Så mye uvitenhet...

Re: Så mye uvitenhet...

Disse ord skal jeg ta med meg videre i livet:-) Verre enn dette trenger det faktisk ikke å være... Takk å takk, virkelig kjekt å lese...!

H

Veldig bra skrevet av både Harald og Imm. Sundt bondvett og høflighet er nok det som virker best i de aller fleste situasjoner vi mennesker havner opp i !
 
Re: Så mye uvitenhet...

Jeg ser med litt undring her at det virker som at det ikke er opplæring av håndtering av PRM-pax lenger .. selv i 1982 da jeg begynte fikk vi opplæring i dette. Her i USA er dette en viktig del av grunnopplæringen - ikke minst fordi det finnes noe som heter 'American with Disabilities Act' som bl.a. gir detaljerte regler for hva som skal tilrettelegges for handicappede og hvordan det skal gjøres. Og det er alltid en CRO (Complaint Resolution Officer) tilgjengelig hvis noe oppstår. Jeg gjennomgikk selv denne treningen og årlige refresherkurs da jeg var i Vanguard og ATA.

Men de to viktigste tingene jeg lærte da jeg begynte i SAS var
1. Snakk direkte til den handicappede og ikke til de som følger
2. Om mulig, ha hodet i samme høyde - slik DC-8-63 beskrev litt tidligere. Dette er også nyttig hvis man skal kommunisere ordentlig med barn eller gi dem instruksjoner (for eksempel UM'er). De er mye mer mottagelige når dere er på 'samme nivå'.

Slik sikrer man ordentlig kommunikasjon og sannsynligvis tar man også eventuell miskommunikasjon før den i det hele tatt starter.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Dette er en god og vanskelig diskusjon, og jeg har stor forståelse for de vanskeligheter personer med nedsatt mobilitet har. Som Harald sier over er ikke dette en homogen gruppe, og dette skaper samtidig noe av problemene.

Jeg kjenner personer i rullestol som er sprekere og tøffere enn meg, og jeg kjenner personer på krykker som later som de er klar for en tur opp Mt. Everest selv om de hadde kollapset etter ti meter. Dette medfører at man ofte må stille noen ekstra spørsmål for å avdekke hvordan crew skal forholde seg til situasjonen.

Dette skal gjøres diskre og med respekt, men det er helt klart i alle sin interesse at crew har innsikt i situasjonen. Dermed blir det dessverre behov for at de får repetisjon av spørsmålene "hva trenger du hjelp til" - rett og slett fordi man ikke kan anta noe om kunden.

For å avgrense litt har man i Nederland en betegnelse som heter "Mindervalide", altså personer som har nedsatt bevegelighet. Kanskje en slik definisjon kan hjelpe litt på i Norge også...
 
Re: Så mye uvitenhet...

Jeg kjenner personer i rullestol som er sprekere og tøffere enn meg, og jeg kjenner personer på krykker som later som de er klar for en tur opp Mt. Everest selv om de hadde kollapset etter ti meter. Dette medfører at man ofte må stille noen ekstra spørsmål for å avdekke hvordan crew skal forholde seg til situasjonen.

Jeg er så glad for at du skrev akkurat dette!

Hele denne diskusjonen (og den om de to søstrene og DK) gjør meg så trist! Av to grunner: Den ene fordi det er forferdelig liten forståelse for oss (ja jeg skriver "oss") som har ett eller annet handicap her i samfunnet.

Den andre grunnen til at jeg blir så trist, er at det er så mange handicappede som IKKE har forståelse for at andre ikke kan vite ALT om deres egen situasjon. Og så kommer de og slår i bordet (hvis de når opp til det) og sier "Nå skal DU gi MEG den servicen JEG fortjener".

Jeg har selv jobbet med mennesker nesten halve mitt liv (riktignok ikke på flyplasser) og kan skrive under på at det er MASSEVIS av folk som ikke har peiling på hva de begir seg ut på, enten det gjelder flyreiser, bussreiser eller fotturer i fjell. Derfor må man ha noen regler og kontrollspørsmål.

Det er trist at du Harald opplever dette som nedverdigende - men jeg er dessverre enig med dem som sier at to handicappede aldri er like. Selv om DU ikke kjenner noen, så finnes det mange som kaster seg ut i ting uten å vite hva de begir seg ut på.

Det finnes også familier som sender sine gamle, senile, schizofrene mødre på tur "for å få litt avlastning".

Summen av det hele blir merarbeid for et allerede overarbeidet servicepersonale og i en del tilfeller "inconvenience" for andre gjester.

Det er ikke for å være vanskelige at man stiller disse spørsmålene eller lager reglene. Men alle som jobber i servicebransjen er mennesker de også!

En parallell kan man jo dra - til flyselskaper som tillater 25 kg håndbagasje i kabinen. Så kommer det en skrøpelig gammel dame og krever at crewet løfter bagasjen opp i hylla. Når de da nekter er de selvsagt sure og vanskelige. Men de er mennesker med en rygg som kan knekke, de også!

For ordens skyld: I dag jobber jeg ikke lenger i et serviceyrke. Jeg ble drittlei!
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Jeg er så glad for at du skrev akkurat dette!

Hele denne diskusjonen (og den om de to søstrene og DK) gjør meg så trist! Av to grunner: Den ene fordi det er forferdelig liten forståelse for oss (ja jeg skriver "oss") som har ett eller annet handicap her i samfunnet.

Den andre grunnen til at jeg blir så trist, er at det er så mange handicappede som IKKE har forståelse for at andre ikke kan vite ALT om deres egen situasjon. Og så kommer de og slår i bordet (hvis de når opp til det) og sier "Nå skal DU gi MEG den servicen JEG fortjener".

Jeg har selv jobbet med mennesker nesten hele mitt liv (riktignok ikke på flyplasser) og kan skrive under på at det er MASSEVIS av folk som ikke har peiling på hva de begir seg ut på, enten det gjelder flyreiser, bussreiser eller fotturer i fjell. Derfor må man ha noen regler og kontrollspørsmål.

Det er trist at du Harald opplever dette som nedverdigende - men jeg er dessverre enig med dem som sier at to handicappede aldri er like. Selv om DU ikke kjenner noen, så finnes det mange som kaster seg ut i ting uten å vite hva de begir seg ut på.

Det finnes også familier som sender sine gamle, senile, schizofrene mødre på tur "for å få litt avlastning".

Summen av det hele blir merarbeid for et allerede overarbeidet servicepersonale og i en del tilfeller "inconvenience" for andre gjester.

Det er ikke for å være vanskelige at man stiller disse spørsmålene eller lager reglene. Men alle som jobber i servicebransjen er mennesker de også!

En parallell kan man jo dra - til flyselskaper som tillater 25 kg håndbagasje i kabinen. Så kommer det en skrøpelig gammel dame og krever at crewet løfter bagasjen opp i hylla. Når de da nekter er de selvsagt sure og vanskelige. Men de er mennesker med en rygg som kan knekke, de også!

For ordens skyld: I dag jobber jeg ikke lenger i et serviceyrke. Jeg ble drittlei!

Det er ikke så at jeg fritar alle HC og påberoper alle å IKKE være idioter... Idioter finnes desverre også blant HC, og de klarer desverre å lage vanskeligheter for andre enn seg selv. Men slike idioter finnes vitterlig i de fleste menneske-grupper, uten at det stigmatiseres og generaliseres så utrolig mye som det gjøres her... Og jeg kan utmerket godt forstå at dem i service-yrker også kan føle seg oppgitt. Men alt dette koker ned til det som er poenget i mitt innlegg; at man kommer langt med det som vi hos meg kaller "sunn fornuft" og høflighet, fra begge sider av "skranken"...
Jeg kan jo kun snakke for meg selv, og dem HC jeg kjenner - og det er faktisk ganske mange gjennom HanikappForbundet, og det vi alle har felles - er at vi tidvis gruer oss fælt for å reise med fly, fordi vi så ofte føler oss "til bry"... Og ingen av oss ville noen gang som helst tatt den ekstra service/hjelp dere utøver, som en selvfølge, tvert imot! Hos oss ville dere i servicenæringen fått et beskjedent smil, og en stor tusen takk. At det finnes andre idioter som tar ting som en selvfølge og prøver å utnytte systemet er veldig beklagelig...

Så tror jeg du blander litt, fordi det er jeg som sier at 2 handicappede aldri er like - ikke motsatt... :-)

H
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Tusen takk for mange hyggelig og konstruktive tilbakemeldinger på dette litt følsomme emnet...

Jo, det er klart at man kan virke litt nærtagende når man har fått føle ubehag på kroppen, og ja - det er nedverdigende og nedlatende mye av det vi opplever når vi skal ut og fly. De aller fleste av dem jeg kjenner er så brydd med dette at de ofte velger vekk å reise.

Og nå diskuteres det mye sikkerhet, service o.l. - men - skal jeg være helt ærlig, så føler jeg sterkt at det er den store tidsklemma som er det største problemet for selskap som Ryanair, easyJet, Norwegian m. fl, når de skal ta med HC - for å yte hjelp til HC tar mer tid, det må jeg jo bare innrømme... Og med dagens turnaround-tid, så er hvert minutt kostbart. Nå er det off. boikott av bl.a. både Norwegian og Ryanair fra forbundet vårt, ja sågar LO har vært svært innvolvert i dette. Men skal jeg være ærlig, så er nok en boikott midt i blinken for flyselskapene, så slipper de alt ekstra-arbeidet som de så fint skyller på sikkerhet og service...! Skulle vi markert oss, så hadde det vel vært å flydd mest mulig Norwegian, Ryanair m.fl - så hadde nok "markeringen" blitt mye sterkere... PS. Dette er skrevet med et smil om munnen, så ikke ta det ille opp...

H
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Det er ikke så at jeg fritar alle HC og påberoper alle å IKKE være idioter... Idioter finnes desverre også blant HC, og de klarer desverre å lage vanskeligheter for andre enn seg selv. Men slike idioter finnes vitterlig i de fleste menneske-grupper, uten at det stigmatiseres og generaliseres så utrolig mye som det gjøres her... Og jeg kan utmerket godt forstå at dem i service-yrker også kan føle seg oppgitt. Men alt dette koker ned til det som er poenget i mitt innlegg; at man kommer langt med det som vi hos meg kaller "sunn fornuft" og høflighet, fra begge sider av "skranken"...

Jeg kan jo kun snakke for meg selv, og dem HC jeg kjenner - og det er faktisk ganske mange gjennom HanikappForbundet, og det vi alle har felles - er at vi tidvis gruer oss fælt for å reise med fly, fordi vi så ofte føler oss "til bry"... Og ingen av oss ville noen gang som helst tatt den ekstra service/hjelp dere utøver, som en selvfølge, tvert imot! Hos oss ville dere i servicenæringen fått et beskjedent smil, og en stor tusen takk. At det finnes andre idioter som tar ting som en selvfølge og prøver å utnytte systemet er veldig beklagelig...

Så tror jeg du blander litt, fordi det er jeg som sier at 2 handicappede aldri er like - ikke motsatt... :-)

H

Kanskje jeg blander litt - men det var da andre som sa det også :-)

Men er det ikke nettopp fordi "ikke to er like" at man - som imm så klokt sier - spør hver enkelt "Hvordan kan jeg hjelpe deg?". Ikke to serviceansatte er like heller, og kanskje de har litt ulike måter å formulere seg - men essensen hos de fleste servicefolk JEG kjenner er "vi gjør det beste ut av det".

Det jeg får ut av det du skriver, er at du opplever det som nedverdigende å bli utsatt for et "forhør" hver gang du skal ut og fly. Og at du føler deg uønska. Men er ikke det nettopp fordi de ønsker å vite hvordan de kan hjelpe deg, at de stiller alle disse spørsmålene? Den enkelte ansatte som aldri har møtt Harald Oanes, kan jo ikke vite at han kjører turistbuss til Spania og fint kan gå opp trappa sjøl.

Og så må jeg si at jeg godt kan forstå at du reagerer når man snakker om "de handicappede som er i veien for andre kunder". Men i og med at du selv innrømmer at ikke to HC er like - hvordan skal vi da få laget regler som er tilpasset alle? Hvis et flyselskap setter en grense og sier at "sorry vi har ikke kapasitet til å hjelpe" - hvorfor respekterer man ikke det og flyr med noen andre?

Og til slutt et hjertesukk (som selvsagt har med interne forhold å gjøre, ikke med kunden selv): Hvorfor er det alltid frontlinjepersonalet som skal være smilende og blide og hjelpe til med ALT, bare fordi en eller annen idiot av en selger - på tross av reglene - har lovet kunden at "det skal nok gå bra - bare snakk med flyvertinnen/reiselederen/resepsjonisten/bussjåføren".
 
Re: Så mye uvitenhet...

Håper inderlig vi ALDRI kommer til det samfunnet at det blir lov for et selskap å si "sorry, vi har ikke kapasitet til å hjelpe" til en funksjonshemmet. Den dagen sier vi det er lov til å diskriminere menesker. Og hvor skal det da stoppe? Bare funksjonshemmede? Hudfarge? Religion?

Dette er etter mitt syn ikke vanskelig. Det handler ene og alene om respekt for andre.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Vel Harald, du treffer midt på når du sier at man kommer langt med "sunn fornuft" etc.

Selv har jeg jobbet i mange år både på innsjekk, gate og de siste årene som ansvarlig for selve snuingen av flyet. Opplæringen har nok vært litt ymse. Men når jeg startet fikk vi noen kurs pr CD etc. Samt at når jeg ble kurset hos Continental så fikk vi en bred gjennomgang av amerikanske regler etc.
Rent personlig så har jeg hatt utrolig lite "problemer" med HC pax. Når jeg har hatt kunder med spesielle behov så er det veldig enkelt. Jeg spør kunden, hva slags assistanse trenger du? Grunnen er enkel, ved å spørre et slikt åpent spm så oppfordrer jeg kunden til å informere meg. Og så langt har det aldri slått feil. Har da alltid fått gode konkrete svar tilbake.
Og når f.eks rullestol brukeren har kommet på min gate, så tar jeg en liten prat. Bare for å bekrefte den informasjonen jeg har. Kan man gå litt selv, eller er man sittende. Kan stolen demonteres, informerer om at vedkommende får et lite forsprang ombord. Så langt det er mulig så har jeg alltid preboardet, og hvis det er en som må løftes over i spesial stol når vi boarder, så har jeg holdt boarding rundt hjørnet så man får litt arbeidsro.

Som flere sier man kommer så mye lenger med sunn fornuft. Og uansett hva slags fysisk handikap vedkommende har, så er et menneske bak handikapet. Og hvis man glemmer det når man jobber i et serviceyrke, ja da får en heller finne seg noe annet.

S
 
Re: Så mye uvitenhet...

Håper inderlig vi ALDRI kommer til det samfunnet at det blir lov for et selskap å si "sorry, vi har ikke kapasitet til å hjelpe" til en funksjonshemmet.

Der er vi jo allerede! Det var vel utgangspunktet for den andre diskusjonen, om disse søstrene (ble den stengt?)

Poenget er jo at noen har handicap som krever mer enn en vanlig flyvertinne eller guide skal/kan ta seg av. Det har blitt poengtert flere ganger. Da må man ha med ledsager.

Som Harald så vakkert prøver å få oss til å forstå, så er det forskjell på handicappede. Men hvor skal grensen gå? Spørsmålet er allerede stilt, av andre, og jeg synes det er et betimelig spørsmål. Skal vi bare tøye grensene - helt til personalet sliter seg ut?

Parallellen til bagasjeregler er ikke helt fjern. I BA sier de klart og tydelig "Nei" til å hjelpe meg å løfte 25 kg bagasje opp i hylla. Hvorfor skal man ikke da få lov å si nei til å løfte en 60 kg tung passasjer over i rullestolen?

Jeg har inntrykk av at enkelte mener man skal finne seg i hva som helst fordi man har valgt å jobbe i et serviceyrke. Jeg skjønner at jeg tok riktig beslutning da jeg forlot den verdenen.
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Parallellen til å si nei til å hjelpe en funksjonsDYKTIG å løfte 25 kg bagasje opp i hylla, kontra å hjelpe en funksjonshemmet til/fra sete/rullestol er for meg helt fjern. Det finnes faktisk endel hjelpemidler som kan brukes. Er selv blant de som fra tid til annen hjelper HC ut og inn av fly.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Poenget er jo at noen har handicap som krever mer enn en vanlig flyvertinne eller guide skal/kan ta seg av. Det har blitt poengtert flere ganger. Da må man ha med ledsager.[/I


Men allikevel skjer det ikke alltid

Parallellen til bagasjeregler er ikke helt fjern. I BA sier de klart og tydelig "Nei" til å hjelpe meg å løfte 25 kg bagasje opp i hylla. Hvorfor skal man ikke da få lov å si nei til å løfte en 60 kg tung passasjer over i rullestolen?

Den skjønte jeg ikke, klarer "DU" og dra din 25 kg's tunge håndbagasje til innsjekk, gjennom security og til gate, klarer du sikkert å løfte den over hodet og:headbang
Ikke bruke sammenligningen mot noen som vil, men kanskje ikke klarer å løfte seg selv over i sete.

En liten sann historie, en eldre dame kommer til SVG i transitt, hun kan ikke gå i trapper og må bæres av/på flyet, hun var i transfer.
Ved ankomst SVG spør hun om hjelp til å gå på do, da der var manko på damer sa vi at hun måtte nok vente litt, ok sa dama og satt i rullestolen og ventet, når mine kollegaer kom for å hente henne for toalettturen, ja så var jammen fuglen fløyet, uten stol.
Og ja, hun kom labbende tilbake, satte seg i stolen, og ble båret ob i neste fly.
Moralen? Er ingen, vi er alle like ( forskjellige i våre behov )
 
Re: Så mye uvitenhet...

Bra tråd du har startet Harald! ...men uansett et spørsmål til deg, du skriver:

Men like fullt må jeg gjennom de samme nedverdigende og nedlatende holdningene hver enste gang jeg har vurdert å fly med enkelte lavpris flyselskap, bl.a de med rød nese... Hvem andre enn HC får spørsmål som; klarer du å sette deg ned i setet selv? Klarer du ta på beltet selv? Klarer du ta på oksygenmasken selv? Klarer du å få på livvesten selv? Klarer du å komme deg til nødutgangen selv? Klarer du å komme deg til toalettet selv? Klarer du å "tørke deg i ræva" selv? Klarer du å spise/drikke selv? HVEM AV DERE FUNKSJONSFRISKE HADDE LIKT Å MÅTTE SVARE FOR DERE SLIK HVER GANG DERE SKULLE REIST med enkelte flyselskap?

Hvordan skiller egentlig lavprisselskapene seg ut i forhold til f.eks. SAS på akkurat dette punktet med å "undersøke" hvilke nivå av hjelp du trenger/ikke trenger? Går det på måten de spør på, erfaringen til de ansatte (regner med at det gjøres forskjellig av en med 20 års erfaring i forhold til ei på 22 med 1/2 års erfaring), eller hva går det på? Crew er f.eks. helt avhengig av informasjon om hva du kan/ikke kan klare selv slik at de vet hvilke hjelp du trenger ved en eventuell evakuering, og sekundært for å yte deg god nok service underveis.

Og igjen - hvilken garanti har en for at funksjonsfriske mennesker forblir funksjonsfriske, etter et flykrasj/ulykke?

Ingen garanti selvfølglig, men må man evakuere flyet betyr det som oftest ikke at man har kræsjet eller at det har vært en alvorlig ulykke - heldigvis. Det er som regel under evakuering de fleste personskader etter en ellers udramatisk nødlanding, oppstår! :)

Og jeg er helt enig, sunn fornuft og høflighet løser det meste! ....men dessverre tror jeg tidspress og det å få ting unna, uten å tenke på at man har med mennesker å gjøre, ødelegger mye. Punktlighetskonkurransen og det å få et forsinket fly avgårde på rutetid, går kanskje utover servicenivået på bakken? "Å nei, 3 rullestoler og vi er 10 minutter forsinket allerede!" :)
 
Re: Så mye uvitenhet...

Men allikevel skjer det ikke alltid
Den skjønte jeg ikke, klarer "DU" og dra din 25 kg's tunge håndbagasje til innsjekk, gjennom security og til gate, klarer du sikkert å løfte den over hodet og:headbang
Ikke bruke sammenligningen mot noen som vil, men kanskje ikke klarer å løfte seg selv over i sete.

En liten sann historie, en eldre dame kommer til SVG i transitt, hun kan ikke gå i trapper og må bæres av/på flyet, hun var i transfer.
Ved ankomst SVG spør hun om hjelp til å gå på do, da der var manko på damer sa vi at hun måtte nok vente litt, ok sa dama og satt i rullestolen og ventet, når mine kollegaer kom for å hente henne for toalettturen, ja så var jammen fuglen fløyet, uten stol.
Og ja, hun kom labbende tilbake, satte seg i stolen, og ble båret ob i neste fly.
Moralen? Er ingen, vi er alle like ( forskjellige i våre behov )

I en opphetet diskusjon som denne får vi tåle at vi ikke alltid forstår hverandre, eller leser hverandres innlegg korrekt.

La meg understreke at jeg aldri har med meg 25kg håndbagasje :-) Poenget mitt var at vekten er like tung, eller tyngre, om det dreier seg om en koffert eller et menneske. Uten sammenligning forøvrig. Mennesker er ikke cargo, og skal behandles med respekt. Men for dem som skal løfte disse kiloene, så er det like farlig for ryggen.

Men jeg kan godt moderere meg litt. Det finnes hjelpemidler, ja - og det virker som de fleste her inne som jobber i gate etc synes det går helt greit til daglig. Flott! Men da er det kanskje også snakk om at de fleste dere får kontakt med i det daglige er "innenfor regelverket" - altså innenfor det man kan tillate uten ledsager.

I denne andre saken, om de to søstrene, skrev både Handicapforbundet og Tally-Ho at de hadde vært i kontakt med selskapet, som hadde rådet dem til å ha med ledsager. Dette hadde de ignorert. Altså tolker jeg det som at disse faller inn under kategorien "må ha med ledsager".

Forstå meg rett: Alle skal ha rett til å reise, om de så er 200 kg og mangler armer og bein. Men de har et visst ansvar for ikke å belaste servicepersonalet, og blant annet ha med seg ledsager om behovet for hjelp er for stort.

Jeg skjønte ikke historien din om dama, men tolker den som at hun trengte hjelp til å gå på do, men ikke kunne gå ombord selv? Jaja, alle er forskjellige.

Tilbake til Harald: Hvis det var jeg som sto i gate, og som aldri hadde møtt deg, ville jeg helt sikkert ha stilt deg noen ekstra spørsmål. Ikke for å nedverdige deg eller utsette deg for forhør, men fordi jeg - som du - vet at alle er forskjellige - og at litt "kartlegging" må til for å forsikre meg om at både du og mine kolleger får riktig service av meg. Og at jeg ikke utsatte deg eller mine kolleger for ubehagelige eller farlige situasjoner.
 
Re: Så mye uvitenhet...

I denne andre saken, om de to søstrene, skrev både Handicapforbundet og Tally-Ho at de hadde vært i kontakt med selskapet, som hadde rådet dem til å ha med ledsager.

øøøøøh ... javel?

– Lovverket er krystallklart, et flyselskap har ikke anledning til å nekte en rullestolbruker assistanse for å komme til og fra toalettet, sier interessepolitisk rådgiver Tore Amblie Bjørback i Norges Handikapforbund.

Det er ikke vanskeligere enn dette - og det er derfor stolene er lastet ombord i større fly.
 
Re: Så mye uvitenhet...

øøøøøh ... javel?



Det er ikke vanskeligere enn dette - og det er derfor stolene er lastet ombord i større fly.

Greit, takk!
Hva gjør man i mindre fly uten sånne stoler da (jeg spør i all min uvitenhet her)?
 
Re: Så mye uvitenhet...

Bra tråd du har startet Harald! ...men uansett et spørsmål til deg, du skriver:
Hvordan skiller egentlig lavprisselskapene seg ut i forhold til f.eks. SAS på akkurat dette punktet med å "undersøke" hvilke nivå av hjelp du trenger/ikke trenger? Går det på måten de spør på, erfaringen til de ansatte (regner med at det gjøres forskjellig av en med 20 års erfaring i forhold til ei på 22 med 1/2 års erfaring), eller hva går det på? Crew er f.eks. helt avhengig av informasjon om hva du kan/ikke kan klare selv slik at de vet hvilke hjelp du trenger ved en eventuell evakuering, og sekundært for å yte deg god nok service underveis.

Og jeg er helt enig, sunn fornuft og høflighet løser det meste! ....men dessverre tror jeg tidspress og det å få ting unna, uten å tenke på at man har med mennesker å gjøre, ødelegger mye. Punktlighetskonkurransen og det å få et forsinket fly avgårde på rutetid, går kanskje utover servicenivået på bakken? "Å nei, 3 rullestoler og vi er 10 minutter forsinket allerede!" :)


Disse spørsmålene er ikke hos SAS, når du der ringer og forteller at du reiser med rullestol, så får du et hyggelig svar at da setter dem opp assistanse etter behov, og som også er nevnt er så er det koder på hva handicap du har og hvilken assistanse en behøver. Jeg selv krever ikke så mye annet enn preboarding samt at noen triller den tomme rullestolen ned til buken av flyet...

Hos Norwegian skal man svare på disse spørsmål, for å finne ut hvilken type assistanse du virkelig har bruk for, hvis de skal la deg få lov til å reise uten ledsager. Noe som er fullstendig unødvendig da de jo kunne forholdt seg til de internasjonale kodene som bl.a. SAS klarer... Jeg leser disse spørsmålene UTELUKKENDE som at hos Norwegian får du ikke komme ombord før du "skriver under" på at du ikke plager dem med noe...! Sikkert ikke ment sånn, men slik føles det i alle fall...

H
 
Re: Så mye uvitenhet...

Stoler lastes på alle fly med 100 eller flere seter - om jeg husker rett. Mindre fly trafikkerer for det meste kortere ruter hvor behovet som regel kan unngås ved at man går på forhånd.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Det jeg får ut av det du skriver, er at du opplever det som nedverdigende å bli utsatt for et "forhør" hver gang du skal ut og fly. Og at du føler deg uønska. Men er ikke det nettopp fordi de ønsker å vite hvordan de kan hjelpe deg, at de stiller alle disse spørsmålene? Den enkelte ansatte som aldri har møtt Harald Oanes, kan jo ikke vite at han kjører turistbuss til Spania og fint kan gå opp trappa sjøl.

Her må jeg virkelig "arrestere" deg Spantax:-) Jeg tror du helt misforstår hvordan disse spørsmålene stilles. Disse spørsmål stilles IKKE fordi de skal finne ut hvordan de best kan hjelpe meg, de stilles utelukkende for å akseptere at jeg får lov til å reise uten ledsager. Og det vet jeg, fordi at det var i den sammenheng spørsmålene ble stilt! Og måten å spørre på som du refererer til er milevis unna måten disse spørsmål stilles på. Og når det spørres som du viser til, så har jeg INTET problem med å svare på dem, og gjør det gladelig - men her handler det om noe fullstendig annet...

Nå leser jeg allerede mange eks. på at det er HC som ikke er seg selv bevisst hva assistanse dem har bruk for i denne diskusjonen, og selv om det høres merkelig ut fra en som selv er HC, så aksepterer jeg og tror på dere når så skrives... MEN NÅR JEG SIER AT JEG KLARER MEG FULLSTENDIG ALENE, tar jeg det svært nedlatende når jeg da videre får en rekke spørsmål jeg definitivt IKKE synes er på sin plass.

Hos Norwegian skal man svare på disse spørsmål, for å finne ut hvilken type assistanse du VIRKELIG har bruk for, som om du snakker usant, hvis de skal la deg få lov til å reise UTEN LEDSAGER. Noe som er fullstendig unødvendig da de jo kunne forholdt seg til de internasjonale kodene som bl.a. SAS klarer... Jeg leser disse spørsmålene UTELUKKENDE som at hos Norwegian får du ikke komme ombord før du "skriver under" på at du ikke plager dem med noe...! Sikkert ikke ment sånn, men slik føles det i alle fall...


H
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Hastverket på turnaround er det samme enten det er low cost eller fullservice. SAS, Norwegian og Ryanair bruker så vidt meg bekjent alle 25 minutter nå.

Kodene som brukes, stemmer ofte ikke med passasjerens reelle behov. Jeg skrev tidligere at jeg har fulgt passasjerer med kode WCHR ut til flyet, og hvor jeg har blitt kalt idiot fordi vi ikke har bærestol klar. WCHR betyr at passasjeren kan gå opp trappa selv. "det er faktisk ganske nedverdigende for meg å få "er du helt idiot eller, ser du ikke jeg sitter i rullestol"
Derfor er det alltid greit å spør passasjeren, så ikke slike situasjoner oppstår.

Min mor klarer verken å ta på seg setebelte, spise eller sette på seg oksygenmaske selv. Hvordan skal noen vite det uten at man spør først? Det finnes ingen koder for slike ting, verken i SAS eller andre selskaper.

Og mange blir nok forundret over hvor mye vi kommer borti av forskjellige tilfeller. Jeg har for eksempel hatt passasjerer som forventer at jeg følger de opp til parkeringsplassen med bagasjen og rullestolen. Det er vel litt ut over det jeg mener man bør kunne forvente av hjelp.


Imm
 
Back
Top