Re: Sikkerhetslanding vs. nødlanding
det er noe uregelementært - altså noe man ikke ønsker å gjennomføre, altså noe som skaper/kan skape frykt og redsel - H
Du mener nok "unormalt" istedetfor "uregelementært", Oanes. Det er ingenting ureglementært ved å gjøre det som må gjøres ut fra den situasjonen som oppstår, og det er heller ikke opp til passasjeren å bestemme hva som er innenfor eller utenfor reglene.
En motorfeil (f eks), som besetningen har drillet på en million ganger, og i tillegg briefer før hver avgang - kan man egentlig kalle den unormal selv om den oppstår sjelden? Og er den unormal dersom ingen legger merke til den?
(I teorien - og i praksis, jeg har prøvd - trenger ingen legge merke til at en av flyets to motorer må slås av i det nedstigning fra cruise begynner, og til man står på gaten).
Og om et fly lander med "ureglementært" lite drivstoff vil heller ingen merke det, før fuellingselskapet ser hvor lite som er igjen på tankene, dersom det ikke er rapportert inn (det ER en rapporteringspliktig om man har brukt av landingsreserven, og det er selvfølgelig generelt lite lurt å lande med ureglementært lite fuel med mindre man har blitt utsatt for noe som umulig kunne forutsies).
I passasjerens øyne kan "alt" oppfattes som unormalt og grunn til nervøsitet, dersom man er disponert for nervøsitet; fra den minste lyd, til litt urolig luft flyet stiger sakte gjennom i toppen av skylaget. Men alle er ikke nødt til å dele den samme oppfatningen, og til syvende og sist trenger ikke enkeltpersoner fjernt fra operasjonen av flyet sin følelse av dramatikk - enten det er mennesker i kabinen, i avisredaksjoner eller bloggere - å reflektere graden av unormalitet eller reell risiko i situasjonen. Snarere tvert imot - de kan godt være diametralt motsatt i de fleste tilfeller. Også i de tilfeller det er ekstremt høy risiko og passasjerene er de første som har merket det, som i de første stadiene av brann på et toalett bak i flyet.
Et siste eksempel; I Lambourne (LAM) holding over London, kan fly ligge stablet oppå hverandre mellom 9000 fot og 20 000 fot, med tusen fots høydeseperasjon. Når man svinger der, med 25-30° krengning, og det ligger et annet fly rett over og litt til siden, vil passasjerer ha opplevelsen av at det er veldig nært, og det er det også - kun 300 meter - og kanskje med en variasjon i svingradiusen som gjør at det føles som om det i tillegg er på kollisjonskurs. Er flyet veldig stort føles det enda nærmere. Dramatisk? Klart det føles slik! Kunne et bilde fra kabinen derfra følge tittelen "Norsk fly nær kollisjon over London" skrevet av en sensasjonshungrig sommervikar på jakt etter oppslag og fast ansettelse i en tabloidavis? Helt sikkert. Men virkeligheten ville ha vært at i begge flyene vet man om hverandre, man er separtert på riktig måte av flygelederne, og dersom en skulle finne på å stige ned i en "okkupert" flight level ville både TCAS/ACAS (det transponderbaserte antikollisjonssystemet), visuell utkikk og årvåkne flygeledere som har sett det før, være gode faktorer i å redusere den reelle risikoen betraktelig. Igjen; oppfattelsen av dramatikk og "unormalhet" kan være - og er normalt - veldig forskjellig fra den reelle risikoen.
Fortsatt god - og trygg - påske!
