Helt fantastisk... Man lever seg helt inn..
Retro Trip Rapport - Del 1 (av 3 ?)
- Thread starter dc-8-63
- Start date
Hypern
ScanFlyer Rusty
Wiki Wiki bussene kjørte ihvertfall rundt på HNL i 2011, avstanden til de ytterste gatene er relativt lang og flightene der møtes ofte av en slik buss man kan velge å ta til baggage claim eller man kan gå. De fungerer også som en skyttelbuss til interisland og commuter terminalen. Uansett en stillig rapport om hvordan ting var i "gamle dager" - ihvertfall for oss som ikke en gang var påtenkt. Jeg har noen vage minner om at jeg fikk en boks fra Kardemomme by på et SAS eller Braathens fly på 90 tallet, det tror jeg ikke SAS har i dag.
Last edited:
Helt herlig...:up:
Mange minner ble dratt fram. Spesielt bestille reiser i gamle dager og hvilke hjelpemidler vi hadde som ville gjøre alt sjæl..
I slutten av syttiåra og åttiåra hadde jeg god kontakt med Bennett Reisebyrå i Lillestrøm. Der tøffet jeg inn hver begynnelsen av hver måned og tok med meg hjem forrige måneds ABC.. Fikk av og til tak i OAG...
En ting til UTA som du nevner. Hadde en flott tur med dem t/r CDG-SIN via CMB.. Husker godt at jeg var litt betatt av selskapet..
Mange minner ble dratt fram. Spesielt bestille reiser i gamle dager og hvilke hjelpemidler vi hadde som ville gjøre alt sjæl..
I slutten av syttiåra og åttiåra hadde jeg god kontakt med Bennett Reisebyrå i Lillestrøm. Der tøffet jeg inn hver begynnelsen av hver måned og tok med meg hjem forrige måneds ABC.. Fikk av og til tak i OAG...
En ting til UTA som du nevner. Hadde en flott tur med dem t/r CDG-SIN via CMB.. Husker godt at jeg var litt betatt av selskapet..
Aaah ... those were the days ... Ja, AOG'en var fin pauselektyre på jobben. 'Nei nå flyr KLM med jumbo mellom AMS og LON igjen. Skal vi ta en tur i morgen?'
Forøvrig den tørreste flighten jeg har tatt. De serverte ingenting. Absolutt nada. Ingen av oss 28 ombord fikk så mye som en vanndråpe.
Forøvrig den tørreste flighten jeg har tatt. De serverte ingenting. Absolutt nada. Ingen av oss 28 ombord fikk så mye som en vanndråpe.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Nå har jeg nok ennå ikke helt nådd frem til Bora Bora og Fnatheim, men jeg prioriterte reiser og opplevelser over det å ha en "gammal Amazon" (Amazon var på denne tiden en bil og ikke en bokhandel!)
Det var vel OAG og ABC - OAG var interessant i og med at den bygget opp "speilvendt" - en slo opp Destinasjonen og fant rutene dit - mens ABC viste alle rutene fra avreise byene.Aaah ... those were the days ... Ja, AOG'en var fin pauselektyre på jobben. 'Nei nå flyr KLM med jumbo mellom AMS og LON igjen. Skal vi ta en tur i morgen?'
Forøvrig den tørreste flighten jeg har tatt. De serverte ingenting. Absolutt nada. Ingen av oss 28 ombord fikk så mye som en vanndråpe.
Dette er fremdeles en av mine største reise opplevelser og i tillegg til Fly Logg skrev jeg også "Journal" i form av "MindMap" - hjernekart noe jeg alltid har brukt og har i lang tid vært involvert med Mindjet noe som kan føre til en bok om emnet (dog ikke publisert i Norge - det har en forfatter ikke råd til:angryDette var trivelig lesning! Veldig morro at du får med så mye detaljer etter nesten 30 år
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Dag 2 - Honolulu - 06 Januar 1984
Aloha!
Selv om en først var i seng ved 02:00 tiden førte 12 timers tidsforskjell til allerede 07:00 var man meget klar for en ny - og ikke minst frokost (Breakfast in America) - spisesalen på Holiday Inn (å kalle det Resturant blir bare feil) hadde nydelig utsikt til en parkeringsplass - ikke en palme å se, men i en kort gangavstand lå en stor flyplass med mange muligheter ! Uansett skulle jeg innom Qantas for å få utbetalt de lovte USD 100.00 til nødvendige innkjøp og høre eventuell status på min savnede Samsonite.
En stor forkskjell fra dagens flyplasser var at en på denne tiden kunne gå igjennom en meget forenklet sikkerhetskontroll helt uten billett og "Airside" er alltid mye morsomere enn "Landside" og spesiellt på Honolulu International - den er veldig åpen så en herlig blanding av "lukten av Jet-1A" Tropisk Hage og varme Trade Winds var en perfekt start på dagen (for de som har vært på Honolulu i de siste årene spiste jeg frokost på det som i dag er Kona Brewpub) i 1984 var dette en en typisk Amerikansk "Coffee - Shop"
Heldigvis hadde jeg vært litt forutseende og skiftet til litt lettere og mere praktiske klær i Seattle (som ID reisende og spesielt når Kastrup var involvert - var det en streng "dresskode" som det sikkert kan skrives bøker om ikke minst om våre Danske "Kollegaer":8 men langermet skjorte og jeans var ikke akkurat perfekt for de 28 gradene i skyggen Honolulu bød på - dessuten var det jo en strand og muligheter for igjen å svømme i Stillehavet !
Uten koffert - betød også null badebukse - så de USD 100.00 som Qantas uoppforderet bød på (forøvrig var dette et raust beløp på denne tiden - hotell rommet mitt kostet USD 48.00).
På tidligere reiser i USA hadde jeg tatt grunnkurs og bestått "Exact Fare Only" på busser og stilte med mine 60 Cent når "The Bus" kom - en absolutt artig bussreise som gikk igjennom både China Town og de Japanske bydelene før Waikiki. Første stopp var Crazy Shirts og Hilo Hattie (begge i full drift den dag i dag) på Ala Moana shopping Mall - etter en rask shopping runde - merkelig tar slike runder betydlig lenger tid i disse dager når en har med "konsulent" i form av en Italiensk Kone
Neste del av planen var Waikiki - og hvorfor ikke benytte de meget få fordelene en vinterblek Norsk hudfarge bød på - ingen ville stille spørsmål om en var gjest - turist på Sheraton Waikiki - flott strand ! Vel innsmurt med Ambre Solaire med en Solfaktor betydlig over skonummer var en klar for Stillehavet og Waikiki. (fortsettes)
Mahalo!
Aloha!
Selv om en først var i seng ved 02:00 tiden førte 12 timers tidsforskjell til allerede 07:00 var man meget klar for en ny - og ikke minst frokost (Breakfast in America) - spisesalen på Holiday Inn (å kalle det Resturant blir bare feil) hadde nydelig utsikt til en parkeringsplass - ikke en palme å se, men i en kort gangavstand lå en stor flyplass med mange muligheter ! Uansett skulle jeg innom Qantas for å få utbetalt de lovte USD 100.00 til nødvendige innkjøp og høre eventuell status på min savnede Samsonite.
En stor forkskjell fra dagens flyplasser var at en på denne tiden kunne gå igjennom en meget forenklet sikkerhetskontroll helt uten billett og "Airside" er alltid mye morsomere enn "Landside" og spesiellt på Honolulu International - den er veldig åpen så en herlig blanding av "lukten av Jet-1A" Tropisk Hage og varme Trade Winds var en perfekt start på dagen (for de som har vært på Honolulu i de siste årene spiste jeg frokost på det som i dag er Kona Brewpub) i 1984 var dette en en typisk Amerikansk "Coffee - Shop"
Heldigvis hadde jeg vært litt forutseende og skiftet til litt lettere og mere praktiske klær i Seattle (som ID reisende og spesielt når Kastrup var involvert - var det en streng "dresskode" som det sikkert kan skrives bøker om ikke minst om våre Danske "Kollegaer":8
men langermet skjorte og jeans var ikke akkurat perfekt for de 28 gradene i skyggen Honolulu bød på - dessuten var det jo en strand og muligheter for igjen å svømme i Stillehavet ! Uten koffert - betød også null badebukse - så de USD 100.00 som Qantas uoppforderet bød på (forøvrig var dette et raust beløp på denne tiden - hotell rommet mitt kostet USD 48.00).
På tidligere reiser i USA hadde jeg tatt grunnkurs og bestått "Exact Fare Only" på busser og stilte med mine 60 Cent når "The Bus" kom - en absolutt artig bussreise som gikk igjennom både China Town og de Japanske bydelene før Waikiki. Første stopp var Crazy Shirts og Hilo Hattie (begge i full drift den dag i dag) på Ala Moana shopping Mall - etter en rask shopping runde - merkelig tar slike runder betydlig lenger tid i disse dager når en har med "konsulent" i form av en Italiensk Kone
Neste del av planen var Waikiki - og hvorfor ikke benytte de meget få fordelene en vinterblek Norsk hudfarge bød på - ingen ville stille spørsmål om en var gjest - turist på Sheraton Waikiki - flott strand ! Vel innsmurt med Ambre Solaire med en Solfaktor betydlig over skonummer var en klar for Stillehavet og Waikiki. (fortsettes)
Mahalo!
Wowzer... Denne hadde sklidd helt under radaren min.
Fenomenalt artig å lese. Det må ha vært litt mer spesial å reise til Fnatheim i 1984, for å si det sånn.
Gøy å lese at du hang deg opp i Bora Bora utfra et postkort som hang på kontoret. Jeg hadde litt det samme. Det var et bilde jeg så på nett, som jeg la som skrivebordsbakgrunn. Gikk i flere år og siklet på det bildet av Bora Bora før jeg omsider fikk reist.
Gleder meg til mer.
Fenomenalt artig å lese. Det må ha vært litt mer spesial å reise til Fnatheim i 1984, for å si det sånn.
Gøy å lese at du hang deg opp i Bora Bora utfra et postkort som hang på kontoret. Jeg hadde litt det samme. Det var et bilde jeg så på nett, som jeg la som skrivebordsbakgrunn. Gikk i flere år og siklet på det bildet av Bora Bora før jeg omsider fikk reist.
Gleder meg til mer.
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Re: Retro Trip Rapport - Del 2 (av 3 ?)
Det er paa hoey tid aa fortsette denne Trip Rapporten :8: litt inspirert av at jeg akkurat har startet ny jobb i et firma som har oppdrag i Micronesia i tillegg til Hawaii, Guam, Okinawa og Shanghai.
Ettermiddagen den 6 Januar ble tilbrakt i spenning - om kofferten ikke kom ville det nok bli svaert vanskelig aa fortsette ut i Stillehavet - "slappet" av med litt spotting:
[url=https://flic.kr/p/EduqMj]
Mid_Pacific_Air_NAMC_YS-11A by By Richard Silagi, on Flickr[/URL]
Mid Pacific var et av mange selskaper som forsoekte med LCC mellom holmene, de holdt paa mellom 1982 og 1988.
Ved midnatt ble stor lettelse da min Samsonite kom som en av de foerste paa bagasjebaandet, naa var jeg endelig klar for neste del. Med avgang 06:30 ble det en kort natt og 04:30 var jeg paa plass i en lang innsjekkingskoe for Air Micronesia som skulle ta meg til Majuro Atoll - Marshall Islands:
[url=https://flic.kr/p/E5nJNh]
HNL-MAJ by finnerik29, on Flickr[/URL]
Ruten gikk via Johnston Atoll som i 1984 ennaa var "hemmelig militaer base" - 2 timer til Johnston Atoll og etter 30 minutter nye 3 timer videre til Majuro. 5 timer stort sett over Stillehavet i en 727-100 Kombi. Innsjekking gikk helt greit for meg, det var en smekkfull maskin og flere ble staaende igjen fordi de ikke hadee "Reconfirmed" (Blast from the Past - en maatte kontakte flyselskapet og bekrefte at man virkelig skulle reise - Status Kode RR1). Ombordstigning startet 06:00 og det gikk etter seterad, jeg hadde Sete 5A og siden det var Kombi med Frakt foran var trappen bak i bruk:
n18476
by finnerik29, on Flickr (Legg merke til Pan Am bak)
Disse 727'ene til Air Mike var ganske spesielle, siden de opererte paa korall rev med hoeyt saltinnhold, hadde de et lagt med teflon, det var ogsaa med en mekaniker - samt 1200kg reserver deler. Siden vi skulle gaa inn bak stusset jeg over at de startet med de siste radene - helt til jeg kom ombord, rad 1 var siste rad ombord.
Det var flott flyvaer, men ikke mye annet enn blaatt hav aa se og etter 2 timer var vi klare for den foerste Atollen:
[url=https://flic.kr/p/DiqEWz]
https://flic.kr/p/DiqEWz by finnerik29, on Flickr[/URL]
Her var det kun de militaere som skulle av som fikk lov aa forlate flyet (det var noe skikkelig styggedom de holdt paa med her) - Johnston Atoll er naa et Natur Reservat og det er ikke lenger noen kommersielle flyvninger hit.
Etter 30 minutter fortsatte vi mot Majuro, mellom Honolulu og Johnston Atoll hadde vi faatt Varm Frokost (Omelett) - paa denne strekningen var Varm Lunsj, vi naermet oss jo Datolinjen som jeg skulle komme til aa krysse 3 ganger paa denne turen gjennom Stillehavet. Dette var ikke saa lenge etter KAL007 ble skutt ned over det som dengang var Sovjet Unionen og jeg husker jeg funderte over navigasjonen som Air Mike Pilotene gjennomfoerte - Johnston Atoll var ikke stort stoerre enn et middels norsk idrettsanlegg midt ute i havet - Hawaii er naermeste "landmasse".
Under innflygningen til Majuro dukket foerst Arno Atoll opp:
[url=https://flic.kr/p/E5nTeL]
02-IMG_1034-1024x768 by finnerik29, on Flickr[/URL]
Arno er stoerre enn Majuro, men hadde (har) lite infrastruktur, Majuro Atoll er 51 Miles lang - men sjelden bredere enn et par hundre meter:
[url=https://flic.kr/p/Di6mdG]
marshall-islands_Amata-Kabua-International-Airport by finnerik29, on Flickr[/URL]
Endelig fremme paa ettermiddagen den 8 Januar:
IMG_4252 by finnerik29, on Flickr
Det er paa hoey tid aa fortsette denne Trip Rapporten :8: litt inspirert av at jeg akkurat har startet ny jobb i et firma som har oppdrag i Micronesia i tillegg til Hawaii, Guam, Okinawa og Shanghai.
Ettermiddagen den 6 Januar ble tilbrakt i spenning - om kofferten ikke kom ville det nok bli svaert vanskelig aa fortsette ut i Stillehavet - "slappet" av med litt spotting:
[url=https://flic.kr/p/EduqMj]
Mid_Pacific_Air_NAMC_YS-11A by By Richard Silagi, on Flickr[/URL]
Mid Pacific var et av mange selskaper som forsoekte med LCC mellom holmene, de holdt paa mellom 1982 og 1988.
Ved midnatt ble stor lettelse da min Samsonite kom som en av de foerste paa bagasjebaandet, naa var jeg endelig klar for neste del. Med avgang 06:30 ble det en kort natt og 04:30 var jeg paa plass i en lang innsjekkingskoe for Air Micronesia som skulle ta meg til Majuro Atoll - Marshall Islands:
[url=https://flic.kr/p/E5nJNh]
HNL-MAJ by finnerik29, on Flickr[/URL]
Ruten gikk via Johnston Atoll som i 1984 ennaa var "hemmelig militaer base" - 2 timer til Johnston Atoll og etter 30 minutter nye 3 timer videre til Majuro. 5 timer stort sett over Stillehavet i en 727-100 Kombi. Innsjekking gikk helt greit for meg, det var en smekkfull maskin og flere ble staaende igjen fordi de ikke hadee "Reconfirmed" (Blast from the Past - en maatte kontakte flyselskapet og bekrefte at man virkelig skulle reise - Status Kode RR1). Ombordstigning startet 06:00 og det gikk etter seterad, jeg hadde Sete 5A og siden det var Kombi med Frakt foran var trappen bak i bruk:
n18476
by finnerik29, on Flickr (Legg merke til Pan Am bak)
Disse 727'ene til Air Mike var ganske spesielle, siden de opererte paa korall rev med hoeyt saltinnhold, hadde de et lagt med teflon, det var ogsaa med en mekaniker - samt 1200kg reserver deler. Siden vi skulle gaa inn bak stusset jeg over at de startet med de siste radene - helt til jeg kom ombord, rad 1 var siste rad ombord.
Det var flott flyvaer, men ikke mye annet enn blaatt hav aa se og etter 2 timer var vi klare for den foerste Atollen:
[url=https://flic.kr/p/DiqEWz]
https://flic.kr/p/DiqEWz by finnerik29, on Flickr[/URL]
Her var det kun de militaere som skulle av som fikk lov aa forlate flyet (det var noe skikkelig styggedom de holdt paa med her) - Johnston Atoll er naa et Natur Reservat og det er ikke lenger noen kommersielle flyvninger hit.
Etter 30 minutter fortsatte vi mot Majuro, mellom Honolulu og Johnston Atoll hadde vi faatt Varm Frokost (Omelett) - paa denne strekningen var Varm Lunsj, vi naermet oss jo Datolinjen som jeg skulle komme til aa krysse 3 ganger paa denne turen gjennom Stillehavet. Dette var ikke saa lenge etter KAL007 ble skutt ned over det som dengang var Sovjet Unionen og jeg husker jeg funderte over navigasjonen som Air Mike Pilotene gjennomfoerte - Johnston Atoll var ikke stort stoerre enn et middels norsk idrettsanlegg midt ute i havet - Hawaii er naermeste "landmasse".
Under innflygningen til Majuro dukket foerst Arno Atoll opp:
[url=https://flic.kr/p/E5nTeL]
02-IMG_1034-1024x768 by finnerik29, on Flickr[/URL]
Arno er stoerre enn Majuro, men hadde (har) lite infrastruktur, Majuro Atoll er 51 Miles lang - men sjelden bredere enn et par hundre meter:
[url=https://flic.kr/p/Di6mdG]
marshall-islands_Amata-Kabua-International-Airport by finnerik29, on Flickr[/URL]
Endelig fremme paa ettermiddagen den 8 Januar:
IMG_4252 by finnerik29, on Flickr
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Re: Retro Trip Rapport - Del 3 (av 5 ?)
Jeg endte opp sist i immigrasjon, paa vei over tarmac oppdaget jeg nemlig en GAF Nomad 22B (GAF - Government Aircraft Factory) fra Airlines of the Marshall Islands, et selskap jeg ikke var klar over - her laa det muligheter!.
[url=https://flic.kr/p/EfPVEZ]
ami_gaf by finnerik29, on Flickr[/URL]
Immigrasjon var foerste av mange utrolig hyggelige og vennlige moeter med lokalbefolkningen, naar det formelle var avklart - dvs. at jeg ikke var misjonaer men en helt ekte turist (stort pluss i boken) at jeg hadde billett videre - som ble "Reconfirmed" av immigrasjons "offiseren" (hun var ogsaa Air Mike's Billettkontor, Sjekkinn og kjoerte Bagasjetraktoren! ikke ulikt Wideroe plasser). Hun ba meg ogsaa komme tidlig dagen jeg skulle reise videre, da innsjekkingen stanset naar flyet ankom (ikke saa rart da hun hun hadde de fleste ankommst rollene).
Min lyseblaa Samsonite (det er ikke akkurat Rimowa foere paa Majuro) kom sist- men den kom paa baandet. De 10 andre avstigende passasjerene forsvant alle fordelt paa de 3 taxiene og private biler, saa plutselig var jeg noksaa alene i ankommst hallen. Det hang et skilt hvor det ble anbefalt aa pakke ned armbaandsur, ikke pga kriminalitet - men fordi man lever etter en annen tidsberegning (lurer litt paa om den lille Italienerinnen ogsaa lever etter "Island Time"). Jeg fant en lokal "Turist Guide" ikke akkurat glanset papir med fargebilder, mere paa nivaa med Skole Avisen paa Oppegaard Videregaaende Skole. Den var gratis, som veldig mye annet skulle jeg oppdage. Det var 2 hoteller oppfoert (ja jeg stod midt ute i Stillehavet uten en eneste hotel reservasjon).
Etter en stund kom det en Taxi (ikke akkurat Uber) - en meget sliten Toyota Corolla med en meget hyggelig sjaafoer, vi ble enige om at 3 USD inn til byen og til det som i Turist Guiden saa ut som det store hotellet, rom var det nok ikke noe problem med var han sikker paa.
[url=https://flic.kr/p/DNGAbd]
Majuro Sentrum by finnerik29, on Flickr[/URL]
I ytterkant av "byen" stoppet vi ved en liten lokalbutikk, sjaafoeren skulle handle for kona og man sparer paa bensin saa man tar de stoppene som er noedvendig ! Det betoed ogsaa at varene ble avlevert hjemme foer jeg ankom mitt "Hotell".
Naa kom foerste moete med virkeligheten, Hotellet var under bygging (og skulle foerst bli ferdig ca 10 aar senere (det er dette med "Island Time") men de hadde noen Bungalower nede paa stranden - ogjen kort virkelighetssjekk, det hoeres jo flott og idyllisk ut, men det var meget langt fra Fnatheim Standard, tviler paa at min Bungalow ville ha passert for redskapsbod paa Fnatheim. Men den hadde det viktigste, en seng med rent sengetoey, et rent bad med dusj og dette var bygget med det som var "luksus" betong! (temmelig ubehandlet).
Med en kombinasjon av jet lag, meget lite soevn og ha gaat skikkelig paa tryne i virkeligheten husker at jeg var utrolig deprimert og gikk rett til soevn.
Vaaknet tidlig neste morgen like deprimert - men vaeret var straalende og jeg tok et solid tak i nakken og jeg var tross alt paa en fantastisk Atoll midt ute i Stillehavet og om Bygninger ikke var i naerheten av det jeg hadde droemt om, saa var strendene og vannet om mulig bedre enn hva jeg hadde droemt om.
Redskapsboden min kom med en privat strand mot lagunen - Majuro er som nevnt 50+ Miles lang og som Atoller flest er det en stor Lagune i midten:
[url=https://flic.kr/p/Eh3Q6F]
majuro by finnerik29, on Flickr[/URL]
Stranden min var fyllt opp med "drivved (eks Palmer) visne Palmeblader og annen nedfalls "frukt" - men 20 minutter med "hage arbeid" gav meg en privat strand med perfekt vann, turkis blaatt og straalende hvit sand. Life is getting better! var kanskje ikke Robinson Crusoe - men en Norsk variant av Robinsons Fredag.
Tid for frokost - Hotellet hadde jo gode planer om resturant(er) - men som sagt laa dette aar frem i tid, saa "byen" maatte utforskes:
[url=https://flic.kr/p/DiqSbD]
Majuro_main_road by finnerik29, on Flickr[/URL]
Bildet er nok endel nyere enn fra 1984, men det var slik jeg moette Majuro "Mainstreet", betong er som nevnt luksus vare, allt maa fraktes iinn med baat og naar vi snakker om 5 timers flygning fra Honolulu - er det snakk om store distanser, saa boelgeblikk (rusten) er det de fleste bygg er satt sammen med.
Boelgeblikk kan skjule mye, god mat var det ikke vanskelig aa finne, det er veldg faa Grevlinger paa Majuro, men masse fersk fantastisk frukt fra nabo Atoller og ikke minst de beste fiskemaaltider. Dagene ble startet med Papaya og Lime. Etter frokost la jeg ut i Robinsons fotspor, med Solkrem (fremdeles Solfaktor hoeyere enn skonummer)bade shorts (ikke haandkle - soltoerking av et stk. meget hvit Nordmann) de foerste dagene gikk jeg til fots, lite trafikk og de aller fleste stoppet og lurte paa om jeg trengte skyss! Jeg besteg Majuro's Highest Point:
Majuro_Bridge by finnerik29, on Flickr
Det hoeyeste punktet paa Majuro er paa toppen av denne broen, saa lokalbefolkningen har derfor et noe mere realistisk syn paa Global Warming problematikken enn Frp's Lokal lag - synes det er en veldig god idee aa plassere et par Frp Lokal lag paa Majuro under en Orkan (det vil ogsaa vaere en form for Virkelighets justering).
Jeg skulle ikke gaa langt foer dette ble "mine" strender:
[url=https://flic.kr/p/Di6jN7]
majuro_beach by finnerik29, on Flickr[/URL]
Lagunen var helt trygg aa bade i, ingen skumle fisker (les hai) saa jeg var minst halvparten av tiden i vannet, fremdeles hadde jeg skikkelig Jetlag saa jeg vaaknet midt paa natten og tok et nattbad under en stjerne himmel som uten lys forurensning var glitrende (har opplevd noe av det samme paa Hana Hawaii senere).
Etter noen dager til fots (og i vann) var det tid for aa oppdage resten av Majuro, til det trengte jeg en leiebil, kort sagt var Kortstokken til InsideFlyers totalt ubrukelig paa Majuro - But I am Diamond Member virker daarlig her, det var valg mellom meget og utrolige slitne Toyotaer og Nissan i Corolla stoerrelese, haandskrevet kontrakt paa blankt ark, Norsk foererkort gikk helt greit allt var inklusivt i de 30 USD jeg betalte for en dag.
Dagens destinasjon var Laura - "byen" i den andre enden av Atollen, veien tok meg forbi Flyplassen - den er stengt ved flyankomst og avgang fordi den ligger saa tett paa rullebanen, men med 4 ukentlige Air Mike og 1 Air Nauru - og GAF'ene til AMI var ikke noe problem. I Vestre ende av flyplassen stod det en DC-3 med rester av Western Pacific logo, spotteren i meg lurte jo ganske mye paa hvordan den hadde kommet hit, den ble visstnok "dumpet" i havet senere. Laura er kjent for Majuro's Best Beach (ikke at de andre var daarlige heller):
[url=https://flic.kr/p/Di6aDW]
IMG_0757-1024x768 by finnerik29, on Flickr[/URL]
I Laura fikk jeg laane en kano, som var mere "classic - rustic" enn trygg, ingen organisert utleie, men noen kjente noen som hadde en kano som kunne laanes. Slik klarte jeg aa naa "min egen" lille oey i paradis. Lagunen har lite boelger og er lett aa padle paa.
Jeg endte opp sist i immigrasjon, paa vei over tarmac oppdaget jeg nemlig en GAF Nomad 22B (GAF - Government Aircraft Factory) fra Airlines of the Marshall Islands, et selskap jeg ikke var klar over - her laa det muligheter!.
[url=https://flic.kr/p/EfPVEZ]
ami_gaf by finnerik29, on Flickr[/URL]
Immigrasjon var foerste av mange utrolig hyggelige og vennlige moeter med lokalbefolkningen, naar det formelle var avklart - dvs. at jeg ikke var misjonaer men en helt ekte turist (stort pluss i boken) at jeg hadde billett videre - som ble "Reconfirmed" av immigrasjons "offiseren" (hun var ogsaa Air Mike's Billettkontor, Sjekkinn og kjoerte Bagasjetraktoren! ikke ulikt Wideroe plasser). Hun ba meg ogsaa komme tidlig dagen jeg skulle reise videre, da innsjekkingen stanset naar flyet ankom (ikke saa rart da hun hun hadde de fleste ankommst rollene).
Min lyseblaa Samsonite (det er ikke akkurat Rimowa foere paa Majuro) kom sist- men den kom paa baandet. De 10 andre avstigende passasjerene forsvant alle fordelt paa de 3 taxiene og private biler, saa plutselig var jeg noksaa alene i ankommst hallen. Det hang et skilt hvor det ble anbefalt aa pakke ned armbaandsur, ikke pga kriminalitet - men fordi man lever etter en annen tidsberegning (lurer litt paa om den lille Italienerinnen ogsaa lever etter "Island Time"). Jeg fant en lokal "Turist Guide" ikke akkurat glanset papir med fargebilder, mere paa nivaa med Skole Avisen paa Oppegaard Videregaaende Skole. Den var gratis, som veldig mye annet skulle jeg oppdage. Det var 2 hoteller oppfoert (ja jeg stod midt ute i Stillehavet uten en eneste hotel reservasjon).
Etter en stund kom det en Taxi (ikke akkurat Uber) - en meget sliten Toyota Corolla med en meget hyggelig sjaafoer, vi ble enige om at 3 USD inn til byen og til det som i Turist Guiden saa ut som det store hotellet, rom var det nok ikke noe problem med var han sikker paa.
[url=https://flic.kr/p/DNGAbd]
Majuro Sentrum by finnerik29, on Flickr[/URL]
I ytterkant av "byen" stoppet vi ved en liten lokalbutikk, sjaafoeren skulle handle for kona og man sparer paa bensin saa man tar de stoppene som er noedvendig ! Det betoed ogsaa at varene ble avlevert hjemme foer jeg ankom mitt "Hotell".
Naa kom foerste moete med virkeligheten, Hotellet var under bygging (og skulle foerst bli ferdig ca 10 aar senere (det er dette med "Island Time") men de hadde noen Bungalower nede paa stranden - ogjen kort virkelighetssjekk, det hoeres jo flott og idyllisk ut, men det var meget langt fra Fnatheim Standard, tviler paa at min Bungalow ville ha passert for redskapsbod paa Fnatheim. Men den hadde det viktigste, en seng med rent sengetoey, et rent bad med dusj og dette var bygget med det som var "luksus" betong! (temmelig ubehandlet).
Med en kombinasjon av jet lag, meget lite soevn og ha gaat skikkelig paa tryne i virkeligheten husker at jeg var utrolig deprimert og gikk rett til soevn.
Vaaknet tidlig neste morgen like deprimert - men vaeret var straalende og jeg tok et solid tak i nakken og jeg var tross alt paa en fantastisk Atoll midt ute i Stillehavet og om Bygninger ikke var i naerheten av det jeg hadde droemt om, saa var strendene og vannet om mulig bedre enn hva jeg hadde droemt om.
Redskapsboden min kom med en privat strand mot lagunen - Majuro er som nevnt 50+ Miles lang og som Atoller flest er det en stor Lagune i midten:
[url=https://flic.kr/p/Eh3Q6F]
majuro by finnerik29, on Flickr[/URL]
Stranden min var fyllt opp med "drivved (eks Palmer) visne Palmeblader og annen nedfalls "frukt" - men 20 minutter med "hage arbeid" gav meg en privat strand med perfekt vann, turkis blaatt og straalende hvit sand. Life is getting better! var kanskje ikke Robinson Crusoe - men en Norsk variant av Robinsons Fredag.
Tid for frokost - Hotellet hadde jo gode planer om resturant(er) - men som sagt laa dette aar frem i tid, saa "byen" maatte utforskes:
[url=https://flic.kr/p/DiqSbD]
Majuro_main_road by finnerik29, on Flickr[/URL]
Bildet er nok endel nyere enn fra 1984, men det var slik jeg moette Majuro "Mainstreet", betong er som nevnt luksus vare, allt maa fraktes iinn med baat og naar vi snakker om 5 timers flygning fra Honolulu - er det snakk om store distanser, saa boelgeblikk (rusten) er det de fleste bygg er satt sammen med.
Boelgeblikk kan skjule mye, god mat var det ikke vanskelig aa finne, det er veldg faa Grevlinger paa Majuro, men masse fersk fantastisk frukt fra nabo Atoller og ikke minst de beste fiskemaaltider. Dagene ble startet med Papaya og Lime. Etter frokost la jeg ut i Robinsons fotspor, med Solkrem (fremdeles Solfaktor hoeyere enn skonummer)bade shorts (ikke haandkle - soltoerking av et stk. meget hvit Nordmann) de foerste dagene gikk jeg til fots, lite trafikk og de aller fleste stoppet og lurte paa om jeg trengte skyss! Jeg besteg Majuro's Highest Point:
Majuro_Bridge by finnerik29, on Flickr
Det hoeyeste punktet paa Majuro er paa toppen av denne broen, saa lokalbefolkningen har derfor et noe mere realistisk syn paa Global Warming problematikken enn Frp's Lokal lag - synes det er en veldig god idee aa plassere et par Frp Lokal lag paa Majuro under en Orkan (det vil ogsaa vaere en form for Virkelighets justering).
Jeg skulle ikke gaa langt foer dette ble "mine" strender:
[url=https://flic.kr/p/Di6jN7]
majuro_beach by finnerik29, on Flickr[/URL]
Lagunen var helt trygg aa bade i, ingen skumle fisker (les hai) saa jeg var minst halvparten av tiden i vannet, fremdeles hadde jeg skikkelig Jetlag saa jeg vaaknet midt paa natten og tok et nattbad under en stjerne himmel som uten lys forurensning var glitrende (har opplevd noe av det samme paa Hana Hawaii senere).
Etter noen dager til fots (og i vann) var det tid for aa oppdage resten av Majuro, til det trengte jeg en leiebil, kort sagt var Kortstokken til InsideFlyers totalt ubrukelig paa Majuro - But I am Diamond Member virker daarlig her, det var valg mellom meget og utrolige slitne Toyotaer og Nissan i Corolla stoerrelese, haandskrevet kontrakt paa blankt ark, Norsk foererkort gikk helt greit allt var inklusivt i de 30 USD jeg betalte for en dag.
Dagens destinasjon var Laura - "byen" i den andre enden av Atollen, veien tok meg forbi Flyplassen - den er stengt ved flyankomst og avgang fordi den ligger saa tett paa rullebanen, men med 4 ukentlige Air Mike og 1 Air Nauru - og GAF'ene til AMI var ikke noe problem. I Vestre ende av flyplassen stod det en DC-3 med rester av Western Pacific logo, spotteren i meg lurte jo ganske mye paa hvordan den hadde kommet hit, den ble visstnok "dumpet" i havet senere. Laura er kjent for Majuro's Best Beach (ikke at de andre var daarlige heller):
[url=https://flic.kr/p/Di6aDW]
IMG_0757-1024x768 by finnerik29, on Flickr[/URL]
I Laura fikk jeg laane en kano, som var mere "classic - rustic" enn trygg, ingen organisert utleie, men noen kjente noen som hadde en kano som kunne laanes. Slik klarte jeg aa naa "min egen" lille oey i paradis. Lagunen har lite boelger og er lett aa padle paa.
Insomnia4u
ScanFlyer Silver
Underholdende lesning, keep it coming
dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
Re: Retro Trip Rapport - Del 3 (av 5 ?)
Siste dagen paa Majuro gikk med til en "flightseeing" med Airline of the Marshall Islands - AMI, et selskap som fremdeles i drift - det er god artikkel i Airliner World Februar 2016. I dag er navnet Air Marshall Islands og flaaten bestaar av 3 Dornier 228 og en Dash 8. Men tilbake i 1984 bestod flaaten av 2 GAF Nomad's en N22B og N24 plus en HS 748.
ami_gaf by finnerik29, on Flickr
Nomad var et utmerket "flightseeing" fly, hoey ving og vinduesseter til alle, et sjeldent fly paa vaare kanter, det var vel en i Nederland og noen i Sveits. Allikevel var dette min andre tur i en GAF Nomad, en vinterdag paa Ski Flyplass var vi en gjeng som floey Modell Seilfly naar en GAF Nomad begynnte aa sirkle, gjorde en Low-Pass og forsvant nordover. En time senere kom den tllbake og denne gangen landet den. Ut kom det 2 Crocodile Pilots som inviterte oss storoeyde tenaaringer ombord og tok oss med paa en 10 minutters flight! Kanskje hadde salgsresultatene blitt bedre om de hadde brukt tiden paa flyselskap og ikke entusiaster uansett et hyggelig gjensyn med en sjelden maskin.
MI-8201 tok meg over til de 2 "flyplassene" paa Arno Atoll - foerst Ine (IMI) og saa videre til Tinak (TIC) - begge 2 med Korall rev "grus" bane og 1.2 meter over havet, vi floey lavt og det var korte men utrolige fine flyvninger. 10 minutter over til Ine, etter 5 minutter paa bakken var det nye 7 minutter over til Tinak med 15 minutters Turn Around (lite behov for Groundness Worth Certficates) og 12 minuttter tilbake Majuro.
arno by finnerik29, on Flickr
Naar de 2 Nomadene ble erstattet av DO 228, ble Arno Atoll lagt ned som destinasjon, i dag er det kun med baat man kan naa Arno:
Air_Marshall_Islands by finnerik29, on Flickr
AMI har vel hele tiden slitt, men er utrolig viktig del av infrastrukturen i Marshall Islands. De opererte en DC-8 i noen aar (via Arrow Air) en DC-8-62CF C/N 45922 bedre kjent pa vaare trakter som OY-KTE. Den samme Combi'n som det ble arrangert Entusiast Turer med (Airways skrev vel om en av disse og minst en her paa forumet deltok). C/N45922 er preservert og staar paa Barber Point paa Oahu. Det var nettopp MAJ-HNL som var hoved ruten til AMI's DC-8 operasjon, eksport av Fisk (Tunfisk uten Anti Biotika) til Japan via Honolulu, fra HNL gikk det videre med Northwest.
AMI har ogsaa hatt BN-Islander en kort tid, samt en SAAB 2000 som ble for dyr i operasjon. (De hadde 2 stykker men kun en ble satt i trafikk).
Siste kvelden moette ble jeg stoppet av en en eldre mann paa vei tilbake tiil Bungalowen - han var oppriktig nysjerrig paa hvor jeg kom i fra og hvorfor jeg hadde valgt Majuro som destinasjon. Han presenterte seg som Amata Kabua og naermest i en bi-setning nevnte han at han "President of the Marshall Islands"
Majuro_(40325973) by finnerik29, on Flickr
Siste dagen paa Majuro gikk med til en "flightseeing" med Airline of the Marshall Islands - AMI, et selskap som fremdeles i drift - det er god artikkel i Airliner World Februar 2016. I dag er navnet Air Marshall Islands og flaaten bestaar av 3 Dornier 228 og en Dash 8. Men tilbake i 1984 bestod flaaten av 2 GAF Nomad's en N22B og N24 plus en HS 748.
ami_gaf by finnerik29, on Flickr
Nomad var et utmerket "flightseeing" fly, hoey ving og vinduesseter til alle, et sjeldent fly paa vaare kanter, det var vel en i Nederland og noen i Sveits. Allikevel var dette min andre tur i en GAF Nomad, en vinterdag paa Ski Flyplass var vi en gjeng som floey Modell Seilfly naar en GAF Nomad begynnte aa sirkle, gjorde en Low-Pass og forsvant nordover. En time senere kom den tllbake og denne gangen landet den. Ut kom det 2 Crocodile Pilots som inviterte oss storoeyde tenaaringer ombord og tok oss med paa en 10 minutters flight! Kanskje hadde salgsresultatene blitt bedre om de hadde brukt tiden paa flyselskap og ikke entusiaster
uansett et hyggelig gjensyn med en sjelden maskin.MI-8201 tok meg over til de 2 "flyplassene" paa Arno Atoll - foerst Ine (IMI) og saa videre til Tinak (TIC) - begge 2 med Korall rev "grus" bane og 1.2 meter over havet, vi floey lavt og det var korte men utrolige fine flyvninger. 10 minutter over til Ine, etter 5 minutter paa bakken var det nye 7 minutter over til Tinak med 15 minutters Turn Around (lite behov for Groundness Worth Certficates) og 12 minuttter tilbake Majuro.
arno by finnerik29, on Flickr
Naar de 2 Nomadene ble erstattet av DO 228, ble Arno Atoll lagt ned som destinasjon, i dag er det kun med baat man kan naa Arno:
Air_Marshall_Islands by finnerik29, on Flickr
AMI har vel hele tiden slitt, men er utrolig viktig del av infrastrukturen i Marshall Islands. De opererte en DC-8 i noen aar (via Arrow Air) en DC-8-62CF C/N 45922 bedre kjent pa vaare trakter som OY-KTE. Den samme Combi'n som det ble arrangert Entusiast Turer med (Airways skrev vel om en av disse og minst en her paa forumet deltok). C/N45922 er preservert og staar paa Barber Point paa Oahu. Det var nettopp MAJ-HNL som var hoved ruten til AMI's DC-8 operasjon, eksport av Fisk (Tunfisk uten Anti Biotika) til Japan via Honolulu, fra HNL gikk det videre med Northwest.
AMI har ogsaa hatt BN-Islander en kort tid, samt en SAAB 2000 som ble for dyr i operasjon. (De hadde 2 stykker men kun en ble satt i trafikk).
Siste kvelden moette ble jeg stoppet av en en eldre mann paa vei tilbake tiil Bungalowen - han var oppriktig nysjerrig paa hvor jeg kom i fra og hvorfor jeg hadde valgt Majuro som destinasjon. Han presenterte seg som Amata Kabua og naermest i en bi-setning nevnte han at han "President of the Marshall Islands"
Majuro_(40325973) by finnerik29, on Flickr
