Oslo-Tallinn-Tbilisi-Tallinn-Oslo

[FlightDeck]

Oslo-Tallinn-Tbilisi-Tallinn-Oslo

Reiserute:
18. juli 2012: Estonian Air Oslo (OSL)–Tallinn (TLL), Embraer 170
18. juli 2012: Estonian Air Tallinn (TLL)–Tbilisi (TBS), Canadair Regional Jet 900
31. juli 2012: Estonian Air Tbilisi (TBS)–Tallinn (TLL), Canadair Regional Jet 900
1. august 2012: Estonian Air Tallinn (TLL)–Oslo (OSL), Embraer 170

Etter to avslappende uker på hytta var batteriene ladet opp på nytt, og jeg var klar for en av de mer spennende og originale sommerferiene jeg noen gang har planlagt. Vi valgte Georgia mye takket være kollegaer som hadde vært der tidligere og deres kontakter i landet. Georgia ligger i Transkaukasus, mot Russland i nord, Aserbajdsjan i øst, Armenia i sør, Tyrkia i sørvest og Svartehavet i vest. Landet er på størrelse med Sveits og tilsvarer en fjerdedel av Norge. Ettersom det er få som kan engelsk i Georgia (de hadde inntil nylig bare russisk på skolen) og fordi det er svært vanskelig å reise rundt på egenhånd, bestilte vi et turprogram med en fast engelskspråklig sjåfør. Vi fikk dermed mulighet til å se svært mye - alt fra de store fjellkjedene i nord, via vingårdene i øst og storbyene midt i landet til svartehaskysten i vest. Om vi tar med prisen for overnattinger kostet reisen med sjåfør i overkant av 10.000 kr., pluss flybilletter.

Det finnes i hovedsak bare tre enkle måter å komme seg til Tbilisi fra Norge: med airBaltic via Riga, Lufthansa via München eller Estonian Air via Tallinn, ellers er det også mulig å fly bmi (British Airways fra vinterprogrammets start 2012/13) eller Turkish Airlines. Alle flyselskaper flyr på natten, og prisene ligger vanligvis på 3-4000 kr. t/r, men under et Estonian Air-salg i vinter klarte vi å finne billetter til drøyt 1500 kr. t/r per person. airBaltic hadde omtrent samme pris, men ettersom EuroBonus er Estonian Airs offisielle bonusprogram, og jeg har gullkort, var det liten tvil om hvem vi skulle velge.

 

[FlightDeck]

18. juli 2012, kl. 19.50:
Estonian Air
OV0138 Oslo (OSL)–Tallinn (TLL)
Travel Class
Embraer 170

Ikke overraskende var det bare mulig å sjekke inn til Tallinn på sas.no dagen i forveien, men jeg fikk likevel sjekket inn videre til Tbilisi gjennom estonianair.ee. Agenten i SAS EuroBonus Gold-skranken skrev ut ombordstigningskort og hevdet at vi kunne bruke det på begge flyvninger, men det var selvsagt ikke riktig.

Begge SAS-loungene var sommeråpne, og vi hadde både god plass og god tid til å lese aviser og slappe av før avgang. Som vanlig var det et ganske kjedelig utvalg av mat i loungen, men både Farris og Carlsberg på flaske, ikke verst kaffe og et rikelig utvalg av lesestoff gjør som regel oppholdet i loungen til en positiv opplevelse.

Estonian Air flyr de fleste avganger mellom Oslo og Tallinn med deres nylig leverte Embraer 170-maskiner, som de har fire eksemplarer av. Ved utgang 42 stod ES-AEB parkert, en maskin som opprinnelig ble bygget for Finnair i 2005, og som faktisk rakk å bli malt om i de nye Finnair-fargene før maskinen ble leid ut til Estonian Air.

Agenten ønsket velkommen til ”Estonian Airlines” og sa at passasjerer med ”SAS EuroBonus- eller Star Alliance-gullkort” (to feil i en setning) kunne gå om bord når de selv måtte ønske. Det satt ingen passasjerer i Premium Class på denne avgangen, mens Travel Class hadde om lag 60 passasjerer. Flyet har totalt 76 seter, og jeg reagerte på samme måte som da jeg reiste denne ruten en måned tidligere på at det stakk ut en hard stang i øvre del av setet.

Takket være flygelederbemanningen ble avgangen 30 minutter forsinket, men noe av forsinkelsen ville bli tatt igjen ettersom flytiden var satt til 1 time og 10 minutter.

På vei mot bane 01L passerte vi den nye passasjerbroen som går over fra den permanente til den midlertidige innenrikspiren, som virkelig får Oslo Lufthavn Gardermoen til å se ut som et klassisk lappeteppe av en flyplass.

Etter at en SAS-maskin hadde landet var det vår tur.

Vi fikk en flott utflyvning med utsikt mot Andelva og Hurdalssjøen før vi roterte østover mellom Mjøsa og Minnesund på den ene siden og Eidsvoll på den andre.

Over de svenske tretoppene fikk vi på typisk Estonian Air-vis servert en velsmakende og varm muffin, i tillegg kunne vi velge mellom kaffe, te, vann og jus.

I The Baltic Times kunne jeg lese at Estonian Air vil ha behov for frisk kapital (emisjon) i løpet av 2012 med mindre selskapet i løpet av de neste månedene presterer vesentlig bedre. De to siste årene har den estiske regjeringen spyttet inn 30 millioner euro i selskapet, men bare i fjor tapte selskapet 17 millioner euro. I løpet av det siste halvåret har tallet på passasjerer blitt doblet, men uten at Estonian Air har klart å redusere kostnadene, noe selskapet forklarer med utskiftningene i flyflåten. Den nye sjefen sier i artikkelen at han først og fremst har vært opptatt av å åpne nye ruter og å få flere til å fly med selskapet. Den forrige sjefen uttaler samtidig at denne strategien er urealitisk og hevder at ingen selskaper så langt har klart å vokse raskt og samtidig tjene penger.

Uansett, det var en flott kveld å være i luften, og etter hvert som vi nærmet oss Tallinn fikk vi oppleve en fantastisk solnedgang.

På vei mot terminalen observerte jeg overraskende nok en SAS-maskin, noen som vet hva denne gjorde i Tallinn? SAS har som kjent ikke ruteflyvninger til Tallinn, men jeg vet at Estonian Air har leid inn fly fra flere selskaper de siste månedene.

Vi parkerte ved utgang 9, og straks vi hadde kommet inn i Linda Lounge kunne vi speide ut mot den kveldsblanke Embraer 170-maskinen som hadde tatt oss til Tallinn. Merk den gamle terminalen i bakgrunnen.

Jeg fikk 625 EuroBonus-poeng for turen.

 

[FlightDeck]

18. juli 2012, kl. 23.40:
Estonian Air
OV0387 Tallinn (TLL)–Tbilisi (TBS)
Travel Class
Canadair Regional Jet 900

I Tallinn nærmet klokken seg 23.00, og i loungen var lysene dempet og antallet passasjerer svært begrenset. Jeg spiste et par enkle smørbrød og drakk et glass med estisk øl før vi tok turen innom en kiosk for litt ekstra proviant til turen. Det var på dette tidspunktet bare avgangene til Riga, Helsinki, Vilnius og Tbilisi igjen, og det føltes ganske spennende å skulle fly interkontinentalt i en CRJ-900 til Kaukasus og en tidligere Sovjet-stat.

Etter passkontrollen ytterst i piren kom vi inn i et non-schengen-område som var like stort (eller like lite) som det samme området på Gardermoen. Tbilisi var eneste avgang før UTairs daglige morgenavgang kl. 06.00 med CRJ-200 til Moskva.

Vi var de første om bord i ES-ACD, som ble levert som den tredje CRJ-900 i Estonian Air-flåten i desember i fjor. Det slo meg at flyet fremstod utrolig mye freshere enn brasilianeren på den forrige flyvningen. Det satt seg etter hvert tre passasjerer i Premium Class, mens Travel Class ble fylt av et variert klientell gjennom en omstendelig og treg ombordstigning. Her var det åpenbart mange som ikke var vant til å reise, men vi var faktisk ikke de eneste nordmennene om bord.

Den kvinnelige kapteinen fortalte at flytiden var beregnet til tre timer og at vi ville lande ca. kl. 04.00 i Tbilisi, som ligger en tidssone før Tallinn og to før Oslo. Distansen er 2415 kilometer, omtrent det samme som for eksempel Oslo-Alicante.

Fra tidligere turer med CRJ-900 er jeg vant til at flyet nærmest skyter i været, men denne kvelden var nok maskinen tyngre enn vanlig og brukte store deler av rullebanen. Maskinen var som vanlig svært stillegående ved avgang, men det ble mer støy etter hvert som flyet nådde 8-900 km/t.

På marshøyde kunne vi velge mellom to forskjellige typer sandwich, i tillegg til den samme drikken som på forrige flyvning. Jeg kjøpte også en øl til tre euro fra den svært oppmerksomme og hyggelige flyvertinnen.

Vi fløy over Latvia, Hviterussland, Ukraina og Russland, og jeg brukte store deler av turen til å lese i guideboken. Kabinbelysningen var dempet gjennom hele flyvningen, og det ble en stille og rolig tur. På et tidspunkt gikk jeg bakover i kabinen for å gå på toalettet, men flyvertinnen oppfordret meg til å bruke toalettet foran. Jeg som i utgangspunktet bare ville respektere deres Premium Class!

En times tid før landing begynte skyene utenfor flyet å lyse opp igjen og igjen. Det var en merkelig opplevelse. Vi hørte ingen tegn til uvær i det hele tatt, men det var tydeligvis konstante lynnedslag over Russland og Georgia, noe vi fikk bekreftet da vi landet i firetiden på Tbilisis internasjonale lufthavn, som i fjor hadde en drøy million reisende. Vi ble fraktet i buss fra en parkeringsplass ved den gamle terminalen og over til den nye som ble ferdigstilt i 2007.

Man trenger ikke visum til Georgia og passkontrollen gikk raskt. Jeg fikk 1875 EuroBonus-poeng for turen, og i ankomsthallen ble vi møtt av sjåføren vår som trofast kjørte oss til hotellet.

Vi bodde på ”Old Metekhi Hotel”, et noe slitent georgisk hotell med spektakulær beliggenhet og store rom. Det var bare fem minutters gange tilgamlebyen. Hotellet er det blå bygget på bildet.

 

[FlightDeck]

Noen inntrykk fra Georgia

Georgia ble selvstendig i etter oktoberrevolusjonen i 1918, men ble allerede i 1921 en del av Sovjetunionen. Etter frigjøringen i 1991 har det vært stadige konflikter i landet, særlig knyttet til regionene Abkhasia i nordvest og Sør-Ossetia i nord. Disse forstår seg selv som selvstendige republikker (med støtte fra Russland, men uten internasjonal anerkjennelse) og det er ikke mulig å komme inn i disse delene av Georgia uten visum til Russland. Denne situasjonen er dels selvforskyldt ettersom Georgia med president Mikheil Saakasjvili gikk inn med forsvarsstyrker i Sør-Ossetia i august 2008. Russland sendte den 58. armé, og krigen endte med at Russland anerkjente Abkhasia og Sør-Ossetia som egne stater. Forholdet mellom Russland og Georgia har siden dette vært meget betent, noe som er godt dokumentert i nasjonalmuseet i Tbilisi. Bildet over viser utsikten fra hotellrommet - med Radisson Blu Iveria Hotel i midten.

Dette er presidentpalasset til Mikheil Saakasjvili, som i 2004 ble valgt til president i kjølvannet av Roserevolusjonen, der Eduard Sjevardnadze (Sovjetunionens tidligere utenriksminister) ble presset til å trekke seg etter massedemonstrasjoner. Selv om det stadig har vært demonstrasjoner mot Saakasjvili (noe som ikke nødvendigvis er et negativt tegn i en demokratisk stat), har han også oppnådd flere gode resultater. Georgia var i utgangspunktet en såkalt ”failed state” (uten voldsmonopol), men reformene han har gjennomført av bl.a. politiet har gjort at staten har vunnet voldsmonopolet tilbake. Presidenten har også forbedret infrastrukturen betydelig med bl.a. ny flyplass og motorvei gjennom hele landet. Saakasjvili er svært USA-vennlig og landet har hatt den tredje største kontingenten i Irak. George W. Bush prøvde å få Georgia inn i NATO, noe som selvsagt ble vanskelig ettersom NATO ikke tar inn land som har interne konflikter. Som takk fikk Bush oppkalt flyplassveien i Tbilisi etter seg.

Bidzina Ivanishvilis bor i dette James Bond-aktige fortet på motsatt side av presidentpalasset, og stiller til president ved valget i oktober i år. Det er slående hvordan presidentpalasset og Ivanishvilis bolig står mot hverandre på hver sin side av ”dalen”. I motsetning til Saakasjvili har Ivanishvilis et mye tettere forhold til Russland, og går til valg på å redusere arbeidsledigheten, som er det store problemet i Georgia i dag. Inntil Ivanishvili stilte til president var han en anonym figur i Georgia - en person som ikke ga intervjuer, men som spyttet inn mange penger i diverse prosjekter, bl.a. byggingen av denne katedralen:

Tbilisi er en stor by med 1,4 mill. innbyggere. Sentrum er inndelt i Old Town og New Town.

Kartlis Deda vokter Tbilisi med et vinglass og et sverd, alltid beredt på enten å kjempe mot eller å feste med. Statuen ble satt opp i 1958 og er 20 meter høy.

Gamlebyen i Tbilisi er kjent for sine vakre balkonger og deler av den har blitt pusset opp de siste årene. Man kan ta en taubane over gamlebyen fra The Bridge of Peace og opp til Kartlis Deda, der man kan besøke kirker og gå de hyggelige smågatene ned til byen igjen. Det finnes tre gater med restauranter og kafeer i gamlebyen, ellers er det et svært begrenset servicetilbud i byen. I Tbilisi er det omtrent ingen butikker med unntak av små supermarkeder, og internasjonale kjeder finnes bare i Tbilisi Mall som ligger langt utenfor sentrum.

Store deler av Tbilisi fremstår som ødelagt, men det pågår et vanvittig opprustningsarbeid for tiden og byen vil nok fremstå helt annerledes om noen år.

Parlamentsbygningen ligger i hovedgaten Rustaveli Avenue, og parlamentet skal neste år flytte til den nest største byen i Georgia, Kutaisi. Vi besøkte også denne byen, uten at den var særlig spennende.

Gangbroen The Brigde of Peace stod ferdig i 2010, og halvannen time før og etter solnedgang lyses den opp gjennom et enormt lysshow.

Byen Mtskheta er Georgias religiøse senter og en av de eldste byene i Georgia. Flere av byens vakre kirker står på Unescos verdensarvliste. Jvari-kirken fra det 6. århundre ligger på en fjelltopp over byen, mens Svetitskhoveli-katedralen er fra det 11. århundre og ligger i selve byen. Det mest fascinerende var likevel et spektakulært område med flere fantastiske kirker med nydelig kirkekunst og (skumle) underjordiske graver en times kjøring på svært dårlige veier fra Mtskheta.

På landsbygda er det vanlig å eie en ku og noen høns, og disse går gjerne midt i veien, så svært ofte måtte vi stoppe eller tute for å få dyrene av veien. Befolkningen har funnet ut at det er svært praktisk å ha dyrene innesperret på broer, slik som bildet over viser. Dette er en av presidentens nye veier.

Stalin vokste opp i byen Gori, nærmere bestemt i rommet på det øverste bildet. Vi besøkte også togvognen hans (han hadde flyskrekk), som inngår som en del av Stalin-museet. Vi fikk en meget interessant omvisning her - i den forstand at de utelukkende fokuserte på gavene han fikk, reisene han var på og alle de viktige statslederne han møtte.

 

[FlightDeck]

Vi besøkte flere fantastiske grotter. Denne var to kilometer lang og lå 80 meter under bakken.

Det beste med turen var reisen i Kaukasus-fjellene. Her var det uttallige kirker, blant annet en som lå på 2200 meters høyde som vi kjørte opp til. Ikke minst fant vi også flere mektige monumenter som ble satt opp i fjellene under sovjettiden. Veiene er helt forferdelig dårlige, men dette er likevel en av de viktigste grenseovergangene fra Georgia til Russland, og det kjørte mange store lastebilder på de smale stenveiene over fjellene.

Det er flere fraflyttede fjellandsbyer i Kaukasus. Denne hadde på det meste 20.000 innbyggere.

Ved svartehavskysten, like ved grensen til Tyrkia, var vi noen dager i Batumi. Byen har etter hvert blitt et populært feriemål for rike russere, og det bygges for tiden en rekke store hoteller her, blant annet Hilton og Holiday Inn. Det finnes allerede et Sheraton-hotell (det kinesisklignende bygget på det siste bildet), samt Radisson Blu.

Denne stranden deles mellom Georgia og Tyrkia og grensen ligger bare noen meter lenger nede i bildet. Moskeen på bildet er f.eks. på tyrkisk side.

Jeg tok ut tre bonusovernattinger på Radisson Blu-hotellet (med Club Carlson), som må ha vært det beste Radisson-hotellet jeg noen gang har bodd på. Vi ble oppgradert til et Superior-rom i 16. etasje med nydelig utsikt fra gulv til tak, badebasseng innendørs og utendørs og fantastisk service. Veldig avslappende etter en uke på georgiske hoteller, gjestehus og private hjem, særlig ettersom temperatuen ved Svartehavet oversted 40 grader. Ellers på turen lå den på 25-35 grader.

 

[FlightDeck]

Ved grensen til Aserbadsjan ligger Sighnagi, en nydelig liten by med utsikt mot nabolandet og mange flotte vingårder.

 

[FlightDeck]

31. juli 2012, kl. 04.45:
Estonian Air
OV0387 Tbilisi (TBS)–Tallinn (TLL)
Travel Class
Canadair Regional Jet 900

Bildene over var bare et lite utvalg fra den to uker lange rundreisen i Georgia.

Svært mange avganger ut fra Tbilisi går på natten, og når vår avgang var satt opp kl. 04.45 sier det seg selv at det å få sove før avgang er et vanskelig prosjekt. Det hjalp imidlertid på humøret at vi bodde på Radisson Blu Iveria Hotel, der vi også ble oppgradert til et stort Business Class-rom, og også fikk bruke basseng- og treningsfasiliteter.

Sjåføren kjørte oss fra hotellet kl. 02.30 etter et par times søvn, og etter 20 minutter på George W. Bush Avenue (ja, de elsker han!) var vi på flyplassen. To innsjekkingsskranker merket med Economy Class ble åpnet idet vi ankom, men en lang kø var allerede etablert. Jeg veivet med EuroBonus Gold-kortet og en av agentene fulgte oss forbi køen, og vi fikk sjekke inn foran alle andre. En svensk dame ble meget irritert, men jeg parerte ved å invitere henne til å sjekke inn før oss.

Passkontrollen gikk raskt, og det var lett å orientere seg mot loungen. Det var et merkelig sted med masse kunst og noen overraskende gode søtsaker som jeg kastet i meg i nattens mulm og mørke, samt noen stasjonære PC-er som ga etterlengtet tilgang til internett. Ikke minst hadde loungen et ikke ubetydelig utvalg av ombordmagasiner, bl.a. til Georgian Airways.

Etter hvert som boarding kom opp på skjermen beveget vi oss de få meterne til utgang 102, gikk gjennom sikkerhetskontrollen (som altså lå ved utgangen) og trodde at ombordstigningen var i gang. Ettersom området vi nå kom inn i hadde flere utganger og det ikke var skjermer som opplyste om hvilken avgang som faktisk gikk hvor, satte vi oss ned ved feil utgang. Oppdaget imidlertid at dette neppe kunne være Estonian Airs avgang ettersom det var så mange passasjerer, og plutselig kom også en beskjed på høyttaleren om at ”Estonian Air from Tallinn has just landet”, rett under en time forsinket, uten at det var satt opp noen forsinkelser på skjermene.

Vi ble derfor sittende en halvtimes tid før vi kunne gå om bord i den stappfulle bussen og kjøres ut til den samme CRJ-900-maskinen som hadde fløyet oss til Tbilisi. Den stod parkert blant et variert utvalg av Georgian Airways-fly.

Det var fortsatt bekmørkt, men så fort vi var kommet opp i luften og over skydekket - nesten en time forsinket - hadde solen stått opp og vindusklaffen måtte ned. På denne avgangen satt det en passasjer i Premium Class - og så var det vel bare bakerste rad som stod ledig i Travel Class.

Foran meg satt far og sønn ”førstegangsreisende” som lente stolen ned før avgang (noe besetningen ikke så ut til å bry seg om), og trykket gjentatte ganger i uvitenhet på tilkallingsknappen (noe besetningen heller ikke reagerte på). Jeg lot meg selvsagt irritere, mest av alt på besetningen. Noen safety on board-folder var det for øvrig ikke i stollommen min, så litt sløve må denne besetningen ha vært.

Følte meg veldig trøtt da den mannlige purseren delte ut sandwich og drikke, og sluknet raskt etter at dette var fortært.

Sov gjennom store deler av flyturen, men våknet titt og ofte opp til det ene spennende landskapet etter det andre, men uten at jeg orket å ta frem kameraet. De to besetningsmedlemmene satt henholdsvis på første og siste rad og studerte interessert geografien gjennom nesten hele turen.

Vi landet i Tallinn kl. 07.35 lokal tid etter tre timer i luften. Selv om avgangen hadde vært nesten fullsatt, skulle tydeligvis de fleste reise videre ettersom det ikke var mer enn 10-15 passasjerer som plukket opp bagasje ved båndet.

For vår del hadde vi egentlig bare en times tid til Oslo-avgangen, men denne ble kansellert noen uke før avreise (selvsagt uten at Estonian Air ga oss beskjed). Vi ble automatisk booket om på kveldsavgangen ti timer senere, et opplegg som selvsagt var helt uaktuelt. Jeg sendte derfor en e-post og spurte om de kunne booke oss om via Stockholm, noe de ikke kunne, men de sa at vi kunne hente en voucher på 20 Euro som vi kunne bruke på mat og drikke på flyplassen. Ble ikke særlig imponert, og det endte med at jeg la inn en overnatting i Tallinn og ba om å bli booket om på kveldsavgangen 1. august.

I Tallinn hadde jeg bevisst bestilt rom på det største Radisson-hotellet, Radisson Blu Hotel Olümpia, som har 390 rom. Dette for å øke sannsynligheten for å kunne sjekke inn ved ankomst og på den måten sikre oss litt etterlengtet søvn. Hotellet var imidlertid fullbooket, ingen rom var ledige - og selv om de to i resepsjonen gjentatte ganger sa ”kuldkaardi” (gullkort) klarte de ikke å oppdrive et rom. Så da var det bare å brette opp ermene, gå ut i Tallinn by kl. 08.30 tirsdagsmorgenen og finne mine favorittsteder i gamlebyen for mat og avslapping.

Timene gikk fort i gamlebyen, og da vi var tilbake på hotellet i 12.30-tiden ble vi oppgradert til et Superior-rom i 16. etasje.

Det var nydelig utsikt fra hotellrommet, men neste gang blir det nok det vanlige Radisson Blu-hotellet i stedet.

 

[FlightDeck]

1. august 2012, kl. 18.35:
Estonian Air
OV0137 Tallinn (TLL) –Oslo (OSL)
Travel Class
Embraer 170

To uker etter avreise til Georgia var vi tilbake på Tallinn-flyplassen (oppkalt etter den tidligere estiske presidenten Lennart Meri), men i motsatt ærend. Innsjekking og fast track gikk raskt og vi plukket med oss noen vinflasker av samme type som vi hadde drukket på en utmerket vinbar inne i byen noen timer tidligere.

I loungen forsøkte jeg å fylle et glass med øl, men det kom bare skum. Påpekte dette overfor vertinnen, som bestemt sa at jeg bare måtte gjøre det ”really slow”. Prøvde det igjen, men med samme resultat - og det som kom av øl i glasset smakte ikke godt. Dermed ble oppholdet i loungen alkoholfritt.

Fra loungevinduet hadde vi utsikt mot utgang 9, der Oslo-flyet var satt opp til å gå fra, og etter hvert parkerte også den samme maskinen som vi hadde fløyet med på utreisen. Avgangen ble nesten fullsatt med 67 passasjerer (51 på returen ifølge en liste bak i flyet), med flytid beregnet til 1 time og 25 minutter, mye takket være sterk motvind.

Vi tok av fra den 3070 meter lange rullebanen og fikk flott utsikt mot flyplassen. Jeg speidet etter den nye Terminal 2, som skal brukes av lavprisselskaper som Ryanair, easyJet og Norwegian. Lavprisselskapene har i dag bare beskjedent antall ruter fra Tallinn, og flyplassen har sikkert mål om også å få Wizz Air til å åpne ruter herfra.

Flyplassen har en svært sentral beliggenhet, og når man tar av mot vest og sitter på høyre side i flyet får man også flott utsikt over byen.

Underveis fikk vi servert en varm muffin sammen med kaffe. Registrerte at de hadde fått nye menyer om bord og at prisene hadde steget noe, for eksempel var prisen på øl gått opp fra tre til fire euro.

Som på utreisen ble det en flott flytur over den baltiske sjø, de svenske skoger og det norske innlandet før vi traff bakken på den litt uvanlige landingsbanen 19L.

Vi passerte en Jet Time-maskin ankommet fra Izmir, kjøpte kvoten, hentet bagasjen med Estonian Airs hjemmesnekrede priority-lapper og satte kursen hjemover.

 

[FlightDeck]

Konklusjon:
Georgia var et spennende og fascinerende land å besøke, og jeg anbefaler alle å ta en tur om man er klar for noe litt annerledes. Er man åpen og interessert, leser seg opp og anstrenger seg en del får man utrolig mye tilbake. Send meg gjerne en PM om du vil ha flere tips eller kontaktinformasjon til lokale reisebyråer - bildene i denne rapporten gir bare et lite bilde på alt vi opplevde. Georgia er svært variert, og prisene er dessuten utrolig lave. Ellers leverte Estonian Air fire temmelig ordinære flyvninger, og Tallinn er en enkel og effektiv flyplass for videreforbindelser. Det eneste negative var selvsagt at Estonian Air ikke sa fra om at de hadde kansellert vår opprinnelige avgang tilbake til Oslo. Ellers er 5000 EuroBonus-poeng (pluss poeng for kjøp med kredittkort) god uttelling. Takk for at du leste rapporten!

 

[sirpjalle]

Takk takk. En meget interessant TR.

 

[AirbusTrond]

Rett og slett fantastisk lesning og flotte bilder! Det frister veldig med en reise i dette område. Georgia rykker oppover på ønskelista, sammen med Armenia, med denne rapporten.

 

[Star Flyer]

Veldig bra og interessant TR! Både at Estonian fløy dit med CR9 og Georgia hadde jeg aldri tenkt på. Mye man lærer her på forumet altså

Men lurte også på hva SK-maskinen gjorde i Tallinn..

 

[LCH]

Kjempeinteressant lesning, ikke minst fordi jeg selv har puslet med tanken på en tur til bl.a. Georgia. Georgia virker som et veldig spennende land.

 

[Fredrik74]

Bra och intressant rapport. Jag var själv i Georgien i 2010 och det är intressant att se andras erfarenheter. Jag åkte även nattåg till Zugdidi nära Abchazien och marshrutka upp i bergen till Svaneti där jag var i några dagar. Det var en erfarenhet ska jag säga.

 

[jb1]

Fantastisk bra og spennende rapport. Bør nomineres blandt de beste.

 

[HS-TLD]

Nok en flott og spennende TR FlightDeck :up: - takk skal du ha!

 

[Doll]

Takk for nok en fantastisk velskrevet og interesant rapport. Georgia frister stort.

 

[Oslop]

På vei mot terminalen observerte jeg overraskende nok en SAS-maskin, noen som vet hva denne gjorde i Tallinn? SAS har som kjent ikke ruteflyvninger til Tallinn, men jeg vet at Estonian Air har leid inn fly fra flere selskaper de siste månedene.

Det må nesten være LN-RRY som er på c-check.

 

[robertaas]

Takk for spennende trip-report. Den er spesielt av interesse da jeg har tenkt med ut på noe lignende, men på mye strammere tidsbudsjett.

Har enda ikke gjort noe serlig research, men er det noe mer fornuftig man kan gjøre når man kommer dit 4 om morgenen enn å dra til hotell og sove bort mye av neste dag? Hva med å ta et morgentog eller morgenbuss en eller annen retning?

Ellers skjønner jeg det var en bommert å spare noen hundrelapper på å booke med Air Baltic. :-/

 

[DCHalvorsen]

Dette var storveis, både i tekst og bilder. Jeg har Georgia stående på listen, og etter denne rapporten rykket landet et godt stykke opp på den listen.