WSJ 2015: En opplevelse for livet!

F

FlyMads

ScanFlyer Blue
God dag / morgen / kveld / natt (du skjønner tegninga…)!
Nå har jeg fått ræva i gir og skal skrive om det største eventyret jeg har vært med på:
Jeg har hatt den gleden av å kunne få dra på den kanskje største, om ikke den mest spennende, reisen i livet mitt (Selvom jeg bare er 16).
Sommeren 2015 ble verdens største speiderleir arrangert i Yamaguchi, ved sydspissen av Japan:



Litt info om 23rd World Scout Jamboree:
- Arrangeres hvert 4. år
- De tre siste gangene har det blitt arrangert i Thailand (2003), Storbritannia (2007) og Sverige (2011)
- Neste gang (2019) arrangeres det i USA, med hjelp fra Canada og Mexico
- Det har blitt arrangert en gang i Norge, i 1975, i Lillehammer (Noen her som var der?)
- I år var det 33 838 deltakere
- Tema for i år: «WA» («A spirit of Unity»)
- Den Norske kontingenten stilte med 18 tropper, hver oppkalt etter en kjent, norsk polfarer. Hvorav 17 ½ var en uke i Hiroshima før leiren
- Min tropp het Tropp 3 «Erling Kagge»
- Erling kagge var den første som nådde Nordpolen, Sørpolen og Mt. Everest (Den såkalte «Three Pole Challenge»)
- Noen av de norske troppene fløy med Thai, Emirates, Finnair osv. Vi fløy med KLM
- Offisielle logoer:

Offisiell logo


Den Norske Kontingenten sin logo


Min tropp sin logo
 
Last edited:
Del 1: Første etappe
Dato: 21.7.15, 06:25
Rute: KL1140
Maskin: Embraer 190, PH-EZD,
Alder: Ca 6 år
Sete: 22D (Economy)

Siden flyet skulle dra 06:25 og 40 speidere skulle reise samlet, ble oppmøtet 04:30. Etter å ha diskutert litt ble det til at jeg, troppslederen og en til dro opp kvelden før og overnattet på SAS Park-Inn. Vi satte vekkerklokka på 03:00 og prøvde å sove (med reisefeber).


Da vi våknet ble det bare å ta på seg klærne, spise litt rundstykker og smøre matpakke.


Inne ved innsjekk var det en grei mengde folk, men det ble fortkaos rundt selv-innsjekken da noe var galt. Det viste seg at vi måtte bort til skranken og sjekke inn for hånd.

Jeg er ikke så vant til å fly, og når jeg har flydddet har det stort sett vært med SAS (da jeg var liten), Norwegian (1 gang), Braathens (da jeg var liten) og Thomas Cook, så jeg ble overrasket da vi fikk store og behagelige seter, mat og drikke på den knappe 1,5 timers turen nedover.



(Småfly parkering :P )

Del 2: På AMS
Da vi ankom stoppet vi på en plass som virket litt mer rotete enn det vanlige «Parker ved Gate…». Det virket som om alle småflyene ble kastet inn i et område av fullt kaos.

Alle 40 kom seg av flyet uten noen store problemer og da noen så en Starbucks bar det rett bort for 10 stk. Etter å ha prøvd å få kontroll på oss, sa lederne at vi måtte møte ved gaten senest 12:45. Hvis ikke ble det ikke noen Japan-tur. De fleste gikk ut til gaten, E20, og to av oss gikk til tuppen for litt spotting...
Lokalbefolkningen:




Chiller'n på triller'n

Besøkende:

Arke 787, PH-TFK


Suriname Airways A340-300, PZ-TCP


China Airlines A340-300, B-18806


EasyJet A320 W/ Sharklets, G-EZOR

Etter å ha sittet der og sett alt mulig rart av stort og smått, KLM og annet i omtrent 20 min, fant en 5-6 stk ut av at vi skulle leke gjemsel på en av Europas største flyplasser. Jada…
Det gikk bra det også (helt utrolig), og etter litt kortspilling, mat & drikke-handling og soving, var det på tide å gå ombord…
 
Last edited:
Del 3: The fun part starts…
Dato: 21.7.15, 14:40
Rute: KL867
Maskin: B777-300ER, PH-BVK «Yellowstone Nasjonalpark»
Alder: 2 år
Sete: 57K (Economy)



Vi fikk utdelt små hodetelefonøreproppesaker av noe slag og adapter, noe som var VELDIG deilig. For de som tok med seg hodetelefoner -.-
Like etter Take-off fikk vi noe å drikke og 10 peanøtter, de som var heldige fikk 11.


Etter litt over en time, et sted sør for Sverige og nord for Polen fikk de med allergier (Bl.a. meg) mat. Vi fikk en biffgryte av noe slag med nepe, rødbetter, «pearl onions», oliven og sikkert noe annet rart. Ved siden av fikk vi en litt tørr salat med gulrøtter og tomater. Det var frukt til dessert.



Etter maten var det bare å søke gjennom biblioteket av spill (som lagger :( ), filmer og musikk.


(Litt dårlig bilde, men det var god plass til en som er 175ish)



Neste måltid var et sted mellom Kina og Nord-Sør Korea. Vi fikk en rar eggerøre med tomatsaus og sopp. Når jeg sier rar mener jeg at konsistensen ikke var som den skal…



Så var det tid for landingen... (Video kommer)

Fortsettelse følger...
 
Kult dette her, altså!
Håper det blir litt 'speiderting' også. Har ikke vært aktiv selv, men fritiden i oppveksten var preget :)
 
God kok! Var selv i speidern back in the days og landsleiren på Austrått i 1997.

Maten så ikke akkurat appetittelig ut, men ellers er vel KLM eco som de fleste andre selskap.
 
Del 4: Hiroshima
Siden jeg er lat gidder jeg ikke å skrive masse om hvert bilde. Det kan hende at jeg kommer med historier eller noe sånt…

Det var mange som trodde at dette var en slags energidrikk, og det forstår jeg dem godt i, men dette var faktisk noe som liknet på hostesaft (Heldigvis ikke avføringsmiddel)


Mazdamuseum (Ja, man kan se rullebåndet, men det var fotoforbud der):




Litt småpushling og et 8 etasjer høyt spillhus!


Etasje 1-4 var av typen «arkadespill», i 5. og 6. etasje var det BARE bowlingbaner, og i 7. og 8. var det ping-pong, biljard, og dart.



En kveld så vi på en baseballkamp mellom Hiroshima Carps og Tokyo Giants. Det er plass til omtrent 35 000 på stadion og 850 av dem var nordmenn med norske flagg og som sang norske sanger :D

Obligatorisk "Let it go"-sang


Han kødden her løp rundt og hauset opp alle sammen, akkurat som en maskot skal :)




Dette er DEFINITIVT verdt å få med seg hvis man er i Japan! Det er så utrolig å få oppleve noe så stort! Det er ikke som i vesten hvor det ene lagets supportere slenger dritt mot det andre laget, her er alle venner og alle synger og heier som bare det! Selve kampen var ikke så spennende, resultatet ble 2-1 til Tokyo (Og alle poengene ble scoret i løpet av det siste kvarteret av den tre timer lange kampen), men det er stemningen som er det man kommer for!
Og selv om det er 35 000 på stadion tar det bare 15 minutter før ALLE er ute, og det er ganske utrolig.


Dagen etter delte troppen seg: Noen ble igjen i Hiroshima, noen dro til en strand i nærheten og noen få, inkludert meg, tok Shinkansen til Osaka, byttet der og tok lokaltoget til Kyoto. Siden hotellet vårt (Hotel New Hiroden) ikke lå så langt unna togstasjonen, dro vi litt senere enn det andre måtte. I Kyoto syklet vi i drøye tre kvarter før vi kom fram til målet: En Katanabutikk! Her var det mye snadder for knivglade speidere!



Det var utrolig god plass i toget!




Siden vi dro såpass langt gikk vi glipp av en fyrverkerifestival ved havna:
 
Søndag den 26. tok vi båten ut til Miyajima hvor den berømte Itsukushima Shrine (Ja, jeg googlet navnet) og torii-portalen er. Det gikk tamme rådyr rundt omkring og oppe i fjellsiden lå det templer og stier som førte deg til toppen av fjellet. Vi tok taubanen(e) opp til toppen og gikk ned igjen





Dagen etter var det tid for fredsmuseet. Som de fleste lærte i historietimene på ungdomsskolen, var det en krig som het 2. Verdenskrig. Etter at Japan angrep USA på Pearl Harbor i 1941, tok en stor del av krigen del i Stillehavet. Mange anser slutten på Stillehavskampanjen, slutten på krigen generelt. 6. august 1945 tok B-29 flyet «Enola Gay» av fra flyplassen på Tinian-øya. Toktet førte til at den første atombomben noensinne til å bli sluppet i krig, detonerte 600 meter over Hiroshima sentrum. Det skjedde 08:15 om morgenen (Noe vi kommer tilbake til). Etter at bomben detonerte sto det så å si ingenting igjen utenom noen bygninger som lå rett under 0-punktet. Her er noen bilder fra turen til museet:







Etter at vi var ferdig der hadde vi fått tid til å besøke generalsekretæren for «Mayors for Peace»-programmet. Grunnen til dette er at ordføreren i hjemkommunen til noen av oss kjente generalsekretæren. Vi fikk derfor en halv time med samtaler om fred, bildetakning og noe som må være den verste teen jeg har smakt (Den finnes overalt i Japan og smaker som hvete). I og med at dette var en høyt respektert mann med travelt tidsskjema og jeg satte rett ved siden av kunne jeg ikke la det bli noe igjen!


Etter å ha sovet på mange sterke og unormale følelser av hvor takknemlig man bør være, var det på tide å pakke sammen og reise til den egentlige grunnen for den lange reisen: Leiren.
 
Stas å lese om en tur på forumet man selv var med på :-D
Det var riktignok ikke samme flygninger eller eller tropp, men like fullt del av den rekordstore norske delegasjonen. Jeg var troppsleder i tropp #01 og vi fløy OSL-BKK-KIX med Thai. Samme på retur med en liten snartur inn til Bangkok :-)
 
Del 5: Grunnen til at vi kom

Ettersom det skjedde så mye, gidder jeg ikke skrive noe om hva som skjedde når, men bare komme med små kommentarer


En flokk nederlendere ved ankomst


Den japanske hæren var kalt inn som ekstra hjelp. Det de gjorde var at de hentet folk som hadde besvimt av varmen (Eller av andre årsaker, naturligvis)


Rett før åpningsseremonien. Det å stille opp i lange tog utenfor sceneområdet føltes som å være i et slags internasjonalt 17. mai tog! Det var så mange som sang og dansa på så mange forskjellige språk!



Det er ganske kult når en «flokk» japanske F-4 Phantoms (?) kommer dundrende over hodet på deg!


Vår fantastiske åpningsportal :)
(Ja, det var en snurredør)


Forskjellige typer Moccamastere à la speidern


Japanerne er ikke gode i engelsk og her er beviset. Det sto "Denger" istedenfor "Danger" på alle de 700+ aggregatene som sto rundt omkring og et sted hadde noen krysset over E-en og skrevet en A, så hadde en japaner krysset over A-en og skrevet en E.


En typisk JOTA (Jamboree On The Air) stasjon på leiren. Her kan man kontakte andre speidere (og ikke-speidere) via radiosamband og snakke med de. Selv har jeg snakket med noen fra Australia en gang mens vi satt på Hvaler...



Vi besøkte også et fuglereservat, noe de fleste av oss var VELDIG takknemlige for. Der kunne vi kjøle oss ned i bare 25 grader og vi kunne lade telefoner og kameraer :D


Om kvelden kontaktet noen romstasjonen ISS som fløy over oss. Her er de som var med på det (Ingen fra troppen vår deltok, tror jeg, utenom troppsledern)


Etter hvert som leiren passerte ble vi mer og mer slitne. Dette førte til et littegranne slækkere ryddingsordning...


Disse små j*vlene her var OVERALT om natta, og om dagen da du skulle kunne se dem, var de plutselig borte...


Litt reklame for den neste landsleiren (Leir som er hovedsaklig for norske speidere, men hvor man ønsker andre velkomne) inne i den norske kontingentens hovedtelt.
Alle kontingentene hadde sitt eget telt inne på torget. De kunne du besøke og få et inntrykk av speiding og kulturen i dette landet. Alle de nordiske lå omtrent samme sted :)
 
Dagen etter var den store smake-på-andre-lands-mat-dagen. Da gikk vi rundt og gjorde det vi kan best: spise andres mat.
Noen av britene hadde scouse (lapskaus), amerikanerne hadde S'mores, Australiere hadde noe av det verste du kan tenke deg: Vegemite (Google det) og vi hadde gått til anskaffelse av ingrediensene til sveler. Sveler var veldig populært :)



Den kvelden var det også en slags seremoni / konsert hvor bl.a. en fyr fra Red Bull Air Race dukket opp og holdt på med litt flyakrobatikk. Han lagde bl.a. leirlogoen og et smilefjes:




Det var også noen andre speidere der...



Gjett hvilket land som dukket opp med denne på vitenskapsmodulen...


Undertegnede på en solcelledrevet bil m/ plass til ca. en halv person. Jeg er 175-ish, men en av gutta i troppen var 195...


Panoramaforsøk. De fleste teltene på grusområder var brune etter leiren... Vi var utrolig heldige og delvis uheldige som hadde vårt område i utkanten. Vi hadde en svak bris som kjølte ned svette speidere og vi hadde gress som var behaglig og telt-vennlig. Ulempen var at hver gang vi skulle gjøre noe måtte vi gå i ca. 20 min. i varmen for å komme frem...


Underveis i leiren lærte vi et par ting: Japanerne er kjempeflinke til å planlegge, men når noe går skeis, klarer dem ikke fikse ordentlig opp i det. F.eks. var det bare ett lite supermarked for 30 000+ speidere og Scout Shoppen (butikk med leireffekter) var altfor underdimensjonert og det var flere hundre meter lange køer. Dette løste de etter 4-5 dager med å sette opp små drikkeboder rundt omkring som fikk avlastet supermarkedet noe, og de innførte et kø-system hvor man måtte komme å få en billett som sier når du kan komme inn i Scout Shoppen. Problemet da var at dette kø-systemet førte til en kø for å få en billett for å stå i enda en kø for å komme inn...

I tillegg hadde vi en som skulle ha en spesiell "diett", noe lignende Kosher. Problemet var at hver gang det var matutlevering måtte troppslederen våres bli med å krangle til seg de riktige ingrediensene pga en liten feil i systemet. Dette kunne ikke IST-erne som satt der rette opp i, så det skjedde gang etter gang. I tillegg var det flere andre problemer og til slutt sørget en nederlandsk underleir-sjef seg for å bytte ut alle de på mat-utleveringen og "ansette" nye. Den nye sjefen var en amerikaner. Han fiksa opp i alle problemene, og da troppslederen våres fortalte han om problemet til den ene speideren, grep han inn og fikk endret på problemet.
Det skjedde to-tre dager før vi dro hjem.

Andre ting vi gjorde var å dele oss opp i patruljene og dra på små utflukter. Disse var en del av programmet og noen (min patrulje) dro til en ape-park hvor vi danset en japansk dans og så på apekatter. Noen av de andre patruljene dro til en skole for utviklingshemmede barn, andre dro til en dyrepark med isbjørner (Som mange syntes synd på)




På leiren var det et område kalt "Faith and beleif zone". Her kunne du lære mer om andre religioner. På bildet lærer undertegnede å be i Shinto-religionen, rett før han går frem til alteret og faktisk ber (Dette har han selvfølgelig ingen bilder av...) :


Like ved lå leiren høyeste punkt:
 
6. August 2015 kl. 08:15, 70 år etter at Hiroshima ble utslettet, var hele leiren stille i ett minutt.

Den kvelden hadde vi utvekslingsbesøk med japanerne som bodde rett ved siden av oss. Der hadde vi, ganske ironisk, en lek som gikk ut på å sende bomben rundt i ring og ikke dø. Japanerne lagde kjempegod mat og de ble nok litt overrasket da noen av oss stilte opp i Kimono (Japansk nasjonaldrakt).


7. August var det tid for avslutningsseremonien. Har ikke så mye å kommentere, men et bilde sier vel mer enn tusen ord...




Edit: Han mannen som tok Selfie'et var forøvrig en fyr fra FN som fortalte at speideren er super bra!

Det var ikke mange som var spesielt begeistret for Marty Friedman, men men...




Den siste dagen var det en rar stemning i leiren. Noen hadde dratt etter avslutningsleirbålet kvelden før, men mange dro i løpet av formiddagen den 8. Vi derimot, skulle ta en buss som dro sent om kvelden. Det var derfor utrolig sørgelig og rart, men jeg var samtidig glad (ikke misforstå meg) da alle nordmennene på området vårt stilte seg opp langs veien og tok high-five med alle vennene våre fra det amerikanske området, og senere den japanske delen. Det var veldig spesielt i det japanerne hadde stilt seg opp og tok et avskjedsrop og vi svarte med et av våre. Det er en følelse og et øyeblikk du aldri kan beskrive.


Den siste solnedgangen i en leir som stadig pakker sammen mer og mer...


Trenger litt strøm før 8 timer på buss :P


Etter å ha hilst på en gammel venn fra en leir i 2013 og spist litt mat i IST-teltet (IST = International Service Team), satte vi oss på bussen for den 8 timer lange bussturen til Osaka.

Vel fremme, kl. 5 om morgenen, var det bare å sette seg ned og vente på check-in. Etter å ha passert glade flyvertinner og tvilsomme vakter var vi inne i avgangshallen. Der kjøpte jeg meg min første ting fra Starbucks og det var selvfølgelig ikke kaffe!


Fortsettelse følger
 
henrikvd said:
Stas å lese om en tur på forumet man selv var med på :-D
Det var riktignok ikke samme flygninger eller eller tropp, men like fullt del av den rekordstore norske delegasjonen. Jeg var troppsleder i tropp #01 og vi fløy OSL-BKK-KIX med Thai. Samme på retur med en liten snartur inn til Bangkok :-)
Click to expand...

Så kult! Hvor var deres område?
 
Flott rapport, var på jamboree noen ganger selv tilbake på begynnelsen av 80 tallet :P Morsomt å lese om slike store jamboreer :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Top