KBP-MSQ (Aerosvit Economy Class)
VV 485
KBP-MSQ
Vindu
Economy Class
Den siste kvelden i Kiev ble et herlig sjøslag av godt ukrainsk kaliber. God mat, øl, blankt vann som ikke smakte vann, lite søvn (eller egentlig ingen søvn), og vips – det var tid for å sette kursen mot flyplassen utenfor Kiev. På mirakuløst vis hadde vi klart å gjøre noe fornuftig kvelden i forveien – passfoto til visumsøknaden var i orden – men anskaffelsen av Euro hadde vi besluttet å utsette til vi kom på KBP (nok av minibanker og valutahaier der).
Lite trafikk så tidlig på morgenen.
Vi skulle fly ut fra den gamle terminalen.
Vi var nok i overkant tidlig ute, ettersom innsjekk til vår flyvning var ikke åpnet enda. Vi hadde imidlertid nok å gjøre og gikk i gang med ’Operasjon Euro’. Jeg fant nærmeste minibank, inn med kortet, English, pin, Euro, mange pipelyder, kort returnert. Mission failed. Tilsynelatende på grunn av manglende Euro i maskinen. ”Jaja, ingen krise”, tenkte jeg, vel vitende om at det var flere minibanker og vekslingsbyråer. Da minibank nummer to også spyttet ut kortet uten å lage den magiske seddeltellelyden, begynte uroen så smått å melde seg. Eller var det fylleangst? Alltid litt vanskelig å skille de to.
Vi måtte dermed stille oss i en ubarmhjertig lang kø hos ett av flyplassens to vekslingsbyråer. Tidsbruken per kunde var lang, men det ble omsider vår tur. Jeg tok steget frem, men bare for å se at damen bak skranken klasket en hvit papirlapp på det skuddsikre(?) glasset og forsvant inn på bakrommet. Akkurat som da innsjekk gikk åt skogen i DOK noen dager tidligere, ble jeg stående igjen som en måpende burape – dog på utsiden av vekslingsburet. Det viste seg at de nå skulle ha pause – på ubestemt tid. Folk bak meg i køen snakket om 2-3 timers pause, så her var det bare å gi opp.
Siste mulighet var vekslingsbyrå nummer to, men der rakk vi ikke å komme frem til skranken engang før de meddelte at de hadde tekniske problemer. De regnet med å være i drift igjen etter lunsj, eller omtrent tre timer etter at vi hadde landet i Minsk.
…hvis vi i det hele tatt fikk bli med flyet.
De hviterussiske visumreglene er herlig finurlige. De endres både titt og ofte, men norske borgere hadde på avreisetidspunktet i teorien krav på visum ved ankomst, ettersom vi ikke har noen hviterussisk ambassade/konsulat i Norge. Dette koster imidlertid ekstra, samt at det må betales i kontanter. Hvilket vi ikke hadde.
Da innsjekkingen åpnet, var det ingen problemer med å få boardingkort. Visum var de ikke nevneverdig interessert i, så det begynte å se lyst ut. Det gjorde heller ingenting at ruten ble flydd av DAT, og ikke med en eller annen eks-sovjetisk flytype.
De har jeg fordommer mot, berettiget eller ei.
Dårlig med plass til mine sommerbrune bein.
SAS Plus?
Noen ganger sier et bilde mer enn tusen ord.
Droppet måltidet, men takket ja til et glass vann. Alkoholen fikk vente til etter at vi var ferdig med immigrasjonen.
Kjedelig flyvær.
Smått utrolig at vi kom oss helskinnet frem, med tanke på at flyet mistet to rotorblad underveis.
Vel fremme i Minsk var det tid for den etter hvert mye omtalte immigrasjonen. På MSQ har de, hvis jeg ikke husker feil, to immigrasjonsluker, men det var kun én som var åpen. Det ble derfor litt venting før det ble min tur. Jeg gav passet mitt til karen bak skranken, men sa ingenting. Jeg gikk for ’hjelpeløs turist’.-strategien.
Immigrasjonsoffiseren bladde litt i passet mitt, kikket nærmere på mine tidligere hviterussiske visum, men fant (selvsagt) ingen som var gyldig. Fortsatte deretter å bla i noen papirer, men fant ingenting. Til slutt så han opp på meg og spurte om jeg hadde visum? Jeg sa at vi ikke hadde det, men at vi ønsket ’visa on arrival’. Han spurte så om vi hadde invitasjon, noe vi heller ikke hadde. ”Please go sit down”, sa immigrasjonsoffiseren og lukket luken.
”Jaja, vi er i hvert fall ikke sendt i retur”, tenkte jeg. Vi ble sittende i et kvarters tid før det kom en dame fra flyplassens eget reisebyrå. Hun hadde åpenbart opplevd lignende turister før, for nå gikk det unna. Papirer ble fylt ut og signert, ja, alt var klappet og klart.
”That will be 240 Euros” (husker ikke det eksakte beløpet, men var noe i de baner), sa hun.
”Well”, sa jeg. ”One more thing, you see, we don’t really have any Euros….”
Etter litt oppgitt øyehimling gikk hun bort til immigrasjonskameraten vår, som leverte dagens mest oppgitte sukkelyd. Han tok en telefon og ba oss vente. Etter et par minutter kom det to kvinner fra flyplassens tollkontor. Jeg ble bedt om å slå følge med de til flyplassens vekslingskontor, men de måtte eskortere meg ettersom det lå på den andre siden av tollen.
”I need 240 Euros, please”, sa jeg og ga Visakortet mitt til den hviterussiske solstrålen bak skranken. Etter en ny runde med papirer og signaturer fikk jeg en enorm bunke med sedler tilbake. Konstaterte raskt at jeg hadde fått hviterussiske rubler, men jeg tenkte som så at hun jo måtte skjønne tegningen her, og at dette sikkert var en grei løsning for immigrasjonskontoret. Ansiktsuttrykket til immigrasjonsoffiseren da jeg kom tilbake med rublene var ubetalelig – for å si det mildt - og jeg skjønte raskt at rublene ikke var noen suksess. Jeg prøvde å forklare at det ikke var jeg som hadde gjort noe feil, men det ble på ny ringt etter de to kvinnene fra tollkontoret – som nok en gang fulgte meg ned til valutahaien.
Nå presiserte jeg klart og tydelig at jeg måtte ha Euro, noe jeg fikk, men ikke uten at jeg tapte litt i dårligere vekslingskurs. Planlagt svindel? Med 240 Euro i hånd, signerte papirer, passfoto og et harem av kvinner fra diverse offentlige etater ved min side, fikk vi omsider stempel i passet og anledning til å entre landet. Vel og merke etter at vi hadde betalt en obligatorisk helseforsikring tilsvarende to Euro.
På veien ut spurte jeg reisebyråkonsuleten om vi var de mest hjelpeløse turistene hun hadde møtt på.
"No, the Italians are much worse"
Hvordan er det mulig...?
Fortsettelse følger...
Kan informere om at jeg fikk fortgang i mine planer om en tur til Hviterussland, så det blir en liten tur om et par uker :colgate: (Visum ordnet jeg via ambassaden i Finland
)
