Vel, siden vi nå har kommet inn på bremser, så kan jeg jo drodle litt rundt hva jeg vet om bremser generelt, bremser i Ryanair, og hvordan det benyttes som et sparetiltak i selskapet. Jeg vil vel først, høyst oppriktig, starte med at bremser i likhet med fuelmanagement ikke har noe i denne diskusjonen om arbeidsvilkår å gjøre.
Det tekniske først; Det finnes ingen brake temp sensor på Ryanair sine 737-800. Fra Boeing kan man velge å få dem levert med et system som indikerer temperatur på en index fra 0 til 9.9. Dette har selskapet valgt å ikke ta med på utstyrslisten.
Videre prosedyre: Før hver landing regnes det ut landing distance som også inkluderer brake energy management. Noen faktorer inkludert; Hvor lang bane har vi (fixed), hvor stor hastighet og vekt har vi ved brakes ON (energy, reduseres med flaps), omgivelsesvariabler som temp og atmosfæriske forhold (energy absorbtion), samt management induced cost saving measurements ala brake (harder) to vacate. Alle disse regnestykkene ender opp med en grad av autobrake vi trenger for å stoppe innen den distansen vi ønsker (enten LDA eller antall meter fra threshold til en gitt exit. Graden av autobrake, vekt, hastighet og atmosfæriske forhold angir hvor varme bremsene blir (utregnet) og hvor lang tid vi trenger på bakken. Jeg har ikke den tabellen foran meg nå, men jeg kan komme tilbake med et eksempel på hvordan et slik regnestykken kan se ut hvis det er interesse for det.
Brake/Time cost saving measurement i Ryanair: I selskapet har det blitt regnet på av noen "smarte herremenn" at det på STN økonomisk lønner seg med autobrake 3 + flaps 40 for å komme av på intersection NR istedenfor LR. Det gir noen miles i redusert taxing hver flight. Gang det med x antall STN landinger for Ryanair så blir det kanskje noen nautiske mil og mange minutter spart hver eneste dag. Mindre tid med motoren igang = fuelsave. Hvis vi kan unngå overoppheting ved bruk av kun idle reverse, så oppfordres vi til det = fuel savings. Bremseslitasje og tear and wear ved bruk av flaps 40 vil være høyere enn ved å ikke ha det riktig så travelt. Legg til at det på toppen av det økonomiske regnestykket betyr at oppbremsingen for pax er langt mer ukomfortabel enn den kan være.
En kjapp oppsummering sier dermed at hver og en pilot selv må sense seg frem til om bremsene er for varme ved en walkaround. Akkumulert varme på korte legs er ikke endel av regnestykket vårt for å finne nødvendig tid på bakken
Når det er sagt, så vil jo ikke piloten ta av om han frykter det ikke er trygt - dette er et helt annet spørsmål enn hvordan piloten takler den latente frykten av å være under management by fear, og uten å definere én issue som verre enn den andre. Man vet aldri helt når man begynner å tenke på utenomfaglige ting som f.eks. ansettelsesvilkår, hvordan man skal få råd til å betale strømregningen, eller hvor man vil bli sendt når basen blir lagt med som en følge av at managementet klarer å finne seg fiender uansett hvor de snur seg el.l.