Ja. Synes også naturen rundt der er fascinerende og vakker.
Torsdag 11 Januar - en Trip rapport duell!
- Thread starter dc-8-63
- Start date
Ja. Synes også naturen rundt der er fascinerende og vakker.
Her sitter jeg hjemme. På nytt litt oppesen etter å ha klart et kunststykke jeg ikke har fått til siden post-finanskrise, nemlig å booke en longhaul British Airways "book with money, upgrade with Avios". Altså at man booker en premium economy penger og automagisk blir oppgradert til Club for poeng mens man booker. Det sier kanskje litt om at det ikke er så gode tider. Eller bare et plaster på såret siden jeg er strippet for ære og titler. Flytter snart til Elba om de ikke tar seg sammen.
Men det skal jo ikke handle om mine gamle venner i BA, men om de nye i Flying Blue.
Delta One er rimelig bra. Ikke AF bra, men bedre enn KLM. Setet er ikke Finnair-fantastisk å sove eller slumre i, men det er bra. Det er mye plass og det er passe privat. Det er dør, men det er jo sånn tulledør som kun skjermer en mot små hunder og spedbarn. Pure marketing.
Maten er god, men ikke AF-god. Alt er jevnt over bra, og det kan jeg like. Det er alltid noe greier og kjekke lounger. Man får behovene dekket. I motsetning til f.eks E-piren på CPH. #skammeseg #etc #etc
Etter take off fikk jeg ganske raskt varme nøtter og GT.
Deretter kom de med forrett balja. Suppe var valgfritt, men du er bra sjuk om du velger bort suppe på fly. Blomkålsuppa var kjempegod sammen med mytji pepper og dekket egentlig behovet sammen med brød.
Hoveretten er samme som på reisen til Minneapolis og var helt grei. Dog bedre enn på utreisen. Sånn er det jo nesten alltid. At maten smaker best ut fra egen base.
Så til slutt var det en obligatorisk is til dessert. Rakk akkurat bilde før elefanten løp avgårde med den.
Etter dette sovnet jeg som en stein og våknet 20 minutter før landing. Våken, frisk og raskt.
Jeg hater å si det, men Schipol er jo også et f-ings fenomenal på connections. Sjelden køer. Denne gangen var det ikke en eneste sjel. Jeg hadde 55 minutter connection fra long haul til OSL flighten, men hadde fremdeles god tid til frokost på kantina.
Og så er det jo det at siste flight er ca 1:30 og ikke 2:20. Det teller litt det altså.
God benplass på rad 1
Ikke mye å skrive om siste flight. Var nokså fullt med 4 rader business. Jeg fikk meg til å tenke at "hva om de hadde brukt like mye på innholdet som disse kjempeflotte boksene designet av vriompeisen Marcel Wanders?". Det hadde jo vært kult
Men heldigvis var det bedre enn utreisen.
Til slutt var det sjukt deilig å komme hjem til oversmurfadoren.
Alt i alt veldig fornøyd egentlig. Ikke noe å sutre over. Høydepunktet var helt klart et popanlegg jeg fikk høre i Albuquerque og deretter hotellet og fisketacoene i Santa Fe.
Nå @dc-8-63... nå venter vi.
Men det skal jo ikke handle om mine gamle venner i BA, men om de nye i Flying Blue.
Delta One er rimelig bra. Ikke AF bra, men bedre enn KLM. Setet er ikke Finnair-fantastisk å sove eller slumre i, men det er bra. Det er mye plass og det er passe privat. Det er dør, men det er jo sånn tulledør som kun skjermer en mot små hunder og spedbarn. Pure marketing.
Maten er god, men ikke AF-god. Alt er jevnt over bra, og det kan jeg like. Det er alltid noe greier og kjekke lounger. Man får behovene dekket. I motsetning til f.eks E-piren på CPH. #skammeseg #etc #etc
Etter take off fikk jeg ganske raskt varme nøtter og GT.
Deretter kom de med forrett balja. Suppe var valgfritt, men du er bra sjuk om du velger bort suppe på fly. Blomkålsuppa var kjempegod sammen med mytji pepper og dekket egentlig behovet sammen med brød.
Hoveretten er samme som på reisen til Minneapolis og var helt grei. Dog bedre enn på utreisen. Sånn er det jo nesten alltid. At maten smaker best ut fra egen base.
Så til slutt var det en obligatorisk is til dessert. Rakk akkurat bilde før elefanten løp avgårde med den.
Etter dette sovnet jeg som en stein og våknet 20 minutter før landing. Våken, frisk og raskt.
Jeg hater å si det, men Schipol er jo også et f-ings fenomenal på connections. Sjelden køer. Denne gangen var det ikke en eneste sjel. Jeg hadde 55 minutter connection fra long haul til OSL flighten, men hadde fremdeles god tid til frokost på kantina.
Og så er det jo det at siste flight er ca 1:30 og ikke 2:20. Det teller litt det altså.
God benplass på rad 1
Ikke mye å skrive om siste flight. Var nokså fullt med 4 rader business. Jeg fikk meg til å tenke at "hva om de hadde brukt like mye på innholdet som disse kjempeflotte boksene designet av vriompeisen Marcel Wanders?". Det hadde jo vært kult
Men heldigvis var det bedre enn utreisen.
Til slutt var det sjukt deilig å komme hjem til oversmurfadoren.
Alt i alt veldig fornøyd egentlig. Ikke noe å sutre over. Høydepunktet var helt klart et popanlegg jeg fikk høre i Albuquerque og deretter hotellet og fisketacoene i Santa Fe.
Nå @dc-8-63... nå venter vi.
Last edited:
Nå @dc-8-63... nå venter vi. [/QUOTE]
Har bestemt meg for uavgjort, veldig gøy å følge dere begge to.
Sender deg en pm om premie
[/QUOTE]Har bestemt meg for uavgjort, veldig gøy å følge dere begge to.
Sender deg en pm om premie
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Det gikk litt fort i svingene når man kom hjem, fullt trykk i prosjektene på jobb og med 2 hunder og en flott kone går dagan unna !
Men senor Fnat har jo levert sitt, så jeg bør i hvertfall komme meg til London eller deromkring.
[/url]IMG_1791 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Etter middag med mere var det tid for «på med pysjamas og innta hvile stilling» var i grunn ikke helt klar for å sove, klokken hjemme var ved 18:00 tiden, så litt film med noe godt i glasset passet i grunn veldig godt:
Etter en runde med Speedbird IPA (en av mine absolutt favoritt øl - jenteøl er mye bedre enn gult øl!!) var det det tomt, så det kom et alternativ på bordet, legg merke til at ølet serveres med peanøtter, noe en kun får hjemme foran peisen
(små italienerinner tar godt vare på oss)
[/url]IMG_1793 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Etter endel film, litt søvn var det klart for frokost:
[/url]IMG_1799 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Briter skjønner The, Tea, Te - en Darjeling som smakte som perler !
[/url]IMG_1797 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Men som alltid, «All Good Things must come to a Landing»
LHR Terminal 5 er i grunn helt greit sted å komme frem til, Automatisk Pass kontroll tok 2 minutter, men min «venn» Billy Walsh mente jo at First Class passasjerer skulle ha noen form for Priority Tag på bagasjen, så kofferten min kom en god stund etter….nok til at National Express 07:55 til LGW putret av sted akkurat da jeg stod der med min billett
Og her begynte jeg å lese «the fine print» i Bongo Plus Pakken: «Not valid in UK, due to Brexit and some serious Fart Damage from a small Elefnat».
Så 08:10 National Express dukket opp ved 08:50ish, ikke noe stort problem annet enn en på en måte liker å sitte i Club Kantine med utsikt til fly enn et fortau ved Terminal 5:
[/url]IMG_1802 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Vel vel en kom seg frem til LGW, en plass som faktisk får Amerikanske Flyplasser til å fremstå som moderne :drunk: og elegante
Club innsjekk var et unntak, det var et stille elegant område, Fast TRack var nettopp det, Fast ! Og på Fawlty Towers maner (opp - ned - bort og opp igjen hvis fant en seg i en kantine og fikk en «Full English Breakfast» mens man observerte Norwegian med og uten Max.
Men senor Fnat har jo levert sitt, så jeg bør i hvertfall komme meg til London eller deromkring.
Etter middag med mere var det tid for «på med pysjamas og innta hvile stilling» var i grunn ikke helt klar for å sove, klokken hjemme var ved 18:00 tiden, så litt film med noe godt i glasset passet i grunn veldig godt:
Etter en runde med Speedbird IPA (en av mine absolutt favoritt øl - jenteøl er mye bedre enn gult øl!!) var det det tomt, så det kom et alternativ på bordet, legg merke til at ølet serveres med peanøtter, noe en kun får hjemme foran peisen
(små italienerinner tar godt vare på oss)
Etter endel film, litt søvn var det klart for frokost:
Briter skjønner The, Tea, Te - en Darjeling som smakte som perler !
Men som alltid, «All Good Things must come to a Landing»
LHR Terminal 5 er i grunn helt greit sted å komme frem til, Automatisk Pass kontroll tok 2 minutter, men min «venn» Billy Walsh mente jo at First Class passasjerer skulle ha noen form for Priority Tag på bagasjen, så kofferten min kom en god stund etter….nok til at National Express 07:55 til LGW putret av sted akkurat da jeg stod der med min billett
Og her begynte jeg å lese «the fine print» i Bongo Plus Pakken: «Not valid in UK, due to Brexit and some serious Fart Damage from a small Elefnat».
Så 08:10 National Express dukket opp ved 08:50ish, ikke noe stort problem annet enn en på en måte liker å sitte i Club Kantine med utsikt til fly enn et fortau ved Terminal 5:
Vel vel en kom seg frem til LGW, en plass som faktisk får Amerikanske Flyplasser til å fremstå som moderne :drunk: og elegante
Club innsjekk var et unntak, det var et stille elegant område, Fast TRack var nettopp det, Fast ! Og på Fawlty Towers maner (opp - ned - bort og opp igjen hvis fant en seg i en kantine og fikk en «Full English Breakfast» mens man observerte Norwegian med og uten Max.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Etterhvert ble statshemmeligheten avslørt - hvilken Gate flyet videre skulle gå i fra - BA maskinen skulle gå i fra den tragiske sirkel terminalen, et området det meste har forlatt, selv det lille toget som tidligere gikk ut dit har totalt gitt opp. Men en fant en A320 Operated by EuroFlyer:
[/url]IMG_1805 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Denne skulle ta meg til Spania, egentlig et helt nytt land på verdenskartet for meg. Som nevnt innledningsvis hadde jeg vært i Spania engang tidligere mens en fyr med navn Franco styrte !
Destinasjonen var Denia, flyplass var Alicante, en plass som imponerte meg, sånn cirka 1 Million bedre enn LGW ! Men først underveis med BA:
Tror dette er Nord Spania med Bilbao og gjengen:
[/url]IMG_1806 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Etter en Cocktail Hour var det tid for «Mat»:
[/url]IMG_1807 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Jeg er egentlig ganske enkel å fore, men denne selvdøde ihjel kokte Boiled Badger (Ok de snakket om Cod, men dette er klart Fake Cod) - det var faktisk ikke spiselig - noe som omtrent er en «first» for meg….
Ellers var det en interessant utsikt over Nord Spania, betydelig mer øde enn jeg hadde forestilt meg, snekledte fjell gjorde det ennå mer klart for meg at jeg absolutt har null peiling på Spania.
Jeg var meget imponert over Alicante flyplassen, bagasjen nå med Priority Tag, kom raskt, betydelig raskere enn OSL ! Og fant greit frem til Sixt, som tydelig hadde fått med seg at jeg kjenner Senor Cnausen, en bestillt Audi A1 ble til en Dagros 5 Sport - en slags Coupe SAV. Uansett det tok 4 sekunder å koble opp Apple CarPlay og der var min Favoritt PodCast - Pivot (med min Favoritt Feisty Lesbian - Kara Swisher og Prof G) muligens er ikke denne PodCasten lovlig i Florida eller Texas, men ingen vet mer om Tech Industry enn Kara (som også sammen med Walt Mossberg stod bak Code!)
Denia som har Diesel Trikk byr også på sol nedgang:
[/url]IMG_1822 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Noe godt i glasset:
[/url]IMG_1852 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG][/IMG]
Fin Bil:
[/url]IMG_1846 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Og meget god kaffe:
[/url]IMG_1853 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Helt greit å sitte ute i kortermet Polo Shirt med et glass hvit vin her (følger broder EB´s idee om hvit måned ):
[/url]IMG_1870 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Denne skulle ta meg til Spania, egentlig et helt nytt land på verdenskartet for meg. Som nevnt innledningsvis hadde jeg vært i Spania engang tidligere mens en fyr med navn Franco styrte !
Destinasjonen var Denia, flyplass var Alicante, en plass som imponerte meg, sånn cirka 1 Million bedre enn LGW ! Men først underveis med BA:
Tror dette er Nord Spania med Bilbao og gjengen:
Etter en Cocktail Hour var det tid for «Mat»:
Jeg er egentlig ganske enkel å fore, men denne selvdøde ihjel kokte Boiled Badger (Ok de snakket om Cod, men dette er klart Fake Cod) - det var faktisk ikke spiselig - noe som omtrent er en «first» for meg….
Ellers var det en interessant utsikt over Nord Spania, betydelig mer øde enn jeg hadde forestilt meg, snekledte fjell gjorde det ennå mer klart for meg at jeg absolutt har null peiling på Spania.
Jeg var meget imponert over Alicante flyplassen, bagasjen nå med Priority Tag, kom raskt, betydelig raskere enn OSL ! Og fant greit frem til Sixt, som tydelig hadde fått med seg at jeg kjenner Senor Cnausen, en bestillt Audi A1 ble til en Dagros 5 Sport - en slags Coupe SAV. Uansett det tok 4 sekunder å koble opp Apple CarPlay og der var min Favoritt PodCast - Pivot (med min Favoritt Feisty Lesbian - Kara Swisher og Prof G) muligens er ikke denne PodCasten lovlig i Florida eller Texas, men ingen vet mer om Tech Industry enn Kara (som også sammen med Walt Mossberg stod bak Code!)
Denia som har Diesel Trikk byr også på sol nedgang:
Noe godt i glasset:
Fin Bil:
Og meget god kaffe:
Helt greit å sitte ute i kortermet Polo Shirt med et glass hvit vin her (følger broder EB´s idee om hvit måned
):
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
A brief word from our Code Share Partner and Sponsor, Mr. Bald Eagle:
[/url]IMG_1980 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Søndag morgen i lobby`en:
[/url]IMG_1876 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Og litt munngodt før avreise ned til Alicante:
[/url]IMG_1823 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Litt drivstoff:
IMG_1824 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr [/IMG]
Opp til OSL var Norwegian et enkelt valg, SAS skulle ha 3x mer i Go - - . Hos Norwegian kunne jeg velge sete 2A som en kan like.
Vel ombord var det utsikt til denne som ikke skulle til OSL:
[/url]IMG_1877 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Det er lett å trives hos Norwegian helt grei benplass for meg:
[/url]IMG_1878 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Men noe er anderledes enn hos mitt lokal selskap som har gått 100% vekk fra plastikk:
[/url]IMG_1883 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Det smakte godt, men her kan Norwegian studere hva Alaska Airlines har redusert av Plastikk - mye bra hos Norwegian, men dette står til stryk !!
Søndag morgen i lobby`en:
Og litt munngodt før avreise ned til Alicante:
Litt drivstoff:
IMG_1824 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr [/IMG]Opp til OSL var Norwegian et enkelt valg, SAS skulle ha 3x mer i Go - - . Hos Norwegian kunne jeg velge sete 2A som en kan like.
Vel ombord var det utsikt til denne som ikke skulle til OSL:
Det er lett å trives hos Norwegian helt grei benplass for meg:
Men noe er anderledes enn hos mitt lokal selskap som har gått 100% vekk fra plastikk:
Det smakte godt, men her kan Norwegian studere hva Alaska Airlines har redusert av Plastikk - mye bra hos Norwegian, men dette står til stryk !!
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Ja en kommer i fra et dannet hjem, så en smaker på nesten allt
og det smakte Boiled Self dead Badger !
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
……at jeg ligger litt bak skjema med Trip rapporter er dagens understatement…er endelig nesten ferdig med prosjekt # 2 i aar, kunden har en russisk prosjekt leder og hun ser problemer i absolutt allt, er arrogant avbryter og som vi sier, «driving the clown car straight into the ditch». Til tross for hennes innsats lever vi skarpt i rute.
Men en uke «hjemme hos far(tm)» med tidsforskjell og uten hunder skal takes med paa lange turer er det plass til espresso, loepeturer og Trip rapporter.
Hadde igjen lagt inn en overnatting i London paa veien hjem, med American var det mulig aa ankomme Bainbridge tidlig paa ettermiddagen.
Mellom Oslo og London ble det BA 767 (rutenummer og ikke flytype) og jeg trives hos BA, det er jo litt som aa kjoere Land Rover, flott design i kabinen, klart spesielle Britiske loesninger (som ikke er for alle) men for oss som setter pris paa slikt er det lett aa trives.
Ute var det kaldt:
[/url]IMG_1924 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Avgang paa rute og etter deicing tok vi av mot nord, ikke mye aa se ut av vinduet. Raskt etter Fasten Seatbelts ble skrudd av, var besetningen paa plass med noe i glasset, er ikke helt i GT alderen og gikk for Tommy777 brus, som smakte utmerket.
Ris, kylling i karri ser kanksje perfekt ut, men det smakte aldeles fortreffelig:
[/url]IMG_1927 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Det ble ogsaa tid til en øl - Speedbird OG IPA er klart paa favoritt listen min:
[/url]IMG_1928 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Relativt raskt inn og vi fikk Gate ved T3 - saa det var vel bare 10.000 skritt til Immigrasjonen :lol: - Automatisk Passkontroll fungerer utmerket og siden bagasjen var sent «hele» veien hjem var jeg raskt ute og kunne legge i vei mot Hotellet.
Her hadde jeg hjemreisen bomskudd, fortrekker hoteller som ligger i gang avstand, liker aa kunne spasere uten aa vente paa en Hoppende Hotell buss, den tiden tilbringes langt bedre med noen Espressoer.
Siste turen bodde jeg paa Sofitel ved Terminal 5, som var utmerket, rent prismessig var Sofitel og Hilton Garden Inn ved T2/3 faktisk identisk og her valgte jeg totalt feil, skulle ha valgt Sofitel (not to Self alltid Sofitel).
Aa gaa fra T3 Arrival til Hilton garden Inn kan best sammenlignes med aa feilsoeke elektriske feil i en 1998 Range Rover P38 med Lucas Elektrisk anlegg, ganske raskt forsvant Skiltene med piler til Hilton……men plutselig dukket de opp igjen i Parkerings Anlegget til T2 (hvorfor var jeg der…don’t even ask !!).
Dette var helt klart et «Inn» - rommet var greit nok, men litt slitne tepper over allt gav ikke det beste inntrykket.
Men sov helt greit, dusjen var varm - men 0 kaffe paa rommet og kun en sliten kaffe automat la fort i vei tilbake til T3. Her var dagens foerste meget positive overraskelse, Fast Track sikkerhets kontrollen paa T3 er genial, det er slik sikkerhets kontroll skal vaere (pussig nok er sikkerhets kontrollen paa Lihue Hawaii utstyrt med en indentisk maskin - dog mangler T3 hønene som spaserer rundt paa Lihue
)
Etter de obligatoriske gave innkjøpene (Le Mer) til den lille italienrinnen var det tid for frokost, hadde valg mellom American Admirals Club eller American Express Centurion Lounge, her retta jeg opp alle feila frå i går…valgte Centurion som var perfekt, følg med i neste bolk!
Men en uke «hjemme hos far(tm)» med tidsforskjell og uten hunder skal takes med paa lange turer er det plass til espresso, loepeturer og Trip rapporter.
Hadde igjen lagt inn en overnatting i London paa veien hjem, med American var det mulig aa ankomme Bainbridge tidlig paa ettermiddagen.
Mellom Oslo og London ble det BA 767 (rutenummer og ikke flytype) og jeg trives hos BA, det er jo litt som aa kjoere Land Rover, flott design i kabinen, klart spesielle Britiske loesninger (som ikke er for alle) men for oss som setter pris paa slikt er det lett aa trives.
Ute var det kaldt:
Avgang paa rute og etter deicing tok vi av mot nord, ikke mye aa se ut av vinduet. Raskt etter Fasten Seatbelts ble skrudd av, var besetningen paa plass med noe i glasset, er ikke helt i GT alderen og gikk for Tommy777 brus, som smakte utmerket.
Ris, kylling i karri ser kanksje perfekt ut, men det smakte aldeles fortreffelig:
Det ble ogsaa tid til en øl - Speedbird OG IPA er klart paa favoritt listen min:
Relativt raskt inn og vi fikk Gate ved T3 - saa det var vel bare 10.000 skritt til Immigrasjonen :lol: - Automatisk Passkontroll fungerer utmerket og siden bagasjen var sent «hele» veien hjem var jeg raskt ute og kunne legge i vei mot Hotellet.
Her hadde jeg hjemreisen bomskudd, fortrekker hoteller som ligger i gang avstand, liker aa kunne spasere uten aa vente paa en Hoppende Hotell buss, den tiden tilbringes langt bedre med noen Espressoer.
Siste turen bodde jeg paa Sofitel ved Terminal 5, som var utmerket, rent prismessig var Sofitel og Hilton Garden Inn ved T2/3 faktisk identisk og her valgte jeg totalt feil, skulle ha valgt Sofitel (not to Self alltid Sofitel).
Aa gaa fra T3 Arrival til Hilton garden Inn kan best sammenlignes med aa feilsoeke elektriske feil i en 1998 Range Rover P38 med Lucas Elektrisk anlegg, ganske raskt forsvant Skiltene med piler til Hilton……men plutselig dukket de opp igjen i Parkerings Anlegget til T2 (hvorfor var jeg der…don’t even ask !!).
Dette var helt klart et «Inn» - rommet var greit nok, men litt slitne tepper over allt gav ikke det beste inntrykket.
Men sov helt greit, dusjen var varm - men 0 kaffe paa rommet og kun en sliten kaffe automat la fort i vei tilbake til T3. Her var dagens foerste meget positive overraskelse, Fast Track sikkerhets kontrollen paa T3 er genial, det er slik sikkerhets kontroll skal vaere (pussig nok er sikkerhets kontrollen paa Lihue Hawaii utstyrt med en indentisk maskin - dog mangler T3 hønene som spaserer rundt paa Lihue
)Etter de obligatoriske gave innkjøpene (Le Mer) til den lille italienrinnen var det tid for frokost, hadde valg mellom American Admirals Club eller American Express Centurion Lounge, her retta jeg opp alle feila frå i går…valgte Centurion som var perfekt, følg med i neste bolk!
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Som andre fra tid til annen er inne paa er jo ikke LHR T3 den mest attraktive terminalen, lavt under taket, masse mennesker og lange koer. Ofte er jeg ikke innom kantiner - Lounge etc, men paa T3 er det flott aa kunne trekke seg litt tilbake og forberede seg til 10 + timer i et fly sete. Denne morgenen startet jeg med Centurion Lounge som ligger litt bortgjemt i annen etage:
[/url]IMG_0018 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Jeg var kaffe toerst, dagens viktigste maaltid, kunne lett droppe alkohol om noedvending, men espresso den sitter veldig langt inne hos meg.
Selv etter sikkerhets kontroll, Taxfree handel var klokken 05:15 saa det var det en rolig morgen. Etter litt espresso var det helt greit med frokost og det er en solid Engelsk Frokost med Bangers, Bacon, stekte tomater og egg varianter. Allt smakte meget godt. Var mere paa Espresso enn alkohol paa denne tiden av dagen, men det er flott bar:
[/url]IMG_0019 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Interioeret er flott:
[/url]IMG_0021 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Greit aa sitte med litt jobb paa morgenen, men med morgen avgang 08:00 til Dallas ble det etterhvert tid til aa bevege seg mot avgangen. Tok en tur innom American Admirals Lounge ogsaa, skjoenner meget godt at Admiralene har forlatt stedet, vaerre belysning er det siden jeg har sett - brakte skumle minner fra Solbråtan stasjon paa Østfoldbanen, en meget sentral og viktig stasjon. Ved Solbråtan ligger det ennaa et Filadelfia Menighetshus, er litt for det huset, men er helt sikker paa at samme belysnings arkitekt har vaert sving baade paa Solbråtan og American Admirals Lounge T3.
Jeg var kaffe toerst, dagens viktigste maaltid, kunne lett droppe alkohol om noedvending, men espresso den sitter veldig langt inne hos meg.
Selv etter sikkerhets kontroll, Taxfree handel var klokken 05:15 saa det var det en rolig morgen. Etter litt espresso var det helt greit med frokost og det er en solid Engelsk Frokost med Bangers, Bacon, stekte tomater og egg varianter. Allt smakte meget godt. Var mere paa Espresso enn alkohol paa denne tiden av dagen, men det er flott bar:
Interioeret er flott:
Greit aa sitte med litt jobb paa morgenen, men med morgen avgang 08:00 til Dallas ble det etterhvert tid til aa bevege seg mot avgangen. Tok en tur innom American Admirals Lounge ogsaa, skjoenner meget godt at Admiralene har forlatt stedet, vaerre belysning er det siden jeg har sett - brakte skumle minner fra Solbråtan stasjon paa Østfoldbanen, en meget sentral og viktig stasjon. Ved Solbråtan ligger det ennaa et Filadelfia Menighetshus, er litt for det huset, men er helt sikker paa at samme belysnings arkitekt har vaert sving baade paa Solbråtan og American Admirals Lounge T3.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Vel fremme ved Americans Gate til Dallas var man fort «hjemme» i USA, masse hoeyelydte opprop, repeterer de samme beskjedene - lydnivaaet er slik at en helst bruker AirPods Pro 2 med AirPod Max utenpaa. Om British Airways er Land Rover, er American Airlines Chevy Surburban (ikke GMX Yukon XL, ikke Cadillac) men en raa Surburban.
Heldigvis hadde jeg tilpasset foereforholdene og kunne gaa ombord etter minutter og fant frem til dette kontoret:
[/url]IMG_1930 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
American’s besetning kan man forsiktig antyde at er noe i andre enden av skalaen fra Singapore «Girls» hos SQ - men igjen var solid glimt i oeyet og godt humør.
Avgangen jeg hadde til Dallas var rent serverings messig en merkelig opplevelse, naar menyen ble delt ut, kom det med foelgende kommentar «I am so sorry about this menu, can you belive it !! They must be smoking something that I am sure is banned in Texas»
Jeg trives med dette bortekontoret, er rimelig sikker paa at L1 ikke gaar hit
God plass til lange ben og flott utsikt:
[/url]IMG_1931 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Uansett bobler og noetter fungerer svaert bra:
[/url]IMG_1933 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Men saa ble det litt rart, forrett til Frokost ble litt merkelig:
IMG_1934 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr
Og hovedretten var ikke noen høydare:
[/url]IMG_1935 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Og AA er ogsaa enten ! (Enten Ost eller Dessert) det ble ost:
[/url]IMG_1936 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Osten var vel det beste, holdt meg til boblene. ellers var det en hyggelig flight med paafyll av det maatte oenske.
Heldigvis hadde jeg tilpasset foereforholdene og kunne gaa ombord etter minutter og fant frem til dette kontoret:
American’s besetning kan man forsiktig antyde at er noe i andre enden av skalaen fra Singapore «Girls» hos SQ - men igjen var solid glimt i oeyet og godt humør.
Avgangen jeg hadde til Dallas var rent serverings messig en merkelig opplevelse, naar menyen ble delt ut, kom det med foelgende kommentar «I am so sorry about this menu, can you belive it !! They must be smoking something that I am sure is banned in Texas»
Jeg trives med dette bortekontoret, er rimelig sikker paa at L1 ikke gaar hit
God plass til lange ben og flott utsikt:
Uansett bobler og noetter fungerer svaert bra:
Men saa ble det litt rart, forrett til Frokost ble litt merkelig:
IMG_1934 by Finn Erik Edvardsen, on FlickrOg hovedretten var ikke noen høydare:
Og AA er ogsaa enten ! (Enten Ost eller Dessert) det ble ost:
Osten var vel det beste, holdt meg til boblene. ellers var det en hyggelig flight med paafyll av det maatte oenske.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
DFW var paa mange maater det motsatte av LHR T3, stille og rolig i terminalen, mens Centurion Loungen var utrolig masete med opprop av alle mulige avganger lokalt i Loungen vaert 15 minutt, jeg fant det lille toget og kom meg over til den delen den siste flighten hjem til Seattle skulle gaa i fra.
Det var en A321 og jeg maa si at AA’s interioer er stilig:
IMG_1938 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr
1 A var helt greit:
[/url]IMG_1939 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Synes at American har et flott produkt i First Class, det smakte godt:
[/url]IMG_1940 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Ogsaa hadde de iskrem:
[/url]IMG_1941 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]
Det som trakk litt ned paa slutten var et det tok 1 time og 30 minutter foer bagasjen kom, uten noe saerlig informasjon. Ellers var det en flott tur hjem.
Det var en A321 og jeg maa si at AA’s interioer er stilig:
IMG_1938 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr1 A var helt greit:
Synes at American har et flott produkt i First Class, det smakte godt:
Ogsaa hadde de iskrem:
Det som trakk litt ned paa slutten var et det tok 1 time og 30 minutter foer bagasjen kom, uten noe saerlig informasjon. Ellers var det en flott tur hjem.