Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
- Thread starter Martin
- Start date
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Så, etter å ha hengt litt i den søndre loungen en stund, drukket litt brus, og spist litt is, begynte jeg å bli litt utålmodig. Gater opplyses det om sent på LHR. Flesteparten av BA sine langdistanseflyvninger går fra T5B, som har en egen, koselig liten lounge. Jeg observerte dog at gateinfo dukket opp ca. en time før avgang på tidligere flighter, og det gjaldt også info om flighten skulle gå fra T5B. Med avgang 15:15, stengte gaten 14:55. Det betød at om gaten ble opplyst 14:15, ville jeg ha en drøy halvtime på å komme meg over, samt slappe av litt i den andre loungen. Riktignok var det over en time igjen, da gate B39 dukket opp. så jeg beveget meg ned under bakkenivå, og ombord i det lille førerløse toget, som går over til T5B. Da jeg kom dit, fant jeg dog ut, at jeg heller ville gå rett til gaten, enn å stikke innom loungen, da det nesten ikke var noe vits i det hele tatt. Jeg leste forøvrig på Flyertalk, at den nye T5C, som åpner i løpet av året, muligens ikke får egen lounge, fordi de merker at den i T5B ikke brukes så mye. Vel, det er vel ikke så fryktelig rart, når man knapt nok rekker ut dit før man må boarde alliekevel?
Rakk allikevel å henge litt ved gaten, som forøvrig var samme gate som jeg fløy fra til Seattle i fjor. Da stod det en 777 der, denne gangen var det en 747
Boarding begynte etterhvert, og det var tom. egen fasttrack for Club/First/Sølv og gull, og det virket som de faktisk ikke slapp gjennom de som ikke skulle slippe gjennom. Eller, hva vet jeg? Var førstemann ombord, og gikk ned den forholdsvis lange broa, og ble møtt av et par stykk cabincrew, som også fikk se på telefonen min, og jeg fikk instruks om å gå opp trappa. Der traff jeg på flere flyvertinner, som ønsket meg velkommen. Siden jeg trodde at jeg skulle gjøre det, viste jeg telefonen til henne også, og det var visst første gang hun hadde sett et iPhone-BP, før hun begynte å fundere på hvordan de skulle gjøre det når de hang opp folks jakker, der de normalt henger gjenparten av BP'et på kleshengeren. Skulle hun henge en iPhone på en kleshenger?
Fant setet mitt, som var det bakerste på høyre side, type baklengs. Derfra kommer forresten tittelen på denne TR'en, fritt etter Solan Gundersen. Sangtitteltradisjonen ble til slutt brutt, etter over to år. Hadde jeg dog f.eks. flydd til BOS, kunne f.eks. "Yes I'm going back(wards) to Massachussets" passet.. ^_^
Merket fort en behagelig stemning der oppe, og de to hyggelige vertinnene gjorde jobben bra. Litt drikke ble tilbudt, og jeg takket ikke nei til champis. Her synets det for første gang at jeg var en CW-jomfru, da jeg febrilsk begynte å lete etter bordet, før jeg måtte gi opp, og ta i mot glasset ^_^.
Det ble litt venting, bl.a. pga. offloading av en bag som tilhørte en som ikke hadde møtt opp, og deretter en person som følte seg uvel, og ville ikke fly. Da tok det av en eller annen grunn veldig mye lengre tid og få offloadet den bagen, enn den første, og vi ble til slutt ca. en time forsinket, noe som for meg ikke gjorde så mye, men enkelte pax. begynte å forhøre seg med crewet ang. videreforbindelser.
Vi kom oss til slutt avgårde, og push-back og taxing ble plutselig litt annerledes enn vanlig, i og med at det gikk motsatt veg. Take-off baklengs gikk også greit, og egentlig var det nesten bedre, mtp. at jeg slapp å bli liggende bakover. Det eneste som av og til var litt uvant, var å kikke ut av vinduet, og se vingen forfra ^_^
Opp gikk det, og etterhvert kom crewet rundt med drikke, og det ble mer champis (Er'n på tur så er'n på tur, eller noe sånt ^_^). Om all champisen jeg drakk kom fra samme flaska, så var det en Ayala Brut Majeur NV. Ikke spør om det er bra eller ikke, men det smakte ikke fælt.
Middagen for min del, ble Scottish Salmon with capers (aka gravlax), Ham and Leek Pie with braised pork, og en Creme Caramel with soakes sultanas. Tenkte først at det lignet rosiner, og når jeg nå googler meg fram til at Sultanas er en druetype, så hadde jeg rett ^_^
Alt smakte godt, og i typisk BA-stil, litt bedre enn det så ut som (Har noen bilder, men tror ikke de kommer opp før jeg er hjemme igjen).
Etter middagen, ble lyset dimmet. ja, selv om dette var en dagflight, virket det ikke sånn. Det ble mørkt ute rett etter avgang, og var det helt til vi landet.
Før middagen, hadde jeg også startet en film, som jeg ville se. Den stoppet etter ca. fem minutter, og heller ikke noe annet på skjermen vieket, av hverken filmer, eller moving map. Huff da.. Etter uttalige re-starts, funket det fortsatt ikke, og crewet kom så og delte ut et skjema man kunne fylle inn, der de beklaget at IFE ikke virket, og at man kunne velge mellom en kompensajon på enten 75 GBP i vouchers til bruk i HighLife-shoppen, eller 15.000 miles. Det er forøvrig det samme som en oppgradering fra WT+ til CW koster en veg fra OSL til USA, så da ble det plutselig "gratis" oppgradering ene vegen ^_^
Bestemte meg da for heller å finne frem iPod og laptop, og kladde litt TR, men det virket som det var noe problemer med strømmen i uttaket også, så da var det å fyre i gang iPoden, legge setet i Z-posisjon, og ZZZZZZZzzzzzzzzzzzz
Det neste jeg da husket, var at det hadde gått mange timer, og lyset i kabinen var på. Kikket diskret gjennom skilleveggen til sidemannen, og så at han hadde fått mat, og trodde jeg hadde sovnet fra den andre serveringen. Det var dog ikke verre, enn å heve setet så jeg syntes, og så kom den ene vertinna og lurte på om jeg ville ha mat. m
Det ble sandwicher, og en scone, med syltetøy og clotted cream på. Etter det, ble den lille kakebiten faktisk litt for søt, så den åt jeg bare halvparten av.
Så mitt inntrykk av Club World, er bra! Sammenligner man mat, finner man sikkert like god, eller bedre mat hos konkurrenter. Men jeg elsket setet. Sov godt gjorde jeg, og det er fint og privat om man sitter ved vinduet. Sitter man på UD, har man i tillegg små skuffer ved vinduet, som fint rommer laptopveska mi. Dette skal definitivt prøves igjen en gang.
Så, etter å ha hengt litt i den søndre loungen en stund, drukket litt brus, og spist litt is, begynte jeg å bli litt utålmodig. Gater opplyses det om sent på LHR. Flesteparten av BA sine langdistanseflyvninger går fra T5B, som har en egen, koselig liten lounge. Jeg observerte dog at gateinfo dukket opp ca. en time før avgang på tidligere flighter, og det gjaldt også info om flighten skulle gå fra T5B. Med avgang 15:15, stengte gaten 14:55. Det betød at om gaten ble opplyst 14:15, ville jeg ha en drøy halvtime på å komme meg over, samt slappe av litt i den andre loungen. Riktignok var det over en time igjen, da gate B39 dukket opp. så jeg beveget meg ned under bakkenivå, og ombord i det lille førerløse toget, som går over til T5B. Da jeg kom dit, fant jeg dog ut, at jeg heller ville gå rett til gaten, enn å stikke innom loungen, da det nesten ikke var noe vits i det hele tatt. Jeg leste forøvrig på Flyertalk, at den nye T5C, som åpner i løpet av året, muligens ikke får egen lounge, fordi de merker at den i T5B ikke brukes så mye. Vel, det er vel ikke så fryktelig rart, når man knapt nok rekker ut dit før man må boarde alliekevel?
Rakk allikevel å henge litt ved gaten, som forøvrig var samme gate som jeg fløy fra til Seattle i fjor. Da stod det en 777 der, denne gangen var det en 747
Boarding begynte etterhvert, og det var tom. egen fasttrack for Club/First/Sølv og gull, og det virket som de faktisk ikke slapp gjennom de som ikke skulle slippe gjennom. Eller, hva vet jeg? Var førstemann ombord, og gikk ned den forholdsvis lange broa, og ble møtt av et par stykk cabincrew, som også fikk se på telefonen min, og jeg fikk instruks om å gå opp trappa. Der traff jeg på flere flyvertinner, som ønsket meg velkommen. Siden jeg trodde at jeg skulle gjøre det, viste jeg telefonen til henne også, og det var visst første gang hun hadde sett et iPhone-BP, før hun begynte å fundere på hvordan de skulle gjøre det når de hang opp folks jakker, der de normalt henger gjenparten av BP'et på kleshengeren. Skulle hun henge en iPhone på en kleshenger?
Fant setet mitt, som var det bakerste på høyre side, type baklengs. Derfra kommer forresten tittelen på denne TR'en, fritt etter Solan Gundersen. Sangtitteltradisjonen ble til slutt brutt, etter over to år. Hadde jeg dog f.eks. flydd til BOS, kunne f.eks. "Yes I'm going back(wards) to Massachussets" passet.. ^_^
Merket fort en behagelig stemning der oppe, og de to hyggelige vertinnene gjorde jobben bra. Litt drikke ble tilbudt, og jeg takket ikke nei til champis. Her synets det for første gang at jeg var en CW-jomfru, da jeg febrilsk begynte å lete etter bordet, før jeg måtte gi opp, og ta i mot glasset ^_^.
Det ble litt venting, bl.a. pga. offloading av en bag som tilhørte en som ikke hadde møtt opp, og deretter en person som følte seg uvel, og ville ikke fly. Da tok det av en eller annen grunn veldig mye lengre tid og få offloadet den bagen, enn den første, og vi ble til slutt ca. en time forsinket, noe som for meg ikke gjorde så mye, men enkelte pax. begynte å forhøre seg med crewet ang. videreforbindelser.
Vi kom oss til slutt avgårde, og push-back og taxing ble plutselig litt annerledes enn vanlig, i og med at det gikk motsatt veg. Take-off baklengs gikk også greit, og egentlig var det nesten bedre, mtp. at jeg slapp å bli liggende bakover. Det eneste som av og til var litt uvant, var å kikke ut av vinduet, og se vingen forfra ^_^
Opp gikk det, og etterhvert kom crewet rundt med drikke, og det ble mer champis (Er'n på tur så er'n på tur, eller noe sånt ^_^). Om all champisen jeg drakk kom fra samme flaska, så var det en Ayala Brut Majeur NV. Ikke spør om det er bra eller ikke, men det smakte ikke fælt.
Middagen for min del, ble Scottish Salmon with capers (aka gravlax), Ham and Leek Pie with braised pork, og en Creme Caramel with soakes sultanas. Tenkte først at det lignet rosiner, og når jeg nå googler meg fram til at Sultanas er en druetype, så hadde jeg rett ^_^
Alt smakte godt, og i typisk BA-stil, litt bedre enn det så ut som (Har noen bilder, men tror ikke de kommer opp før jeg er hjemme igjen).
Etter middagen, ble lyset dimmet. ja, selv om dette var en dagflight, virket det ikke sånn. Det ble mørkt ute rett etter avgang, og var det helt til vi landet.
Før middagen, hadde jeg også startet en film, som jeg ville se. Den stoppet etter ca. fem minutter, og heller ikke noe annet på skjermen vieket, av hverken filmer, eller moving map. Huff da.. Etter uttalige re-starts, funket det fortsatt ikke, og crewet kom så og delte ut et skjema man kunne fylle inn, der de beklaget at IFE ikke virket, og at man kunne velge mellom en kompensajon på enten 75 GBP i vouchers til bruk i HighLife-shoppen, eller 15.000 miles. Det er forøvrig det samme som en oppgradering fra WT+ til CW koster en veg fra OSL til USA, så da ble det plutselig "gratis" oppgradering ene vegen ^_^
Bestemte meg da for heller å finne frem iPod og laptop, og kladde litt TR, men det virket som det var noe problemer med strømmen i uttaket også, så da var det å fyre i gang iPoden, legge setet i Z-posisjon, og ZZZZZZZzzzzzzzzzzzz
Det neste jeg da husket, var at det hadde gått mange timer, og lyset i kabinen var på. Kikket diskret gjennom skilleveggen til sidemannen, og så at han hadde fått mat, og trodde jeg hadde sovnet fra den andre serveringen. Det var dog ikke verre, enn å heve setet så jeg syntes, og så kom den ene vertinna og lurte på om jeg ville ha mat
. mDet ble sandwicher, og en scone, med syltetøy og clotted cream på. Etter det, ble den lille kakebiten faktisk litt for søt, så den åt jeg bare halvparten av.
Så mitt inntrykk av Club World, er bra! Sammenligner man mat, finner man sikkert like god, eller bedre mat hos konkurrenter. Men jeg elsket setet. Sov godt gjorde jeg, og det er fint og privat om man sitter ved vinduet. Sitter man på UD, har man i tillegg små skuffer ved vinduet, som fint rommer laptopveska mi. Dette skal definitivt prøves igjen en gang.
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Så, etter hvert, landet vi på LAX, og taxet i renting TBIT. Her ble det opplyst at selv om man hørte motorene stoppe, måtte man bli sittende, pga. at vi deretter skulle taues inn til gate. Det ble gjort, vi parkerte, og undertegnede var kjapt oppe, og ned trappa. Der ble vi dog holdt igjen, for å slippe av noen Pax fra F. Om det var samtlige F-pax, eller bare noen få VIP's, er jeg ikke sikker på. Det jeg dog så, var at en av passasjerene som kom seg av først, observerte jeg på nytt etter at jeg selv hadde kommet meg av, og han var ikke på veg mot immigration. Han lignet forøvrig veldig på Joe Walsh (gitarist i Eagles), men om det faktisk var han, eller om jeg bare var litt oppspilt over nyheten om at de kommer til Oslo til sommeren, vet jeg ikke.
Etterhvert fikk resten gå av, og man fant vegen til immigrasjonshallen. Der var det litt kø, men ikke verre enn at det ble min tur etter 25 minutter, delvis pga. at det ble åpnet flere skranker. Ble intervjuet av en hyggelig dame, som etter å ha fått vite at jeg skulle hjem på søndag, lurte på hva jeg skulle i USA i bare tre dager. Da hun fikk bekreftet at det var tirsdag i dag, ble vi enige om at det var litt mer enn tre dager ^_^.
Fikk så lov til å ta fingeravtrykk - denne gangen av alle fingrene, som muligens skyldes at det er første gangne jeg reiser på dette passet og denne ESTA-godkjennelsen. Før har det alltid vært bare fire på den ene hånden hver gang. Et bilde ble tatt, og jeg fikk slippe inn.
Fant også kofferten min kjapt, som sikkert hadde vært der en stund allerede, og jeg fant vegen mot tollen. Her ble jeg plutselig dirigert mot et skilt med en B på, og ble der ekspedert av en hyggelig kar, som ville åpne bagasjen min, men var ellers hyggelig. Pratet bl.a. litt om FedEx, og hvor små vi var i Norge.
Så begynte det rare. Da han var ferdig, måtte vi bort til en datamaskin, der han måtte taste inn noe. Spurte bl.a. om reiserute, og flyplasskode for Oslo. Greit nok. Så begynte han og spørre om jeg hadde vært i USA før, noe jeg bekreftet. Så lurte han på om jeg kjente et kvinnemenneske jeg i farten ikke husker navnet på, hvor høy jeg var, og hva jeg veide :drunk:
Fikk heldigvis igjen passet mitt, og kunne gå, like forvirret som en fjert i en kurvstol.
Vel ute, var det å finne en hotell-shuttle, som var lettere sagt enn gjort. Fikk til slutt spurt en kar, som foklarte meg vegen, og til slutt kom en shuttle, som skulle til både Hilton og Four Points. Etter en kjapp tur, var vi fremme ved Hilton som var første stopp, og her tror jeg sjåføren var litt kjapp, for han begynte å offoade bl.a. kofferten min. Jeg hadde aldri sagt til han at det var hit jeg skulle, og ikke til Four Points, men pytt sann ^_^
En hyggelig frøken i resepsjonen fikk så sjekket meg inn. Hadde tidligere prøvd en greie hos Hilton, som het "eStandby Upgrade", der jeg bl.a. kunne få en suite for 50USD extra. Trodde jeg hadde kansellert den, men hun begynte plutselig å lete etter suiter, noe hun måtte beklage at hun ikke fant. No big deal. Jeg fikk et kort, og fant rommet mitt, og utifra SMS'en fra banken om beløpet som var reservert på kortet, så det ut som om FedEx-rabatten virket - uten å måtte vise noen FedEx-ID. Husker også det stod da jeg bestilte at den skulle inkludere gratis internett, men har ingen annen dokumentasjon på det enn at det stod der da jeg booket, Får se hvordan regningen ser ut i morgen, og om jeg evt. gidder å krangle.. Rommet mitt koster jo egentlig 189 dollar, så ^_^
Er også sjekket inn for i morgen, og stikker nok opp til flyplassen et par timer før avgangen klokken 10. Snakkes
Så, etter hvert, landet vi på LAX, og taxet i renting TBIT. Her ble det opplyst at selv om man hørte motorene stoppe, måtte man bli sittende, pga. at vi deretter skulle taues inn til gate. Det ble gjort, vi parkerte, og undertegnede var kjapt oppe, og ned trappa. Der ble vi dog holdt igjen, for å slippe av noen Pax fra F. Om det var samtlige F-pax, eller bare noen få VIP's, er jeg ikke sikker på. Det jeg dog så, var at en av passasjerene som kom seg av først, observerte jeg på nytt etter at jeg selv hadde kommet meg av, og han var ikke på veg mot immigration. Han lignet forøvrig veldig på Joe Walsh (gitarist i Eagles), men om det faktisk var han, eller om jeg bare var litt oppspilt over nyheten om at de kommer til Oslo til sommeren, vet jeg ikke.
Etterhvert fikk resten gå av, og man fant vegen til immigrasjonshallen. Der var det litt kø, men ikke verre enn at det ble min tur etter 25 minutter, delvis pga. at det ble åpnet flere skranker. Ble intervjuet av en hyggelig dame, som etter å ha fått vite at jeg skulle hjem på søndag, lurte på hva jeg skulle i USA i bare tre dager. Da hun fikk bekreftet at det var tirsdag i dag, ble vi enige om at det var litt mer enn tre dager ^_^.
Fikk så lov til å ta fingeravtrykk - denne gangen av alle fingrene, som muligens skyldes at det er første gangne jeg reiser på dette passet og denne ESTA-godkjennelsen. Før har det alltid vært bare fire på den ene hånden hver gang. Et bilde ble tatt, og jeg fikk slippe inn.
Fant også kofferten min kjapt, som sikkert hadde vært der en stund allerede, og jeg fant vegen mot tollen. Her ble jeg plutselig dirigert mot et skilt med en B på, og ble der ekspedert av en hyggelig kar, som ville åpne bagasjen min, men var ellers hyggelig. Pratet bl.a. litt om FedEx, og hvor små vi var i Norge.
Så begynte det rare. Da han var ferdig, måtte vi bort til en datamaskin, der han måtte taste inn noe. Spurte bl.a. om reiserute, og flyplasskode for Oslo. Greit nok. Så begynte han og spørre om jeg hadde vært i USA før, noe jeg bekreftet. Så lurte han på om jeg kjente et kvinnemenneske jeg i farten ikke husker navnet på, hvor høy jeg var, og hva jeg veide :drunk:
Fikk heldigvis igjen passet mitt, og kunne gå, like forvirret som en fjert i en kurvstol.
Vel ute, var det å finne en hotell-shuttle, som var lettere sagt enn gjort. Fikk til slutt spurt en kar, som foklarte meg vegen, og til slutt kom en shuttle, som skulle til både Hilton og Four Points. Etter en kjapp tur, var vi fremme ved Hilton som var første stopp, og her tror jeg sjåføren var litt kjapp, for han begynte å offoade bl.a. kofferten min. Jeg hadde aldri sagt til han at det var hit jeg skulle, og ikke til Four Points, men pytt sann ^_^
En hyggelig frøken i resepsjonen fikk så sjekket meg inn. Hadde tidligere prøvd en greie hos Hilton, som het "eStandby Upgrade", der jeg bl.a. kunne få en suite for 50USD extra. Trodde jeg hadde kansellert den, men hun begynte plutselig å lete etter suiter, noe hun måtte beklage at hun ikke fant. No big deal. Jeg fikk et kort, og fant rommet mitt, og utifra SMS'en fra banken om beløpet som var reservert på kortet, så det ut som om FedEx-rabatten virket - uten å måtte vise noen FedEx-ID. Husker også det stod da jeg bestilte at den skulle inkludere gratis internett, men har ingen annen dokumentasjon på det enn at det stod der da jeg booket, Får se hvordan regningen ser ut i morgen, og om jeg evt. gidder å krangle.. Rommet mitt koster jo egentlig 189 dollar, så ^_^
Er også sjekket inn for i morgen, og stikker nok opp til flyplassen et par timer før avgangen klokken 10. Snakkes
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Bra rapport.
Angående vad som hände i tullen. Vet du om du såg något konstigt på tullschemat när du fick tillbaka det i passkontrollen? Du blev eventuellt flaggad för något men det verkar konstigt vad det skulle vara...
Bra rapport.
Angående vad som hände i tullen. Vet du om du såg något konstigt på tullschemat när du fick tillbaka det i passkontrollen? Du blev eventuellt flaggad för något men det verkar konstigt vad det skulle vara...
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Han så nok bare veldig mistenkelig ut, hehe!
Champisen: Ayala Brut Majeur NV koster forøvrig kr 307,90 på polet og fikk 90 poeng i WineSpectator, og består av 67 % Pinot Noir, 26 % Chardonnay, 7 % Pinot Meunier, har 12% alkohol og 8,5 gram sukker pr liter.
Ang at underholdningssystemet ikke virket: Var det så fullt at du ikke kunne bytte til et ledig sete?
Fortsatt god tur!
BF:cool2
Han så nok bare veldig mistenkelig ut, hehe!
Champisen: Ayala Brut Majeur NV koster forøvrig kr 307,90 på polet og fikk 90 poeng i WineSpectator, og består av 67 % Pinot Noir, 26 % Chardonnay, 7 % Pinot Meunier, har 12% alkohol og 8,5 gram sukker pr liter.
Ang at underholdningssystemet ikke virket: Var det så fullt at du ikke kunne bytte til et ledig sete?
Fortsatt god tur!
BF:cool2
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Noe rart stod det på tollskjemaet, men aner ikke hva, eller hva det skulle bety. Forøvrig gjør det meg ingenting at de føler for å ta meg inn til ekstrasjekk, men hvorfor de i all verden skulle spørre om jeg kjente dette kvinnemennesket, skjønte jeg ikke så mye av, kombinert med at duden og kollegaen stod og så litt rart på skjermen.
Det var også masse ledige seter jeg kunne ha flyttet meg til, men problemet var at det ikke virket noen andre steder heller.
Noe rart stod det på tollskjemaet, men aner ikke hva, eller hva det skulle bety. Forøvrig gjør det meg ingenting at de føler for å ta meg inn til ekstrasjekk, men hvorfor de i all verden skulle spørre om jeg kjente dette kvinnemennesket, skjønte jeg ikke så mye av, kombinert med at duden og kollegaen stod og så litt rart på skjermen.
Det var også masse ledige seter jeg kunne ha flyttet meg til, men problemet var at det ikke virket noen andre steder heller.
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Hilton LAX kan definitivt anbefales om man bare trenger en kjap overnatting.
Frokosten var også grei. Skulle egentlig bare ha en omelett, som de skulle ha 17 dollar for, og selvsagt noe å drikke til. Den hyggelige damen kunne da informere om at omeletten kunne fåes som en del av buffeten, som kostet 20 dollar, og da var drikke og alt med i prisen. Ergo fikk jeg omeletten og glasset med juice billigere enn det som stod, i tillegg til at jeg fikk meg litt frukt og en yoghurt også, og var mett og fornøyd etterpå
Hilton LAX kan definitivt anbefales om man bare trenger en kjap overnatting.
Frokosten var også grei. Skulle egentlig bare ha en omelett, som de skulle ha 17 dollar for, og selvsagt noe å drikke til. Den hyggelige damen kunne da informere om at omeletten kunne fåes som en del av buffeten, som kostet 20 dollar, og da var drikke og alt med i prisen. Ergo fikk jeg omeletten og glasset med juice billigere enn det som stod, i tillegg til at jeg fikk meg litt frukt og en yoghurt også, og var mett og fornøyd etterpå
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Og så var man i Seattle.
Fikk sjekket kjapt ut fra Hilton, og kom meg ut og startet å vente på shuttlebussen. Rett ved skiltet for Shuttlebussen, var det også et skilt som indikerte at VX sin crewbuss stoppet der. At det var samme bussen, stod det ingenting om ^_^
Kom meg av ved T4, og fant en automat der jeg fikk lest av passet mitt, og tastet inn PNR, og et boardingkort kom ut. Ett? Jeg har da to flighter? Fant bag-drop for F, og spurte damen der om det andre boardingkortet, og det måtte jeg visst få av Alaska i SFO. Kofferten derimot, lovte hun skulle komme seg helt fram. Forøvrig en litt "artig" greie på automaten, var at den informerte meg om at jeg takket være min status (BA Sølv/OW Sapphire) kunne sjekke inn to gratis kolli. Vel, nå reiste jeg uansett i F, så da var det vel gratis uansett?
Fant så en rulletrapp, som ledet opp til en egen securitysjekk for de som hadde lov til å bruke fast-track. Kom meg greit gjennom denne, uten hverken nakenscannere, eller beføling av edlere deler.
Kikket meg så litt rundt, før jeg fant Admirals Club, og tenkte at den måtte testes. Her borte har man selvsagt ikke adgang via billetter, men siden jeg hadde status hos OneWorld, slapp jeg allikevel inn. Fikk kikket meg litt rundt, før jeg fant et område med bardisk, samt ledig sitteplass like ved. Kikket litt på en meny, og fant ut at jeg ville ha en cola. Jeg er vant til europeiske lounger, der alt er gratis, og lever i den tro at her er det motsatt. I tillegg stod det faktisk at "bottled sodas" kostet to dollar, så jeg endte opp med å spørre hvor mye han skulle ha, men den var altså gratis. Kjenner jeg må trene litt mer på dette med amerikanske lounger ^_^
Når glasset ble tomt, kom det en kar, tok det med seg, og lurte på om jeg ville ha mer. Ja takk! Dette gjentok seg enda en gang, før det var på tide å komme seg avgårde. Så der har man hvertfall et punkt som Admirals Club scorte på: Servering ved bordene
Fant gaten, som ikke var langt unna, og boarding begynte omtrent med en gang. Var vel ca. førstemann ombord, og fant sete 3F. Siden det ikke finnes noen rad 1 og 2 i AA sine 80'ere, var det egentlig den første raden. F var full - strengt tatt ikke så rart, når amerikanske selskaper oppgraderer det de kan oppgradere, for å fylle kabinen. Ble også tatt en runde med juice og vann i F-kabinen før vi dro.
Vi ble pushet, og taxet etterhvert avgårde, på rute, ned til bane 25R. Var forøvrig litt stilig å se ut på høyresiden, da det var mot høyre vi svingte ut på banen. Etter litt ble det gitt gass, og Mad Dog'en rullet avgårde, og dro etterhvert oppover, retning SFO.
Ganske basic servering: Drikke, med noe pretzels-lignende til. Den mannlige FA'en som tok seg av F kom først rundt og tok opp bestillinger, og alt ble servert rett fra galley. Jeg følte fortsatt for Cola, og fikk så. Hele boksen og greier, som ikke var noe 0,33 liters småtteri. Her snakker vi 0,35
Ellers en behagelig flight, som i følge tabellen, skulle ta 1 time og 40 minutter, med ankomst SFO klokken 11:35. Vi landet 11:01 eller noe sånt, og det var heller ikke lange vegen inn til gate, og jeg var kjapt av flyet, en snau halvtime før skjema, og hadde nå nesten to timer transfer, istedenfor 1,5
Og så var man i Seattle.
Fikk sjekket kjapt ut fra Hilton, og kom meg ut og startet å vente på shuttlebussen. Rett ved skiltet for Shuttlebussen, var det også et skilt som indikerte at VX sin crewbuss stoppet der. At det var samme bussen, stod det ingenting om ^_^
Kom meg av ved T4, og fant en automat der jeg fikk lest av passet mitt, og tastet inn PNR, og et boardingkort kom ut. Ett? Jeg har da to flighter? Fant bag-drop for F, og spurte damen der om det andre boardingkortet, og det måtte jeg visst få av Alaska i SFO. Kofferten derimot, lovte hun skulle komme seg helt fram. Forøvrig en litt "artig" greie på automaten, var at den informerte meg om at jeg takket være min status (BA Sølv/OW Sapphire) kunne sjekke inn to gratis kolli. Vel, nå reiste jeg uansett i F, så da var det vel gratis uansett?
Fant så en rulletrapp, som ledet opp til en egen securitysjekk for de som hadde lov til å bruke fast-track. Kom meg greit gjennom denne, uten hverken nakenscannere, eller beføling av edlere deler.
Kikket meg så litt rundt, før jeg fant Admirals Club, og tenkte at den måtte testes. Her borte har man selvsagt ikke adgang via billetter, men siden jeg hadde status hos OneWorld, slapp jeg allikevel inn. Fikk kikket meg litt rundt, før jeg fant et område med bardisk, samt ledig sitteplass like ved. Kikket litt på en meny, og fant ut at jeg ville ha en cola. Jeg er vant til europeiske lounger, der alt er gratis, og lever i den tro at her er det motsatt. I tillegg stod det faktisk at "bottled sodas" kostet to dollar, så jeg endte opp med å spørre hvor mye han skulle ha, men den var altså gratis. Kjenner jeg må trene litt mer på dette med amerikanske lounger ^_^
Når glasset ble tomt, kom det en kar, tok det med seg, og lurte på om jeg ville ha mer. Ja takk! Dette gjentok seg enda en gang, før det var på tide å komme seg avgårde. Så der har man hvertfall et punkt som Admirals Club scorte på: Servering ved bordene
Fant gaten, som ikke var langt unna, og boarding begynte omtrent med en gang. Var vel ca. førstemann ombord, og fant sete 3F. Siden det ikke finnes noen rad 1 og 2 i AA sine 80'ere, var det egentlig den første raden. F var full - strengt tatt ikke så rart, når amerikanske selskaper oppgraderer det de kan oppgradere, for å fylle kabinen. Ble også tatt en runde med juice og vann i F-kabinen før vi dro.
Vi ble pushet, og taxet etterhvert avgårde, på rute, ned til bane 25R. Var forøvrig litt stilig å se ut på høyresiden, da det var mot høyre vi svingte ut på banen
. Etter litt ble det gitt gass, og Mad Dog'en rullet avgårde, og dro etterhvert oppover, retning SFO.Ganske basic servering: Drikke, med noe pretzels-lignende til. Den mannlige FA'en som tok seg av F kom først rundt og tok opp bestillinger, og alt ble servert rett fra galley. Jeg følte fortsatt for Cola, og fikk så. Hele boksen og greier, som ikke var noe 0,33 liters småtteri. Her snakker vi 0,35
Ellers en behagelig flight, som i følge tabellen, skulle ta 1 time og 40 minutter, med ankomst SFO klokken 11:35. Vi landet 11:01 eller noe sånt, og det var heller ikke lange vegen inn til gate, og jeg var kjapt av flyet, en snau halvtime før skjema, og hadde nå nesten to timer transfer, istedenfor 1,5
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Ved ankomst SFO, hadde altså 1,5 timer transfer, blitt til to timer, og jeg fant vegen ut av det sikre området, og ombord på Aitrain, som tok meg til T1.
Har alltid likt amerikanske flyplasser, fordi man slipper ny security ved bytte fra innenriksflighter. Det skulle dog vise seg at på SFO, fungerte det dårlig, da T2 som lå i mellom terminalene jeg skulle bytte mellom, var stengt. Anyway, jeg havnet på T1, og fulgte skiltingen mot Alaska sine skranker for å skaffe meg boardingkort. De hadde noen slike hendige automater, så det var gjort unna ganske kjapt. Deretter var det å finne scurity hvor det tom. var fast-track for bl.a. AS sine F-passasjerer. En kar så på BP og pass, fant ut at jeg het Martin Foss, og ønsket meg en gos dag videre. Så gjorde jeg en interressant observasjon:
Etter BP-sjekken, kunne jeg velge mellom to sluser. Den ene hadde kun vanlig gammeldags metalldetektor, mens den andre hadde vanlig gammeldags metalldetektor, og en slik nakenscanner. Jeg har tolket reglene jeg har lest slik, at om det finnes en nakenscanner, og du ikke vil gå gjennom den, må du bli befølt på vel så edle, sm uedle deler. Dersom det IKKE finnes en nakenscanner, kan du gå rett gjennom metalldetektoren, uten beføling. Og her kunne jeg altså velge mellom å gå dit man kunne velge, eller dit man ikke trengte å velge. Jeg valgte da der jeg ikke trengte å velge, fikk lagt tingene på båndet og gikk gjennom den gammeldagse metalldetektoren, uten et pip, og ble vinket videre, og jeg var på nytt innenfor det sikre området på SFO.
Når jeg var igjennom security på nytt, var klokken 11:35, som var da vi egentlig skulle ha landet.
Kikket meg litt rundt, før jeg fant det som skulle være AS sin lounge - hvor de faktisk slipper inn passasjerer med F-billetter, uten noen form for loungemedlemskap eller noen ting. Der var døra dog stengt, så jeg gav kjapt opp, fant meg et sete ved gaten, og testet det gratise trådløse nettverket de hadde der.
På en skjerm kunne man forøvrig følge med på standbylisten for de som evt. ble oppgradert ved ledig plass. Det var en tolvseters kabin, det var 12 bookede passasjerer, og 19 mennesker på Standbylista. Han på 19. plass var sikkert optimistisk mtp. oppgradering ^_^.
Det ble boarding, og det ble tiltale ved navn - og denne gangen var jeg og gatedamen allerede på fornavn.
Sete 3C ble lokalisert - jepp, 3C. Billetten var bestilt gjennom AA som en codesharelfight, og der var det ikke mulig å endre noe sete på den flighten. Så det ble midtgang på meg, i denne 737-400-maskinen, fra 1998 - antageligvis en av de aller siste classicene?
Vi pushet, og sikkerhetsdemo ble holdt. Her la jeg merke til at hun som skulle stå foran og vise hvordan man festet setebeltet, hvor maskene falt ned, etc. etc, måtte gjøre dette to ganger per gang - en gang for oss i F, og så bak og gjøre det en gang til for de som satt fremst i Y. Jaja
.
Tina som serverte i F, holdt så en liten introduksjonstale nder hun forklarte hva hun skulle servere, og litt annet småtteri. Var forøvrig noe laksegreier på noe salatblader som ble servert.
Pushback, taxi, og så litt kø for å få liv til å ta av, men vi kom oss etterhvert avgårde, med Dopwntown San Francisco på venstre side etter avgang. Kjente nesten at jeg fikk lyst til å ta en tur dit igjen.
Tina kom etterhvert rundt og tok drikkebestillinger, og etter at jeg hørte at sidemannen bestilte Alaskan Amber, kom jeg på at det var et øl jeg hadde smakt en gang, så da tok jeg det også. Ble faktisk tiltalt ved navn gher også, og stusset litt på at jeg ikke var av de siste som ble spurt, enda jeg satt bakerst. Bl.a. ble toseteren foran oss spurt aller sist. BA-status slår vel ikke ut på noen måte hos AS? Eller...?
Takket også ja til laksegreia, som var helt... grei. Ble også en cola etterhvert, og vi begynte sånn smått om senn, på descent. Ble en sving rundt flyplassen på vestsiden, og landing fra nord. Tror forresten jeg kun har landet fra, og tatt av mot nord på den flyplassen :8:. Et sted i approachen, holdt Tina også en takketale, noe ala velkomsten vi fikk før avgang. Hun var bl.a. klar over at vi hadde flere alternativer, og var glad for at vi valgte å fly AS. At jeg satt der mest tilfeldig, fordi det var den enkleste måten å komme seg fra LAX til SEA på, på en måte som inkluderte flyving med AA-metall, gadd jeg ikke å nevne ^_^
Det ble parkering på men gate på N-satellitten, så det ble dermed en togtur inn til hovedterminalen. Her fant jeg bagasjebåndet, fant et punkt på båndet som jeg gikk mot, og da jeg kom fram dit, dukket min koffert opp rett foran meg.
Hadde fundert på om jeg skulle ta en taxi, eller satse på toget/trikken. Bestemte meg kjapt for det siste, da jeg ikke hadde det travelt. 2,50 for en billett, som ingen noen gang sjekket om jeg faktisk hadde på meg. Etter ankomst endestasjonen, var det å lete etter Westin, som skulle ligge et sted på 5th Avenue, og heller ikke så langt fra Westlake Center 8endestasjonen). Fulgte dermed skilter mot 5th avenue, og kom ut på gate på.. ja, var det Pike eller Pine street? Nuvel.. Så til høyre, der jeg fant 5th Avenue, en kjapp kikk til venstre: Nada Westin.. En kjapp kikk til høyre: Bingo! To store tårn, med Westin-logo på toppen.
Gikk så dit bort, og fikk sjekket inn hos en hyggelig dame som "syntes det så ut som om internett var inkludert". Flott
. Fikk nøkkelen, og fant heisen til 34 etasje, der nøkkelkortet passet fint i døra til et knall rom. Type Deluxe, med utsikt rett på Space Needle. For å forklare, så er bygget helt rundt, og rommene blir dermed som pizza stykker - eller kanskje mer kakestykker, der du har igjen rundingen i midten? Nuvel. Det banket også plutselig på døra, og der stod en kar med et brett til meg. Spurte lettere forfjamset om det var noe jeg hadde bestilt, men det hadde jeg ikke. Dette var tydeligvis en "del av rommet" når man bodde på deluxe. Der var det noe som lignet på flatbrød, litt ost, noen druer og et par tørkede aprikos - og en helflaske rødvin! Riktignok noe gamle greier fra 2008, men :lol:
Etter å ha slappet litt av, begynte jeg å lure på hvor det ble av gjengen fra UA-flighten fra ORD. Forsøkte å ringe Speedy, men uten hell. Så jeg bestemte meg for at istedenfor å sitte på rommet og blomstre, kunne jeg gå ned i resepsjonen. Hadde heller ikke ventet lenge da Speedy og Håvard (Zico77) dukket opp. Stod så og holdt de med selskap mens de sjekket inn, før vi bestemte oss for å møtes om fem minutter, for middag.
Vi møttes så rett etterpå, og forsøkte å navigere oss til HRC. Jeg innbilte meg at den lå langs 6th ave. På veg fra 5th til 6th, møtte vi på en uteligger, som lurte på om vi var gått oss vill. Da vi kom til neste kvartal, var det 4th, så vi snudde. Da møtte vi samme uteligger, som denne gangen fikk bekreftet at vi var lost. Han forklarte oss så vegen til HRC - det viste seg forresten at vi var på riktig veg da vi gikk mot 4th. Han fultgte oss så et par kvartaler, og var forsåvidt hyggelig - hadde faktisk hatt en norsk roommate da han gikk på college en gang i tida. Da vi var nære nok til at han kunne peke på HRC, takket vi for hjelpen, og han fikk noen dollar (etter å ha hintet litt selv først). Jaja. Snulat av han, og han fikk sikkert også litt selskap de 5 minuttene vi "tilbragte" sammen.
Maten der var ok som vanlig, og vi tuslet etterhvert mette og fornøyde tilbake til hotellet, og straks er det kveld.
Nå venter noen dager i Seattle, før det blir mer flyving for søndag, og denne tråden får mest sannsynlig en liten dvale (hvertfall fra min side..) fram til da.
Snakkes plutselig!
Ved ankomst SFO, hadde altså 1,5 timer transfer, blitt til to timer, og jeg fant vegen ut av det sikre området, og ombord på Aitrain, som tok meg til T1.
Har alltid likt amerikanske flyplasser, fordi man slipper ny security ved bytte fra innenriksflighter. Det skulle dog vise seg at på SFO, fungerte det dårlig, da T2 som lå i mellom terminalene jeg skulle bytte mellom, var stengt. Anyway, jeg havnet på T1, og fulgte skiltingen mot Alaska sine skranker for å skaffe meg boardingkort. De hadde noen slike hendige automater, så det var gjort unna ganske kjapt. Deretter var det å finne scurity hvor det tom. var fast-track for bl.a. AS sine F-passasjerer. En kar så på BP og pass, fant ut at jeg het Martin Foss, og ønsket meg en gos dag videre. Så gjorde jeg en interressant observasjon:
Etter BP-sjekken, kunne jeg velge mellom to sluser. Den ene hadde kun vanlig gammeldags metalldetektor, mens den andre hadde vanlig gammeldags metalldetektor, og en slik nakenscanner. Jeg har tolket reglene jeg har lest slik, at om det finnes en nakenscanner, og du ikke vil gå gjennom den, må du bli befølt på vel så edle, sm uedle deler. Dersom det IKKE finnes en nakenscanner, kan du gå rett gjennom metalldetektoren, uten beføling. Og her kunne jeg altså velge mellom å gå dit man kunne velge, eller dit man ikke trengte å velge. Jeg valgte da der jeg ikke trengte å velge, fikk lagt tingene på båndet og gikk gjennom den gammeldagse metalldetektoren, uten et pip, og ble vinket videre, og jeg var på nytt innenfor det sikre området på SFO.
Når jeg var igjennom security på nytt, var klokken 11:35, som var da vi egentlig skulle ha landet.
Kikket meg litt rundt, før jeg fant det som skulle være AS sin lounge - hvor de faktisk slipper inn passasjerer med F-billetter, uten noen form for loungemedlemskap eller noen ting. Der var døra dog stengt, så jeg gav kjapt opp, fant meg et sete ved gaten, og testet det gratise trådløse nettverket de hadde der.
På en skjerm kunne man forøvrig følge med på standbylisten for de som evt. ble oppgradert ved ledig plass. Det var en tolvseters kabin, det var 12 bookede passasjerer, og 19 mennesker på Standbylista. Han på 19. plass var sikkert optimistisk mtp. oppgradering ^_^.
Det ble boarding, og det ble tiltale ved navn - og denne gangen var jeg og gatedamen allerede på fornavn
.Sete 3C ble lokalisert - jepp, 3C. Billetten var bestilt gjennom AA som en codesharelfight, og der var det ikke mulig å endre noe sete på den flighten. Så det ble midtgang på meg, i denne 737-400-maskinen, fra 1998 - antageligvis en av de aller siste classicene?
Vi pushet, og sikkerhetsdemo ble holdt. Her la jeg merke til at hun som skulle stå foran og vise hvordan man festet setebeltet, hvor maskene falt ned, etc. etc, måtte gjøre dette to ganger per gang - en gang for oss i F, og så bak og gjøre det en gang til for de som satt fremst i Y. Jaja
.Tina som serverte i F, holdt så en liten introduksjonstale nder hun forklarte hva hun skulle servere, og litt annet småtteri. Var forøvrig noe laksegreier på noe salatblader som ble servert.
Pushback, taxi, og så litt kø for å få liv til å ta av, men vi kom oss etterhvert avgårde, med Dopwntown San Francisco på venstre side etter avgang. Kjente nesten at jeg fikk lyst til å ta en tur dit igjen.
Tina kom etterhvert rundt og tok drikkebestillinger, og etter at jeg hørte at sidemannen bestilte Alaskan Amber, kom jeg på at det var et øl jeg hadde smakt en gang, så da tok jeg det også. Ble faktisk tiltalt ved navn gher også, og stusset litt på at jeg ikke var av de siste som ble spurt, enda jeg satt bakerst. Bl.a. ble toseteren foran oss spurt aller sist. BA-status slår vel ikke ut på noen måte hos AS? Eller...?
Takket også ja til laksegreia, som var helt... grei. Ble også en cola etterhvert, og vi begynte sånn smått om senn, på descent. Ble en sving rundt flyplassen på vestsiden, og landing fra nord. Tror forresten jeg kun har landet fra, og tatt av mot nord på den flyplassen :8:. Et sted i approachen, holdt Tina også en takketale, noe ala velkomsten vi fikk før avgang. Hun var bl.a. klar over at vi hadde flere alternativer, og var glad for at vi valgte å fly AS. At jeg satt der mest tilfeldig, fordi det var den enkleste måten å komme seg fra LAX til SEA på, på en måte som inkluderte flyving med AA-metall, gadd jeg ikke å nevne ^_^
Det ble parkering på men gate på N-satellitten, så det ble dermed en togtur inn til hovedterminalen. Her fant jeg bagasjebåndet, fant et punkt på båndet som jeg gikk mot, og da jeg kom fram dit, dukket min koffert opp rett foran meg
.Hadde fundert på om jeg skulle ta en taxi, eller satse på toget/trikken. Bestemte meg kjapt for det siste, da jeg ikke hadde det travelt. 2,50 for en billett, som ingen noen gang sjekket om jeg faktisk hadde på meg. Etter ankomst endestasjonen, var det å lete etter Westin, som skulle ligge et sted på 5th Avenue, og heller ikke så langt fra Westlake Center 8endestasjonen). Fulgte dermed skilter mot 5th avenue, og kom ut på gate på.. ja, var det Pike eller Pine street? Nuvel.. Så til høyre, der jeg fant 5th Avenue, en kjapp kikk til venstre: Nada Westin.. En kjapp kikk til høyre: Bingo! To store tårn, med Westin-logo på toppen.
Gikk så dit bort, og fikk sjekket inn hos en hyggelig dame som "syntes det så ut som om internett var inkludert". Flott
. Fikk nøkkelen, og fant heisen til 34 etasje, der nøkkelkortet passet fint i døra til et knall rom. Type Deluxe, med utsikt rett på Space Needle. For å forklare, så er bygget helt rundt, og rommene blir dermed som pizza stykker - eller kanskje mer kakestykker, der du har igjen rundingen i midten? Nuvel. Det banket også plutselig på døra, og der stod en kar med et brett til meg. Spurte lettere forfjamset om det var noe jeg hadde bestilt, men det hadde jeg ikke. Dette var tydeligvis en "del av rommet" når man bodde på deluxe. Der var det noe som lignet på flatbrød, litt ost, noen druer og et par tørkede aprikos - og en helflaske rødvin! Riktignok noe gamle greier fra 2008, men :lol:Etter å ha slappet litt av, begynte jeg å lure på hvor det ble av gjengen fra UA-flighten fra ORD. Forsøkte å ringe Speedy, men uten hell. Så jeg bestemte meg for at istedenfor å sitte på rommet og blomstre, kunne jeg gå ned i resepsjonen. Hadde heller ikke ventet lenge da Speedy og Håvard (Zico77) dukket opp. Stod så og holdt de med selskap mens de sjekket inn, før vi bestemte oss for å møtes om fem minutter, for middag.
Vi møttes så rett etterpå, og forsøkte å navigere oss til HRC. Jeg innbilte meg at den lå langs 6th ave. På veg fra 5th til 6th, møtte vi på en uteligger, som lurte på om vi var gått oss vill. Da vi kom til neste kvartal, var det 4th, så vi snudde. Da møtte vi samme uteligger, som denne gangen fikk bekreftet at vi var lost. Han forklarte oss så vegen til HRC - det viste seg forresten at vi var på riktig veg da vi gikk mot 4th. Han fultgte oss så et par kvartaler, og var forsåvidt hyggelig - hadde faktisk hatt en norsk roommate da han gikk på college en gang i tida. Da vi var nære nok til at han kunne peke på HRC, takket vi for hjelpen, og han fikk noen dollar (etter å ha hintet litt selv først
). Jaja. Snulat av han, og han fikk sikkert også litt selskap de 5 minuttene vi "tilbragte" sammen.Maten der var ok som vanlig, og vi tuslet etterhvert mette og fornøyde tilbake til hotellet, og straks er det kveld.
Nå venter noen dager i Seattle, før det blir mer flyving for søndag, og denne tråden får mest sannsynlig en liten dvale (hvertfall fra min side..) fram til da.
Snakkes plutselig!
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Ja, hva er det med dette HRC greiene? Reiser til andre siden av kloden og så spiser man på HRC.......skjønner ingenting. Er jo lavstandard spisesteder.........HRC går jo igjen på så mange TR's - både før og etter gode matopplevelser i både Bix og Føørst......
Reporten derimot - grand cru!
"Riktignok noe gamle greier fra 2008..." Epic imo
Ja, hva er det med dette HRC greiene? Reiser til andre siden av kloden og så spiser man på HRC.......skjønner ingenting. Er jo lavstandard spisesteder.........HRC går jo igjen på så mange TR's - både før og etter gode matopplevelser i både Bix og Føørst......
Reporten derimot - grand cru!
"Riktignok noe gamle greier fra 2008..." Epic imo
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
Etter en helg i Seattle, var det på tide å komme seg hjem. Hadde booket flight klokken 9, noe som betød at det passet å reise fra hotellet klokken 7. Hadde på forhånd avtalt å ta følge med PC, som egentlig hadde sin flight en time etter meg, og oppmøte i resepsjonen ble avtalt klokken 07:00. Var dog ferdig ca.06:30, og gikk ned for å vente, og kvart på syv kom også PC. Han fikk sjekket ut, og vi boardet en taxi utenfor. Alternativet var toget, som tar 37 minutter enten det er trafikkorker eller ikke, mens taxien er mer påvirkelig av slike faktorer. Siden det var en søndag morgen, og omtrent ingen trafikk, fant vi ut at det var like greit å ta en taxi, så ble man kjørt fra dør til dør, istedenfor fra "under kjøpesenter2, til "på andre siden av parkeringshuset. Var ute på SEA etter kanskje et drøyt kvarter.
Boardingkort ble printet på en automat, og kofferten ble overlevert en hyggelig frøken i skranken. Security kom man seg også kjapt igjennom - denne gangen også av typen "gammeldags metalldetektor" og nada beføling. Fant så loungen som hadde utskikt, og frokost i form av en bagel. Ble sittende der til det var et drøyt kvarter til boarding skulle starte, da jeg sa hadet til PC, og gikk mot gaten. Tror det var lurt å gå litt tidlig, for da jeg kom fikk jeg akkurat med meg en beskjed om at flighten min til PDX skulle ta av, fly ned til PDX, se om det gikk ann å lande, fly tilbake til SEA om det ikke gikk, og deretter skulle de evt. begynne å booke om passasjerer. Det var mao. tåke i Portland. Jeg var dog ikke interresert i å fly sightseeing ned til PDX og tilbake før jeg evt. ble booket om - eller: Jeg har i utganspunktet ikke noe i mot sightseeing med Dash 8, men siden jeg hadde en annen flight å rekke fra LAX, bestemte jeg meg for å prioritere å rekke den. Med en fullt fleksibel F-billett, var det å henvende seg i en skranke, der en dame fikk booket meg om til direkteflighten med avgang 10:00. Hun lovte også at bagasjen skulle bli tag'et om, og bli med samme fly som meg. Tok så derfor en ny pit-stop i loungen, før jeg på ny prøvde meg på å finne gaten.
Boarding begynte etterhvert, og jeg fant sete 2A. F-kabinen på denne 737-400-maskine ble full (12 seter), og jeg kjente jeg var litt glad for at jeg faktisk hadde fått plass på flighten. Hadde tom. fått spørsmål om vindu eller midtgang, så antageligvis må minst to seter ha vært ledige da jeg booket om.
Det ble pushet tildlig, og da var allerede mat- og drikkebestillinger tatt opp. Det vil si: "Vil du ha mat, eller ikke?". Maten var et lite ostefat med... ost, som jeg skylte ned med cola. Det ble en ellers rolig flight, som endte med at LA dukket opp i det fjerne, og vi svingte left på en downwind, og deretter ned på base og final, og endte på gate litt før tid. Jeg var i LA, og var nå safe mtp. flighten videre. Senere viste det seg forøvrig at mine opprinnelige flighter hadde gått som de skulle, og Dash'en hadde kommet seg ned i Portland. Litt irriterende, men samme det. .
Av flyet, var det å finne bagasje, som faktisk dukket opp med en håndskrevet tag på seg. Jeg var fornøyd, og fant vegen mot Tom Bradley International Terminal. Her ble det pakket om litt, før jeg fant en automat (til tross for at ba.com påstår at de ikke har Self Service Check In her), og fikk printet ut to boardingkort.
Ba.com påstod også at man ikke kunne sjekke inn til min flight før det var 3,5 timer til avgang, noe som var ennå en halvannen time unna. Fant dog Club-skranken, og spurte en hyggelig frøken om det var "too early to drop bags for the two-eighty-two?", noe det ikke var i det hele tatt. hun tag'et kofferten hele vegen til Oslo, og jeg fikk bagasjekvittering, og tom en sånn blå mappe til å legge boardingkortene i ^_^. Ble så forklart hvor loungen lå.
Først måtte man dog gjennom security, noe som strengt tatt gikk greit. Var litt kø, som gikk noe tregt, men ikke verre enn at jeg var relativt kjapt i gjennom. Ventingen gikk meg på å høre på han duden som stod og skrek at man ikke måtte ha NOE i lommene, eller på seg ellers (klær tror jeg var lov).
Her var det også nude-o-scope som var i bruk. Stod også en slik gammeldags metalldetektor der, bemannet av en egen vekter som stpd klar til å befløe de som heller ville gå gjennom den. Hun var forresten litt søt.
Et nakenbilde ble tatt, og vekterduden i andre enden av slusa svarte på en beskjed han fikk på øret, og jeg fikk gå videre.
Fant deretter loungen. Er vel Bizflyer som påstår at trapper er "såååå turistklasse"? Her fantes det ikke trapper.
Oneworld Business Lunge tror jeg drives av BA og QF i felleskap. Det var hvertfall BA-unifiorm på jenta som ønsket meg velkommen, og internett-passordet bar også preg av at det var BA-relatert. Når man logget seg på, havnet man dermimot rett på Qantas sine nettsider.
Har fått meg litt mat og drikke, og litt mer blir det sikkert, før sete 64A blir mitt "hjem" i en drøye ti timer i natt.
Etter en helg i Seattle, var det på tide å komme seg hjem. Hadde booket flight klokken 9, noe som betød at det passet å reise fra hotellet klokken 7. Hadde på forhånd avtalt å ta følge med PC, som egentlig hadde sin flight en time etter meg, og oppmøte i resepsjonen ble avtalt klokken 07:00. Var dog ferdig ca.06:30, og gikk ned for å vente, og kvart på syv kom også PC. Han fikk sjekket ut, og vi boardet en taxi utenfor. Alternativet var toget, som tar 37 minutter enten det er trafikkorker eller ikke, mens taxien er mer påvirkelig av slike faktorer. Siden det var en søndag morgen, og omtrent ingen trafikk, fant vi ut at det var like greit å ta en taxi, så ble man kjørt fra dør til dør, istedenfor fra "under kjøpesenter2, til "på andre siden av parkeringshuset. Var ute på SEA etter kanskje et drøyt kvarter.
Boardingkort ble printet på en automat, og kofferten ble overlevert en hyggelig frøken i skranken. Security kom man seg også kjapt igjennom - denne gangen også av typen "gammeldags metalldetektor" og nada beføling. Fant så loungen som hadde utskikt, og frokost i form av en bagel. Ble sittende der til det var et drøyt kvarter til boarding skulle starte, da jeg sa hadet til PC, og gikk mot gaten. Tror det var lurt å gå litt tidlig, for da jeg kom fikk jeg akkurat med meg en beskjed om at flighten min til PDX skulle ta av, fly ned til PDX, se om det gikk ann å lande, fly tilbake til SEA om det ikke gikk, og deretter skulle de evt. begynne å booke om passasjerer. Det var mao. tåke i Portland. Jeg var dog ikke interresert i å fly sightseeing ned til PDX og tilbake før jeg evt. ble booket om - eller: Jeg har i utganspunktet ikke noe i mot sightseeing med Dash 8, men siden jeg hadde en annen flight å rekke fra LAX, bestemte jeg meg for å prioritere å rekke den. Med en fullt fleksibel F-billett, var det å henvende seg i en skranke, der en dame fikk booket meg om til direkteflighten med avgang 10:00. Hun lovte også at bagasjen skulle bli tag'et om, og bli med samme fly som meg. Tok så derfor en ny pit-stop i loungen, før jeg på ny prøvde meg på å finne gaten.
Boarding begynte etterhvert, og jeg fant sete 2A. F-kabinen på denne 737-400-maskine ble full (12 seter), og jeg kjente jeg var litt glad for at jeg faktisk hadde fått plass på flighten. Hadde tom. fått spørsmål om vindu eller midtgang, så antageligvis må minst to seter ha vært ledige da jeg booket om.
Det ble pushet tildlig, og da var allerede mat- og drikkebestillinger tatt opp. Det vil si: "Vil du ha mat, eller ikke?". Maten var et lite ostefat med... ost, som jeg skylte ned med cola. Det ble en ellers rolig flight, som endte med at LA dukket opp i det fjerne, og vi svingte left på en downwind, og deretter ned på base og final, og endte på gate litt før tid. Jeg var i LA, og var nå safe mtp. flighten videre. Senere viste det seg forøvrig at mine opprinnelige flighter hadde gått som de skulle, og Dash'en hadde kommet seg ned i Portland. Litt irriterende, men samme det. .
Av flyet, var det å finne bagasje, som faktisk dukket opp med en håndskrevet tag på seg. Jeg var fornøyd, og fant vegen mot Tom Bradley International Terminal. Her ble det pakket om litt, før jeg fant en automat (til tross for at ba.com påstår at de ikke har Self Service Check In her), og fikk printet ut to boardingkort.
Ba.com påstod også at man ikke kunne sjekke inn til min flight før det var 3,5 timer til avgang, noe som var ennå en halvannen time unna. Fant dog Club-skranken, og spurte en hyggelig frøken om det var "too early to drop bags for the two-eighty-two?", noe det ikke var i det hele tatt. hun tag'et kofferten hele vegen til Oslo, og jeg fikk bagasjekvittering, og tom en sånn blå mappe til å legge boardingkortene i ^_^. Ble så forklart hvor loungen lå.
Først måtte man dog gjennom security, noe som strengt tatt gikk greit. Var litt kø, som gikk noe tregt, men ikke verre enn at jeg var relativt kjapt i gjennom. Ventingen gikk meg på å høre på han duden som stod og skrek at man ikke måtte ha NOE i lommene, eller på seg ellers (klær tror jeg var lov).
Her var det også nude-o-scope som var i bruk. Stod også en slik gammeldags metalldetektor der, bemannet av en egen vekter som stpd klar til å befløe de som heller ville gå gjennom den. Hun var forresten litt søt.
Et nakenbilde ble tatt, og vekterduden i andre enden av slusa svarte på en beskjed han fikk på øret, og jeg fikk gå videre.
Fant deretter loungen. Er vel Bizflyer som påstår at trapper er "såååå turistklasse"? Her fantes det ikke trapper
. Oneworld Business Lunge tror jeg drives av BA og QF i felleskap. Det var hvertfall BA-unifiorm på jenta som ønsket meg velkommen, og internett-passordet bar også preg av at det var BA-relatert. Når man logget seg på, havnet man dermimot rett på Qantas sine nettsider.
Har fått meg litt mat og drikke, og litt mer blir det sikkert, før sete 64A blir mitt "hjem" i en drøye ti timer i natt.
Re: Å fly meg nå baklengs inn i Amer'ka... - The Julebord, 2011
I like din rapport :up: Kommer det noen bilder fra turen?
I like din rapport :up: Kommer det noen bilder fra turen?
