Bachelor i luftfartsfag, UIT

Noen som vet åssen dt går md planleggingen av dette studiet? har hørt hørt rykter om at de ikke får støtte og planleggingen har gått i grus. men noen sier det tvert motsatte.. noen med litt info her?

Myndighetene lider av beslutningsvegring når det er noe som koster penger! Jeg mener myndighetene løper ifra sitt ansvar her. Det norske samfunn er avhengig av flygere på lik linje som de er avhengig av alle andre yrkesgrupper. Til hvilke andre yrker finnes det gærne nok folk til å betale 700 000kr til 800 000kr for å ta en utdanning enn til flygeryrket?? Den eneste grunnen til at myndighetene ikke allerede betaler for utdanning til dette yrket er at flygere er "dumme" nok til å betale det selv!

Jeg hørte om det programmet her før jeg begynte på min grad, og nå er jeg ferdig med bachelor i luftfart fra et annet sted, og kan ikke se at mer er på gang ennå i Norge. Tror ikke jeg ville sittet på gjerdet veldig lenge..

Ja... Har vært VELDIG mye frem og tilbake ang. dette i de årene jeg har fulgt med på det.
Var vel en 3 år siden jeg først så på det, og skjønte ganske fort at det var like greit å sette snuta mot USA om en ønsker en slik utdanning.
Er enda litt usikker på om jeg skal ta en bachelor innen nettopp dette faget, da vår hærlige lånekasse ikke støtter denne typen utdanning..
Vet at en får lån til noen forskjellige fag hos bl.a. Embry Riddle, men man får ikke i de aeronautiske fagene, sånn jeg har skjønt det.
Nå er det jo mange andre skoler som tilbyr bachelor i areonautiske fag, men jeg har ikke greid å finne noen som en får støtte til på lånekassen sine hjemmesider.

Jeg må si at jeg ikke helt skjønner poenget med en bachelor i aeronautics, når JAA ATPL er såpass stort. Man blir ikke bedre rusta til et dårlig arbeidsmarked, og er tidene gode som nå, så får man jobb uansett..

N2630B.... Det tok litt tid, men plutselig fant jeg ut at det er et fly jeg har noen timer i. Sprek og fin kjerre det, selv om den mangler det nyeste på glass-fronten.

Ja, er jo riktig som Dag sier.. Det er strengt talt ikke noe vits å ta en bachelor, med mindre en ønsker å jobbe for et større selskap i USA (Har skjønt at det er et "must" der..?)

Men ja, N2630B er fin den, men er jo noen bedre Valgte bare navnet, siden det var det aller første flyet jeg satt bak spakene i..
Dog, gleder meg til å få noen timer i glass-doningene her nede..

Kan ikke uttale meg om andre som tar graden, men personlig så gjorde jeg det fordi jeg vil ha noe å falle tilbake på dersom flygingen går skeis eller blir for kjedelig osv. Contrary to popular belief, så er det ikke en grad som fordyper seg i ATPL teori, men heller ser på andre anspekter av luftfarten som gjør at man kan sitte på et eller annet kontor og dytte papirer hvis man så måtte ønske når det tid kommer. Grunnen til at mange piloter ender opp med å ta Pro Aero graden er jo bare at man får credits for CPL'n. Det er ikke at det er en "pilot-utdannelse".

N2630B said:

Ja, er jo riktig som Dag sier.. Det er strengt talt ikke noe vits å ta en bachelor, med mindre en ønsker å jobbe for et større selskap i USA (Har skjønt at det er et "must" der..?)

Click to expand...

Ja, Dag har rett i at det flyselskapene i Europa ikke krever (eller verdsetter?) videre utdanning. Slik sett er det jo på ingen måte noe must som det til en viss grad er i USA. Kast derfor ikke bort pengene hvis det ikke er noe du har lyst til å gjøre for din egen del, da står du jo mye sterkere hvis du bruker pengene på rating.

Årsaken til at man har planlagt en bachelorgrad er vel for at dette skulle gå i regi av Universitetet i Tromsø, og universitetene gir bare bachelor/master/PhD-grader (bortsett fra kortere etter- og videreutdanningskurs). Dette var vel et program UiTø begynte å planlegge i forbindelse med at SAS trakk seg ut på Bardufoss, og skulle være et samarbeid med NAC. Såvidt jeg vet så stilte ikke departementet opp med finansiering.

Forhørte meg om dette faget for en tid tilbake. For meg virker det som om UiT skal begynne dette kurset. Etter utdannelsen på to/tre år, skal du ha nok timer til å bli ansatt som FO i et propellfly, eller som de sa en Bombardier Dash. Hvor mange flytimer får man ved endt utdanning i f. eks USA og på PEA?

Du trenger kanskje ikke å ta en bachelor for å fly; enten det er en flymaskin eller disse 737NintendoGeneration (NG).

-Men hva skjer om du en dag ikke lenger har legepapirer til å fly som annet enn passasjer? Da er det greit å ha noe igjen for det. -DERSOM bachelorgraden kan brukes til noe!

Jeg vil anta (bare en antakelse altså) at en flyger med bachelorgrad lettere vil konkurrere seg til stillinger dersom det er fler med så og si samme erfaringsnivå som søker på samme stilling.

Hvis ikke bachelorgraden kan brukes til noe (bygges på) eller hvis den ikke får betydning for ens ansette kompetanse i selskapet så ser ikke jeg meningen med å legge utdannelsen til en bacheloroppgave. -Med mindre hele suppa koker ned til at det måtte til for å rettferdiggjøre statlig økonomisk støtte.

Det ble foreslått en gang at flygelederutdanningen skulle bli et bachelorstudie slik at dersom man ikke lenger ønsket å jobbe som flygeleder kunne jobbe med noe annet. Slik det er i dag, om jeg har forstått det rett, så kan man jobbe som flygeleder og er veldig god på det, men har bare den utdannelsen. (Med mindre man da har tatt en annen utdannelse selv).

Forsvaret har tilpasset seg til å ha status som høgskole på krigsskolenivå (Krigsskolen i Oslo for Hæren, Luftkrigsskolen i Trondheim for Luftforsvaret og Sjøkrigsskolen i Bergen for Sjøforsvaret). Jeg vet ikke i hvilken grad det går an å bygge på denne bachelorgraden i ettertid utenfor Forsvaret, men den kan bygges "ut" til en master ved Stabsskole i ettertid. Om det ikke kan benyttes til "noe" (aner ikke) utenfor Forsvaret så øker det i alle fall ansienniteten og derfor lønn og konkurransefortrinn ved søknader til stillinger.

Skal luftfartsfag inn i et bachelorløp regner og håper jeg også med at det vil være mulig for de som ønsker det, å få bygget dette ut til mastergrad.

Stiller meg tre spørsmål til slutt.
1 Hvorfor ikke kombinere bachelor i luftfartsfag for flygeledere og flygere?
2 Bachelor-utdanning medfører gjerne en del skriftlige, drøftende oppgaver. Dette hadde kanskje luftfartsnorge kunne tjent en del på? Men burde man i så fall ha jobbet litt som flyger for å ha kjent litt på hvordan systemet fungerer i selskap, opp mot Avinor, etc, slik at man har et bedre grunnlag for å skrive en avsluttende bacheloroppgave som faktisk kan gjøre ganske mye nytte for seg for luftfartsnorge?
3 Må vi ha flygerutdanning i Norge? Må vi ha rene nasjonale flyskoler i Sverige/Norge? Hva med samarbeid i økonomisk ulønnsomme tider? Vi ser jo dette i andre sammehenger.

En forutsetning for det jeg har skrevet angående oppgaver; jeg regner med at dersom man skal ha et bachelorstudie i luftfart så vil det medføre oppgaveskriving på lik linje med de andre bachelorstudiene.

Fint om det kan bli et universitetsstudie, men fordi det blir en dyr utdannelse (for Staten) så tror jeg neppe det vil blir mer enn 10-20 studieplasser pr. år. En slik utdannelse vil dermed aldri klare å dekke opp pilotbehovet i Norge/Skandinavia, og fremtidens piloter vil nok fortsatt belage seg på å punge ut store summer av egen lomme om de skal realisere sine drømmer. En slik utdannelse vil mest sannsynlig bare ta inn de med best karakterer og som kanskje ikke har de rette motivasjonene for å bli pilot.

Man får sørge for at dersom dette blir en realitet, så må luftfartsmiljøet stå sterkt på hva som skal ligge til grunn for å bli tatt opp, og prioritering av hvilke egenskaper som er viktigst og som skal telle tyngst.

men fordi det blir en dyr utdannelse

Click to expand...

Nå husker jeg ikke tallene, men da UiT startet opp dette prosjektet fikk jeg vite om 3-4 andre Bachelor studier som kostet mer. (Mener ett par ingeniør linjer var med)


Fra annet forum

Universitetet i Tromsø (UiT) jobber som kjent med opprettelsen av en 3. årig bachelor i luftfartsfag hvor første semester blir gjennomført i Tromsø og de resterende på Bardufoss. Mye vil bli likt den gamle utdannelsen på Bardufoss, men en god del er helt nytt. Bla. en viss mengde nødvendige akademiske fag. Studieplanen er godkjent og er tilgjengelig på hjemmesiden (se nederst).

UiT har organisert arbeidet som et prosjekt hvor overordnet målsetting er oppstart av studiet i løpet av 2008. For at vi skal lykkes med dette er vi avhengig av at alle avklaringer med ESA og Kunnskapsdepartementet (KD) er i boks. Dette ligger dessverre utenfor vår kontroll, men vi har løpende dialog med KD med hensyn til fremdriften.

UiT har inngått en avtale med Norsk luftfartshøyskole (NLH) om leie av lokaler på Bardufoss og vi har for tiden en liten stab i sving på Bardufoss med forberedelser til oppstarten. Arbeidet med skole- og driftstillatelser er i full gang og forventes levert Luftfartstilsynet innen 1. januar. Det samme gjelder vedlikeholdsordning og kvalitetshåndbøker. Behovet for luftfartøy og simulatorer er under utredning og skal ferdigstilles tidlig neste år. Personellbehovet er utredet og det vanskelige arbeidet med å tilsette og standardisere kvalifisert personell vil starte i løpet av 1. kvartal neste år.

Click to expand...

En av idéene her var ikke bare å skaffe samfunnet piloter med akademiske kunnskaper, men også akademikere med kunnskaper om flygning.

Samfunnet tar ikke kostnaden ved å utdanne leger og ingeniører (eller hva som helst annet) med begrunnelse i hva den enkelte kan få bruk for eller synes er kjekt å ha lært gjennom sin yrkeskarriere. Man tilbyr studier og fag på grunn av det behovet samfunnet har.

Har man som pilot først et godkjent universitetsstudium "i bunnen" kan man gå videre med fordypninger i meteorologi, aerodynamikk, medisin, økonomi, organisasjon, juss eller hva nå enn man måtte finne på - alt med vinkling mot luftfarten. Og dermed ville norsk luftfart bindes tettere opp mot det akademiske miljøet i Norge, til fordel for alle parter.

Så hva som er "vitsen" med en bachelorgrad i luftfart med tilhørende CPL/ATPL ligger egentlig ikke i hva den enkelte student kan få ut av det, men hvor nyttig dette er for samfunnet som helhet.

Nick Figaretto said:

Har man som pilot først et godkjent universitetsstudium "i bunnen" kan man gå videre med fordypninger i meteorologi, aerodynamikk, medisin, økonomi, organisasjon, juss eller hva nå enn man måtte finne på - alt med vinkling mot luftfarten.

Click to expand...

Jeg står klar for å undervise morgensdagens piloter om økonomi og luftfart..... Kanskje jeg kan be om å få betalt i form av flytimer...?

Nick Figaretto said:

Så hva som er "vitsen" med en bachelorgrad i luftfart med tilhørende CPL/ATPL ligger egentlig ikke i hva den enkelte student kan få ut av det, men hvor nyttig dette er for samfunnet som helhet.

Click to expand...

Hvilke stillinger trenger vi folk med den kompetansen til pr i dag, som ikke allerede dekkes bra nok av andre utdanninger?

Dag Viking said:

Hvilke stillinger trenger vi folk med den kompetansen til pr i dag, som ikke allerede dekkes bra nok av andre utdanninger?

Click to expand...

Jo det er enkelt... Det skader ikke å kunne noe om den bransjen man skal jobbe, og kanskje lede, i. Flysertifikater kombinert med en akademisk utdannelse gir et mye bedre grunnlag for en lederstilling, enn en som kun har en av delene. Tenk om den forrige sjefen og flysikringsdirektøren i Avinor faktisk kunne noe om luftfart før de begynte, da hadde du sluppet å fly via Sverige annenhvergang du skulle nordover de siste årene...

Det ville vært unaturlig av Luftforsvaret å sette en som ikke har flyskolen i bunn og de nødvendige krigsskoler og stabsskoler i lederstillinger.

Jeg må si at jeg fremdeles ikke helt skjønner dette. Fordi:
Hvis man skulle ta et 3-årig bachelor-program og bygge opp med flyging og ATPL-teori fra modellen som NAC hadde, så ville det ta 2 fulle studieår. Da sitter man igjen med 1 år med "tradisjonelle" bachelorfag. Hvem ville ta inn en pilot med "1 års tilleggsutdanning" til ATPL til en lederstilling i f.eks avinor, luftfartstilsynet eller OSL?

Jeg ser på forsøket til NAC og UiTØ på et siste desperat forsøk på å redde flyskolen i Bardufoss etter at SAS trakk seg ut. Å få den inn under statlig regi (og finansiering) var det eneste alternativet til nedlegging.

Hvis Norge kommer i pilotmangel, så kan det ganske enkelt løses ved å gi mye i stipend etter bestått ATPL. Hvis Norge trenger ledere med luftfartsutdanning, så kan man en bachelor i luftfart være løsningen, men uten flysertifikatdelen. Så lenge flygerdelen er med på å gi studiepoeng mot en bachelorgrad, blir utdanningen "for lett" til å gi noen mening i mine øyne.

Siden hindsight er 20/20, så er jeg utrolig glad for at jeg har min grad i noe helt annet enn luftfart. Dermed kunne jeg få meg jobb i en ganske annen bransje, da jeg ble fed up med det meste som har med fly og flyging å gjøre

De som tar bachelor fyller ofte på med en master etterhvert. Lederstilling får man ikke med ATPL og Bachelor, men senere "down the line" kan den være utslagsgivende for at du får den tilleggjobben du kanskje en gang fristes til å søke på (flygesjef, flight safety e.l.). Og skulle du miste flygerjobben pga medical eller generelle oppsigelser, skiller kanskje tilleggsutdannelsen deg fra mange av de andre søkerene.

Skulle jeg begynt på nytt sivilt fra starten, ville jeg ha sett på Embry Riddle først, tror jeg.