Oslo - München
15. mai 2009
Lufthansa Cityline LH3141
CRJ-900
La meg først av alt beklage at det ikke er noen bilder fra denne reisen, så dere får nøye dere med tekst.
Vi hadde på forhånd bestemt å bruke pengene på shopping – ikke på flybilletter i Y+ eller C, og valget av Lufthansa ble på mange måter fremprovosert av SAS selv. Reisen ble nemlig bestilt like etter at SAS annonserte poengøkningen for stand-by oppgraderinger, og ettersom SAS i tillegg lå over 2000 kr høyere i pris enn Lufthansa for V-klasse (laveste prisklasse med 100% opptjening), var valget rimelig enkelt. Spesielt ettersom Lufthansa nå har installert AVOD på alle A340-600-maskinene, som normalt flyr mellom München og Beijing.
Forut for reisen satt jeg hele tiden med et håp om å kapre en to-seter ved nødutgangen på rad 26. Dessverre var disse blokkert for statuspassasjerer hos M&M, men to dager før avreise oppdaget jeg til min store forundring at hele raden stod oppført som ledig. Jeg nølte ikke et sekund, og noen minutter senere mottok jeg en e-post med ny itinerary fra reisebyrået der 26A og 26C var bekreftet.
Da vi ankom Gardermoen på avreisedagen, bar det rett bort til EBG-skranken, men der kunne de ikke skrive ut boardingpass for MUC-PEK. Dette måtte vi ordne ved ankomst München. På grunn av at vår egentlige avgang i 14-tiden var kansellert, var vi booket om til 11:55-flighten. Dette skulle dermed gi oss nok av tid i München før avgang klokken 19:40. Vi spaserte opp i loungen, og der det stille og rolig. Ble en liten matbit, før vi tuslet mot gate og en 30 min forsinket departure. Dårlig vær i München hadde visst forårsaket det.
Jeg har stor sans for Lufthansas intra-europeiske produkt. Behagelige fly (knyttnevetesten ble riktignok ikke bestått), samt enkel og gratis servering i økonomiklasse. Det ble en typisk ”Lufthansa baguette” med kalkun, og en øl til å drikke. Flighten var bortimot fullbooket i økonomi, mens det var godt med plass i Business.
Vi ble også vitne til en herlig oppvisning i språkforvirring. Et eldre ektepar – trolig norske – var bekymret for å miste sin connection i München p.g.a. forsinkelsen ut fra Oslo. De kontaktet purseren og forklarte problemet. Hun misforstod bortimot alt som ble sagt og trodde først at de ønsket å bli oppgradert til Business, fordi de hele tiden brukte det engelske ordet ”up”, for deretter å tro at de ønsket henne om å be pilotene fly høyere for å vinne tid. Det de egentlig forsøkte å si var at de ønsket purseren gå ”up” til kapteinen for å finne ut om endelig ankomsttid, samt mulighetene for å nå sin connection. Purseren forklarte på engelsk at hun ikke kunne be pilotene om å fly høyere, og forlot ekteparet før noen fikk tid til å forklare misforståelsen. Ganske komisk for oss som ikke var involvert, men sikkert veldig frustrerende for de to passasjerene.
Etter litt mat og drikke, ble det god tid til å lese aviser på de snaue to timene man bruker ned til München. Der ventet det fjernparkering og buss til terminalen. Lufthansa hadde for øvrig ordnet med egne minibusser til alle passasjerene som hadde dårlig tid til neste flight, så alt ordnet seg til slutt – til tross for kommunikasjonsproblemene ombord.
Alt i alt en helt grei tur med Lufthansa Cityline. Litt dårlig med beinplass for oss som ligger oppunder 1.90, men gratis servering ombord – gourmet eller ei – er alltid et pluss. Det er en meget effektiv måte å skille seg fra LCC-konkurrenter på. Alle nordmenn blir begeistret når de kan få alkoholen sin gratis.
15. mai 2009
Lufthansa Cityline LH3141
CRJ-900
La meg først av alt beklage at det ikke er noen bilder fra denne reisen, så dere får nøye dere med tekst.
Vi hadde på forhånd bestemt å bruke pengene på shopping – ikke på flybilletter i Y+ eller C, og valget av Lufthansa ble på mange måter fremprovosert av SAS selv. Reisen ble nemlig bestilt like etter at SAS annonserte poengøkningen for stand-by oppgraderinger, og ettersom SAS i tillegg lå over 2000 kr høyere i pris enn Lufthansa for V-klasse (laveste prisklasse med 100% opptjening), var valget rimelig enkelt. Spesielt ettersom Lufthansa nå har installert AVOD på alle A340-600-maskinene, som normalt flyr mellom München og Beijing.
Forut for reisen satt jeg hele tiden med et håp om å kapre en to-seter ved nødutgangen på rad 26. Dessverre var disse blokkert for statuspassasjerer hos M&M, men to dager før avreise oppdaget jeg til min store forundring at hele raden stod oppført som ledig. Jeg nølte ikke et sekund, og noen minutter senere mottok jeg en e-post med ny itinerary fra reisebyrået der 26A og 26C var bekreftet.
Da vi ankom Gardermoen på avreisedagen, bar det rett bort til EBG-skranken, men der kunne de ikke skrive ut boardingpass for MUC-PEK. Dette måtte vi ordne ved ankomst München. På grunn av at vår egentlige avgang i 14-tiden var kansellert, var vi booket om til 11:55-flighten. Dette skulle dermed gi oss nok av tid i München før avgang klokken 19:40. Vi spaserte opp i loungen, og der det stille og rolig. Ble en liten matbit, før vi tuslet mot gate og en 30 min forsinket departure. Dårlig vær i München hadde visst forårsaket det.
Jeg har stor sans for Lufthansas intra-europeiske produkt. Behagelige fly (knyttnevetesten ble riktignok ikke bestått), samt enkel og gratis servering i økonomiklasse. Det ble en typisk ”Lufthansa baguette” med kalkun, og en øl til å drikke. Flighten var bortimot fullbooket i økonomi, mens det var godt med plass i Business.
Vi ble også vitne til en herlig oppvisning i språkforvirring. Et eldre ektepar – trolig norske – var bekymret for å miste sin connection i München p.g.a. forsinkelsen ut fra Oslo. De kontaktet purseren og forklarte problemet. Hun misforstod bortimot alt som ble sagt og trodde først at de ønsket å bli oppgradert til Business, fordi de hele tiden brukte det engelske ordet ”up”, for deretter å tro at de ønsket henne om å be pilotene fly høyere for å vinne tid. Det de egentlig forsøkte å si var at de ønsket purseren gå ”up” til kapteinen for å finne ut om endelig ankomsttid, samt mulighetene for å nå sin connection. Purseren forklarte på engelsk at hun ikke kunne be pilotene om å fly høyere, og forlot ekteparet før noen fikk tid til å forklare misforståelsen. Ganske komisk for oss som ikke var involvert, men sikkert veldig frustrerende for de to passasjerene.
Etter litt mat og drikke, ble det god tid til å lese aviser på de snaue to timene man bruker ned til München. Der ventet det fjernparkering og buss til terminalen. Lufthansa hadde for øvrig ordnet med egne minibusser til alle passasjerene som hadde dårlig tid til neste flight, så alt ordnet seg til slutt – til tross for kommunikasjonsproblemene ombord.
Alt i alt en helt grei tur med Lufthansa Cityline. Litt dårlig med beinplass for oss som ligger oppunder 1.90, men gratis servering ombord – gourmet eller ei – er alltid et pluss. Det er en meget effektiv måte å skille seg fra LCC-konkurrenter på. Alle nordmenn blir begeistret når de kan få alkoholen sin gratis.