Jeg har gode minner fra Geiteryggen. For over 20 år siden (tror jeg det må ha vært) fløy jeg med Teddy Air fra Sola til Geiteryggen. På Sola ble vi passasjerer kjørt med en liten minibuss ut til et bittelite fly. Det var ingen flyvere der så bussjåføren ble litt usikker, men etter en kort stund kom to karer slentrende over asfalten. Den ene bar på en pumpekanne med kaffe, den andre bar på papp-kopper. Det viste seg å være flygerne. Vi gikk om bord, pumpekanna og papp-kopp-stabelen ble plassert midt på gulvet og den ene flygeren forkynte med et smil: "Bare ta kaffe hvis dere vil". Fin tur.
Dagen etter skulle vi hjem. En trivelig eldre mann sjekket meg inn og tok imot kofferten (det viste seg etter hvert at han gjorde alt som skulle gjøres på Geiteryggen). Da avgangstiden nærmet seg kom mannen og tok boardingkortet fra meg og min medpassasjer (vi var bare to) og så gikk vi tre bort til flyet som sto parkert et stykke unna. Den trivelig mannen dro rullekofferten min etter seg - det var visst bare sjekket inn en koffert den dagen. Ute ved flyet var det en flyger - han så forfjamset på oss. "Kommer dere alt nå?" sa han. "Ja", sa den eldre mannen. Vi passasjerene sa ingenting. "Det er avgangstid nå", sa mannen. Flygeren tittet på klokka, men ble ikke synderlig stresset da han så hva den var. "Vi har ikke fuel", sa flygeren. "Hæ??" sa den eldre mannen. Han så nå (for første gang) litt irritert ut og kjeftet på flygeren. Han ba deretter oss to passasjerer innstendig om ikke å røre oss av flekken (hvilket vi etterkom) og så gikk han og hentet en traktor med tank-tilhenger. Den trivelige eldre mannen klatret opp på vingen, skrudde av tank-lokket og tittet nedi hullet. "Oi", sa han "her var det ikke mye fuel nei". Han begynte å fylle mens han nok en gang beklaget seg angående de to surrebukkene som ikke klarte å passe klokka. Etter en stund tok han ut slangen, tittet nedi hullet, smilte til oss og sa: "Litt til". Jeg tittet på den andre passasjeren og han tittet tilbake. Vi sa ingenting. Nok en gang tok den eldre mannen slangen ut av hullet og tittet nedi - nå var han tydeligvis fornøyd. Han skrudde på tank-lokket, samlet sammen slangen og kjørte vekk traktoren. Vi var jo etter hvert blitt nokså forsinket, men ingen virket å bry seg nevneverdig om det. Vi hadde fuel og vi hadde kaffe så da kunne vi fly til Sola. Det var også en fin tur.
