Middag ble inntatt i solnedgang i hagen, under drueklasene og oliventrærne.
Tradisjonell fireretters, ingen meny eller vinkart. Her var det spørsmål om middag (ja/nei) og vin (rød/hvit).
Frokostsalen:
Du finner Casa Cambi på
http://www.casacambi.it De har ofte skandinaviske gjester og verten var stødig i engelsk. Vertinnen skjønte noe engelsk, men det gikk mest i tegnspråk. Helt greit. Det er (iflg. Google) kun 13 mil fra Nice så er man der nede og ønsker en overnatting i Italia så kan det anbefales på det sterkeste. Burde kunne få det dekket på blå resept hvis man har magesår eller høyt blodtrykk pga. stress
Turen gikk nordover retning
MUC etter frokost da det var 36 timer til flyet hjem skulle gå. Planen var en overnatting underveis en eller annen plass i vanlig stil. Alpene var krysset en gang allerede, på vei sydover på en liten fjellvei som en avstikker, planen var å krysse St Bernhard-passet via turistveien på toppen (og ikke hullet i fjellet). Turen gikk derfor nordover forbi Torino og til Aosta hvor det "tilfeldig vis" var en flyplass og klokken var lunsj. Men det var nå ting begynte å skjære seg. Flyplassen var der, men rullebanen var borte, så da droppet vi det. Siktet på passet som er oppkalt etter hunden med tønne under halsen (eller omvendt). Lunsj ble inntatt oppe i fjellsiden.
Passet og grensen ble krysset i omlag 2400m høyde. Vi var igjen nord for alpene, ute av EU og inne i Sveits.
Og her hjemme sier man at det er så vanskelig å bygge veier pga. terrenget. Det er tydlig vis ikke noe problem i Italia, hovedveien går på innelukket bru, og "klumpen" er innebygd bom- og tollstasjon.
Gleden var kortvarig for i Sveits var det også en gjeng tullinger på sykkel som skulle sykle rundt Frankrike, men som helt klart hadde bommet på veien og landet. Et eller annet gjorde at de hadde forkjørsrett og nede i alpelandene er det ikke bestandig mange alternative veier i nærheten. Etter ytterligere 30 minutter var vi atter i Italia og hadde krysset alpene for andre gang denne dagen. Tilbake til Aosta og vestover og vips, etter enda en halv time var vi i Frankrike og hadde krysset alpene for tredje gang. Hullet i fjellet under Mt Blanc ble redningen.
Etter ulykken for en del år siden er det ekstrem fokus på sikkerhet. Alle tunge kjøretøyer må sjekkes for varmeutvikling før de får kjøre inn, lastebilder kjøres i kolonne med følgebiler foran og bak. Minimumsavstanden mellom biler er 150m og hastigheten er min 50 km/t maks 70 km/t.
Frankrike var fritt for syklister, de var jo i Sveits så det ble retning Geneve og overnatting i Sveits ikke langt fra Bern. Ting så lyst ut, alpene var krysset fire ganger på få dager, men ingen "tilfeldige" (operative) flyplasser var besøkt så langt.