Det var torsdag og jeg var ferdig paa jobb. Det skulle bli deilig med langhelg, og skulle ikke paa jobb foer mandag formiddag. Tre uker igjen aa jobbe, saa skulle det bli ferie. Planen var aa se ann vind og vaer, og haape paa en tur nedover soerlandet eller svenskekysten med vaar 30 aar gamle Polar 25.
Vel tilbake paa jobb mandag formiddag sto jeg ikke oppfoert hvor jeg skulle vaere den dage. Innsjekk, paa gate, eller sitte med PAH (vekt og balanse). Det er ikke uvanlig at man glemmer aa oppfoere en person, saa ikke noe snodig med det. Jeg ble enig med vaktsjef at det var mest behov paa innsjekk. Noen timer senere fikk jeg telefon ned fra vaktleder: "IMM.... du har ferie du." Hva??? sier jeg, og drar rett opp paa kontoret. Vi sjekket etter, og det viser seg at jeg faktisk har hatt ferie siden jeg gikk av torsdag. Uten aa vite det.
Jeg fikk mer eller midre panikk. Hva gjoer man naa? Jeg ble ut vakten min, for det var jammen behov for meg paa jobb. Masse folk som skulle paa ferie. Ogjeg fant ut at jeg ogsaa maatte paa jobb tirsdag. Jeg har hatt opplaering i PAH (et dataprogram for vekt/balanseberegning) for to personer, og disse maate ha eksamen foer jeg tok ferie. Saa neste dag ble det haste-eksamen for disse to, og takk og lov for at de besto begge to. Klokka 12.30 kunne jeg dra fra jobben igjen. Naa var det ferie!
Yr kunne melde om regn paa tordsdag, fredag, loerdag, soendag, mandag, tirsdag og onsdag. Altsaa ikke et godt utgangspunnkt for tur med snekka. Ei heller aa bli hjemme i hagen. Etter to minutters diskusjon ble vi enige om aa ringe vaar gode venn i Virgin Atlantic paa Barbados, for aa hoere om det var godt med plasser ned og hjem, og det var det. fru Imm pakket koffertene for oss alle, mens jeg kjoerte "litt" over fartsgrensene inn til Fornebu hvor jeg kunne skaffe flybilletter for reisen. Full fart hjem, ned til mamma for aa handle for henne, slik jeg hadde lovet (mamma er lam). Og full fart ut i baaten for aa koble fra laderen til batteriene, og ta opp jolla som laa ulovlig fortoeyd paa enden av brygga.
Flyet til Koebenhavan skulle ha avgang om under en time, og jeg maate hjem og hente de andre, samt aa logge paa dataen og kjoepe billetter til CPH og London. Det var 5 minutter foer innsjekk stengte, og jeg var fortsatt i kjellerstua. Full fart ut med bagasjen i bilen, raske med meg alle regningene som maatte betales, og avsted bar det til Torp, i en fart som UP neppe ville likt. Vi var alt for sent til innsjekk selvfoelgelig, men de var snille med oss, og vi kunne springe rett om bord i LN WDH, som var nesten full. Jeg hadde puls paa 140 da vi satt oss. Ting skjedde veldig fort. 24 timer tidligere visste jeg ikke at jeg hadde ferie. Naa var vi paa vei til Barbados.
Flyturen var hyggelig og grei. Kaffe smakte godt og var gratis. Og det ble landing paa rute paa Kastrup. Bagasjen var bare merket til Kastrup, saa den maate vi ta ut, og gaa aa sjekke inn. SK 1501 skulle gaa om 35 minutter da vi skulle sjekke inn, og mye venting i sikkerhetskontrollen gjorde at vi maate loepe rett til gate. Det gikk saa vidt, og vi kunne sette oss vel tilrette i en flott Airbus 319. Jeg kan ikke huske aa ha flydd 319 paa aar og dag, saa dette var positivt. Flyet virket nytt og moderne, og hadde skjermer i taket hvor vi kunne foelge med paa kart hvor vi var osv. Dette har jeg ikke sett i SAS kortdistanse foer. Det var mye turbulens paa vei til Heathrow, og serveringen ble avbrutt 3 ganger underveis. Vi kjoepte ingen ting, og jeg innroemmer at jeg ikke er komfortabel med mye turbulens i marshoeyde.
Flyet gikk fra Kastrup omtrent paa rutetid, og det var mye folk ombord. Flott fly, og serveringen kan jeg ikke si noe om siden vi ikke verken spiste eller drakk.
(fortsettelse foelger)
Vel tilbake paa jobb mandag formiddag sto jeg ikke oppfoert hvor jeg skulle vaere den dage. Innsjekk, paa gate, eller sitte med PAH (vekt og balanse). Det er ikke uvanlig at man glemmer aa oppfoere en person, saa ikke noe snodig med det. Jeg ble enig med vaktsjef at det var mest behov paa innsjekk. Noen timer senere fikk jeg telefon ned fra vaktleder: "IMM.... du har ferie du." Hva??? sier jeg, og drar rett opp paa kontoret. Vi sjekket etter, og det viser seg at jeg faktisk har hatt ferie siden jeg gikk av torsdag. Uten aa vite det.
Jeg fikk mer eller midre panikk. Hva gjoer man naa? Jeg ble ut vakten min, for det var jammen behov for meg paa jobb. Masse folk som skulle paa ferie. Ogjeg fant ut at jeg ogsaa maatte paa jobb tirsdag. Jeg har hatt opplaering i PAH (et dataprogram for vekt/balanseberegning) for to personer, og disse maate ha eksamen foer jeg tok ferie. Saa neste dag ble det haste-eksamen for disse to, og takk og lov for at de besto begge to. Klokka 12.30 kunne jeg dra fra jobben igjen. Naa var det ferie!
Yr kunne melde om regn paa tordsdag, fredag, loerdag, soendag, mandag, tirsdag og onsdag. Altsaa ikke et godt utgangspunnkt for tur med snekka. Ei heller aa bli hjemme i hagen. Etter to minutters diskusjon ble vi enige om aa ringe vaar gode venn i Virgin Atlantic paa Barbados, for aa hoere om det var godt med plasser ned og hjem, og det var det. fru Imm pakket koffertene for oss alle, mens jeg kjoerte "litt" over fartsgrensene inn til Fornebu hvor jeg kunne skaffe flybilletter for reisen. Full fart hjem, ned til mamma for aa handle for henne, slik jeg hadde lovet (mamma er lam). Og full fart ut i baaten for aa koble fra laderen til batteriene, og ta opp jolla som laa ulovlig fortoeyd paa enden av brygga.
Flyet til Koebenhavan skulle ha avgang om under en time, og jeg maate hjem og hente de andre, samt aa logge paa dataen og kjoepe billetter til CPH og London. Det var 5 minutter foer innsjekk stengte, og jeg var fortsatt i kjellerstua. Full fart ut med bagasjen i bilen, raske med meg alle regningene som maatte betales, og avsted bar det til Torp, i en fart som UP neppe ville likt. Vi var alt for sent til innsjekk selvfoelgelig, men de var snille med oss, og vi kunne springe rett om bord i LN WDH, som var nesten full. Jeg hadde puls paa 140 da vi satt oss. Ting skjedde veldig fort. 24 timer tidligere visste jeg ikke at jeg hadde ferie. Naa var vi paa vei til Barbados.
Flyturen var hyggelig og grei. Kaffe smakte godt og var gratis. Og det ble landing paa rute paa Kastrup. Bagasjen var bare merket til Kastrup, saa den maate vi ta ut, og gaa aa sjekke inn. SK 1501 skulle gaa om 35 minutter da vi skulle sjekke inn, og mye venting i sikkerhetskontrollen gjorde at vi maate loepe rett til gate. Det gikk saa vidt, og vi kunne sette oss vel tilrette i en flott Airbus 319. Jeg kan ikke huske aa ha flydd 319 paa aar og dag, saa dette var positivt. Flyet virket nytt og moderne, og hadde skjermer i taket hvor vi kunne foelge med paa kart hvor vi var osv. Dette har jeg ikke sett i SAS kortdistanse foer. Det var mye turbulens paa vei til Heathrow, og serveringen ble avbrutt 3 ganger underveis. Vi kjoepte ingen ting, og jeg innroemmer at jeg ikke er komfortabel med mye turbulens i marshoeyde.
Flyet gikk fra Kastrup omtrent paa rutetid, og det var mye folk ombord. Flott fly, og serveringen kan jeg ikke si noe om siden vi ikke verken spiste eller drakk.
(fortsettelse foelger)
