og unge Andersen syklet flere ganger ut til Flesland for å kikke på flyet som ikke var spesielt vanlig på Flesland.
Jeg fløy svært lite utenriks på den tiden 727 var i trafikk i Europa og dermed ble det aldri noen turer med den.
Et lite minne fra B727 har en jo likevel. Jeg husker Icelandair brukte B727 som også LN-RTP nevner. På 80 tallet var det svært få utenlandske selskaper som hadde regulær rutetrafikk på Flesland. Men Icelandair startet opp en rute midt på 80 tallet en gang fra Bergen til Keflavik med forbindelse videre til byer i USA. (Jeg husker ikke årstall, men den gikk i allefall i 1985). Det var egentlig ganske stort å få en slik rute til Flesland. Den ble traffikert med B727 fra BGO til KEF og unge Andersen syklet flere ganger ut til Flesland for å kikke på flyet som ikke var spesielt vanlig på Flesland.
Icelandairs første B727 var TF-FIE “Gullfaxi”. Den var næsten en national helligdom! Islændingene var utrolig stolte af deres (dengang) lille
flyselskab og det fine jetfly med den vingede hest på halen! Senere kom
TF-FIA til (“Solfaxi”, hvis jeg husker rigtigt).
Fra min tid på Kastrup husker jeg også, at det var nogle “ tøffe” kaptajner, der fløj disse maskiner. Icelandair landede altid, selv om der var tåge på CPH og alle andre selskaber divertede til højre og ventre! En sådan tågeaften var der dødsens stille i lufthavnen, men stilheden blev afbrudt, når FIE eller FIA var landet, for 727s motorer lød som tre skingre motorsave!
Selv fløj jeg CPH-KEF rt i 1978 med - FIE.
(har i øvrigt også fløjet 727 med LH og SQ)
WF-380
ScanFlyer Gold
Fikk to turer med 727. I 1988 fra Boston til Orlando på kombinert studietur og ferie med Piedmont Airlines. Første gang i Florida. Siden ble det flere turer dit men neste tur var hele 20 år senere med Piedmonts etterfølger US Airways.
Neste 727-opplevelse var i 1990 på tur fra Norge til studier i Pittsburgh etter sommerferien. Jeg hadde reist til New York med TWA og en L-1011, eneste gang på den maskinen. Etter ei overnatting i New York dro jeg videre med TWA og 727 fra TWA/Eero Saarinen-terminalen. Syntes det var noe spesielt med den bygningen, men var for ung og dum til å sette stor pris på arkitekturen. Tenkte mest på gjenforeningen med ei jente jeg hadde blitt kjent med før skoleferien, men da jeg kom fram hadde hun mistet interessen. Burde nok fått med meg mer av terminalen, ja.
Neste 727-opplevelse var i 1990 på tur fra Norge til studier i Pittsburgh etter sommerferien. Jeg hadde reist til New York med TWA og en L-1011, eneste gang på den maskinen. Etter ei overnatting i New York dro jeg videre med TWA og 727 fra TWA/Eero Saarinen-terminalen. Syntes det var noe spesielt med den bygningen, men var for ung og dum til å sette stor pris på arkitekturen. Tenkte mest på gjenforeningen med ei jente jeg hadde blitt kjent med før skoleferien, men da jeg kom fram hadde hun mistet interessen. Burde nok fått med meg mer av terminalen, ja.
Min første B727 tur var med TF-FIE (-108C) oktober 1968 CPH-FBU-KEF. Op og spille fodbold. Retur til CPH med samme fly, men da via GLA.
Seneste/sidste tur var januar 1991 med Avensa YV-95C (-281A) PMV-CCS. Efter check in, blev vi bedt om at skynde os ud til flyet, det viste sig at vi var sat på en tidligere afgang. Først da vi var ombord kom jeg i tanke om vores leje bil var parkeret ved afg. hallen, for returnering efter check in. Heldigvis havde udlejningsselskabet også et kontor i CCS, så vi fik afleveret bilnøglen uden problem. Da vi havde taget plads, opdager fruen en mindre øgle på sin taske, heldigvis blev den lige så forskrækket som hun, og var forsvundet inden hun nåede at stå op i sædet.
/T
Seneste/sidste tur var januar 1991 med Avensa YV-95C (-281A) PMV-CCS. Efter check in, blev vi bedt om at skynde os ud til flyet, det viste sig at vi var sat på en tidligere afgang. Først da vi var ombord kom jeg i tanke om vores leje bil var parkeret ved afg. hallen, for returnering efter check in. Heldigvis havde udlejningsselskabet også et kontor i CCS, så vi fik afleveret bilnøglen uden problem. Da vi havde taget plads, opdager fruen en mindre øgle på sin taske, heldigvis blev den lige så forskrækket som hun, og var forsvundet inden hun nåede at stå op i sædet.
/T
