Da var to dager med konferanse et tilbakelagt stadium, og man må sette kursen hjemover. Jeg hadde innlegg i den siste sesjonen på en fredag ettermiddag, noe som begrenset reisemulighetene hjem en del. Den valgte reisa ble med Bristish Airways fra Thessaloniki til London Gatwick, buss til London Heathrow, overnatting der, og så SAS morgenfly til Oslo og så rett hjem til Værnes.
Hotellet klarte å skaffe en drosjesjåfør av den gode gamle sorten, så turen ut til flyplassen gikk i ganske så rekordfart, med filskifter og en total mangel på respekt for veioppmerking. Egentlig var det litt ok siden hotellet lå på andre siden av byen, og vi måtte kjøre gjennom byen med sine lyskryss og folk.
Enveis-kombinasjonsbilletter er dyre! Alltid. Forskjellen mellom økonomi og business på denne billetten var vel 7-8%, og da var valget egentlig enkelt, det var bestilt en foran-gardina-tur. Jeg fløy med BA på business en gang for noen år siden også, men da var det streik hos cateringselskapet på LHR så vi fikk bare servert kjeks og te den gangen.
Vel ute på flyplassen oppdaget jeg at flyet gikk en time senere enn hva jeg hadde klart å innprente. Sånn kan det gå. De åpnet innsjekken, og et helt reiseselskap med pensjonister sto klare for innrykk. En hyggelig mann kikket på meg, dresskledd med hvit skjorte og slips som jeg var, spurte han om jeg fløy Club Europe? Joda. Jeg ble geiledet foran alle de gamle (skal vel bli gammel en gang jeg også og ikke synes om sånn). Innsjekk gikk greit, måtte bære kofferten over til sikkerhetskontroll av bagasje selv, men den hyggelige mannen ble med, og jammen fikk jeg ikke mange venner blant pensjonister og studenter da også, han åpnet en port, og jeg var plutselig førstemann til å avlevere kofferten. Så åpnet han opp så jeg fikk gå først gjennom sikkerhetskontrollen. Jaja, noe skal man ha igjen for alle C-pengene. Innenfor sikkerhetskontrollen hadde BA bestilt plass til meg i loungen til Olympic. Den var ikke av de største nei:
Men, det var strøm, litt mat og internett. Og lokal rødvin på små flasker, som ikke var den verste vinen jeg har smakt på en god fredagsettermiddag/-kveld:
Det ble klart for avgang, passkontrollen gikk greit, og vi ble busset ut fra utgang 17. Ute på plassen ventet BA 2643, satt opp med en Boeing 737-436, G-DOCN som fløy første gang for nokså nøyaktig 19 år siden. Jeg liker å sitte på fremste rad, og hadde fått sete 2C, med helt ok beinplass:
Det var sju stykker foran gardina, og vi hadde fem rader til disposisjon. Resten av flyet var ganske så fullt, noen få ledige seter var det der bak. Sjefen i kabinen var en hyggelig mann, som ordnet med klær, puter, lys ++ for oss der fremme før avgang. Vi takset ut til rett tid, men ble stående en stund før vi fikk kjøre ut på rullebanen og ta av. Det var litt streik i Hellas, blant annet var det fem avganger til Athen som var forsinket. Da var det godt å tenke på at jeg ikke hadde tur hjem via den greske hovedstaden!
Denne gangen ble det også kjeks og te i business, men heldigvis også litt mer. Vi fikk valget mellom en vegetarrett og (overraskelse) kylling. Jeg valgte det siste. Slett ikke så dårlig valg:
Maten var skikkelig god den! Siden det var fredagskveld på flyet ble det en flaske rødvin til maten også. Flytiden var beregnet til ca tre timer, og da fikk jeg igjen ryddet litt i eposter og gamle filer, til litt hyggelig musikk på ørene.
Vi landet etterhvert nokså på rute på Gatwick, har aldri vært der. Men, i mørket er alle katter grå, så det helt store inntrykket av flyplassen fikk jeg ikke. Jeg tuslet bort og kjøpte billett hos "National Express" til Heatrow T5. Bussen kom, ny og flott buss, og alle tre passasjerene fikk sitteplass. Det tok en times tid å kjøre. Det var vanskelig å tro at vi kjørte mellom et par av de største europeiske flyplassene ved en av europas største byer, hadde det ikke vært for at det var motorvei og at alle kjørte på feil side av veien kunne jeg nesten ha trodd vi kjørte Rv3 gjennom Østerdalen. Det inntrykket forandret seg fort da vi nærmet oss Heathrow. Alltid artig å være i nærheten av den flyplassen, du kikker opp på himmelen og ser en endeløs strøm av landingslys bortover. Det har alltid imponert meg at de faktisk avvikler trafikken på bare to rullebaner.
På T5 ble jeg stående og vente nesten en halv time før Hiltons hotellbuss plukket oss opp og kjørte mot T4, og hotellet. Skikkelig kjedelig flyplasshotell, men duger når man bare skal kle av seg og hoppe i seng:
Jeg sto opp klokka halv fem, dusjet, og resepsjonen fikk ordnet med drosje bort til T3. Morgenjuice i SAS-loungen, men den blir det ikke noe bilde av.
SAS-maskina til Oslo venter rett utenfor, ser at det er LN-RPZ som skal fly oss, rett bortenfor står søskenbarnet fra Finland, en Blue1 717. Det er litt for mørkt til å ta bilder, kanskje det blir rett før avgang. Oppflgingsrapport kommer!
Hotellet klarte å skaffe en drosjesjåfør av den gode gamle sorten, så turen ut til flyplassen gikk i ganske så rekordfart, med filskifter og en total mangel på respekt for veioppmerking. Egentlig var det litt ok siden hotellet lå på andre siden av byen, og vi måtte kjøre gjennom byen med sine lyskryss og folk.
Enveis-kombinasjonsbilletter er dyre! Alltid. Forskjellen mellom økonomi og business på denne billetten var vel 7-8%, og da var valget egentlig enkelt, det var bestilt en foran-gardina-tur. Jeg fløy med BA på business en gang for noen år siden også, men da var det streik hos cateringselskapet på LHR så vi fikk bare servert kjeks og te den gangen.
Vel ute på flyplassen oppdaget jeg at flyet gikk en time senere enn hva jeg hadde klart å innprente. Sånn kan det gå. De åpnet innsjekken, og et helt reiseselskap med pensjonister sto klare for innrykk. En hyggelig mann kikket på meg, dresskledd med hvit skjorte og slips som jeg var, spurte han om jeg fløy Club Europe? Joda. Jeg ble geiledet foran alle de gamle (skal vel bli gammel en gang jeg også og ikke synes om sånn). Innsjekk gikk greit, måtte bære kofferten over til sikkerhetskontroll av bagasje selv, men den hyggelige mannen ble med, og jammen fikk jeg ikke mange venner blant pensjonister og studenter da også, han åpnet en port, og jeg var plutselig førstemann til å avlevere kofferten. Så åpnet han opp så jeg fikk gå først gjennom sikkerhetskontrollen. Jaja, noe skal man ha igjen for alle C-pengene. Innenfor sikkerhetskontrollen hadde BA bestilt plass til meg i loungen til Olympic. Den var ikke av de største nei:
Men, det var strøm, litt mat og internett. Og lokal rødvin på små flasker, som ikke var den verste vinen jeg har smakt på en god fredagsettermiddag/-kveld:
Det ble klart for avgang, passkontrollen gikk greit, og vi ble busset ut fra utgang 17. Ute på plassen ventet BA 2643, satt opp med en Boeing 737-436, G-DOCN som fløy første gang for nokså nøyaktig 19 år siden. Jeg liker å sitte på fremste rad, og hadde fått sete 2C, med helt ok beinplass:
Det var sju stykker foran gardina, og vi hadde fem rader til disposisjon. Resten av flyet var ganske så fullt, noen få ledige seter var det der bak. Sjefen i kabinen var en hyggelig mann, som ordnet med klær, puter, lys ++ for oss der fremme før avgang. Vi takset ut til rett tid, men ble stående en stund før vi fikk kjøre ut på rullebanen og ta av. Det var litt streik i Hellas, blant annet var det fem avganger til Athen som var forsinket. Da var det godt å tenke på at jeg ikke hadde tur hjem via den greske hovedstaden!
Denne gangen ble det også kjeks og te i business, men heldigvis også litt mer. Vi fikk valget mellom en vegetarrett og (overraskelse) kylling. Jeg valgte det siste. Slett ikke så dårlig valg:
Maten var skikkelig god den! Siden det var fredagskveld på flyet ble det en flaske rødvin til maten også. Flytiden var beregnet til ca tre timer, og da fikk jeg igjen ryddet litt i eposter og gamle filer, til litt hyggelig musikk på ørene.
Vi landet etterhvert nokså på rute på Gatwick, har aldri vært der. Men, i mørket er alle katter grå, så det helt store inntrykket av flyplassen fikk jeg ikke. Jeg tuslet bort og kjøpte billett hos "National Express" til Heatrow T5. Bussen kom, ny og flott buss, og alle tre passasjerene fikk sitteplass. Det tok en times tid å kjøre. Det var vanskelig å tro at vi kjørte mellom et par av de største europeiske flyplassene ved en av europas største byer, hadde det ikke vært for at det var motorvei og at alle kjørte på feil side av veien kunne jeg nesten ha trodd vi kjørte Rv3 gjennom Østerdalen. Det inntrykket forandret seg fort da vi nærmet oss Heathrow. Alltid artig å være i nærheten av den flyplassen, du kikker opp på himmelen og ser en endeløs strøm av landingslys bortover. Det har alltid imponert meg at de faktisk avvikler trafikken på bare to rullebaner.
På T5 ble jeg stående og vente nesten en halv time før Hiltons hotellbuss plukket oss opp og kjørte mot T4, og hotellet. Skikkelig kjedelig flyplasshotell, men duger når man bare skal kle av seg og hoppe i seng:
Jeg sto opp klokka halv fem, dusjet, og resepsjonen fikk ordnet med drosje bort til T3. Morgenjuice i SAS-loungen, men den blir det ikke noe bilde av.
SAS-maskina til Oslo venter rett utenfor, ser at det er LN-RPZ som skal fly oss, rett bortenfor står søskenbarnet fra Finland, en Blue1 717. Det er litt for mørkt til å ta bilder, kanskje det blir rett før avgang. Oppflgingsrapport kommer!
