Flyprat - View Single Post - 5 leg BGO

DCHalvorsen · 09-01-2009, 21:09

Tredje strekk: Samara – Frankfurt am Main

Dag og dato Mandag 5. januar 2009
Flight LH 3211
Flyselskap Lufthansa
Ordinær rute 09:30 (06:30 CET) – 10:45
Fly Airbus 319 D-AILS ”Heide”, bygget 1997
Sete 6F

Ankom Samara Kurumoch litt før klokken 8 lokal tid og gav meg flyplassformalitetene i vold. Først var det en lett sikkerhetskontroll i inngangspartiet til terminalen. Deretter tollkontroll. Kofferten måtte her gjennom en skanner, og en morsk tjenestemann spurte om jeg hadde valuta med meg. Jeg sa 100 rubler (ca 24 kroner), og det var greit. Så var det sjekk inn. Begge de to skrankene var betjent for Lufthansa, og det var kort kø i begge. Jeg viste e-ticket’en min og passet. Den unge damen gav meg først e-ticket’en tilbake uten å se på den, men så spurte hun meg etter billettnummer. Jeg gav e-ticket’en tilbake uten at hun fortrakk en mine. Jeg fikk vindusplasser helt til Bergen og boardingkort for all tre strekk. Kofferten ble tag’et og sendt på et kort transportbånd gjennom en luke i veggen og ut i friluft. Så var det å gå opp trappen, for utenlandsterminalen befinner seg i bygningens andre etasje. Opp av trappen var det utreisekontroll og en ekstra luke ble åpnet for meg da jeg kom opp. Formalitetene gikk greit. Fem meter videre var det sikkerhetskontroll, og som vanlig i Russland må skoene av uansett. Ut over det var selve kontrollen ganske avslappet, både for meg og de som kom etter.

Avgangshallen på utland var et ganske langstrakt lokale med metallstoler på rekke og rad. I ene enden var det en liten kafe, langs ene veggen noen forholdsvis små taxfree-butikker som stort sett var stengt, mens det langs den andre langveggen var store vindusflater med utsikt ut mot flyplassen. Doble vindusglass som ikke var helt rene gjorde det mindre interessant å fotografere gjennom dem. Og så mye å ta bilder var det da heller ikke. På store flatskjermer viste de filmen ”Stuart Little” dubbet på russisk. Det satt kanskje en rundt 30 ventende der oppe, mange av dem yngre kvinner.

”Spionbilde” fra utenlandsterminalen i KUF

Etter litt kom den ene damen fra innsjekk opp i hallen og sa på flere språk at flighten til Frankfurt ville ble en halv time forsinket. I halv ni-tiden ble det annonsert flyankomst fra Kasan, og like etter kom LH-maskinen D-AILS (A319) taksende. Det var dette flyet som skulle videre til Frankfurt. Like etter ble avgangen ytterligere utsatt med 20 minutter, slik at planlagt forsinkelse nå var oppe i 50 minutter.

I kulden ute på plassen venter flyet til Frankfurt

Litt aktivitet var det ute på plassen. KD Avias EI-DMM (B737) takset utover for flight til Kaliningrad. En stund senere ankom Gazpromavias RA-42426 (Yak 42D) fra Moskva. Samtidig ble det i terminalen annonsert innsjekk for Tajik Airs flight til Dushanbe i Tadsjikistan. Ikke lenge etter dukket de første tadsjikerne opp i sikkerhetskontrollen, og da var det full alert der. Mens de frankfurtreisende omtrent hadde sluppet gjennom på selvstyr, var det nå full kontroll med håndskannere av samtlige reisende, enten det pep på dem eller ikke. Men så var det da også en ganske broget forsamling som dukket opp; mest arbeidsfolk, så det ut til, og håndbagasjen deres bestod for det meste av plastposer eller pappesker med tau rundt. En hadde sågar med seg en lang vater. At dette ikke var folk som fløy hver dag, var lett å se, for vel inne i avgangshallen fotograferte flere av dem flittig med mobilkameraene sine.

Mens dette påstod, dukket agentdamen fra LH opp igjen og tok med alle oss til Frankfurt bort i enden av lokalet. Der var det en dør som var foreglet med tau og voks. Etter litt ble forseglingen brutt, boardingkortene våre ble sjekket og vi gikk ned en trapp og ut i en ventende buss. Denne kjørte oss ut til flyet, og vi ble sluppet om bord i puljer. Det var litt uvant å komme om bord i et fly hvor det satt reisende allerede (de fra Kasan). At en del av dem kjedet seg ettertrykkelig, var lett å se. Push back fulgte 10:36 (07:36 CET). Vi var med andre ord omtrent en time forsinket. På vei utover passerte vi noen godt nedisede Tu 154-maskiner til Samara Airlines. De er konk, men venter vel i praksis på å bli en del av det nye statseide Rosavia.

Terminalen i Samara sett fra flyet. I forgrunnen avisningsbilen

Take off fulgte 10:43. Det var vindstille, disig klarvær og rundt 15 minusgrader. Jeg fikk et lite glimt av en B738 det stod ”Travel” på. Det var nok Dushanbe-flyet til Tajik. De wetleaser en slik fra tsjekkiske Travel Service Airlines.

Cockpiten kom med en eller annen forklaring på forsinkelsen, men dårlig høykvalitet gjorde at jeg ikke helt fikk det med meg. Nokså raskt kom frokostserveringen i gang. Vi kunne velge mellom søt (pannekake) og salt (eggerøre) frokost. Jeg valgte sistnevnte. I tillegg var det brødmat og en god del pålegg; i sum mye god og velsmakende mat. Hadde rundstykket vært varmt, ville det vært helt topp.

Vi fløy i det evige over det sydlige Russland og så over Ukraina. Det disige klarværet holdt seg, og jeg satt og kikket ned på de snedekkede landskapet. Jeg kunne ikke annet enn å tenke på de siste dagenes nyhetssendinger på russisk TV, der en stort sett rasende Aleksej Miller (sjefen i Gazprom) holdt pressekonferanser og skjelte ut gasstyvene og betalingsvegrerne i Ukraina etter noter.

På økonomi var flyet omtrent fullsatt. Ved siden av meg satt to elegant kledde russiske kvinner og på seteradene foran en russisk storfamilie. De hadde med seg en treåring, og det var rent rørende å se hvordan de skiftet på å underholde den lille krabaten på denne lange reisen.

Vi var som nevnt en time sen, og overgangstiden min i FRA var rutemessig på 1 time og 40 minutter. Flyet ville ikke fly fortere fordi om jeg bekymret meg over at det nå bare var 40 minutter å gå på. Men selv jeg begynte å stresse litt da det oppstod rykter (kabinpersonalet som besvarte urolige reisendes spørsmål om faren for brutte korrespondanser) om at FRA i verste fall var stengt grunnet snevær, eller i beste fall vi ville ankommet enda mer forsinket. I sum var det ganske mye frem og tilbake om dette, både fra cockpiten og kabinpersonalet. Først da vi var passert Erfurt i Tyskland kunne en lettet kaptein fortelle oss at vi kunne lande i FRA med den forsinkelsen vi hadde. Vi ble også trøstet med at alt var forsinket i FRA, så de fleste av oss ville uansett nå flyene våre videre. Imidlertid var noen reisende til Paris allerede blitt ombooket til et senere fly.

Etter en litt småurolig innflyvning gjennom skydekket tok vi bakken 11:33 i FRA. Det var ganske dårlig vær der med sludd og slapseføre. Vi takset i det uendelige, og jeg så lange rekker av fly som stod i kø for take off. Enorme kolonner med brøyte- og kostebiler kjørte på rad og rekke. Vi skulle til bussgate og havnet sannsynligvis på den mest fjerntliggende i forhold til terminalen. Bussene stod imidlertid klar, og den første kjørte ganske umiddelbart.

Det ble en busstur jeg sent vil glemme. Overalt var det taksende fly og et sted ble vi stående ganske lenge å vente på at kryssende maskiner skulle slippe frem. Underlig å være busspassasjer midt mellom taksende B747, 777, A330 og 340 fra alle kontinenter på den ene siden og på den andre siden disse uendelige kolonnene med sneryddingsbiler. Etter langt om lenge ble vi brakt til C-piren og jeg kom meg av bussen klar for å løpe…

Gråvær i FRA

09-01-2009, 21:09	#3
DCHalvorsen ScanFlyer Silver Join Date: Aug 2005 Location: Bergen Posts: 957	Re: 5 leg BGO - Kurumoch t/r Tredje strekk: Samara – Frankfurt am Main Dag og dato Mandag 5. januar 2009 Flight LH 3211 Flyselskap Lufthansa Ordinær rute 09:30 (06:30 CET) – 10:45 Fly Airbus 319 D-AILS ”Heide”, bygget 1997 Sete 6F Ankom Samara Kurumoch litt før klokken 8 lokal tid og gav meg flyplassformalitetene i vold. Først var det en lett sikkerhetskontroll i inngangspartiet til terminalen. Deretter tollkontroll. Kofferten måtte her gjennom en skanner, og en morsk tjenestemann spurte om jeg hadde valuta med meg. Jeg sa 100 rubler (ca 24 kroner), og det var greit. Så var det sjekk inn. Begge de to skrankene var betjent for Lufthansa, og det var kort kø i begge. Jeg viste e-ticket’en min og passet. Den unge damen gav meg først e-ticket’en tilbake uten å se på den, men så spurte hun meg etter billettnummer. Jeg gav e-ticket’en tilbake uten at hun fortrakk en mine. Jeg fikk vindusplasser helt til Bergen og boardingkort for all tre strekk. Kofferten ble tag’et og sendt på et kort transportbånd gjennom en luke i veggen og ut i friluft. Så var det å gå opp trappen, for utenlandsterminalen befinner seg i bygningens andre etasje. Opp av trappen var det utreisekontroll og en ekstra luke ble åpnet for meg da jeg kom opp. Formalitetene gikk greit. Fem meter videre var det sikkerhetskontroll, og som vanlig i Russland må skoene av uansett. Ut over det var selve kontrollen ganske avslappet, både for meg og de som kom etter. Avgangshallen på utland var et ganske langstrakt lokale med metallstoler på rekke og rad. I ene enden var det en liten kafe, langs ene veggen noen forholdsvis små taxfree-butikker som stort sett var stengt, mens det langs den andre langveggen var store vindusflater med utsikt ut mot flyplassen. Doble vindusglass som ikke var helt rene gjorde det mindre interessant å fotografere gjennom dem. Og så mye å ta bilder var det da heller ikke. På store flatskjermer viste de filmen ”Stuart Little” dubbet på russisk. Det satt kanskje en rundt 30 ventende der oppe, mange av dem yngre kvinner. ”Spionbilde” fra utenlandsterminalen i KUF Etter litt kom den ene damen fra innsjekk opp i hallen og sa på flere språk at flighten til Frankfurt ville ble en halv time forsinket. I halv ni-tiden ble det annonsert flyankomst fra Kasan, og like etter kom LH-maskinen D-AILS (A319) taksende. Det var dette flyet som skulle videre til Frankfurt. Like etter ble avgangen ytterligere utsatt med 20 minutter, slik at planlagt forsinkelse nå var oppe i 50 minutter. I kulden ute på plassen venter flyet til Frankfurt Litt aktivitet var det ute på plassen. KD Avias EI-DMM (B737) takset utover for flight til Kaliningrad. En stund senere ankom Gazpromavias RA-42426 (Yak 42D) fra Moskva. Samtidig ble det i terminalen annonsert innsjekk for Tajik Airs flight til Dushanbe i Tadsjikistan. Ikke lenge etter dukket de første tadsjikerne opp i sikkerhetskontrollen, og da var det full alert der. Mens de frankfurtreisende omtrent hadde sluppet gjennom på selvstyr, var det nå full kontroll med håndskannere av samtlige reisende, enten det pep på dem eller ikke. Men så var det da også en ganske broget forsamling som dukket opp; mest arbeidsfolk, så det ut til, og håndbagasjen deres bestod for det meste av plastposer eller pappesker med tau rundt. En hadde sågar med seg en lang vater. At dette ikke var folk som fløy hver dag, var lett å se, for vel inne i avgangshallen fotograferte flere av dem flittig med mobilkameraene sine. Mens dette påstod, dukket agentdamen fra LH opp igjen og tok med alle oss til Frankfurt bort i enden av lokalet. Der var det en dør som var foreglet med tau og voks. Etter litt ble forseglingen brutt, boardingkortene våre ble sjekket og vi gikk ned en trapp og ut i en ventende buss. Denne kjørte oss ut til flyet, og vi ble sluppet om bord i puljer. Det var litt uvant å komme om bord i et fly hvor det satt reisende allerede (de fra Kasan). At en del av dem kjedet seg ettertrykkelig, var lett å se. Push back fulgte 10:36 (07:36 CET). Vi var med andre ord omtrent en time forsinket. På vei utover passerte vi noen godt nedisede Tu 154-maskiner til Samara Airlines. De er konk, men venter vel i praksis på å bli en del av det nye statseide Rosavia. Terminalen i Samara sett fra flyet. I forgrunnen avisningsbilen Take off fulgte 10:43. Det var vindstille, disig klarvær og rundt 15 minusgrader. Jeg fikk et lite glimt av en B738 det stod ”Travel” på. Det var nok Dushanbe-flyet til Tajik. De wetleaser en slik fra tsjekkiske Travel Service Airlines. Cockpiten kom med en eller annen forklaring på forsinkelsen, men dårlig høykvalitet gjorde at jeg ikke helt fikk det med meg. Nokså raskt kom frokostserveringen i gang. Vi kunne velge mellom søt (pannekake) og salt (eggerøre) frokost. Jeg valgte sistnevnte. I tillegg var det brødmat og en god del pålegg; i sum mye god og velsmakende mat. Hadde rundstykket vært varmt, ville det vært helt topp. Vi fløy i det evige over det sydlige Russland og så over Ukraina. Det disige klarværet holdt seg, og jeg satt og kikket ned på de snedekkede landskapet. Jeg kunne ikke annet enn å tenke på de siste dagenes nyhetssendinger på russisk TV, der en stort sett rasende Aleksej Miller (sjefen i Gazprom) holdt pressekonferanser og skjelte ut gasstyvene og betalingsvegrerne i Ukraina etter noter. På økonomi var flyet omtrent fullsatt. Ved siden av meg satt to elegant kledde russiske kvinner og på seteradene foran en russisk storfamilie. De hadde med seg en treåring, og det var rent rørende å se hvordan de skiftet på å underholde den lille krabaten på denne lange reisen. Vi var som nevnt en time sen, og overgangstiden min i FRA var rutemessig på 1 time og 40 minutter. Flyet ville ikke fly fortere fordi om jeg bekymret meg over at det nå bare var 40 minutter å gå på. Men selv jeg begynte å stresse litt da det oppstod rykter (kabinpersonalet som besvarte urolige reisendes spørsmål om faren for brutte korrespondanser) om at FRA i verste fall var stengt grunnet snevær, eller i beste fall vi ville ankommet enda mer forsinket. I sum var det ganske mye frem og tilbake om dette, både fra cockpiten og kabinpersonalet. Først da vi var passert Erfurt i Tyskland kunne en lettet kaptein fortelle oss at vi kunne lande i FRA med den forsinkelsen vi hadde. Vi ble også trøstet med at alt var forsinket i FRA, så de fleste av oss ville uansett nå flyene våre videre. Imidlertid var noen reisende til Paris allerede blitt ombooket til et senere fly. Etter en litt småurolig innflyvning gjennom skydekket tok vi bakken 11:33 i FRA. Det var ganske dårlig vær der med sludd og slapseføre. Vi takset i det uendelige, og jeg så lange rekker av fly som stod i kø for take off. Enorme kolonner med brøyte- og kostebiler kjørte på rad og rekke. Vi skulle til bussgate og havnet sannsynligvis på den mest fjerntliggende i forhold til terminalen. Bussene stod imidlertid klar, og den første kjørte ganske umiddelbart. Det ble en busstur jeg sent vil glemme. Overalt var det taksende fly og et sted ble vi stående ganske lenge å vente på at kryssende maskiner skulle slippe frem. Underlig å være busspassasjer midt mellom taksende B747, 777, A330 og 340 fra alle kontinenter på den ene siden og på den andre siden disse uendelige kolonnene med sneryddingsbiler. Etter langt om lenge ble vi brakt til C-piren og jeg kom meg av bussen klar for å løpe… Gråvær i FRA