Re: Antarktis - dagstur på natten
DEL 5: Vinden øker på
Stemningen i partyteltet var blitt riktig så trivelig da nyheten kom om at hjemreisen dessverre måtte fremskyndes. Det var den tidligere omtalte sidevinden som begynte å tilta i styrke. Og det sågar med noen lumske kastevinder innimellom. Så vi fikk ganske enkelt beskjed om at flyet går om ca 40 minutter, på tide å bryte opp.
Tanken på kanskje å bli sittende værfast på en fjong base i Antarktis flere dager med ubegrenset champagne og danseglade blondiner er jo….vel…jo, det hadde jo vært… eh.. synd.
«Sikker på at det ikke allerede blåser litt for mye til å ta av?»
«Neida, det går bra nå! Ingen fare!» Så fint.
Som sagt, jeg digger WFA airport. Bil til flytrappen og rett ombord. Nix innsjekk, nix jækla sikkerhetskontroll, frivillig passkontroll, nix kø noe sted. Hyggelige folk og bare velvilje hele veien. Ett minutt fra bilen til flysetet.
Mens vi var ute på tur hadde 340’en blitt tappet for 10 tonn drivstoff. Den blir brukt som tankfly også. Generatorene på basen er kjøpt med tanke på dette og går på JET-A1. Basen holder riktignok på å gå mer og mer over til solcellepaneler for kraftproduksjon, men enn så lenge må de ha drivstoff også.
Dette er en av grunnene til at de bruker A340, den kan tappe av 10 tonn drivstoff og fremdeles ha igjen nok på tankene for returen til Cape Town. Snedig.
Det var også losset fire tonn med forsyninger til basen, så take-off vekt var nede på 174 tonn.
Svært ofte blir fordommer bare bekreftet. Jeg har bestandig, og med en viss riktighet, ment at A340-300 er treg. Et flott fly, men har man det travelt med å komme seg opp og frem bør man se seg om etter alternativ transport. For å understreke dette brukte vi laaang bane ut fra Cape Town og en halvtime til 36.000 fot. Men av og til må fordommene revurderes. Og akkurat denne måtte jeg kontrollregne før jeg helt klarte å ta det inn over meg: Med lav vekt og max power er A340 forbausende kjapp! Ja, du leste riktig.
Dette er jo en maskin som normalt går på lange ruter med mye folk og last og dermed som oftest har høy startvekt. I tillegg brukes bestandig såkalt «flex-power», dvs redusert motorkraft for å redusere slitasje. Summen av dette er treegt. Men nu jäklar! Lett fly og nix flex. Dvs 100% power. For å sammenligne: En Concorde har et forhold vekt/motorkraft på 2,75. De fleste nyere jetfly ligger mellom 3,5 og 3,85. Ut fra WFA lå vi på 2,95. Jepp.
Det er ingen push-back, ingen taksekø og ingen andre i luften når du skal ut fra WFA. Nevnte jeg at jeg digger den flyplassen?
Her er det bare å starte opp, takse snaue 100 meter og så gi bånn gass. Dog uten å stoppe opp.på baneenden, da blåser man bort for mye av overflaten.
Jeg filmet hele take-off’en og nesa løfter mellom 900 og 1000 meter. Det måtte jeg også dobbeltsjekke, men det stemmer. Definitivt ny rekord med 340! Og jækla artig å ha vært med på.
Mat, drikke og service på returen var minst like bra som på de to første turene. Nå var kabin besetningen blitt litt kjent med oss også, så spørsmålet var ofte «the usual vine, Sir?» Ja takk. Det gir en ekstra kul privatflyfølelse når flyvertinnen kommer med vinflasken og spør om det bare er å helle på. Oh yes.
Vi hadde forresten en utrolig fin type som kabinsjef, Manley. Besetningen hadde for anledningen blitt utstyrt med spesielle, ganske flotte vinteruniformer og Manley arrangerte rene catwalken gjennom kabinen i vinterfrakk og pelslue.
Sikkert gøy for besetningen også, snaue 30 lettstelte passasjerer på et fly med plass til 270. God stemning ombord, alle gikk rundt og pratet med alle.
PS: En detalj jeg glemte å nevne om turen på vei ned: En time før ankomst må alle skifte til polar-klærne man har medbrakt. Dette har to grunner, den ene er at da slipper man alt styret etter landing, den andre at dersom man skulle få en evakuering på bakken er det greit å ikke gå ut i tøfler, shorts og t-skjorte. For at det ikke skal bli altfor varmt settes temperaturen i kabinen ned til ca 15 grader. På vei hjem var det stort sett bare å skifte med en gang vi var i luften.
Så var det bare sjarmøretappen igjen inn til Cape Town som vi fikk i ettermiddagssolen på høyre side. En virkelig flott by, men den har som resten av landet sine mørke skyggesider. ANC har dessverre hatt altfor mye nepotisme og korrupsjon. Det som virkelig kunne vært Afrikas perle har blitt et ganske uggent sted med kriminalitet, skit og fattigdom. Der også.
Takk for turen. Det er sikkert noen spørsmål, jeg skal svare så godt jeg kan. Jeg er på fly de neste 24 timene, så legger stort sett vekk telefonen frem til Gardermoen.