Oslo-Riga-Istanbul-Riga-Berlin-Poznan-Torp

[FlightDeck]

Reiseplan:
03. juli 2008: BT152 Oslo (OSL)-Riga (RIX), Boeing 737-300
06. juli 2008: BT711 Riga (RIX)-Istanbul (IST), Boeing 737-500
10. juli 2008: BT712 Istanbul (IST)-Riga (RIX), Boeing 737-500
10. juli 2008: BT213 Riga (RIX)-Berlin (TXL), Boeing 737-500
17. juli 2008: W6539, Poznan (POZ)-Sandefjord (TRF), Airbus A320-200

Riga

Istanbul

Berlin

Poznan

Årets sommerferie ble bestilt allerede i oktober i fjor, og det var til en viss grad airBaltics lave billettpriser som bestemte hvor vi havnet hen. Vi startet naturlig nok med Oslo-Riga og hadde tre netter i byen før vi fløy videre til Istanbul og hadde fire netter der. Deretter dro vi opp til Riga igjen og videre til Berlin samme dag. Vi var fem netter i Berlin før vi tok toget over til Poznan i Polen og ble der i to netter. Turen ble avsluttet med Wizz Airs rute Poznan-Torp.

Vi betalte om lag 1200 kr. totalt per person for flyturene, og overraskende nok fikk vi full EuroBonus-opptjening for de fire airBaltic-flygningene. Dette tilsvare r5400 poeng (600+1800+1800+1200).

 

[FlightDeck]

3. juli 2008, kl. 08.25:
airBaltic BT152 Oslo (OSL)-Riga (RIX),
Boeing 737-300

airBaltic tilbyr internettinnsjekk fra klokken 12.00 dagen før flyavgang på alle flygninger ut fra Oslo. Dessverre var tjenesten nede dagen før vi skulle reise, og vi måtte belage oss på vanlig innsjekk. Siden jeg reiste med airBaltic til Vilnius i fjor var det imidlertid blitt mulig å sjekke inn på fellesautomatene som Widerøe disponerer på Gardermoen. Her fikk jeg sikret meg sete 6A. Det var ingen bag drop, og vi måtte stå i ordinær innsjekkingskø etter å ha sjekket inn på automat. Den sure hanglingagenten sendte avgårde bagasjen, og vi kunne bevege oss gjennom nye køer i sikkerhetskontrollen før vi slo oss ned ved gaten.

airBaltic flyr i utgangspunktet med Boeing 757-200-fly på morgenavgangen til Riga og med Boeing 737-500 på kveldsavgangen. Denne sommeren ser det imidlertid ut til at omtrent alle morgenavganger har blitt erstattet med Boeing 737-300 eller Boeing 737-500. Denne morgenen var intet unntak. Min erfaring er at airBaltic sliter med en del forsinkelser, og det var derfor ikke så veldig overraskende da vår avgang etter hvert ble meldt 20 minutter forsinket.

På opprinnelig avgangstid takset YL-BBI inn til gaten. Denne 737-300-maskinen ble bygget i 1995 og først levert til Ansett Australia. Etter at selskapet ble lagt ned gikk maskinen til Rio Sul før den ble stående parkert i over et år mellom 2006 og 2007. airBaltic har operert maskinen siden oktober 2007 og er nå en av seks 737-300 i flåten.

Overraskende nok hadde ikke airBaltic trukket om setene i flyet, og den fløy fortsatt rundt med seter fra Rio Sul-tiden. Dette selskapet kastet ut de flotte og brede Ansett-setene, og hele business-seksjonen, og satt i stedet inn noen svært lave seter med stofftrekk. Disse hadde en grå standardfarge som var dekorert med border i ulike farger. Flyet var for øvrig ikke særlig fresht og fint, for eksempel hadde mange av panelene over seteradane fått nye deler som ikke passet med de opprinnelige. Lufteventilene på vår rad kom for eksempel i tre ulike farger.

Vi kom oss uansett av gårde om lag 30 minutter etter rutetid. Vi tok av østover fra 01L og klatret raskt opp mot marsjhøyde. Det var fint flyvær og vi kunne skue ned på de svenske skoger før vi etter hvert nådde den baltiske sjø. Distansen er på 830 kilometer og rutentiden ble beregnet til en time og 20 minutter. Denne maskinen har fått montert winglets, og flyets flotte ytre bedrar vel egentlig flyets stygge indre.

Som på de øvrige 737-flyene til airBaltic var det satt av tre rader til Business Class. Det satt imidlertid ingen der, og flere passasjerer fikk lov til å flytte til disse radene etter at vi var kommet oss opp i luften. Totalt sett regner jeg med et belegg på 80 prosent. I Economy Class har airBaltic et buy-on-board-opplegg, og vi kjøpte hver vår kaffe om bord.

Vi landet noen minutter etter rutetid, og mottok bagasjen etter fem minutters venting. airBaltic har en egen shuttlebuss inn til sentrum, men denne er for pyser, så vi tok den mye billigere rutebussen inn til Radisson SAS Daugava Hotel.

 

[FlightDeck]

6. juli 2008, kl. 11.25:
airBaltic BT711 Riga (RIX)-Istanbul (IST),
Boeing 737-500

Etter tre meget vellykkede dager i Riga, tok vi hotellets gratisbuss ut til flyplassen. Avgangen til Istanbul var egentlig satt opp klokken 06.10, og det var med berettiget glede vi mottok ruteendringen der avgangen var flyttet til klokken 11.25.

Turen ut til flyplassen tok bare ti minutter, og vi hadde med det to timer frem til avgang. I den litt trange terminalen ble vi møtt av en enorm kø rundt airBaltic-skrankene. Denne gangen hadde vi fått sjekket oss inn på internett dagen før, men vi hadde ikke fått skrevet ut ombordstigningskort, og måtte derfor stille oss i den vanlige innsjekkingskøen. airBaltic har ingen automater på flyplassen i Riga og vi ble stående i kø i vel 30 minutter. Det var ingen kø i sikkerhetskontrollen og vi hadde godt over en time på oss frem mot avgang.

Flyplassen i Riga er ikke så verst. Den har blant annet en fin kafé med flott utsikt mot flyene og rullebanen like etter sikkerhetskontrollen. Det har blitt bygget en ny og fin pir der flyene innenfor Schengen-området går fra. Non-Schengen-avgangene er flyttet ned til en liten satellitt som jeg tror var den opprinnelige avgangshallen. Denne ligger på bakkenivå og har busstilknytning ut til flyene. Vår avgang gikk fra dette området som åpenbart er for lite, og da særlig til å takle alle avgangene til de britiske øyer. Det var blant annet kø til et Ryanair-fly som gikk på tvers av hele terminalbygget.

Ombordstigningen kom i gang 15 minutter før avgangstid, og vi ble busset et godt stykke ut til Boeing 737-500-flyet som ventet på oss. Idet vi gikk om bord parkerte et Ryanair-fly ved siden av oss. Vi ble sittende å vente i den nå halvfulle maskinen en god stund. Det varte og rakk, og vi fikk ingen informasjon. Ryanair-flyet ankom og reiste igjen på under 20 minutter.

Etter vel 30 minutter i flyet kom en ny buss med passasjerer som totalt sett fylte hele Economy Class-kabinen. Det var en passasjer på Business Class som hadde tre tomme rader å boltre seg på. Selv satt jeg på sete 4A. Benplassen var ikke stort mye bedre enn på den forrige flighten, og med full kabin ble det naturlig nok ganske trangt om bord. Passasjerene var en kombinasjon av tyrkere, skandinaver og noen fra de baltiske stater.

Det var YL-BBN som skulle fly oss ned til Istanbul. Denne maskinen ble bygget i 1992 og har tidligere fløyet for United og Canjet før den kom til airBaltic i 2007. Denne kabinen var mye finere enn på den forrige airBaltic-flighten, mye takket være de mørkeblå skinnsetene.

Serveringen kom i gang etter 30 minutter i luften, og denne gangen slo jeg til på en varmrett, nærmere bestemt en lasagne med vin og en klissete dessert. Den smakte like forferdelig som den så ut. Besetningen var relativt hyggelige og kapteinen kom på med informasjon to ganger på vei sørover. Distansen mellom Riga og Istanbul er på 1809 kilometer og kapteinen regnet med å fly oss ned på 2 timer og 40 minutter. Vi fløy over Litauen, Hviterussland og Ukraina før vi møtte den rumenske og bulgarske svartehavskysten.

Vi hadde en helt nydelig innflygning mot Atatürk-flyplassen og parkerte ved siden av en flott Airbus A321-maskin fra Turkish Airlines vel 20 minutter etter rutetid. På flyplassen ble det mye køståing i forbindelse med kjøp av Visa og passkontroll, men vi kunne sette oss i taxien mot hotellet omtrent en time etter ankomst.

 

[FlightDeck]

10. juli 2008, kl. 14.10:
airBaltic BT712 Istanbul (IST)-Riga (RIX),
Boeing 737-500

Istanbul var som sist jeg var der, i påsken, en utrolig spennende opplevelse. Vi var ute i god tid og ankom flyplassen over to timer før flyavgang. På Atatürk hadde de det samme opplegget som jeg opplevde på den andre Istanbul-flyplassen, Sabiha Gökçen; alle som skal inn i enten avgangs- eller ankomsthall må gjennom en sikkerhetskontroll i inngangsdøren. Skal du ut og fly må du i tillegg gjennom en sikkerhetskontroll ved gaten og en passkontroll midt i mellom. Alt dette tok en hel del tid, men flyplassen er ellers veldig lys og moderne.

Vi var heldige og fikk snakket oss til at bagasjen skulle bli sendt direkte Istanbul-Riga-Berlin. I utgangspunktet hadde vi fem timer connectiontid i Riga og så det derfor ikke nødvendig å bestille en mye dyrere gjennomgående billett. Men da ruteendringen kom, var disse timene skrumpet til litt over en time, og vi var avhengige av at ting var i rute om vi skulle rekke videreforbindelsen til Berlin. Derfor var vi meget glade for at bagasjen ble sendt direkte, og vi kunne hente ombordstigningskortet på transfersenteret i Riga.

Etter en lett lunsj og litt shopping, bar det ut til Riga-flighten som begynte en overraskende tidlig ombordstigning. Vi var heldige og hadde fått seter på rad to, og i sete 2F hadde jeg det godt med god benplass. Sjekk bildet under! Det var ingen som reiste Business Class og de tre opprinnelige Business Class-radene ble derfor fylt med oss menige Economy Class-reisende. Maskinen var ikke stappfull sånn som på reisen ned, men i underkant av 100 passasjerer og en kabinfaktor på rundt 75 prosent.

Det var YL-BBE som skulle ta oss nordover. Denne maskinen var relativt ny til Boeing 737-500 å være: bygget og levert til Air France i 1998 og overført til airBaltic i 2004. Setene hadde mørkeblå skinntrekk, men både setet i seg selv og trekkene var av en annen type enn på flyet ned.

Vi ble stående en stund, men var oppe i luften 20 minutter etter rutetid. Vi passerte masse flotte fly på vei mot rullebanen, men mest interessant var kanskje maskinene som stod parkert ved Turkish Airlines’ flytekniske senter. Flytiden ble beregnet til 2 timer og 50 minutter, og det ble en mye roligere tur nordover enn den reisen vi hadde vært med på sørover. Dessverre tok ikke kabinbesetningen kort på denne turen, og det ble derfor verken vått eller tørt på oss.

Vi landet på rutetid og ble busset fra flyet og inn til terminalen. På veien passerte vi en av airBaltics nye Boeing 757-200-maskiner. Disse har ikke kapasitet for å fly over Atlanteren, men jeg tipper at airBaltic på sikt vil tilby langdistanseruter til både øst og vest.

10. juli 2008, kl. 18.20:
airBaltic BT213 Riga (RIX)-Berlin (TXL),
Boeing 737-500

Vi hadde en drøy time til Berlin-flighten og måtte først komme oss gjennom transfer-sikkerhetskontrollen. Heldigvis hadde vi skrevet ut reisebekreftelsen fra airBaltic. Det var mange som måtte ut og sjekke inn på vanlig måte fordi sikkerhetskontrollørene måtte ha et skriftlig bevis på at man skulle reise videre. Vi gikk bort til transfersenteret og ba om å få skrevet ut ombordstigningskort. Det var ikke så enkelt: damen skjønte først ikke hva vi ville og mente at vi måtte gå direkte til utgangen med en gang. ”Run, run!” Men det var jo en time til avgang og vi skjønte ikke hva hun mente. Jeg ble forbanna på alt styret, men da en annen dame kom, ordnet det seg.

Det ble tid til en kaffe og et lite måltid før flyavgang. Denne gang gikk flyet fra den nye og flotte b-piren. Ombordstigningen begynte 20 minutter før avgangstid og ettersom vi brukte en gate med brotilknytning trodde jeg at det bare var å gå rett om bord i Boeing 737-500-flyet som stod ved gaten. Men neida. Vi skulle ned en egen gang i broen og ut i buss. Vi ble busset ut til nok et 737-500-fly, denne gang var det YL-BBH. Dette ble eldste fly på turen; bygget i 1991 til Aer Lingus og levert til airBaltic i 2005.

Også denne maskinen hadde mørkeblå skinnseter, men som på de andre flyene hadde airBaltic bare trukket dette over de opprinnelige setene. Midtsetene i dette flyet var bemerkelsesverdig små, akkurat som om de tidligere hadde vært en del av et Business Class-opplegg. Vi satt på rad 6, og benplassen her fremme var nesten like bra som på flyet fra Istanbul. Det satt en kar i Business Class og ellers var flyet ganske fullt.

Vi kom oss av gårde litt etter rutetid og fløy over på en time og 20 minutter. Distansen mellom Riga og Berlin er på 840 kilometer. Vi fløy ned mot Palanga på den litauiske kysten og videre ned mot Gdansk og nordvest-Polen før vi hadde en flott innflygning til Berlin.

Vi parkerte ved C-terminalen på Tegel som er en av fire terminaler på flyplassen. Denne terminalen, eller hallen, stod ferdig i 2007 og har et høyst provisorisk preg, men den er likevel ganske effektiv. Den er i hovedsak dedikert til Air Berlin, men brukes av flere andre lavprisselskaper.

I Berlin rakk jeg et kort besøk på Tempelhof-flyplassen som skal legges ned 31. oktober 2008. Klikk her for å se bilder fra besøket.

 

[FlightDeck]

17. juli 2008, kl. 17.25:
Wizz Air W6539, Poznan (POZ)-Sandefjord (TRF),
Airbus A320-200

Etter to uker på reise rundt i Europa, var tiden kommer for å reise hjem. Vi hadde tatt tog fra Berlin til Poznan i Polen, noe som ga anledning til å teste et nytt flyselskap og en ny flyrute: Wizz Air og Poznan-Torp. Wizz Air flyr denne ruten to ganger i uken, på torsdager og søndager. Foruten Poznan flyr Wizz Air til Gdansk, Warszawa, Katowice og Budapest fra Torp.

Lawica-flyplassen ligger åtte kilometer utenfor Poznan sentrum og betjener i underkant av en million passasjerer i året. Dette tallet er imidlertid sterkt økende ettersom Wizz Air og Ryanair stadig øker sitt rutetilbud til flyplassen. Utover dette trafikkeres den av Lufthansa, British Airways, Centralwings, Jet Air og LOT. Flyplassbygget er ganske moderne og har blant annet en flott innendørs terrasse med utsikt ut mot flyene.

Vi var heldige og var de første til å sjekke inn. Til tross for at vi alle hadde litt overvekt, slapp vi å betale for det. Sikkerhetskontrollen med militærkledde, og svært hyggelige vakter, gikk raskt og effektivt. Det var ingen tax free-butikk i Schengen-området og vi ble sittende å vente frem mot flyavgang. Det eneste tilbudet var en kafé, skulle tro vi var på en random norsk kortbaneflyplass!

En times tid før avgang landet et tomt Wizz Air-fly og en halvtime senere ble vi kjørt ut til flyet. De reisende var helt ville i køen, men vi tok det hele med ro og fikk fine seter på rad ni. Wizz Air har en enhetsflåte bestående av 17 Airbus A320-200-fly. Vårt fly, HA-LPN, ble levert så sent som i januar 2008.

Flykabinen var lys og fresh og var et absolutt høydepunkt på denne Europa-turen. Setene hadde et pent mørkelilla trekk og flyet var ellers smakfullt innredet med et par fine detaljer, for eksempel veggen foran i kabinen (se bildet under). Benplassen var som ventet dårlig. Vi ble ønsket velkommen om bord på en hyggelig måte, kabinpersonalet ble presentert en etter en og kabinverten stod synlig foran i kabinen mens han orienterte om flygningen. Engelsken var heller dårlig, men serviceinnstillingen var det ingenting å si på.

Vi kom oss opp i luften ti minutter etter rutetid, og kapteinen regnet med å fly oss til Torp på en time og 20 minutter. Distansen mellom Poznan og Torp er på 857 kilometer. Om bord rakk vi å teste ut Wizz Café, som hadde et greit utvalg av mat og drikke. Smørbrødet jeg kjøpte minnet imidlertid mest om et pølsebrød.

Det var kun få ledige seter om bord i flyet, og jeg ble imponert over det høye antallet passasjerer på denne ruten. Det var svært mange polske kvinner med barn om bord og kun en håndfull nordmenn.

Vi hadde en flott innflygning til Torp og landet like før rutetid i strålende norsk sommervær.

 

[FlightDeck]

Konklusjon

Prisen på denne turen var så lav at jeg egentlig ikke har noe å utsette på airBaltic og Wizz Air. 5400 EuroBonus grunnpoeng er bra uttelling for fire billetter til under 1000 kr. til sammen, men det forteller samtidig at ikke alt er som det skal være hos EuroBonus. Kabinbesetningen er generelt hyggelig hos airBaltic, og selv om det etter hvert ble litt kjedelig med så mye 737-flyging, holder flyene (med unntak av det første 737-300-flyet) god standard. Prisene om bord er dessuten lave. Wizz Air var en meget hyggelig bekjentskap, og jeg flyr dem gjerne igjen.

Tidligere rapporter

Oslo-København-Manchester-København-Oslo
Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteborg-Oslo
Oslo-København-München-Lyon-Oslo
Oslo-Bristol-Oslo
Oslo-Barcelona-Oslo
Bergen-København-London Heathrow-London Gatwick-Bergen
Rygge-Istanbul-Rygge
Bergen-Paris-Oslo
Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
Oslo-Madrid-Oslo
Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
Bergen-Torp-London Stansted-Torp
Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo

 

[Someone]

Flott og spennende rapport...selv med mye 737-flygninger

 

[LN-MOW]

Stilig! Flott og gjennomarbeidet. Synes ikke benavstanden så så ille ut på bildene? Du maa da ihvertfall ha fått flathånda imellom?

 

[SQ 777]

Flott rapport....... Uansett 737 er jo arbeidshesten i verden...:exclaimation

 

[EB]

Kjempeflott rapport med mange fine bilder...

 

[FlightDeck]

Stilig! Flott og gjennomarbeidet. Synes ikke benavstanden så så ille ut på bildene? Du maa da ihvertfall ha fått flathånda imellom?

Joda, jeg fikk håndflaten imellom, men bare så vidt hos Wizz Air. Det skal imidlertid sies at jeg bare er 175 og at benplassen sjeldent er et stort problem for meg. Fordi airBaltic-maskinene er ulikt konfigurert fra fly til fly, vil nok folk oppleve det litt forskjellig etter hvilket fly de er ombord i og om de sitter langt foran eller lengre bak. 737-500-flyene komme f.eks. med både 20 og 23 seterader. Plassen på Business Class er imidlertid god uansett, og dette bidar nok til at at plassen på Economy Class blir desto dårligere.

Takk for hyggelige kommentarer.

 

[MountainDew]

Meget bra rapport og fine bilder. Lasagnen så god ut den

 

[Blubird]

Nuvel, kabinen på YL-BBN er mindre pen andre steder, med blant annet hull og sprekker i veggpanelet. Vi ser vel ingen utvikling av kabinproduktet til airBaltic før den voldsomme ekspansjonen er over.

 

[MD11]

Takker så mye for en flott rapport Wizz Air har samme type seter i sin A320 kabin som DY har på sine B738 og enkelte B733. Ellers ser jeg at på den maskinen du fløy RIX-IST ( YL-BBN )er overheadbins annerledes enn det man ser på 737 Classic. Var kabinen "restylet" på noen måte?

 

[3tflyer]

Flott rapport og mange bra bilder. Fløy selv Air Baltic i sommer CPH-RIX og RIX - OSL og erfaringene stemmer bra med dine. Noe trang og "sjabby" kabin der midtsetet er heller trangt! Noe forsinkelser og mat tilbudet så som så. Men flytiden er jo ikke særlig lang og med råbillige billetter (kr. 130 + skatter og avgifter) med full EuoroBonus uttelling (750 poeng med EBG hver vei) er aboslutt et pluss. En realtivt bra lounge også på flyplassen i RIX.

 

[FlightDeck]

Ellers ser jeg at på den maskinen du fløy RIX-IST ( YL-BBN )er overheadbins annerledes enn det man ser på 737 Classic. Var kabinen "restylet" på noen måte?

Jeg er ikke sikker på om den var restylet på noen måte, utover veggene foran i flyet og setene (som bare er trukket om og ikke skiftet ut). Den hadde to skikkelig stygge toaletter - og ellers var panelene over setet av det gamle slaget. Hvordan ser man at overheadbins er nye? Ser på bildet fra turen RIX-TXL at de er annerledes fra på ruten RIX-IST.

 

[MD11]

Jeg ser at lukene på overhead bins er avrundet og ser mye mer moderne ut. Kan tyde på en generell restyling av kabinen. Jeg har aldri sett slike overheadbins på en 737CL. Studer selv