Det har som nevnt nå blitt ca 200 mil og jeg stusser over hvor lite kjedelig det er med mil etter mil.. noen ganger sitter man bare og glor mens familien dupper av og blir helt satt ut.. Trodde de lange strekningene ville bli kjedelige, men det er noe nytt hele tiden.. Barna og FruS sitter bare og gliser og glor.
Bilen brummer og brummer - Midtiblinken hadde rett.. nå er full tank nede i 650 kroner [emoji16]
Akkurat dette er en av mine favoritt greier med USA. Alt er bare så skinnsykt digert og tidvis "uendelig". Det er noe med den horisonten som alltid virker å bergta meg litt.
Fin trip report så langt. har du noe sånn kart over reisen eller noe? Og selvsagt USA mange advarsler om krypdyr man skal være obs på hehe, kan ikke risikere søksmål. Apropos det rareste jeg har sett av et slikt advarselskilt var i Taiwan hvor de advarte mot snacks (de mente snakes) som var i skogen, litt lost i translation av og til.
Da var vi vel fremme i Austin.. Herregud for noen herlige dager og fantastiske naturopplevelser. Svingte innom Oklahoma og senere Fort Worth for lunsj på veien videre ned. Da ble det nære 450 mil med "Debbie" og selv de tre yngre var overrasket over hvor fort disse dagene gikk og hvor flott dette var.
Ganske vemodig at det er over, men neste år blir det nye stater og nye muligheter. For et land og for et folk.. Her har en del norske grinebitere masse å lære.
Etter fantastiske Fort Worth ble Austin en liten skuffelse, men nå har vi helgen til å la byen motbevise dette. Ble i overkant hipster og for lite Texas for vår smak. Måtte sette på plass en kelner på middagen, som faktisk brått gikk fra arrogant til hyggelig.
JW Marriott er deilig og hjørnerommet falt virkelig i smak.
Da er "Debbie" fylt opp for siste gang og levert på Avis AUS. 4330 kilometer - tørst som en nordlending, men en fantastisk doning. Fire ting som gjorde hun bra til å være amerikansk var: Veldig bra lys, fullintegrert Google Maps (selv i Head Up display), fullintegrert Spotify og på en så lang tur det viktigste: velfungerende aktiv cruise control.
Austin synes vi var så der, så det ble en mini-roadtrip i går også til San Antonio som ga det siste lille inntrykket av Texas. Nå er det kjærlighetssorg til turen, men godt man reiser sammen og skal på "hytta" i USA.
Nå er det Delta Premium på ei litta A220 som en av oss synes blir meget spennende.
Da fikk man tid til å kjede seg litt på A220en (nesten litt deilig) så da en oppdatering..
Som sakt var loungen på AUS skikkelig bra og stor (de til og med hadde 2025 style europeiske toaletter). Alle dønn hyggelige og godt utvalg i det meste. Boardingen var akkurat som den skal.. kom ned en vindeltrapp fra loungen og rett på gate 4 hvor alle allerede var om bord.
Det som skjedde var at jeg hadde booket AUS-ATL-TPA for å få med gode gamle 757en. Dette fant FruS ut og jeg måtte booke om til direkte og da med en A220.
Sitter nå på Comfort+ som kostet et par tusenlapper mer noen måneder siden og så langt ikke verdt det.
Crewet er herlig merkelig (han ene må være 140 år gammel) og flyet er meget komfortabelt og ganske god plass.
Nå har kapteinen varslet svært bumpy ride så jeg gliser og må "legge på" - Snakkes.
En liten update fra the Griswolds. Turen fra Austin til Tampa gikk meget smooth og det er veldig deilig å lande innenriks. Her fungerer priority tags meget bra og våre fem kofferter kom blandet de to første. Vi stod vel ved Sixt skranken ca 30 minutter etter landing. Der jobbet "Darryl" med hockey-sveis som hadde gått salgskurs, men glemt sjarmen.
Han mente vi skulle få en Ford Expedition XL som vi takket pent nei til. Vi kunne få en X7 med kraftig Platinum-rabatt på en uaktuell sum. Han spurte etter avvisningen om hva vi fløy og vi svarte Delta. Da sa han "wow - lucky you" da hadde han en super-rabatt på X7 til 400 dollar pluss tax osv. Da stoppet CFOen meg og sa nei så vi gikk ned for å hente bilen. Der spurte vi pent om å få snakke med manager som var en meget hyggelig ung fyr som etter litt Seinfeld-retorikk om hvordan "upgrade based on availability" fungerte og så var X7 vår uten tillegg.
Debbie II er bedre enn Debbie I på alt bortsett fra at GMCen var tre ganger så tøff. Nydelig to timers kjøring sørover før man sjekket in på en meget snasen kåk i Cape Coral hvor det blir ni dager med ultra-nyting.
This site uses cookies to help personalise content, tailor your experience and to keep you logged in if you register.
By continuing to use this site, you are consenting to our use of cookies.