Torghattenulykken 6. mai 1988

Egil

ScanFlyer Gold
I morgen er det 20 år siden den tragiske Torghattenulykken utenfor Brønnøysund hvor 36 mennesker omkom!

Var en god reportasje om dette i lokalavisa på lørdag, desverre ikke publisert på nett, men regner med det finnes nok av historier om ulykka og flere kommer det vel i morgen på selve dagen!

Disse omkom i flyulykken

Flybesetning:
Flykaptein Bjørn Hanssen (58) Bodø
Andreflyger Johannes Andal (31) Florø
Cabinpersonale Eirin Lyngmo (30) Tromsø

Passasjerer:
Arvid Malvin Meier Aune (44) Sandviksberget
Harry Antonsen (44) Træna
Jan Ivar Baardsen (27) Eidkjosen
Mildrid Baadsvik (38) Bangsund
Aud Edvardsen (35) Ålesund
Ronny Edvarsen (14) Ålesund
Jonny Eidissen (46) Rørvik
Terje Johan Gustavsen (42) Mosjøen
Monica Helander (26) Bodø
Arnfinn Husø (45) Sandnessjøen
Endre Iveland (32) Bodø
Randi Lovise Johansen (29) Brønnøysund
Berit Johansen (24) Brønnøysund
Colbjørn Karlsen (50) Bodø
Lars Kristian Lauritsen (82) Brønnøysund
Tove Marianne Moe (25) Brønnøysund
Alf Nilssen (59) Oslo
Evelyn Nilssen (55) Oslo
Lill Heidi Nilsen (27) Bodø
Jan H. Pettersen (34) Leknes i Lofoten
John Petter Pettersen (46) Brønnøysund
Emil Rakvaag (47) Gladstad
Atle Runung (29) Oslo
Randi Skille (30) Brønnøysund
Roger Skille (11) Brønnøysund
Gunnar Skaar (19) Langevåg
Halvard Skaar (50) Langevåg
Hilde Skaar (16) Langevåg
Paal Henning Skaar (17) Langevåg
Torill Skaar (38) Langevåg
Kjell Stavang (42) Brønnøysund
Kjell Magne Teigen (21) Tromsdalen
Ellen Westerfjell (21) Brønnøysund

E!
 
Kjente en av de omkomne, RIP Endre!

Her er forresten Havarikommisjonens rapport.

Var faktisk den ulykken som fikk meg inn i Luftfartsverket, visste ikke at det fantes noe som het AFIS før dette. Halvåret etterpå dukket jeg opp på Stokka for å starte OJT. Kjenner godt han som var på vakt på Brønnøy den kvelden, og selvsagt også de som ble involvert på Stokka.
Mvh,
 
Last edited:
RIP alle, og mine medfølelser til de etterlatte....

Jobbet selv i WF på den tida, og min Far satt i WF's interne havarikommisjon, så det ble en tung tid i heimen på den tida, som det var i -82, -90 og -93 også....

Fader'n fløy faktisk havarikommisjonen fra BOO til BNN samme kvelden, og den turen sitter tungt i han enda...

Huff, R.I.P !
 
Tenk at det kun var en passasjer bosatt i Sandnessjøen som var med på flyet..
Synd at flesteparten av passasjerene skulle i konfirmasjon hos familiemedlemmer både i Sandnessjøen og i Brønnøysund:O
 
Husker denne ulykken godt. Jeg var fem år og hadde bodd i Sandnessjøen frem til 1987. Hadde vært på torghatten og hadde allerede da et sterkt forhold til Widerøe og de grønne flyene. Husker at de spilte trist musikk og "viste triste bilder" på tv'en den kvelden eller var det dagen etterpå....
 
Husker denne dagen.

Jeg var relativt nylig flyttet nedover etter fem år på Barudfoss. Noen WIF-flyvertinner jeg kjente fortalte meg om ulykken mens vi stod i kø for å komme inn på Barock.

Det ble en litt spesiell kveld på by'n. Jeg kjente ikke noen av de som omkom, men det gjorde selvfølgelig WIF-jentene.
 
En god dokumentar med mange sterke, personlige historier. Det som gjorde aller sterkest inntrykk på meg var at en hel familie på to foreldre og tre barn på utsletta. Filmen går jo langt i å plassere skyld på en tredjeperson i cockpit.
 
.... Filmen går jo langt i å plassere skyld på en tredjeperson i cockpit.
Nei, skylden blir uten omsvøp plassert hos fartøysjefen. Approach-prosedyrer (briefing om kart, nav-aids, MAP, høydegjennomgang) ble ikke gjort. Havarikommisjonen sier at samtalene med en (bekjent?) ble viktigere enn samhandling med F/O, og konkluderer med at samhandling mellom fartøysjef og F/O brøt sammen. Fra rapportens side 51:
En årsak til at besetningssamarbeidet brøt sammen, synes å kunne tilskrives at førtøysjefen tilsynelatende tilgodeså samtaler med den omtalte passasjer i stedet for å konsentrere seg om føingen av fartøyet.
Jeg har hatt mange klappseteturer - også med DHC-7 Bodø-Skagen - og da fikk jeg klar melding fra venstresetet: Vi starter nedstigning, ingen prat og forstyrrelser før vi er nede!

Og mobiltelefonsporet kan vi dømme ut.
 
Verdig og flott dokumentar. Husker godt at jeg lå inne med MTB i Bergen havn den helgen. Tragiske, men gode historier - bra fortelling. Og så er jeg så glad for dokumentarfilmskapere som velger fortellerstemmer med omhu - Nils Nordberg må være Norges beste. Interessant samfunnsperspektiv å se at det var HV-soldater som måtte hente ut de forulykkende. Var vel nevnt i teksten etterpå at det var flere som har vært preget i etterkant, og den ansvarlige politimannen orket jo ikke å snakke i filmen heller. Som et annet litt sidespor så ser man jo også hvordan formidlingen av nyheter skjer på en annen måte i dag enn den gang.
 
Ser reprisen på NRK2, nå

Bare et spørsmål. Hører at det sies "QNH ti-tjueto" eller "QNH ten-twentytwo" i programmet av flygelederen. Er det korrekt prosedyre? Skal ikke alle tallene sies hver for seg? Altså "QNH one-zero-two-two"?
Vil ikke et utydelig radiomottak av slik vital opplysning, kunne føre til feil flyhøyde dersom man stiller høydemåleren feil etter QNHen som man trodde man hørte?
 
Ser reprisen på NRK2, nå

Bare et spørsmål. Hører at det sies "QNH ti-tjueto" eller "QNH ten-twentytwo" i programmet av flygelederen. Er det korrekt prosedyre? Skal ikke alle tallene sies hver for seg? Altså "QNH one-zero-two-two"?
Vil ikke et utydelig radiomottak av slik vital opplysning, kunne føre til feil flyhøyde dersom man stiller høydemåleren feil etter QNHen som man trodde man hørte?


Ten twenty two er på ingen måte akseptabel måte å lese QNH på. Jeg har heller aldri opplevd den varianten over radioen. Vet ikke hva som var vanlig i 1988, men jeg tviler på at det var noe annerledes.

Har ikke lest transcriptet fra kommunikasjonen mellom afis/fly, men tviler på at ten twenty two ble sagt.
 
Back
Top