Pilot ?!

Seleksjon.... Har flydd med en del piloter opp gjennom årene, mange fra forsvaret og en del eks SAS, og mange som ikke har vært gjennom noen form for uttak. Ser i hovedregel ut som at det stort sett er hyggelige folk og dyktige flyvere de fleste av dem, tror ikke sånne uttak betyr noe. Derimot virker det som bransjen har en egen evne til å vaske bort de som kanskje ikke burde vært her, aberet er vel at det tar noen 1000 timer før disse "pilotene" skjønner det selv og finner seg noe annet.
Personlig og av erfaring holder jeg fremdeles en knapp på de som har lært i USA, men det betyr ikke at det ikke blir opplært dårlige piloter her i Europa. Kanske litt viktig for alle og huske at det ikke akkurat er "rocket science" å fly et fly!
 
Kanske litt viktig for alle og huske at det ikke akkurat er "rocket science" å fly et fly!

Men for dagens samfunn og kanskje spesielt dagens ungdom kan det virke som det er "rocket science" å beholde profesjonalitet og ta ansvar (for egen seriøsitet). Legger man til denne dårlige evnen til selvvurdering, på toppen av økonomisk smale nisjer og som har problemer med "hands on experience" (det Jumper G5 skrev meget bra om i tråden om styrten i Beirut) - da har man ikke akkurat "a recipe for success". Men jeg vet ikke om det går an å seleksjonere bort slike indivder, eller om de faller bort av seg selv....?

Sorry at jeg nag'er i tråden, men flyskrekk-basselusken inni meg har veldig lyst til at de som styrer flyene skal ha god nok kompetanse :)
 
Ser i hovedregel ut som at det stort sett er hyggelige folk og dyktige flyvere de fleste av dem, tror ikke sånne uttak betyr noe. [...] Kanske litt viktig for alle og huske at det ikke akkurat er "rocket science" å fly et fly!
Om jeg forstår deg rett, så mener du at en kan bli en dyktig pilot selv om man ikke gjennomgår en seleksjonsprosess? Det er helt korrekt, men hele poenget med å selektere piloter er å øke sjansene for at de som blir utdannet blir dyktige flygere. Om man kan forestille seg at man kan måle hvorvidt en flyger er dyktig i gitte situasjoner, så finnes det mange indikatorer på at det vil være langt flere mindre dyktige piloter blant de som ikke er selektert. Litt kronglete skrevet, men jeg håper du forstår hva jeg mener.

Ikke rocket science å fly et fly? Nei, kanskje ikke, uten at jeg har videre kjennskap til hva som skal til for å designe raketter. Man skal allikevel ikke ufarliggjøre dette, og det er vel kanskje først og fremst i kritiske situasjoner at man skiller klinten fra hveten, som de sier. Det krever både mye trening og de rette personlige egenskapene for å håndtere en kritisk hendelse, og ser man på flygere i Forsvaret er vel kanskje dette noe de utmerker seg på. Både fordi de har lang trening i det, men kanskje også det har noe med underliggende egenskaper å gjøre? Diskusjonen her går vel i bunn og grunn på hvorvidt det er fornuftig / riktig av en skole som f.eks UiT å bruke seleksjonstester under opptak av studenter. Jeg kan ikke se en eneste negativ følge av dette.
 
Er enig med det meste som skrives her, tester kan få de som ikke er egnet til å tenke seg om før de starter. Tester kan ikke garantere gode piloter. Om tester skal gjøres bør det i være av en 100% uavhengig tredjepart.
Forsvaret bedriver en litt annen type operasjon en hva en sivil pilot noen gang vil oppleve
så deres tester er av en annen sort, dvs andre kriteria for testen.
For 25 år siden var det ingen psykolog som deltok i ansettelsesprosesser i Braathens, SAS eller Widerøe, tror ikke de selskapene valgte mindre dyktige piloter den gang enn hva tilsvarende selskaper velger nå til dags. Sunt folkevett er noe som ikke kan erstattes av å ha passert en test. Tre år med studering av teori, fysikk og matte gjør ingen til bedre piloter! Airmanship læres etter at man har lest det grunnleggende over tid i luften sammen med andre med en evne til å lære det bort, airmanship kan aldri læres på skolebenken!
 
Du får det nesten til å høres ut som om vi går på en bachelorgrad i fysikk og matte, med litt flyging ved siden av. Fysikk og matematikk utgjør tilsammen 20 studiepoeng av graden vår, altså mindre enn ett semester. Å ha grunnleggende kunnskaper i disse fagene forenkler forståelsen og jobbingen i mange av ATPL-emnene, det regner jeg med at du ser. Forsvaret selekterer piloter etter krav om romforståelse, hukommelse, simultankapasitet osv. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette er uvesentlige krav for en trafikkflyger? Har du selv gjort en slik seleksjonsprosess? En av våre pensumsbøker kunne vært svært interessant lesing for deg, "Luftfartspsykologi" av Monica Martinussen og David Hunter. Der står det en hel del om selektering av flygere.

Du kan gjerne få tro at at de store selskapene ikke valgte dårligere piloter for 25 år siden, selv om de manglet en psykolog, men har du noe som helst bevis for å kunne påstå det? Hvis ikke blir det kun synsing, og er sånn sett irrelevant. For å vri litt på det, hvorfor tror du de store selskapene har tatt i bruk psykologer til seleksjon av kandidater nå, 25 år seinere? Det må jo være et stort økonomisk tap for selskapene om det ikke har noen effekt..

Jeg er også helt enig med deg i at tre år med studering av teori, fysikk og matte ikke nødvendigvis gjør noen til bedre piloter. Heldigvis er det ikke det vi gjør ved UiT, så da er jo den saken grei. Det virker allikevel som om det er dette du prøver å beskylde UiT for å bedrive, så la meg derfor si følgende: Vi har som nevnt 20 studiepoeng i fysikk og matematikk, vi leser PPL- og ATPL-teori, og vi flyr 150 + 50 (fly + simulator, har ikke de nøyaktige tallene i hodet) timer slik kravet er for CPL-sertifikatene våre. Alle instruktørene våre er er erfarne piloter, mange av de er tidligere militærflygere fra det Svenske Luftforsvaret, og en av våre instruktører er en pensjonert kaptein på A340. Jeg kan ikke helt se hvor vi skulle finne et bedre sted å bli trafikkflygere på.
 
Last edited:
Sier ikke at dere bare leser matte og fysikk og har litt flyvning ved siden av.
Sier jeg ikke har allverdens tro på at å passere tester ikke er ensbetydende med at man er egnet som pilot, jeg trenger vel ikke å bevise noe.
Har selv gjort en rekke seleksjonstester og fått vite at jeg har passert alle, med unntak av easyjet. Thomson stengte døren rett etter mine tester, WF sa jeg passerte men siden har jeg ikke hørt noe, står på vent hos emirates, men tror ikke jeg vil ned dit gitt.
Selv fikk jeg unna FAA certs på 6 måneder, jobbet i halvannet år som instruktør i USA og fikk 1200 timer. Til slutt konverterte jeg til europeiske papirer, det tok også ca. 6 måneder.
Har klart meg lenge med allmenfaglig matte og fysikk, er ikke noe bedre pilot enn andre men har ennå ikke møtt en "Sullenberg" blant den mer beleste del av oss piloter heller.

Og, ja jeg tror ikke de større selskaper valgte dårligere piloter når det var basert på erfaringsgrunnlag, anbefalinger, intervju og mulig simride enn hva de ansetter nå for tiden.
Man kan ikke lese seg til erfaring!

Ikke vær så hårsår da,
 
Ved å ta utdanningen i USA og deretter jobbe som instruktør får man opparbeidet seg mange flytimer, og ingen kan si at det er noe negativt. Diskusjoner som dette bærer ofte av sted i litt feil retning, da man gjerne ender opp med å prate om litt forskjellige ting. Diskusjonen USA vs UiT, som har vært oppe i mange diskusjonsforum (med en del opphetede debatter..), er en ting. Jeg sitter kanskje fast litt i det sporet. Snakker man generelt om flygerutdanning og hva som gjør en pilot til en dyktig pilot, så blir det noe annet.

Erfaring teller utrolig mye, og det får man en god del av ved å ta utdannelsen i USA. Erfaring er dog ikke alt, og har man et kapasitetsnivå på f.eks simultankapasitet som ligger under det som kreves for å håndtere f.eks en motorbrann rett etter take-off så har man problemer, uansett hvor mange flytimer man har. Det er i hvert fall min påstand. Jeg velger å tro at det er derfor både utdanningsinstutisjoner som UiT / TFHS og de større flyselskapene nå velger å kjøre seleksjonstester på sine kandidater. Man ønsker ganske enkelt de best egnede pilotene, og på akkurat samme måte som at det finnes bilister som slettes ikke burde sitte bak rattet på en bil så finnes det nok også piloter som egentlig ikke burde være i cockpit. Dette er dog min mening, jeg er ikke sår eller fornærmet på noen som helst måte, men jeg synes det er greit at man kan bli enige om at både flyerfaring i fra USA og seleksjon i Norge har noe for seg.
 
Nå begynner det å bli noen år siden jeg selv var gjennom dette, og er sikkert ikke helt oppdatert.
Men bortsett fra Forsvaret - som utdanner et svært lite antall piloter, ser jeg et par hovedmuligheter:

- Fremdeles kan "gammelmåten" funke (slik vi gjorde): Dra til USA, ta sertifikatene der, men sjekk opp om skolen er JAR-godkjent, ellers har man et kjempeproblem da alt i USA er FAA.
Dette krever at man holder tungen rett i munnen, men kan bli langt billigere enn metode to.

- Ta utdannelsen ved JAR-godkjent skole i Europa, og kost på deg en rating på A320 eller B737. Det er de to typene som gjelder nå. Dyrt!

- Undersøk med f.eks Ryanair om de har eget ratingprogram som kvalifiserer til jobb etterpå. (til slavebetingelser, men du er i alle fall i gang).

- Et lite antall selekterte får fremdeles tilbud om å komme inn på et kadettprogram. Blant annet Thomas Cook har til nå hatt slike opplegg, med delvis sponset utdanning.

Etter som SAS ikke lenger rekrutterer kjenner jeg kun til to selskaper i Norge / Skandinavia (jet) som fremdeles rekrutterer (innimellom), uten absolutt krav til rating, nemlig Thomas Cook Airline Scandinavia og TUI Nordic. Lønn og avtaler for cockpit ligger generelt godt over Norwegian, og bortsett fra pensjon, er avtalene + / - som SAS (litt avhengig av ansiennitet etc).

Tally-Ho
 
Sorry at jeg bumper tråden igjen; men!

Er det lenge siden SAS "sluttet å rekruttere", og hva vil "rekruttering" si? Ansettelse av first officers?

Ellers har jeg blitt kjent med noen av de som søkte luftfartslinja på UiT i fjor, det var visst heftige intervjuer. Gikk bl.a. mye på psyken, men også dagsformen om man kom gjennom.
 
Ja, det er lenge siden SAS tok in FOer. Sist var vel i 2001 og de som kom inn den gangen ble også nødt til å forlate selskapet på et senere tidspunkt.

Og det ser vel ut til at det kan ta en stund til det blir aktuelt igjen og.
 
Ellers har jeg blitt kjent med noen av de som søkte luftfartslinja på UiT i fjor, det var visst heftige intervjuer. Gikk bl.a. mye på psyken, men også dagsformen om man kom gjennom.
Mener å huske noen tall fra det første kullet på UiT hvor av de som ble kalt inn til opptak så fikk nesten halvparten tilbud om studieplass. Så hvor "heftig" en intervjuprosess blir oppfattet er nok veldig subjektivt.

De har begrenset testekapasitet, så det største hinderet for en håpefull vil nok være poeng sånn som det er lagt opp nå.
 
Mener å huske noen tall fra det første kullet på UiT hvor av de som ble kalt inn til opptak så fikk nesten halvparten tilbud om studieplass. Så hvor "heftig" en intervjuprosess blir oppfattet er nok veldig subjektivt.

De har begrenset testekapasitet, så det største hinderet for en håpefull vil nok være poeng sånn som det er lagt opp nå.

Vet ikke hvor du har fått tallene fra, og det er meget mulig de er korrekte. En av de jeg snakket med hadde vært med "sist" gang de kunne søke, så det er kanskje ikke samme gruppa? Tilbud om studieplass avhenger ikke av hvor mange som består testen, men hvor mange plasser som kan tilbys (er vel en 20-30?).

For min del håper jeg nå det største hinderet for en håpefull er f.eks evnen til å gjøre risikovurderinger samtidig som du konsentrerer deg om 5 andre ting - ikke bare karakterene fra vgs ;)
 
Ser ut til at det er 12 plasser i år....

http://www.itromso.no/nyheter/article341696.ece

Alle vil på vingene
"Tallene fra Samordna opptak viser at det er svært populært å ta flygerutdanningen på Bardufoss. Med kun 12 studieplasser har utdanninga i år mottatt hele 261 søknader fra håpefulle søkere. Dette gir en økning på hele 30 prosent fra 2008, som var sist år opptaket til utdanninga var. "

"Til tross for høye søkertall, er det likevel kun 29 kvinner som har satt flygerutdanningen som førstevalg fra høsten av."

Skulle gjerne vært den 30, hadde jeg bare fått flydilla litt før... :p
 
..... Om man får seg jobb innenfor "kommersiellt luftfart" (les: DY, RyanAir, og alle andre selskaper)

Skaff dere CPL/IR og MEP, og så kjøper dere typerating på flytypen dere skal ha dere jobb i......
Dette er vel det som ligger under dagens "krav" til jobb....
(ett stort "+" om man har noen hundre timer med erfaring på type)


(edit: skriveleif)
 
Jeg kan jo skrive kjapt litt om søknadstallene her, ettersom jeg er elev ved flygerutdanningen hos UiT. Det koster penger å selektere søkere, og det er nok noe av grunnen til at UiT sist gang kun tok inn 60 søkere til tester hos Luftforsvarets Seleksjonssenter (av de 285 som søkte). Av de 60 som søkte var det 24 stykker som fikk tilbudt plass, så det stemmer forsåvidt at nesten halvparten fikk tilbud om studieplass. Nåløyet er på ingen måte like trangt som å komme inn på flygerutdanningen i Forsvaret, men det er ingen "walk in the park" heller.

Det at de bare skal ta opp 12 stykker i neste opptak skyldes at de nå kjører to separate opptak i året (i hvert fall nå i år), og det vil bli 12 plasser på hvert opptak. Søknadsfristen for første opptak var 1. mars, neste søknadsfrist blir i september. Det er bare å søke!

Jeg vet ikke om noen av dere har prøvd dere på opptaket i Forsvaret, men opptaket til UiT ligner ganske mye. Noen tester er utelatt, men ellers er det stort sett det samme. Opplevelsen av intervjuet er nok ganske individuell, men jeg hadde sjefspsykologen i Forsvaret under mitt opptak til UiT og hadde en rimelig tøff opplevelse der. Det var faktisk tøffere intervju denne gangen enn da jeg søkte til Forsvaret for noen år siden.

Angående selektering av karakterkrav så er det bare en ting å si til det: Synd trist leit. Jeg gjorde det ikke spesielt godt på videregående, men tok opp igjen fag og jobbet meg til å klare opptakskravet på 57,7 konkurransepoeng. Om man ikke evner det så bør man kanskje vurdere å gjøre noe annet, da det eneste som kreves er motivasjon og innsats. ATPL-studier ++ er ikke en dans på roser, og det kreves en god del av deg som student, ikke bare som flyger. Da er ikke karakterer noe dårlig mål på hvorvidt man klarer å prestere i kjedelige / vanskelige fag (les: Air Law m.m). Dette er min personlige mening, men vi ønsker motiverte og oppegående søkere til studiet. Å ha et karakterkrav å strekke seg etter er ingen dum ting i så henseende.
 
Slk jeg oppfattet det var vurderingen i etterkat av forrige opptak at det var for lite med 60 stykker til testing for 24 plasser, og at dette skulle utvides. Sånt sett er det meget mulig at man inviterer 50-60 stykker denne gangen også, selv om det bare er 12 plasser. Muligens vil da poengkravet være noe lavere, slik at resultatene fra testen blir viktigere enn karakterer. På den andre siden så er det også flere søkere denne gangen, som kan medføre at poengkravet blir ca. det samme som forrige gang:

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/nyheter/artikkel?p_document_id=177365
189 søkere til 12 plasser, forrige gang var det 284 til 24 plasser.

ilmar
 
Min erfaring av utdannelse er at enhver individ som har tatt et valg om hvilken vei å ta, står ved det de har valgt og tror og håper at det er det beste valget. Begrunnelsen kan variere i alt fra at man får flest timer ved endt utdannelse, bra opplæring ved anerkjent skole som vil tilfredsstille flyselskapene, minst mulig kostnad eller kortest mulig tid på utdannelse. De som velger integrert utdanning skryter av rekordkorte tider og mange timer, og de som tar modulær utdanning skryter av selvstendighet og selvdisiplin under utdanning. Hva er best? Det er helt individuelt!

Men en ting begynner jeg å bli overbevist om, og det er at erfaring og kontakter er to portaler til jobb i denne bransjen, og kombinerer man disse har man kanskje en sjanse. Det er etterspørsel som styrer kravene, og hva krav angår ser totaltimer og timer på flytype ut til å være det viktigste.

Veien som mange velger ser dessverre ut til å være investering i type rating pluss erfaring, i håp om da å kunne få CVen sin plassert høyere opp i bunken hos første og beste flyselskap. Dette ser også ut til å fungere bra for noen, og disse drømmeeksemplene er det som driver andre til å gjøre det samme. Enhver som har interesse for aksjer, poker eller andre investeringsspill med grunnlag i sannsynlighetsberegning ville revet av seg håret ved en slik investering. Investeringen er neppe rasjonell, og er mest sannsynlig drevet av desperasjon, utålmodighet og en usannsynlig lyst til å fly skinnende jetter så fort som over hodet mulig. Og er man heldig og vinner "lotto-gevinsten" så har man allerede kastet stein i glasshus ved å ødelegge sine fremtidige betingelser og forhold.

Jeg skal være ærlig og si at jeg har selv vurdert det, men det stengte seg heldigvis. Min anbefaling (som sikkert er begrunnet i veien jeg har valgt, som nevnt tidligere) er å ta en langsom utdanning som minimaliserer lån, det være modulær utdanning eller å spare opp i forkant av integrert utdanning. Søk UiT eller forsvaret om mulig. Etter endt utdannelse er en instruktørutdannelse en bra vei for å samle seg erfaring. Er man heldig kan man bli ferdig i en av "toppene" i bølgedalen som er luftfarten, hvor kravene er lavere enn de ellers ville ha vært.

Dette var veldig OT i forhold til første post, men relevant til resten av tråden. Lykke til med fremtiden! :)
 
Back
Top