Portugisisk øyhopping med SATA
SATA er et selskap jeg tror det ikke det har vært rapporter fra tidligere. Jeg prøver å starte et lite reiseselskap ved siden av vanlig jobb, og Azorene skal være en av ”spesialitetene”. Nok om det for nå, denne rapporten skal handle om Portugals svar på Widerøe, på mange måter. Selskapet er øygruppen Azorenes eget selskap og forbinder Portugals utposter med hverandre og fastlandet, samt enkelte destinasjoner i Vest-Europa og Nord-Amerika. Selskapet ble dannet tilbake i 1941 og er i dag et offentlig selskap. Jeg har fløyet med selskapet en gang tidligere, bl.a. med A-310, som de er et av ytterst få flyselskap som fortsatt har dette i sin flåte. De fleste flyene er dog Dash-8-400 og -200. I tillegg har det A-320. A-310 brukes til Boston, Toronto og Montréal. Azorene har en ganske stor diasporabefolkning i New England og Canada, mange øybeboere har også bodd der i flere år, men flyttet tilbake.
Litt tilbakespoling: Azorene er ikke veldig bra forbundet med fastlands-Europa, bortsett fra Portugal, men det finnes flyvninger med bl.a. Air Berlin som jeg kom med. De flyr t.o.m. året rundt og har én ukentlig avgang fra Düsseldorf til Ponta Delgada. Air Berlin er notorisk forsinket etter min erfaring, og min kompliserte rute fra Stockholm via Berlin og Düsseldorf ble intet unntak. Jeg rakk alle fly, men bagasjen kom frem ca. 30 timer for sent. Bagasjen ble funnet i Berlin fikk jeg vite, og jeg synes det er smått utrolig at den ikke rakk flyet til Düsseldorf, da dette var det samme som kom fra Stockholm, samt at det kunne rukket et morgenfly fra Berlin til Düsseldorf, og endatil ble flyet til Ponta Delgada 2 timer forsinket p.g.a. tåke på Azorene. Tåken kan ikke Air Berlin lastes for, men at de fortsatt ikke klarte å få med kofferten er ikke bra. Jeg spurte til og med om den var kommet med, og det ble bekreftet, men med flyet kom den altså ikke, gratulerer Air Berlin.
Ettersom jeg vil få folk til å reise til disse vakre øyene ville jeg se flere enn den største øyen, São Miguel, hvor hovedstaden Ponta Delgada ligger. Jeg skulle opp og ned hele seks ganger med SATA og besøke to øyer: Faial og Flores.
1. Strekning: Ponta Delgada, PDL – Lajes, Terceira, TER
Flytype: Dash-8-200
Dato: 31.01.16
Flytid: 0:30
SATA tilbyr check-in på nett og boardingkort kan lagres på smart-telefonen. Jeg hadde kun håndbagasje nå og kunne gå rett til sikkerhetskontrollen. PDL Det gikk som en lek og jeg satte kursen mot SATAs lounge, hvor Priority Pass gir deg adgang. Som bildene viser er det mye furu (eller en annen tresort). Mat og drikke er relativt begrenset, særlig maten; det er kun litt frukt og kjeks. Personalet er vennlig og sier ifra når boarding starter.
Ryanair og Easyjet har også begynt å fly til Ponta Delgada de siste årene, mest til fastlandet, men Ryanair flyr også til Stansted. Dette kan bety betydelig konkurranse for SATA, men mellom øyene er det de som ”ruler”.
SATAs slagord er: ”The Atlantic and You”, og symbolet er en stilisert hauk. Dette kommer av det man tror er opprinnelsen til Azorenes navn; Açor betyr hønsehauk på portugusisk. Denne er ikke vanlig på Azorene, men andre hauker er det.
Dette var min første tur med Dash-8-200. Den ser jo veldig lik ut som -100. SATA har 37 seter om bord, 5 seteren bakerst ser ut som et klappsete. Stinn brakke, med stort sett portugisere om bord. Det er ”free seating” på alle flyvninger innad i Azorene.
Ponta Delgada sett like etter avgang.
Egentlig ikke mye å si om flyturen. En rolig tur over tett skydekke. Ingen servering p.g.a. den korte flytiden. SATA gir deg normal litt vått og tørt om tiden tillater det.
Hei hei Terceira
Landing litt før tidtabell på TER. Flyet skulle videre til Pico, men alle som skulle dit måtte også ut under mellomlandingen. Jeg skulle videre med et annet fly og hadde en liten time før flyet til Horta/Faial skulle gå. Jeg startet å skrive rapporten under denne pausen i SATAs lounge. Denne var betydelig freshere interiørmessig enn i Ponta Delgada, men enda mindre imponerende utvalg av snacks.
På veggen i loungen ser vi at det startet i 1941, men flyvningene kom visst ikke igang før i 1947.
SATA er et selskap jeg tror det ikke det har vært rapporter fra tidligere. Jeg prøver å starte et lite reiseselskap ved siden av vanlig jobb, og Azorene skal være en av ”spesialitetene”. Nok om det for nå, denne rapporten skal handle om Portugals svar på Widerøe, på mange måter. Selskapet er øygruppen Azorenes eget selskap og forbinder Portugals utposter med hverandre og fastlandet, samt enkelte destinasjoner i Vest-Europa og Nord-Amerika. Selskapet ble dannet tilbake i 1941 og er i dag et offentlig selskap. Jeg har fløyet med selskapet en gang tidligere, bl.a. med A-310, som de er et av ytterst få flyselskap som fortsatt har dette i sin flåte. De fleste flyene er dog Dash-8-400 og -200. I tillegg har det A-320. A-310 brukes til Boston, Toronto og Montréal. Azorene har en ganske stor diasporabefolkning i New England og Canada, mange øybeboere har også bodd der i flere år, men flyttet tilbake.
Litt tilbakespoling: Azorene er ikke veldig bra forbundet med fastlands-Europa, bortsett fra Portugal, men det finnes flyvninger med bl.a. Air Berlin som jeg kom med. De flyr t.o.m. året rundt og har én ukentlig avgang fra Düsseldorf til Ponta Delgada. Air Berlin er notorisk forsinket etter min erfaring, og min kompliserte rute fra Stockholm via Berlin og Düsseldorf ble intet unntak. Jeg rakk alle fly, men bagasjen kom frem ca. 30 timer for sent. Bagasjen ble funnet i Berlin fikk jeg vite, og jeg synes det er smått utrolig at den ikke rakk flyet til Düsseldorf, da dette var det samme som kom fra Stockholm, samt at det kunne rukket et morgenfly fra Berlin til Düsseldorf, og endatil ble flyet til Ponta Delgada 2 timer forsinket p.g.a. tåke på Azorene. Tåken kan ikke Air Berlin lastes for, men at de fortsatt ikke klarte å få med kofferten er ikke bra. Jeg spurte til og med om den var kommet med, og det ble bekreftet, men med flyet kom den altså ikke, gratulerer Air Berlin.
Ettersom jeg vil få folk til å reise til disse vakre øyene ville jeg se flere enn den største øyen, São Miguel, hvor hovedstaden Ponta Delgada ligger. Jeg skulle opp og ned hele seks ganger med SATA og besøke to øyer: Faial og Flores.
1. Strekning: Ponta Delgada, PDL – Lajes, Terceira, TER
Flytype: Dash-8-200
Dato: 31.01.16
Flytid: 0:30
SATA tilbyr check-in på nett og boardingkort kan lagres på smart-telefonen. Jeg hadde kun håndbagasje nå og kunne gå rett til sikkerhetskontrollen. PDL Det gikk som en lek og jeg satte kursen mot SATAs lounge, hvor Priority Pass gir deg adgang. Som bildene viser er det mye furu (eller en annen tresort). Mat og drikke er relativt begrenset, særlig maten; det er kun litt frukt og kjeks. Personalet er vennlig og sier ifra når boarding starter.
Ryanair og Easyjet har også begynt å fly til Ponta Delgada de siste årene, mest til fastlandet, men Ryanair flyr også til Stansted. Dette kan bety betydelig konkurranse for SATA, men mellom øyene er det de som ”ruler”.
SATAs slagord er: ”The Atlantic and You”, og symbolet er en stilisert hauk. Dette kommer av det man tror er opprinnelsen til Azorenes navn; Açor betyr hønsehauk på portugusisk. Denne er ikke vanlig på Azorene, men andre hauker er det.
Dette var min første tur med Dash-8-200. Den ser jo veldig lik ut som -100. SATA har 37 seter om bord, 5 seteren bakerst ser ut som et klappsete. Stinn brakke, med stort sett portugisere om bord. Det er ”free seating” på alle flyvninger innad i Azorene.
Ponta Delgada sett like etter avgang.
Egentlig ikke mye å si om flyturen. En rolig tur over tett skydekke. Ingen servering p.g.a. den korte flytiden. SATA gir deg normal litt vått og tørt om tiden tillater det.
Hei hei Terceira
Landing litt før tidtabell på TER. Flyet skulle videre til Pico, men alle som skulle dit måtte også ut under mellomlandingen. Jeg skulle videre med et annet fly og hadde en liten time før flyet til Horta/Faial skulle gå. Jeg startet å skrive rapporten under denne pausen i SATAs lounge. Denne var betydelig freshere interiørmessig enn i Ponta Delgada, men enda mindre imponerende utvalg av snacks.
På veggen i loungen ser vi at det startet i 1941, men flyvningene kom visst ikke igang før i 1947.
Last edited:
